Feldenkraismetoden

Redaksjonen | Published 13/12/2021

Feldenkraismetoden er basert på sakte, forsiktige bevegelser, tøying og strekking, samt endring av kroppsholdning. Den har som mål å lære deg nye bevegelser, for å forbedre din funksjonsevne og fremme personlig vekst.

Bilde av noen som står og holder på føttene til noen som ligger på en behandlingsbenk

Foto: Ingun A. Mæhlum

I Norge er «Feldenkraismetoden» registrert som varemerke hos Patenstyret, og yrkestittelen "Feldenkraispedagog" er privatrettslig beskyttet og forbeholdt medlemmer av den norske interesseorganisasjonen for Feldenkraispedagoger (NFAFP). Derfor vil du ofte se symbolet ® når du leser om denne metoden. Dette gjør det rimelig å anta at de aller fleste som kaller seg "Feldenkraispedagog" i Norge og tilbyr opplæring i metoden, er medlemmer i dette forbundet og omfattes av deres interne regelverk.

Feldenkraispedagoger legger vekt på at du må bli bevisst bevegelsene dine, og at nye bevegelsesmønstre må læres og øves på til de blir automatiske.

Metoden er basert på selvorganisering og selvregulering etter instruksjon/ opplæring fra en instruktør (Feldenkraispedagog). Ifølge forbundet er metoden mest brukt til opptrening, utvikling og forbedring av normale ferdigheter innen styrke, hurtighet, presisjon, koordinasjon og fokus med mere, og ikke mot konkrete helseproblemer. Forbundet opplyser at vanlige klientgrupper er idrettsutøvere, dansere og musikere.

Helserelatert bruk av Feldenkraismetoden er undersøkt gjennom forskning (Se kap. Bakgrunn; det åpent tilgjengelige forskningsbiblioteket PubMed, eller det internasjonale Feldenkrais-forbundets egen database). Feldenkraismetoden er også omtalt i forarbeidene til Lov om alternativ behandling av sykdom mv, både NOU 1998:21 og Ot.prop. 27 2002-2003). I sistnevnte omtales Feldenkraismetoden som en bevegelsesterapi, som brukes mot muskel-, skjelett- og leddsmerter, og består av manipulasjon og trening.

Norske Feldenkraispedagoger fokuserer i mindre grad på helse- og behandlingsaspektene ved metoden. Forbundet er tydelig på at medlemmene deres tilbyr opplæring i bedring av bevegelsesteknikk, og at nytten av Feldenkraismetoden er bedre bevegelser; personlig vekst og -utvikling. De viser også til det reglerne i det internasjonale forbundet (International Feldenkrais Federation), som forplikter dem til å ikke fremstille Feldenkraismetoden som en medisinsk/ terapeutisk teknikk, og forbyr dem å gi helseråd eller å behandle sykdom/ lidelse.

I Norge krever opplæring i Feldenkraismetoden verken helsefaglig autorisasjon, offentlig lisens, spesialistgodkjenning eller lignende. Tilbud og utøvelse av dette skjer så vidt vi vet, hovedsakelig utenfor helsevesenets regi og ordinære behandlingstilbud. Dersom en pasient får opplæring i Feldenkraismetoden eller andre selvhjelpsteknikker for helseplager/formål, anser NAFKAM derfor dette for å være i tråd med definisjonen som følger av alternativ behandlingslovens §2 (lenke til lovdata.no).

Det er i forskning vist at helseplager kan dempes og motvirkes gjennom bevisstgjøring, øvelser og trening generelt.

Forskningen som er gjort pr november 2020, omfatter kliniske studier av Feldenkraismetoden brukt for flere ulike helseplager og -problemer. I kildene våre fant vi to oppsummeringer av slik forskning. Begge omhandler flere helseplager og -formål, blant annet nakke- og skuldersmerter, ryggsmerter, stødighet/ balanse og forebygging av fall, ulike symptomer ved MS, samt bedring av muskelfunksjon og gripeevne:

I den nyeste av disse, gikk forfatterne Hillier og Worley i 2015 igjennom i alt 20 studier. De fant at flere av dem rapporterte om positive effekter så som reduksjon i opplevd innsats, lindring av smerter samt økt kroppskontroll og livskvalitet. Men, forfatterne påpekte noen metodiske svakheter ved studiene, som gjorde at de etterlyste mer og bedre forskning før man kan si dette sikkert. Forfatterne påpekte at effektene som var funnet i studiene virket å være knyttet til endringen av bevegelser.

Fra forskningen foreligger det generelt lite dokumentasjon om risiko og sikkerhet ved helserelatert bruk av Feldenkraismetoden, men Ifølge Natural Medicines har Feldenkraismetoden blitt brukt i kliniske studier på opptil 15 ukers varighet, uten hendelser som utgjør noen sannsynlig risiko.

Ut over sjansen for vanlige milde og forbigående bivirkninger som er rapportert for manuell behandling, fysisk trening og øvelser generelt, regner man risikoen generelt som lav.

For gravide og ammende

LactMed inneholdt på søketidspunktet ingen informasjon om Feldenkraismetoden.

Natural Medicines betegner dokumentasjonen av sikkerheten for disse gruppene som ikke tilstrekkelig. I slike tilfeller råder de generelt gravide og ammende til å være på den sikre siden og avtså fra bruk; men her påpeker de at de ikke finner grunn til å mistenke noen spesifikk risiko ved Feldenkraismetoden, verken for den gravide eller ammende kvinnen, eller for fosteret/ babyen.

Generelle forsiktighetsregler

Indirekte risiko for forverring av helsetilstanden kan oppstå dersom symptomer tolkes feil eller overses av pasienten og/ eller behandleren, slik at nødvendig behandling forsinkes. Dette gjelder alle former for behandling.
Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.

Feldenkrais-metoden omtales som en teknikk for å forbedre ens bevissthet, helse og bevegelsesfunksjoner. Metoden ble utviklet av den russisk-israelske ingeniøren Moshe Feldenkrais (1904-1984), som en rekke spesifikke fysiske bevegelser og kombinasjoner av disse, som man får anbefalt og opplæring i hos en Feldenkraispedagog.

Grunnlaget hans var tuftet på et prinsipp om å «lære seg å lære», gjennom bevisst opplevelse av nye og mindre anstrengende bevegelser. Man lærer ved å bli bevisst på, og ved å oppleve forskjellen mellom gammel og ny bevegelse når det gjelder energibehov, kompleksitet og behag. Læringen omfatter også det å bli bevisstgjort av andre på ens bevegelser - hva som er meningen med dem, instruktørens tilbakemelding på utførelsen, å ta til seg nye bevegelser og det å gjenskape dem selv.

Nye bevegelser og repetisjon av dem etablerer ifølge Feldenkrais nye nerveforbindelser mellom den motoriske hjernebarken og nervesystemet, og hjelper kroppen til å bevege seg mer naturlig og komfortabelt. Feldenkrais betegnet også dette som «personlig vekst og utvikling».

I praksis består Feldenkraismetoden av to hoveddeler:

Funksjonell integrasjon (FI), som utføres med èn klient om gangen. Denne ligger da på en benk, og instruktøren utfører bevegelsene på klientens passive kropp, for å lære og tilvenne kroppen de nye og riktigere bevegelsene.
Den andre delen er Awareness Through Movement (ATM), som er gruppeundervisning hvor instruktøren verbalt veileder deltakerne gjennom bevegelsessekvenser som de selv utfører.

Fra forskningen vet man at Feldenkraismetoden er brukt ved en rekke ulike helseplager, -tilstander og -formål:

Angst, velvære, humør og livskvalitet hos voksne kvinner (Netz et al 2003); balanse og kroppslig funksjon hos utviklingshemmede (Torres-Unda et al 2017); cerebral parese (Liptak 2005); fibromyalgi (Kendall et al 2001); kognitive funksjoner hos eldre (Ullmann et al 2016); kroniske smerter generelt (Stephens et al 2020), -korsryggsmerter (Paolucci 2017), -nakkesmerter (Ernst og Canter 2005) og -skuldersmerter (Lundblad et al 1999, Chinn 1994); mobilitet, balanse/ stødighet og gange hos eldre (Ullmann et al 2010, Vrantsidis et al 2009, Hillier et al 2010); ved MS (Johnson et al 1999); Parkinsons: motorikk og gange (Kang et al 2021) samt depresjon og livskvalitet (Teixeira-Machado et al 2015); rehabilitering etter slag (Walter et al 2020, Batson et al 2005, Nair et al 2005); slitasjegikt/ artrose (Webb et al 2013; spiseforstyrrelser (Fortin et al 2012, Laumer et al 1997), samt stemmeforstyrrelser (Emerich 2003). Ifølge en undersøkelse av Buchanan et al (2014) var smerter hovedgrunnen til å oppsøke amerikanske Feldenkraispedagoger.