Kvalitetssikring

1. Faktaartikler om alternativ behandling

Faktaartiklene i NAFKAMs nettleksikon om alternativ behandling baseres på dokumentasjon fra anerkjente, internasjonale og uavhengige forskningsdatabaser.

For å sikre at forskningsresultater gjengis korrekt og i et folkelig språk, går et tverrfaglig team bestående av minst én seniorforsker og én informasjonsrådgiver ved NAFKAM gjennom forskingen før status presenteres på nettsidene.

I tillegg skrives faktaartiklene etter en felles mal. Den gir retningslinjer for hvilke temaer artiklene skal dekke, og sier hvilke kilder som skal sjekkes/brukes.

Dette skal sikre at faktaartiklene skal gi svar på relevante kliniske spørsmål ved behandlingene, ut fra et felles og solid kildegrunnlag.

1.1 Introduksjon

I introduksjonen til faktaartikkelen presenteres behandlingen ved navn, og det gis et kort sammendrag med oversikt over behandlingens særtrekk og hva den går ut på. Introduksjonen har som mål å gi svar på spørsmålet "Hva er det?".

1.2 Kapitlet "Virker det?"

Virker det-kapitlet har som mål å formidle hva vi kan si om en behandlingsforms helserelaterte effekt, ut fra forskningen oppsummert.

Virker det-kapitlet skal innledningsvis også belyse hvordan utøverne av behandlingen forklarer at den virker (virkningsmekanisme), sett opp mot det man har av akseptert og sikker kunnskap om kropp, sykdom og helse.

1.2.1 Databasene som brukes

Dokumentasjonen av effekt refereres fra oppsummert forskning funnet ved søk i de følgende forskningsdatabasene:

• CAM Cancer (tilgjengelig for alle, for kreftrelatert bruksområder) 
• The Cochrane Library (krever abonnement)
• EMBASE (krever abonnement)
• PubMed (tilgjengelig for alle i Norge)
• Web of Science (krever abonnement)

1.2.2 Kriterier for inklusjon/eksklusjon av forskning funnet i databasene

Når teamet vurderer dokumentasjonen av effekt de som finner for en behandling i disse databasene, følger de en fast prosedyre:

Dokumentasjonen må være i form av en systematisk kunnskapsoppsummering (systematic review/ SR) av randomiserte kontrollerte studier (RCT-er). I tillegg må oppsummeringen oppfylle evidensnivå 1a i Oxford-kriteriene:  det vil si at oppsummeringen må være basert på minst to individuelle RCT-studier. Med referanse til Oxford-kriteriene, trenger oppsummeringen imidlertid ikke å ha slått sammen dataene fra RCT-studiene til en meta-analyse for å kunne inkluderes.

NAFKAMs  terskel for gyldig evidens for nettleksikonet ved oppsummert forskning, garanterer at forskningen allerede er kvalitetssikret - både funnene om effekt, den metodologiske kvaliteten (hvordan forskningen ble gjort, i forhold til forskningsspørsmålet) samt den kliniske relevansen ved forskningen (i hvilken grad behandlingen i studien ble gitt slik den gis i "det virkelige liv"). Disse faktorene vurderes derfor ikke videre av NAFKAM.

NB: Dokumentasjonen som inkluderes er terapi-orientert, det vil si at ikke alle norske forhold tas hensyn til. Derfor kan dokumentasjonen bygge på studier av behandling som gitt under andre forhold enn man kanskje forventer i Norge:

• Et eksempel på dette vil være en studie på klassisk/svensk massasje, der behandlingen er gitt av fysioterapeut (autorisert helsepersonell) - ikke av massasjeterapeut (ikke-autorisert, alternativ behandler) 
• Et annet kan være en studie av homøopatisk behandling, der det homøopatiske midlet som gis ikke har markedstillatelse Norge, og derfor ikke er tilgjengelig over disk her.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer som inneholder slike studier, vil likevel kunne inkluderes i dokumentasjonsgrunnlaget for faktaartiklene i nettleksikonet. 

Andre kriterier som kunnskapsoppsummeringer må oppfylle for inklusjon, er at de må være skrevet på engelsk; samt at de må ha en tydelig konklusjon om terapiens effekt; sett opp mot for eksempel venteliste, placebo-kontroll eller den offentlige helsetjenestens standard/anbefalte behandling av det aktuelle helseproblemet.

Dersom teamet finner flere inkluderbare oppsummeringer av forskningen på samme terapi for samme helseproblem/ formål, inkluderes og refereres kun den nyeste (sist publiserte) oppsummeringen. Dette hviler på forventninger om god praksis, der nye forskningsoppsummeringer bygger på kunnskap fra de tidligere.

Dersom teamet ikke finner noen oppsummeringer eller ingen av oppsummeringene de finner oppfyller de ovennevnte kriteriene forhindres NAFKAM fra å referere forskningsstatus, fordi vi regner dokumentasjonen som ufullstendig/ utilstrekkelig til å avgjøre om behandlingen virker eller ikke. Det kan likevel finnes annen forskning som kan gi grunnlag for andre konklusjoner, men ikke som oppfyller våre kriterier.

I tvilstilfeller er det forskeren i teamet som tar den endelige avgjørelsen om inklusjon eller eksklusjon, eller hva NAFKAM kan si ut fra den inkluderte dokumentasjonen.

1.3 Kapitlet "Er det trygt?"

Dette kapitlet i faktaarket tar sikte på å dekke hva vi kan si ut fra forskningen om sikkerhet, risiko og uønskede effekter forbundet med behandlingen. For eksempel, om det er fastslått eller mistenkes at en behandling forårsaker nye symptomer, endrer virkningen av medisiner, urter eler kosttilskudd man bruker samtidig, eller om den forfalsker medisinske prøveresultater.

Informasjonen som presenteres i dette kapitlet er hentes fra flere evidensnivåer og kilder; så som PubMed og Natural Medicines, men også RELIS (Norges nettverk av regionale legemidlers informasjons- og legemiddelovervåkingssentre), FDA og Drugs and Lactation Database (LactMed).

Kapitlet refererer også eventuelle advarsler, råd om trygg bruk og lignende utstedt fra offisielle myndigheter vedrørende behandlingen.

En kort, felles beskrivelse av generelle råd om sikker bruk av alternativ behandling fins også i dette kapitlet, med lenker til videre lesing om emnet.

1.4 Kapittel: "Bakgrunn"

Dette kapitlet presenterer eventuell ytterligere, eller mer detaljert informasjon om en behandlings opprinnelse, historiske utvikling og utbredelse, dens teori og forståelse av sykdom, helse og virkningsmekanisme, samt eventuelle retningslinjer fra bransjen om hvordan behandlingen kan og bør gis.

Ikke alle behandlinger er like teoretiserte, standariserte eller lar seg spore til et felles opphav. Bakgrunns-kapitlet vil derfor variere mellom artiklene.

Kjente bruksområder (Helseproblemer og -formål) fra forskningen refereres i dette kapitlet (Dette må ikke forstås som utsagn som støtte for påstander om effekt). Andre kjente navn og termer for behandlingen refereres også her. 

1.5 Kapittel : Kilder og referanser

I dette kapitlet listes og lenkes (om mulig) alle kilder for faktaarkets innhold. Referansene indikerer også når informasjonen ble søkt etter/hentet, siden innholdet hos noen kilder kan endre seg over tid på grunn av oppdatering og revisjon.

Dette kapitlet kan inneholde navn på og lenker til enkeltutøvere, klinikker og utøverforbund, når slike brukes som kilde til opplysninger i artikkelen. Dette må ikke forveksles med anbefalinger og/eller reklame for slike.

Når det er mulig, legges det til et underpunkt kalt "Les mer" i dette kapitlet. Dette har som mål å foreslå ytterligere informasjon som kan være relevant utfra faktaarkets innhold.

2. Forespørsler (spørsmål og svar)

NAFKAM svarer på spørsmål fra pasienter, helsepersonell, utøvere, media, forskere etc. Svar på spørsmål om forskningsstatus for effekt og sikkerhet ved alternative behandlinger baseres på søk og systematiske oppsummeringer funnet i minst en av de ovennevnte forskningsdatabaser. Alle svar kvalitetssjekkes før det svares ut.

Alle spørsmål som mottas og svar som gis blir anonymisert og lagret internt; for senere pedagogiske formål, og/eller til nettstedets spørsmål og svar-seksjon.

Vi anbefaler på det sterkeste å ikke sende oss spesifikk helseinformasjon på e-post, da dette anses som svært sensitiv informasjon; som i e-postformat lett kan komme på avveie. Husk også at NAFKAM ikke tilbyr personlig undersøkelse eller behandling av pasienters helse, råd om behandling eller hjelp til å finne CAM-leverandører.

Presiseringer

• Prosedyren og terskelen med kunnskapsoppsummeringer ble opprinnelig utarbeidet etter drøftinger med UiT, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, daværende Kunnskapssenteret for helsetjenesten og Helsebiblioteket, samt etter innspill og råd fra pasientforeninger som Norges astma- og allergiforbund (NAAF) og Kreftforeningen. 
• Vi er i en omstillingsfase hvor vi reviderer alle faktaartiklene våre. Det skal bli lettere for publikum å finne fram til relevant innhold på nettstedet, basert på konkrete brukshensikter/ formål, sykdommer og symptomer. Inntil dette er ferdigstilt vil faktaartiklene variere noe i form og innhold. Informasjonen på nettsidene vil deretter vedlikeholdes ved at vi hvert tredje år undersøker om det er kommet ny forskning.