Feldenkraismetoden | NAFKAM

Feldenkraismetoden

Feldenkraismetoden er en kombinasjon av ulike fysiske øvelser. Metoden har som mål å endre mønstre i hjernen, slik at fysiske bevegelser kan utføres annerledes og bedre.

Utøvere av Feldenkraismetoden kaller seg ofte Feldenkraispedagoger. De presenterer seg som instruktører med en pedagogisk tilnærming, der målet deres er å avdekke hvilke av metodens spesifikke sekvenser (bevegelsemønstre) som vil være gunstig for deg, og å lære deg å bruke disse som en selvhjelpsteknikk på egen hånd.

Helserelatert bygger Feldenkraismetodens teorigrunnlag på flere kjente anatomiske, fysiologiske og biomekaniske prinsipper. Metoden har fokus på å lære deg nye, optimale bevegelsesmønstre som gjennom repetisjon kan øke bevegelsesmulighetene i kroppen din, redusere smerter og funksjonsnedsettelse, samt forebygge muskel- og skjelettplager. Metoden legger vekt på individuelle behov og hvordan den enkelte responderer på forskjellige behandlingstilnærminger. 

Feldenkraismetoden favner svært mange spesifikke bevegelsessekvenser og strekkeøvelser. Metoden fokuserer ofte på om du har en god eller dårlig kroppsholding, og hva som kan gjøres for å motvirke det. Feldenkraispedagogens mål er å finne de som passer for deg ut fra sin vurdering av problemet ditt, din individuelle situasjon samt hva metoden generelt sier om egenskapene ved den enkelte sekvens. Et sentralt begrep i Feldenkraismetoden er kvalitet, som innen metoden forstås som effektive bevegelser der man oppnår den ønskede funksjon med liten ressursbruk, uten smerter eller uønskede belastninger. Andre sentrale begrepet innen metoden er Awareness Through Movement (ATM) og Functional Integration (FI).  

Fra forskningslitteraturen vet man at metoden har vært brukt av pasienter ved mange og ulike helseproblemer.  Det er gjort studier på bruk ved ryggsmerter, pusteproblemer, balanseproblemer og ustøhet, CP, MS, fibromyalgi, muskel-skjelettplager, nevrologiske forstyrrelser, Parkinsons, kroniske smerter, muskelsammentrekninger (dystoni), spiseforstyrrelser, nakkesmerter, skuldersmerter, nedsatt bevegelse og funksjon i ledd relatert til revmatiske lidelser, kjeveleddsdysfunksjon (TMJ), talevansker, stress og angst/ uro, samt i rehabilitering etter slag, mv.

Metoden er også kjent brukt ved andre typer problemer så som konsentrasjons- og lærevansker, og som en strukturert form for trening og forbedring av en rekke ferdigheter uten rot i konkrete helseproblemer (styrke, hurtighet, presisjon, koordinasjon, fokus mv).

Virker det?

Det er enighet om at skjevbelastninger over tid kan føre til kroniske smerter, funksjonsnedsettelser og lignende, samt om at korrigering av dette gjennom bevisstgjøring, samtale, spesifikke øvelser og trening kan dempe og motvirke slike problemer.

Det kan imidlertid vanskelig å trekke grensen for hvilke helseproblemer som kan sies å skyldes skjevbelastninger og feilfunksjoner og ikke. Dermed er det også vanskelig å påvise en klar grense for når korrigerende tiltak gjennom bevegelsesendringer kan være til hjelp. Noen helseproblemer kan skyldes andre årsaker, og bedring kan kreve ro og/ eller annen form for behandling enn funksjonskorrigering og nye bevegelsesmønstre.

Det er generelt gjort lite forskning som spesifikt ser på selve kursoppleggets og instruktørers betydning for utbyttet av selvhjelpsteknikker. Det er gjort endel forskning på effekter av det å bruke selvhjelpsteknikker, der noen studier er tydelig på at studiedeltakerne først har gått på kurs eller fått et spesifikt antall timer opplæring fra en instruktør med innsikt i metoden - andre ikke.

Pr oktober 2020 var det gjort endel kliniske studier av Feldenkraismetoden brukt ved ulike helseplager og -problemer, og i kildene våre fant vi én oppsummering av forskningen, blant annet på ryggsmerter, stødighet/ forebygging av fall, muskelfunksjon og grep (Denne favnet også en oppsummering på tysk av forskning på metoden brukt ved bl.a MS, nakke- og skuldersmerter og kroniske ryggsmerter). 

Forfatterne skriver at flere av studiene de undersøkte, rapporterte om positive effekter så som reduksjon i opplevd innsats, lindring av smerter samt økt kroppskontroll og livskvalitet. men at metodiske feil/ mangler ved studiene gjorde at de etterlyser mer og bedre forskning før de kan si noe sikkert. De påpeker også at effektene som var funnet i studiene virket å være knyttet mer til selve endringen av bevegelse, enn til den spesifikke nye bevegelsesekvensen i metoden.

Er det trygt?

Det foreligger lite dokumentasjon om risiko og sikkerhet ved Feldenkraismetoden generelt. Ut over sjansen for de vanlige milde og forbigående bivirkninger som er rapportert for manuelle/ fysikalske behandlinger regner man risikoen generelt som lav.  

Vi anbefaler at du snakker med legen din før du bruker selvhjelpsteknikker eller andre former for alternativ behandling mot konkrete helseproblemer. Les mer om dette i vår pasientveiledning.

Bakgrunn

Feldenkraismetoden består av en rekke fysiske bevegelser og øvelser, som man kan få anbefalt og lære seg hos en Feldenkraispedagog. Ifølge teorien bak metoden kan slik øving innprente nye mønstre i hjernen, som lar fysiske bevegelser utføres på en sunnere og mer effektiv måte:

Repetisjon av korte, milde bevegelsessekvenser vil etablere nye nerveforbindelser mellom den motoriske hjernebarken og nervesystemet. Nye og uvante bevegelser vil da erstatte de gamle og kjent, og på sikt automatiske. Som i Alexanderteknikken er man i Feldenkraismetoden opptatt av læring gjennom bevegelsesøvelse og posisjonsøvelser. Noen kobler også sammen Feldenkraismetoden med øvelser typisk kjent fra yoga.

Det er kjent at metoden brukes blant annet av idrettsutøvere, i rehabilitering av pasienter med nevrologiske skader og redusert bevegelighet, samt av personer med kroniske smerter i muskler og ledd. Feldenkraismetoden ble utviklet av den russisk-israelske ingeniøren Moshe Feldenkrais.

Feldenkraismetoden er et registrert varemerke. Det betyr at den som vil bruke ordet "feldenkrais" i presentasjon/ markedsføring av kommersiell virksomhet i Norge må ha tillatelse fra de som innehar rettighetene til dette. Som følge av dette betinger bruk av yrkestittelen "feldenkraispedagog" at man fyller kriteriene for medlemsskap i i Norsk Forbund for Autoriserte Feldenkraispedagoger (NFAFP). Forbundets autorisasjon av medlemmer er ikke identisk med offentlig autorisasjon av helsepersonell.

I forlengelsen av norske Feldenkraispedagogers presentasjon metoden som en pedagogisk tilnærming, mener at de ikke er underlagt lovverket om alternativ behandling. Deres hovedargument for dette har vært at de ikke tilbyr helserelatert behandling ihht alternativ behandlingsloven §2, men underviser i en selvhjelpsteknikk uten det behandleransvaret som følger av denne loven.

NAFKAM mener at at loven likevel gjøres gjeldende når pasienter oppsøker Feldenkraispedagoger for og med helseproblemer: Utøverne fortolker symptomer så som smerter, nedsatt funksjon i ledd mv ut fra anatomiske og biomekaniske prinsipper. De gir så opplæring i metoden innenfor en behandler-klientsituasjon, der hensikten med instruksjonen er å påvirke helseproblemer. Så langt NAFKAM kjenner til foregår dette hovedsaklig utenfor helsevesenet. NAFKAM mener derfor at Feldenkraispedagogene omfattes av lovens rammer for ytelse av tjenesten.

Andre navn/ også kjent som: Awareness Through Movement (ATM), Feldenkrais Bodywork, Functional Integration (FI), Gestalt Synergy.

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: