Homøopati | NAFKAM

Homøopati

I homøopatien brukes kraftig fortynnede midler, etter homøopatens vurdering av pasientens person og symptomer.

Homøopati er basert på flere teoretiske prinsipper og sammenhenger, blant annet at symptomer kan behandles med sterkt fortynnede stoffer som ufortynnet ville forårsaket de samme symptomene. Midlene som brukes, er som regel så fortynnede at det regnes som lite sannsynlig at de inneholder virkestoffer eller har noen farmakologisk effekt. Ifølge homøopatien har slike midler likevel i seg en spesiell kraft til å påvirke kroppen gunstig.

Det finnes riktignok noen homøopatiske midler på markedet, som ikke er like fortynnet. Disse kan fortsatt inneholde molekyler av stoffet som de er basert på. 

Homøopatiske midler lages vanligvis ved at råstoff, oftest fra plante-,dyre- og mineralriket, hakkes opp og legges i en blanding av vann og alkohol. Det fins mange homøopatiske midler på markedet, og mange av råstoffene som brukes har kjent biologisk effekt.

Når denne blandingen som kalles modertinkturen har fått trekke en stund, tas én dråpe fra den over i 99 eller 9 dråper rent vann og alkohol. Deretter ristes dette kraftig og lenge. Denne prosessen kan fortsette mange ganger. Homøopatiske midler merkes med en standarisert kode med en bokstav og et tall, som angir hvordan dette har foregått

I Norge er homøopatiske midler klassifisert som (reseptfrie) legemidler, og selges kun på apotek. Den vanligste anskaffelsesmåten er trolig å oppsøke en homøopat for en vurdering av hvilket middel man bør kjøpe.

Til dette støtter homøopatene seg tungt på sin farmakopè (et oppslagsverk som ut fra pasientens symptomer angir generelt hvilket middel som bør brukes) og homøopatiens prinsipp om at «likt kurerer likt». Også  "det homøopatiske intervjuet", som er en bred kartlegging og samtale under første gangs konsultasjon virker inn på valg av middel, fordi også forhold ved pasientens livssituasjon, totale sykehistorie,  karakter og personlighet ifølge homøopatien har betydning både for problemene man opplever og hvordan disse bør behandles. 

Fra forskningen og undersøkelser som er gjort, er det kjent at homøopati er brukt både i tablettform og som krem på huden, ved en lang rekke tilstander og helseproblemer: luftvegsinfeksjoner, allergi og astma, mage/tarm-problemer, kreft, hudplager, smerter, fatigue/ utmattelse, psykiske plager, kvalme og svimmelhet, betennelser, nedsatt funksjon, uro og flere andre. Noen midler framstilt etter homøopatisk teori kalt nosoder, har blitt brukt i stedet for skolemedisinske vaksiner.

Virker det?

Oppsummeringer av forskningen på homøopati har konsentrert seg mye om innholdet og eventuelle biologiske egenskaper ved de homøopatiske midlene. I produksjonen passerer de fleste slike midler det som i vitenskapen som kalles Avogadros grense: Da er råstoffet så uttynnet at det er usannsynlig at det ferdige produktet inneholder noe av det opprinnelige stoffet, og man regner det da etter vitenskapen som usannsynlig at det har effekt på kroppen. 

At slike midler har effekt av betydning i behandling av helseproblemer, foreligger det etter våre kriterier ingen solid dokumentasjon på. Homøopatien består samtidig av flere deler enn midlene: Det å "gå til" en en homøopat; bli intervjuet om og snakke om andre ting enn selve symptomene; individualisert behandling og det å motta kostholds- og livsstilsråd vet vi generelt kan ha terapeutisk betydning.

kunnskapsoppsummeringer av forskningen som er gjort, skilles det ikke alltid mellom spesifikk effekt av midlene og uspesifikk effekt av det å gå til homøopat. Dette kan både forklare sprikende funn av effekt i studier, og at forfatterne av oppsummeringer ofte finner det vanskelig å trekke vitenskapelige konklusjoner på basis av disse.  

Ved søk i juni 2020 i våre kilder til oppsummert forskning, fant vi etter våre kriterier følgende (NB: Dette kapitlet er for tiden under oppdatering. Flere oppsummeringer vil bli lagt til etter hvert):

Astma: I en oppsummering fra 2004 av seks studier av et spesifikt homøopatisk middel, konkluderte forfatterne med at de ikke kunne si noe om mulig effekt eller ikke på lungefunksjon, eller om slik behandling kan medføre færre og/ eller mildere astma-anfall.  

Hudproblemer: En oppsummering fra 2011 av 12 studier på vanlige hudproblemer fant at disse varierte tildels mye i størrelse, kvalitet i forskningsmetode og funn. Forfatterne av oppsummeringen fant ikke denne dokumentasjonen tilstrekkelig som støtte for å kunne si at homøopati har effekt mot noen hudproblemer. En oppsummering fra året etter, av forskningen på eksem, vurderte de tre studiene som var gjort på dette som metodisk svake, og at de ikke utgjjorde tilstrekkelig dokumentasjon for at homøopati kan ha slik effekt.

Forebygging og behandling av influensa: En oppsummering fra 2014 av seks studier på et spesifikt homøopatisk middel fant at dette ikke så ut til å ha noen betydning i forebygging, mens det så ut til å kunne ha en viss dempende effekt på influensasymptomer. Ifølge forfatterne kan dette forklares med slagside i forskningsmetoden som ble brukt. Konklusjonen deres ble at behandlingen mest trolig ikke kan forebygge influensa, og at man ikke er sikre på om det kan dempe influensasymptomer noe.

Igangsetting av fødsel: I en oppsummering fra 2003 av to studier på dette fant forfatterne at kvaliteten på dem var lav, og at metodene som var brukt ikke hadde entydige målepunkter. De konkluderte med at de ikke ga tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne si om slik behandling har noen effekt eller ikke.

Irritabel tarm-syndrom (IBS): En oppsummering fra 2019 av fire studier på dette vurderte studiene som få og små; at resultatene sprikte mye og at det var begrensinger i forskningsmetoden. Forfatterne mente at dette trekker ned kvaliteten på dokumentasjonen i den grad at det ikke kan dras konklusjoner om effekt eller ikke av behandlingen.

Kreft: Se oppsummeringen fra vår ekspertgruppe i CAM-Cancer her, av forskningen på homøopati brukt mot kreft, kreftrelaterte smerter, bivirkninger av stråling og cellegift, hetetokter, fatigue med mere.

Leddbetennelse (artritt) som følge av Chikungunya (CHIK):  Forfatterne av en oppsummering fra 2018 av 6 studier på homøopati og andre behandlinger mot dette, refererer kun at studiene fant en viss symptomdempende effekt , men de vurderte ikke kvaliteten på forskningen. De drar derfor ingen konklusjoner om effekt av noen av behandlingene som var undersøkt. 

Nesetetthet ved allergi (rhinitt/ høyfeber): I en oppsummering fra 2017 av 11 studier av et spesifikt homøopatisk middel  og ulike typer nesespray (herunder en med ett homøopatisk middel) fant forfatterne at kvaliteten på studiene var lav og usikker, og funnene av effekt uten stor betydning. De konkluderte med at behandling med nesespray uavhengig av type kan gi en viss, kortvarig effekt mot allergisk rhinitt, men at eventuell effekt av det homøopatiske midlet fremdeles er uklar. 

Vanlige sykdommer og plager hos barn og unge: I en oppsummering fra 2007 av 16 studier, konkluderte forfatterne med at de ikke fant overbevisende dokumentasjon av forebyggende eller behandlende effekt for noen sykdommer, plager eller tilstander som er vanlig blant barn og unge. I tillegg er det gjort andre og mer spesifikke oppsummeringer:

  • En oppsummering fra 2018 av åtte studier på luftveisinfeksjoner hos barn, konkluderer med at forfatterne ikke fant noen forskjeller i tilbakefall eller i sykdomstiden ved slik behandling ut over placebo, og at dokumentasjonen ikke støtter slik behandling. 
  • I en oppsummering fra 2016 av studier på ulike alternative behandlinger mot ørebetennelse, beskriver forfatterne forskningen på homøopati som snau; av begrenset kvalitet, og med sprikende funn.  Forfatterne ga ingen konklusjon om effekt på basis av dette. Natural Medicines vurderer i sin monografi dokumentasjonen av homøopati mot ørebetennelse  til å være utilstrekkelig for konklusjoner om effekt.
  • En oppsummering fra 2007 av fire studier på homøopatisk behandling av ADHD hos barn og unge konkluderte med at forskningen ikke ga holdepunkter for å hevde at behandlingen hadde noen innvirkning på vanlige symptomer så som uro, uoppmerksomhet, impulsivitet, hyperaktivitet eller frykt/ angst. Forfatterne av en oversiktsartikkel i 2017 over forskningen på mange slags behandlinger av ADHD, fant heller ikke støtte for dokumentasjonen av homøopati.
  • I en oppsummering fra 2020 av 18 studier på ulike behandlinger av bronkitt hos barn, konkluderte forfatterne med at forskningen på en homøopatisk hostesaft antydet en viss effekt, men de vurderte forskningen som for liten og  
  • svak til å støtte disse funnene.
  • Ifølge en oppsummering fra 2003 av tre studier på diare hos barn, antydet disse at homøopatisk behandling kunne gi en litt kortere sykdomstid. Senere oppsummeringer av forskningen på homøopatisk behandling av barn har påpekt mulig metodiske feil, mangler og skjevhet i denne oppsummeringen, og støtter ikke dens vurdering av effekt.

Forskning på homøopatisk behandling av andre helseproblemer: 
Det er også gjort forskning på homøopati brukt ved en rekke andre bruksområder, sykdommer, lidelser og plager, men her mangler det kunnskapsoppsummeringer. Etter våre kriterier mangler det da generelt dokumentasjon av tilstrekkelig kvalitet for å kunne si noe om behandlingen har effekt eller ikke. Natural Medicines betegner i slike tilfeller forskningen som hittil er gjort som innledende, som ikke kan gi noe sikkert bilde av eventuell effekt. Grunnene til dette varierer, men årsakene beskrives ofte som at studiene er få/ små; har klare forskningsmetodiske mangler som begrenser påliteligheten og kvaliteten, og/ eller at studienes funn  og resultater varierer for mye til at de kan gi noe entydig og pålitelig bilde. 

For homøopati gjelder dette: Bekhterevs sykdom, angst/ depresjon, luftvegsinfeksjoner, korsryggsmerter, brannsår, after og andre munnsår, cerebral parese (CP), CFS/ ME, munntørrhet, dysleksi, dyspepsi (fordøyelsesplager), fibromyalgi, genital herpes, HIV/ AIDS, insektbitt, søvnproblemer (insomnia), hetetokter og andre overgangsplager, hodepine og migrene, såre muskler, mildt nevrologisk traume (liten hjerneskade), betennelse i munnhulen (mukositt), slitasjegikt og forkalkninger i ledd (osteoartrose), nedsatt følelse og funksjon (nevropati), postoperative smerter (i operasjonssår), komplikasjoner hos mor etter barnefødsel (postpartum), PMS-plager, kløe i hodebunnen (pruritus), revmatiske lidelser, blodforgiftning (sepsis), bihulebetennelse (sinusitt), senebetennelse i skulderenm (tendinopati), tinnitus, betente mandler (tonsilitt), vaginal soppinfeksjon (vaginal candidiasis), svimmelhet og krystallsyke (vertigo) og vorter; samt brukt som vaksine mot stivkrampe, meslinger og kusma. 

Er det trygt?

De vanligste homøopatiske midlene regnes generelt som trygge å bruke, fordi de etter fortynningsprosessen inneholder så lite av det opprinnelige virkestoffet.  En oppsummering fra 2011 av case-rapporter om uheldige virkninger ved homøopati fant likevel endel slike, men betegner de fleste av dem som milde/ forbigående og ikke alvorlige. 

Homøopatiske midler som ikke er like fortynnet som de ovennevnte, kan fremdeles inneholde virkestoffer fra råstoffet, og i teorien fremkalle allergiske reaksjoner eller endre effekten av medisiner, urter og kosttilskudd som du bruker samtidig. Dersom du opplever negativ effekt som du mener skyldes homøopatisk behandling, bør du avslutte behandlingen og kontakte lege.

Alle som vil kan kalle seg homøopat og praktisere metoden uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen homøopati gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvar som autorisert helsepersonell har. 

Den største risikoen ved homøopatisk behandling er trolig indirekte, ved at tilstanden kan forverres dersom homøopaten feiltolker eller overser sykdomstegn ved pasienten, og dermed unnlater å råde pasienten til å oppsøke lege. Denne risikoen gjelder alle typer alternativ behandling, men er spesielt aktuelt innen homøopati og andre behandlingsformer hvor forverring og/ eller nye symptomer forventes og tolkes som  tegn på at behandlingen virker.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om hva du bruker eller vurderer å bruke av alternativ behandling
  • Ikke bruk helseprodukter såsom urter og kosttilskudd ukritisk - hold deg til pakningsinformasjonen
  • Ikke bytt ut nødvendig virksom behandling med alternativ behandling
  • Som bruker av alternativ behandling har du et svakere rettsvern enn ved bruk av offentlige helsetjenester
Bakgrunn

Den tyske legen Samuel Hahnemann (1755-1843) regnes som grunnleggeren av homøopatien. Ordet homøopati kommer fra gresk og betyr direkte oversatt "liknende sykdom".

Hahnemann la til grunn flere egne ideer om faste prinsipper og sammenhenger om sykdom,, kropp og helse i sin utvikling av homøopatien, samtidig som han la vekt på at den nye behandlingen skulle være mer skånsom enn datidens medisinske behandling, som fremdeles inneholdt teknikker som årelating, blodrensing, igler mm - som ofte bød på høy risiko og forverringer ved bruk. Hans teorier og prinsipper har senere blitt utvidet av flere. Skånsomheten trekkes ofte frem som et argument for homøopatisk behandling av barn, og forskningen viser at dette har en viss utbredelse.

Dagens teorigrunnlag i homøopatien baserer seg på en rekke teorier, prinsipper og "lover" som homøopatene ofte viser til for å forklare dine plager og reaksjoner på behandlingen:

"Likt kurerer likt" -  Likhetsloven (Similia similibus curentur): Hahnemann mente at hvis et stoff i store mengder forårsaker en viss sykdom, kan det samme stoffet i små mengder kurere sykdommen. Han mente også at sykdom var en dysfunksjon i kroppens evne til å kurere seg selv. Derfor mente han at selv giftige (men fortynnete) stoffer kan gi kroppen en stimulans til å begynne å helbrede seg selv igjen.

Prøvinger: For å identifisere riktig homøopatiske midler, testet Hahnemann ufortynnede urter og mineraler på friske mennesker for å se hvordan de reagerte på dette. Reaksjonene deres ble så dokumentert i detalj for å kunne bestemme hvilke stoffer som i fortynnet utgave da ville kunne brukes mot tilsvarende symptomer hos syke. Eksempelvis ville et stoff  som ufortynnet ga den friske feber, notert etter prøvingen som anbefalt behandling i fortynnet form for febersyke.

Den minste mulige dose som gir terapeutisk effekt (Doses minimae): I starten ga Hahnemann små, men virksomme doser av stoffene han hadde prøvd ut. Han forsøkte å gi stadig mindre doser (mer fortynnet) av det opprinnelige stoffet, basert på både et ønske om skånsom behandling - men også på ideen om at jo mer fortynnet stoffet var, desto kraftigere effekt hadde det mot en gitt sykdom.

Potensering: Produksjonen av homøopatiske produkter skal ifølge læren foregå i en omfattende, trinnvis fortynningsprosess sammen med tilsetning av sukker. For hver fortynning skal det rystes kraftig og lenge. Ifølge teorien skal  denne prosessen etterlate et avtrykk, et bilde eller en essens av det opprinnelige virkestoffets «vitalkraft» eller «dynamis». Jo flere ganger denne prosessen gjentas, og jo mer fortynnet sluttproduktet er, desto kraftigere (mer potent) regner homøopatene det for å være. 

Homøopatisk forverring: En homeopatisk forverring betyr en midlertidig forverring etter bruk av et homøopatisk middel. Ifølge homøopatene er en slik forverring en ønsket respons på midlet, som deretter bør følges av forbedring av tilstanden. Blir pasienten ikke bedre, vil homøopaten foreslå et annet middel. Klassisk orienterte homøopater er opptatt av å kun anbefale bruk av ett middel av gangen (Unitas remedii). 

Mange homøopater bruker også «Herings helbredelseslover» for å vurdere om pasienten blir bedre av behandlingen. Homøopaten Constantine Hering som utformet denne teorien, beskriver og tolker fire faste typer symptomendringer som tegn på bedring:

  • Symptomer flytter seg eller forbedres fra hodet og nedover kroppen. Ifølge dette, vil eksem som flytter seg ned mot hendene, eller at en pasient med både sår hals og smerter i kneet først blir bra i halsen, bli tolket som tegn på riktig middel og som bedring.
  • Symptomer går fra kroppens indre og utover. Ifølge dette vil nye symptomer som svette, feber og hyppig vannlating etter behandlingen er startet, være gunstige tegn.
  • Symptomer går fra kroppens viktigste organer til mindre viktige. Hvis en pasient med symptomer i lunge og lever, istedet viser symptomer på huden, kan dette tolkes som gunstige tegn.
  • Symptomer forsvinner i omvendt rekkefølge av hvordan de oppsto. Hvis en pasient som for eksempel har hatt eksem som barn, og senere utviklet pollenallergi og deretter astma, vil det tolkes som bedring dersom astmaen blir bedre samtidig som at pollenallergien og eksemen kommer tilbake.

Samlet sett er disse teoriene og prinsippene generelt i uoverensstemmelse med den nåværende forståelse av sykdom, farmakologi, kjemi og fysikk.

Det "homøopatiske intervjuet" er beskrevet som en bred og delvis strukturert samtale om symptomene pasienten opplever, og om denne som person; hvordan man er som menneske, hva man foretrekker og hvordan man reagerer i ulike situasjoner. Dette gir for mange homøopater viktig informasjon når de slår opp i sin homøopatiske farmakopé, som er en bok som de bruker til å finne det midlet som skal passe til pasientens symptomer og personlighet. Homøopaten vil i tillegg til type middel angi hvilken styrke og dose pasienten skal ta midlet skal tas, og opplyse om hva han/ hun mener pasienten kan forvente seg av bedring og forverring. Det er ikke uvanlig at homøopater også gir pasienten kostholds- og livsstilsråd. Den første konsultasjonen kan ofte vare i 1-2 timer, mens senere timer er kortere og handler om å justere hvilket middel pasienten bør bruke.

I Norge er homøopatiske midler klassifisert som legemidler, og selges kun på apotek. Du kan lese mer om dette i Legemiddelverkets artikkel Homøopatiske legemidler.

Varianter: homotoksikologi, klassisk homøopati, kompleks homeøpati, isopati, nosodeterapi. Homøopati staves på norsk også ofte «homeopati».  

Engelsk navn: homeopathy/ homoeopathy

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: