Antroposofisk medisin

Antroposofisk medisin har sitt utspring i den antroposofiske filosofien. Behandlingssystemet ble initiert av Rudolf Steiner og legen Ita Wegman på begynnelsen av 1900-tallet. De mente at vestlig medisin var begrenset i måten man forstår mennesket, og at skolemedisinen fokuserte for mye på pasientens kropp og fysiske symptomer. De ønsket et medisinsk system som la mer vekt på hva antroposofien kaller menneskets belivede, sjelelige og åndelige dimensjoner. I utviklingen av sin nye medisin, hentet Steiner i  tillegg idéer  fra teosofien, astrologi og alkymien. 

Senere har flere antroposofiske leger bidratt til å utvikle behandlingssystemet slik det framstår i dag. I følge Norske legers forening for antroposofisk medisin (NLFAM) utøves antroposofisk medisin i Norge som oftest av, eller i samarbeid/ samråd med leger med interesse for antroposofien.

Antroposofiske leger bruker samme fremgangsmåte som andre leger til å stille diagnose, men utvider dette med forståelse av sykdom og helse samt behandlingsmetoder fra antroposofien. De ser på sykdom som en følge av en lengre prosess der kroppen har blitt  påvirket av flere faktorer som har gjort at den er kommet ut av likevekt og balanse. De har stor tro på menneskekroppens evne til å helbrede seg selv. Det å styrke pasientens selvhelbredende evner er derfor et sentralt mål i antroposofisk medisin.

Antroposofisk behandling bygger på fire hovedelementer: konvensjonell medisinsk behandling, antroposofiske medisiner og terapier, homøopati og plantebaserte legemidler (fytoterapi).

Særegne antroposofiske midler og behandlingsteknikker

Antroposofiske legemidler: Det er utviklet flere antroposofiske legemidler. Disse er basert på stoffer fra mineral-, plante- og dyreriket, og fremstilles etter en særskilt  ”Anthroposophic Pharmaceutical Codex”. Rundt en fjerdedel av de antroposofiske legemidlene kommer i form av injeksjoner. Blant annet er antroposofiske leger kjent for å bruke misteltein-preparater i behandling av kreftpasienter. Disse preparatene er reseptbelagte i Norge, og behandling eller innførsel av mistel-preparater krever alltid samarbeid med lege. Andre antroposofiske legemidler selges på apoteker, under samme regler som homøopatiske legemidler. Antroposofiske leger er ofte tilbakeholdne med antibiotika og vaksiner, og vil heller forsøke med andre behandlingstiltak først. Dette er blant annet fordi de ønsker å unngå mulige bivirkninger og risikoer som konvensjonelle medisiner kan medføre.

I antroposofisk kunstterapi brukes kreative teknikker som tegning, modellering og maling. Terapeutene mener at sykdom har røttene sine i menneskets sjel. Gjennom kunsterisk arbeid mener de at sjelen kan uttrykke seg og få muligheter for vekst, økt harmoni, balanse og likevekt. De mener at dette vil ha positiv virkning på både kroppslige, vitale, sanselige og åndelige funksjoner.  

De ulike teknikkene i antroposofisk kunstterapi hevdes å ha ulike effekter. For eksempel skal det å tegne streker (brutte linjer) med blyant skjerpe intellektet og objektiv tenkning uten vekt på følelser. Konsentrerer man tegningen sin derimot om kontraster og dybde så som lys, mørke og skygger, mener utøverne at man i sterkere grad kommuniserer med følelsene sine. Også maling – primært med vannfarger - brukes. Utøverne mener å kunne ”lese” farger, og på den måten kommunisere uten ord med pasienten og dennes sykdom.

I antroposofisk fysioterapi inngår trening og fysiske øvelser, samt massasje. Massasjebehandlingen utføres med vekselvis stramme og løsne grep, ikke ulikt rytmen i pulsen eller hjerteslagene. Ifølge antroposofisk medisin skal dette stimulere livsprosessene i vevet og styrke kroppens selvhelbredende evner.

I antroposofisk fysioterapi er det også vanlig å benytte ulike former for hydroterapi, bad, omslag, kompresser og eteriske oljer.  Utøverne mener at dette har positiv effekt på vitale funksjoner som pust, sirkulasjon og forbrenning, samt  produksjonen og distribusjonen av varme i kroppen. 

Eurytmisk terapi har som utgangspunkt at man kan styrke menneskets indre mentale og helbredende krefter gjennom kroppsbevegelser, bevegelse, musikk, tale, tone og sang. I eurytmien er det utviklet bestemte bevegelser som er knyttet til de forskjellige vokalene og konsonantene: Vokaler anses som menneskets indre respons på omgivelsene, og konsonanter knyttes til de ytre naturkrefter. I eurytmisk terapi velges derfor konsonanter og vokaler bevisst, med dertil hørende øvelser ut fra det som anses som gunstig for den enkelte pasientens problemer og behov.

Videre omfatter eurytmisk terapi også musisering med bevisst bruk av spesifikke intervaller og toner. Det inngår også bevegelse til rytme, musikk og poesi. I følge antroposofisk teori bidrar slike øvelser til harmoni, både i mennesket selv og i dets relasjoner med omverdenen. Antroposofiske leger mener at disse teknikkene kan utnyttes til å påvirke kroppens funksjoner og prosesser, samt pasientens mentale, emosjonelle og vitale sider. 

Samtaleterapi og livsstilsråd: I tillegg til å behandle påvist sykdom, har antroposofisk medisin også et særskilt fokus på å forebygge sykdom og å fremme god helse. I dette er det viktig å få pasientene til å forstå den situasjonen de er i; hvilke ressurser de har og hvordan de kan utnytte disse til å håndtere situasjonen. Denne teorien om fysisk og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir pasienten økt mestring og velvære, kalles salutogenese.

Denne ble utviklet som en motsats til patologien, som vektlegger årsaker til sykdom. Et salutogenetisk tankesett ligger også til grunn for andre pasientbehandlinger, spesielt innenfor psykologien. Antroposofiske leger legger derfor stor vekt på samtaler, å skape innsikt og å gi livsstilsråd.