Derfor skriver vi om kosthold og kreft

Les hva vi tidligere har skrevet om temaet kreft og alternativ behandling.

"Hvordan velge rett – når alle påstår å ha fasiten?"

Naturlig betyr ikke nødvendigvis ufarlig. Mange urter, kosttilskudd og dietter kan medføre bivirkninger og interaksjoner, eller andre spesifikke risikofaktorer.

For helsepersonell: Fagsider om kreft og alternativ behandling.

Råmelk selges hovedsakelig som diettprodukter i form av pulver eller kapsler. Det foreligger ingen klinisk dokumentasjon som støtter påstanden om gunstig effekt ved kreft.

Spirulina markedsføres ofte som "supermat" og som et kosttilskudd som hevdes å kunne ha gunstig effekt på immunforsvaret.

Makrobiotisk diett er i hovedsak et vegetarisk kostregime som hevdes å kunne forebygge eller behandle kreft. I sin strengeste form kan regimet forårsake underernæring.

Ukrain er et produkt basert på ekstrakt av planten Chelidonium majus L (svaleurt). I Norge er dette klassifisert som reseptpliktig legemiddel.

Den rødoransje fargen i blant annet tomater er dannet av naturstoffet lykopen. Dette fremmes som en antioksidant, men tilgjengelig forskning gir ikke støtte til å hverken anbefale eller fraråde ekstra inntak av lykopen.

Klatreplanten Katteklo har vært benyttet i tradisjonell folkemedisin mot flere medisinske formål, også kreft, men forskning har ikke påvist reell effekt.

I insulinpotenseringsterapi (IPT) hevdes det blant annet at insulin som supplement til vanlig cellegiftbehandling kan forsterke effekten av behandlingen, samt redusere bivirkninger. Det er flere bekymringer knyttet til metoden.

Frukten granateple, og juicen fra denne, har i tradisjonell folkemedisin vært brukt for å behandle en rekke lidelser.

Fermentert hvetekimekstrakt (FWGE) er et industrielt framstilt kosttilskudd, basert på fermentering av hvetekim.

Dikloracetat (DCA) er et syntetisk framstilt stoff som hevdes å ha virkning på flere sykdommer, men forskningen på effekt og sikkerhet er utilstrekkelig og sprikende.