Vi har beskrevet følgende behandlingssystemer:
Det er mulig å forske på en samlet effekt (systemeffekt) av slik kompleks behandling, men når man gir flere behandlinger samtidig - og gjerne med individuelle tilpasninger til den enkelte pasienten - blir det fort utfordrende å undersøke og fastslå hva som gir hvilken effekt. Dette skiller seg fra det å forske på én enkelt avgrenset behandlingsform, såsom et spesifikt legemiddel.
Randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) regnes som gullstandarden innen medisinsk effektforskning. Slike studier er ofte designet for å undersøke én enkelt, standarisert form for behandling, under kontrollerte forhold. Når det gjelder sammensatte systemer, er det vanskelig å standardisere behandlingen samtidig som man skal ta høyde for de individuelle tilpasninger som terapiene ofte krever at man skal gjøre. Dette gjør det utfordrende å få forskningsresultater som kan generaliseres, og det vil være utfordrende å finne en tilstrekkelig passende kontrollbehandling å sammenligne resultatene med.
Sagt enklere: de effekter og bivirkninger man kan oppleve som pasient i komplekse behandlingssystemer, kan skyldes ett enkelt element eller kombinasjonen av flere elementer. Det er vanskelig å isolere og skille disse tilstrekkelig fra hverandre i forskning, og å kontrollere dem mot placebo.
I likhet med all behandling kan også behandling med et behandlingssystem ha en placeboeffekt. Dette er en effekt som settes i gang av forventningene pasienten har til effekten av behandlingen. Les mer om dette i artikkelen vår Placeboeffekten og alternativ behandling.
Dette betyr at det generelt er vanskelig å skulle anslå om komplekse behandlingssystemer virker. Det kan finnes forskning på de enkelte behandlingsformene som et system består av, som kan si noe om virkninger og bivirkninger ved den enkelte komponent som inngår. Her finner du oversikt over alle de alternative behandlingene vi har beskrevet.
(Også konvensjonelle, "skolemedisinske" praksiser kan være sammensatte. I likhet med forskning på alternativ behandling, omhandler forskningen på effekten av konvensjonell behandling vanligvis ikke effekten på hele systemet, men effekten av spesifikke behandlinger såsom et legemiddel eller et kirurgisk inngrep. Med slike effektmål er det de samme utfordringer man står overfor i konvensjonell medisin, innenfor f.eks medisinsk rehabilitering eller sykepleie, sett som samlede systemer).
Av de samme årsaker som er nevnt over, er det vanskelig å si noe overordnet om risikoen og tryggheten ved et behandlingssystem.
I noen behandlingssystemer oppfattes forverring av symptomene man har, som tegn på at behandlingen begynner å virke. Indirekte risiko for forverring av helsetilstanden kan oppstå dersom symptomer tolkes feil eller overses av pasienten og/ eller behandleren, slik at nødvendig behandling forsinkes. Dette gjelder alle typer alternativ behandling, men særlig behandlinger der pasienten rådes til å "vente og se" før man eventuelt kontakter lege.
Gjør deg kjent med hva forskningen sier om risiko og sikkerhet ved de enkelte terapi-elementene som inngår i behandlingssystemet. Dette kan du finne i "Er det trygt?"-kapitlene i terapi-artiklene våre.
Husk at "naturlig" ikke er det samme som "ufarlig". Som med medisiner, bør urter, naturmidler og kosttilskudd kun brukes i tråd med pakningsvedlegget.
Vurderer du alternativ behandling?
Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.
