Dette er en kortversjon av CAM Cancers oppsummering av forskningen på Mindfulness ved kreft. Den norske versjonen er produsert i samarbeid med Kreftforeningen som en del av prosjektet «Kreft og kosthold», finansiert av Extrastiftelsen.
Mindfulness-baserte kliniske intervensjoner er metoder hvor sinn og kropp samhandler og kan omfatte flere komponenter som psyko-pedagogiske elementer, meditasjonsøvelser, bevegelsesøvelser og fokus på kognitiv adferd. Sentrale elementer er sittemeditasjon (pustebevissthet, fokusert oppmerksomhet), kroppsskanning (bevissthet om fornemmelser i kroppen, 45 minutters øvelser), Hatha yoga (oppmerksom bevegelse), gående meditasjon og innsiktsmeditasjon. De to mest brukte mindfulnessbaserte teknikkene i kreftomsorgen er mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR) og mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBCT), begge 8-ukers standardiserte gruppeprogrammer. MBCT inkluderer elementer fra kognitiv adferdsterapi.
Sammendraget er basert på en Cochraneoppsummering fra 2019 på mindfulness for brystkreft, 5 kunnskapsoppsummeringer på voksne med brystkreft (publisert etter 2015), seks kunnskapsoppsummeringer på voksne med alle typer kreft with alle typer kreft (publisert etter 2015), en kunnskapsoppsummering på barn og unge med alle typer kreft (publisert etter 2015), en oversikt over kunnskapsoppsummeringer på mindfulnessbaserte intervensjoner i helsevesenet generelt (publisert før 2015), inkludert en kunnskapsoppsummering på brystkreft og fem kunnskapsoppsummeringer på alle typer kreft, i tillegg til 24 randomiserte kontrollerte studier (RCT'er) publisert etter de ovennevnte oppsummeringene.
Alle systematiske oversikter påpekte metodologiske mangler ved de inkluderte studiene. Metodologiske mangler ved selve vurderingene begrenser deres konklusjoner ytterligere.
Depresjon
MBSR har ser ut til å ha positive virkninger på kort og mellomlang sikt på depresjon hos kvinner med brystkreft. Positive virkninger på kort og mellomlang sikt ble også funnet i blandede typer kreft, men kan ikke brukes ved spesifikke typer kreft annet enn brystkreft. Positive effekter på barn og unge med blandede typer kreft er begrenset av de metodologiske manglene i de inkluderte studiene. MBCT kan også forbedre depresjon hos kvinner med brystkreft.
Angst
MBSR ser ut til å ha positive kort-, mellom- og potensielt langsiktige effekter på angst hos kvinner med brystkreft. Positive kort-, mellom- og potensielt langsiktige effekter ble også funnet ved blandede typer kreft, men kan ikke brukes ved spesifikke typer kreft utover brystkreft. Positive effekter hos barn og unge med blandede typer kreft er begrenset av metodologiske mangler ved de inkluderte studiene. MBCT kan muligens også forbedre angst hos kvinner med brystkreft.
Stress
MBSR kan se ut til å redusere stress på kort sikt hos kvinner med brystkreft, men ikke i større grad enn ved bruk av andre psykologiske verktøy.
Positive effekter hos barn og unge med blandede typer kreft er begrenset av metodologiske mangler ved de inkluderte studiene. MBCT kan muligens også redusere stress hos kvinner med brystkreft, men effektene er uklare ved andre krefttyper.
Utmattelse (fatigue)
MBSR ser ut til å redusere utmattelse på kort og mellomlang sikt hos kvinner med brystkreft. MBSR har også effekt på kort og mellomlang sikt ved blandede krefttyper, men kan ikke brukes ved spesifikke typer kreft annet enn brystkreft.
Positive effekter hos barn og unge med blandede krefttyper er begrenset av mangler ved de inkluderte studiene. Mindfulness-apper ble ikke vist å være effektive for å redusere utmattelse. MBCT var effektivt ved blandede kreftformer, selv om dette kun er basert på noen få studier.
Livskvalitet
MBSR kan forbedre livskvaliteten på kort og sannsynligvis mellomlang sikt hos kvinner med brystkreft. Positive effekter på kort, mellomlang og lang sikt ble også funnet ved blandede kreftformer, men kan ikke brukes ved spesifikke kreftformer utover brystkreft.
Positive effekter hos barn og unge med blandede krefttyper er begrenset av mangler ved de inkluderte studiene. Foreløpige studier antyder også effekt av MBCT- og mindfulness-apper i blandede kreftgrupper, men dette er studier som må replikeres.
MBSR og MBCT anses generelt for å være trygge i støttende kreftomsorg, men det mangler forskning til å si noe konkret om sikkerhet og eventuell risiko ved bruk av mindfulnessbaserte teknikker hos kreftpasienter.
Informasjon om originaldokumentet:
Holger Cramer and the CAM Cancer Consortium. Mindfulness [online document]. March 2021
Summary fully updated in March 2021 by Holger Cramer.
Summary fully updated and revised in October 2019 by Holger Cramer.
Summary fully revised and updated in August 2016 by Holger Cramer.
Updated in February 2016 by Ann-Christine Moenaert.
Summary first published in August 2012, authored by Ann-Christine Moenaert and Michaela Sieh.
Mulig risiko ved bruk av mindfulness ved kreft
De fleste oversiktene og studiene som ligger til grunn for denne oppsummeringen, har ikke hatt fokus på sikkerhetsspørsmål. To RCT-er fant at ingen bivirkninger var registrert, mens de øvrige studiene og oversiktene enten ikke har rapportert forekomst av bivirkninger eller fravær av bivirkninger. Én fant bivirkninger som ikke ble ansett som relatert til MBCT.
Kontraindikasjon: Ingen kjente. Personer med kjente mentale eller psykiske lidelser eller plager bør snakke med legen sin før oppstart av meditativ trening. De bør også opplyse meditasjonsinstruktøren om helsetilstanden sin.
Annet/vær ekstra obs på: Mennesker med fysiske begrensinger kan være forhindret fra å delta i enkelte meditative øvelser som innebærer fysiske øvelser.
