Denne artikkelen skisserer NAFKAMs forståelse av og system for kvalitetssikring. Artikkelen og prosedyren ble sist oppdatert 9. september 2022.
NAFKAMs faktaartikler om ulike former for alternativ behandling i nettleksikonet er basert på oppsummert forskning fra anerkjente, internasjonale og uavhengige forskningsdatabaser. For å sikre at forskningsresultatene gjengis korrekt og på et språk folk flest kan forstå, går et tverrfaglig team bestående av minst én seniorforsker og én informasjonsrådgiver gjennom forskingen og refererer resultatene på et enklere språk, før tekstene gjøres tilgjengelige på nettsiden.
Når teamet går gjennom forskningen på effekten av en behandling, følger de en fast prosedyre hvor det stilles krav til at oppsummeringen må være på evidensnivå 1a etter Oxford-kriteriene. Dette innebærer at oppsummeringen av forskningen må ha inkludert minst to enkeltstudier (RCTer). I tråd med Oxford-kriteriene, stiller de ikke krav om at studiene må være slått sammen i en meta-analyse.
Studiene som er inkludert i disse oppsummeringene er allerede kvalitetssikret av forskerne som har skrevet den. De vurderer både om studiene er av utført av gode nok forskningsmetoder for å bli tatt med videre, og om behandlingen som er studert er representativ for hvordan den hovedsakelig utføres.
Forskningen tar ikke nødvendigvis hensyn til norske forhold, for eksempel skille mellom alternativ behandling og konvensjonell behandling. En oppsummering kan derfor har inkludert studier hvor behandlingen er gitt av andre typer utøvere enn de man først og fremst forventer seg. Et eksempel på dette vil være en studie av klassisk/ svensk massasje, der behandlingen er gitt av fysioterapeut og ikke av massasjeterapeut. Et annet eksempel er forsking på homeopatisk behandling hvor det er gitt et middel som ikke er tillatt å markedsføre i Norge.
Andre kriterier som må være oppfylt, er at oppsummeringen må være skrevet på engelsk. Oppsummeringene må også ha en tydelig konklusjon om terapiens effekt, sett opp mot for eksempel venteliste, placebo-kontroll eller standardbehandling av helseproblemet.
Hvis teamet etter dette sitter igjen med flere oppsummeringer av forskningen på samme terapi for samme helseproblem, refererer de den nyeste av disse. Dersom teamet ikke finner noen oppsummeringer av den aktuelle terapien, blir konklusjonen at vi ikke har solid nok dokumentasjon til å si om behandlingen virker eller ikke. I tvilstilfeller er det forskerne som tar den endelige avgjørelsen om hva NAFKAM kan si ut fra dokumentasjonen.
Artiklenes oppbygning
Artiklene skrives etter en felles mal. Denne gir retningslinjer for hvilke temaer artiklene skal dekke. Den sier også hvilke kilder vi skal bruke for å svare på spørsmål om behandlingen har effekt og om den er trygg å bruke. På den måten sikrer vi at finner svar på relevante spørsmål knyttet til bruk av behandlingene, skrevet på et felles og solid kildegrunnlag.
Virker det?
Hver artikkel har et kapittel kalt «Virker det?». Her finner du hva vi kan si om effekten av behandlingen. Kildene vi bruker som grunnlag til dette, er systematiske kunnskapsoppsummeringer fra fem utvalgte forskningsdatabaser:
- CAM Cancer (ved kreftrelaterte bruksområder)
- Cochrane Library (krever abonnement)
- EMBASE (krever abonnement)
- PubMed
- Web of Science (krever abonnement)
Virker det-kapitlet belyser også hvordan behandlere beskriver at behandlingen virker (virkningsmekanisme), sett opp mot det man har av sikker kunnskap om kropp, sykdom og helse.
Er det trygt?
Hver artikkel har et kapittel kalt «Er det trygt?». Her finner du hva vi kan si om sikkerheten ved bruk av behandlingen. For eksempel, om det er påvist eller mistenkes at behandlingen gir bivirkninger eller påvirker effekten av medisiner.
Kildegrunnlaget for dette kapittelet er forskning hentet fra flere dokumentasjonsnivåer, med PubMed, Natural Medicines, og Drugs and Lactation Database (LactMed) som hovedkilder. Vi opplyser også om eventuelle advarsler, frarådinger og lignende fra statlig hold i Norge og utlandet.
En kortfattet beskrivelse av generelle råd om forsiktighet fins også i dette kapitlet, med lenker til mer lesning om dette temaet.
Bakgrunn, Kilder og Les også
Eventuelle opplysninger om en nedskrevet opprinnelse, historisk utvikling, sykdoms/ helseforståelse, terapispesifikke teorier om virkningsmekanisme, eller føringer for utøvelse av terapien i praksis, presenteres i et kapittel kalt «Bakgrunn».
Artiklene inneholder også et kapittel om hvilke kilder vi har brukt til hele artikkelen, som også angir når opplysningene var hentet. I tillegg til forskning og offentlige kilder til helseinformasjon kan det i dette kapitlet forekomme navn på og lenker til bransjen (behandlerforbund eller enkeltbehandlere) når vi har brukt deres informasjon som kilde.
Kapitlet «Les også» angir lenker til annen litteratur vi foreslår som relevant.
Svar på henvendelser
Svar på spørsmål om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling baseres på søk og eventuelle oppsummeringer fra minst en av de ovennevnte forskningsbibliotekene.
Alle spørsmål vi får og svar vi gir anonymiseres etter besvarelse, og lagres internt for eventuell senere bruk. Vi henstiller publikum til å ikke sende oss konkrete helseopplysninger, da dette er sensitiv informasjon som i et e-postformat lett kan komme på avveie. NAFKAM tilbyr verken undersøkelse eller behandling av pasienters helsetilstand, rådgivning om bruk av behandling eller hjelp til å finne behandlere.
Presiseringer
- Prosedyren og terskelen med kunnskapsoppsummeringer ble opprinnelig utarbeidet etter drøftinger med UiT, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, daværende Kunnskapssenteret for helsetjenesten og Helsebiblioteket, samt etter innspill og råd fra pasientforeninger som Norges astma- og allergiforbund (NAAF) og Kreftforeningen.
- Vi er i en omstillingsfase hvor vi reviderer alle faktaartiklene våre. Det skal bli lettere for publikum å finne fram til relevant innhold på nettstedet, basert på konkrete brukshensikter/ formål, sykdommer og symptomer. Inntil dette er ferdigstilt vil faktaartiklene variere noe i form og innhold. Informasjonen på nettsidene vil deretter vedlikeholdes ved at vi hvert tredje år undersøker om det er kommet ny forskning.
