Gå direkte til følgende innhold:
- Hva sier forskningen om effekt?
- Hvorfor og hvordan bruker kreftpasienter alternativ behandling?
- Hva vet man om sikkerheten?
- Behandlerens ansvar og begrensinger når pasienten har kreft
- Helsepersonell og temaet alternativ behandling og kreft
- NAFKAMs forskning på området
- Øvrig informasjon og film
Hva sier forskningen om effekt?
Det foreligger ingen solid dokumentasjon på at noen former for alternativ behandling kan kurere kreft hos mennesker. Riktignok er det ikke alle slike behandlingsformer og måter å bruke dem på som er blitt forsket på. I slike tilfeller er det riktig å si at det mangler dokumentasjon å støtte eventuelle påstander på.
Forskning på kurerende behandling av kreft og annen alvorlig sykdom medfører ekstra etiske dimensjoner, og i mange tilfeller har man kun studier på dyr eller på celler i laboratoriet å støtte seg på. "Lovende" eller "interessante" funn fra slik forskning kan ikke automatisk tolkes som gyldige også for mennesker.
Den forskningen som er blitt gjort på alternativ behandling av mennesker med kreft, viser grovt sagt at behandlingene ikke har effekt; effekten er så liten at den ikke har klinisk betydning fra eller til, eller at resultatene fra ulike studier spriker så mye at man man ikke bør bruke dem til å konkludere på.
Hvorfor og hvordan bruker kreftpasienter alternativ behandling?
Til tross for manglende evidens for kurativ effekt, viser forskningen at alternativ behandling likevel er utbredt blant kreftpasienter. Forskning som er gjort, viser også at kreftpasienter har et spekter av ulike mål og hensikter med å bruke slik behandling:
- Å forebygge tilbakefall av kreft
- Å styrke immunforsvaret og kroppens selvhelbredende krefter, for å takle sykdommen og den medisinske behandlingen bedre
- Å lindre plager, symptomer og reaksjoner ved sykdommen (smerter, angst, søvnproblemer mv)
- Å lindre bivirkninger fra den medisinske behandlingen av kreften
- Å være aktiv og deltakende i sykdomsforløpet og behandlingen, og øke livskvaliteten sin
- Å supplere eller forsterke den medisinske kreftbehandlingen
- Å bremse/ forsinke kreftens utvikling
- Å forsøke å kurere kreften
Fra forskningen vet vi også at de fleste kreftpasienter som bruker alternativ behandling, gjør det samtidig med og som supplement til den medisinsk kreftbehandlingen sykehuset tilbyr dem. Det er svært få som velger bort medisinsk kreftbehandling til fordel for alternativmedisinsk behandling.
Hva vet man om sikkerheten?
Kreft er en alvorlig, livstruende sykdom og kreftpasienter regnes som en særlig sårbar gruppe. De fleste alternative behandlinger på det norske markedet regnes generelt som å ha en lav risiko i seg selv, men for alvorlige syke kan selv milde/ moderate bivirkninger få større betydning enn for den som ikke er alvorlig syk.
Store kostendringer, bruk av kosttilskudd eller urter kan endre eller hemme effekten av medisinsk behandling og gi falske prøveresultater. Konsekvensene av dette kan være større for alvorlig syke enn for andre pasientgrupper.
At det er "forsket på" på en behandling, betyr i seg selv verken at den virker eller er risikofri. Forskningsspørsmål, metoder og ikke minst funn og resultater varierer. Dette påvirker nytten av en studie, og hvor mye man kan støtte seg på den. Forskningen på alternativ behandling har så langt konsentrert seg mer om mulig effekt, enn om sikkerhet og trygghet i bruk. Dermed kan man oftest si mer om evidensen for effekt, enn for sikkerheten ved å bruke slik behandling.
De få som velger bort medisinsk kreftbehandling til fordel for alternativmedisinsk, utsetter seg for en annen risiko: Fravelgelse av virksom behandling kan i seg selv forverre tilstanden betydelig, eller medføre nye helseproblemer. Forskere som sammenlignet overlevelse hos kreftpasienter som kun valgte alternativ behandling mot sin kreft, med pasienter som fikk medisinsk kreftbehandling (cellegift, stråling, kirurgi og/ eller hormonbehandling) fant at det innenfor en 5-årsperiode gjennomsnittlig var 2.5 ganger (250%) høyere risiko for å dø for de som kun valgte alternativ behandling.
Den samme forskergruppen fant senere også at pasienter som mottok alternativ behandling samtidig med medisinsk kreftbehandling, i større grad enn andre kreftpasienter valgte å avslutte den medisinske kreftbehandlingen. Basert på blant annet disse to studiene kan man si at det ikke er trygt å avstå fra medisinsk kreftbehandling til fordel for alternativ behandling.
Behandleres ansvar og begrensinger når pasientene deres har kreft
Norsk lov slår fast at for å behandle personer med kreft eller annen alvorlig sykdom med mål/ hensikt om å kurere denne, må man være autorisert helsepersonell. Kreftpasienter og andre alvorlig syke likevel motta behandling fra ikke-autorisert personell for andre plager, hensikter eller mål med behandlingen.
Et unntak fra denne hovedregelen er at den som ikke er autorisert, likevel kan gi kurativt rettet behandling av den alvorlige sykdommen sålenge pasientens lege er forespurt og samtykker til det.
Alternativ behandlings-loven ansvarliggjør også ikke-autoriserte behandlere dersom behandlingen deres utsetter pasienten for helserisiko, eller dersom de medvirker til at pasienten unnlater å søke kyndig hjelp. Ved forverring hos pasienten som følge av behandlingen de har gitt, vil alvorlighetsgraden av forverringen betydning for straffen. De fritas ikke for straffeansvar fordi de eventuelt «ikke forsto eller burde ha forstått faren eller sykdommens art». Dette understreker at alternative behandlere må være særlig aktsomme når de yter behandling til personer som har kreft eller annen alvorlig sykdom.
Helsepersonell og kreftpasienter som bruker/ vurderer alternativ behandling
Forskningen har vist at selv om de fleste kreftpasienter som bruker alternativ behandling i sitt forløp gjør det med rasjonelle hensikter, snakker de ikke med helsepersonell om det. Ut fra utbredelsen og risikobildet nevnt over, kan dette ha negative konsekvenser for behandlingsforløpet.
Pasientene begrunner ofte tausheten om temaet med at de ikke trodde det var viktig siden personellet ikke spurte om det; at de selv ikke oppfattet det som betydningsfullt; eller at de var redde for negative reaksjoner fra helsepersonellet. Noen kreftpasienter har også opplyst at de har blitt provosert av helsepersonellets negative holdning, og at dette har medvirket til bruk og/ eller fravelgelse av medisinsk kreftbehandling.
NAFKAM oppfordrer helsepersonell til å aktivt ta opp temaet, og etablere en plattform for dialog om temaet med sine kreftpasienter, der de kan gi faglige råd og bidra til kunnskapsbaserte og informerte helsevalg når særlig sårbare pasienter vurderer å bruke alternativ behandling.
Forskning på området
NAFKAM har en internasjonal ekspertgruppe som samler, oppsummerer og vurderer forskning på dette området. I spesialbiblioteket vårt CAM Cancer, har denne gruppen oppsummert forskning på mer enn 70 alternative behandlingsformer som på ulike vis sies å være gunstige for kreftpasienter. Disse artiklene er oversatt og gjort tilgjengelig for norske pasienter, pårørende og andre i seksjonen Behandlinger A-Å.
Informasjon om alternativ behandling ved kreft
Etableringen av denne seksjonen på NAFKAM.no ble støttet av Kreftforeningen. Målet for dette var å tilby objektiv, forskningsbasert informasjon som kan bidra til en god og åpen dialog mellom pasient og helsepersonell. Dette skal bidra til kunnskapsbaserte valg og trygghet for en sårbar pasientgruppe.
Som en del av samarbeidsprosjektet vi har med Kreftforeningen om kreft og kosthold har vi fått laget en skriblefilm som du kan se nedenfor.
Disse temasidene ble opprinnelig utviklet i samarbeid med Kreftforeningen i prosjektet "Kreft og kosthold", som spesielt tok for seg urter, kosttilskudd, dietter/ kostholdsprogrammer og mat som hevdes å være gunstig mot kreft.
