Antroposofisk medisin | NAFKAM

Antroposofisk medisin

Antroposofisk medisin er et behandlingssystem som kjennetegnes av at det er utviklet egne teorier og teknikker, samt midler som er fortynnet etter homøopatisk teori.
  • Antroposofisk medisin er et behandlingssystem med egne teorier og sykdom og helse, behandlingsteknikker og -midler.

  • Systemet omfatter flere alternative behandlingsformer og skolemedisinsk behandling.

  • Ut fra våre kriterier foreligger det ikke solid vitenskapelig dekning som støtter å hevde at antroposofisk medisin virker

Virker det?

Det er generelt vanskelig å forske på og avgjøre hva som eventuelt skaper effekt i sammensatte behandlinger så som antroposofisk medisin.

Antroposofiens sykdomsforståelse og betydning av psykiske/ mentale forhold går ut over det man generelt regner med at slike forhold kan bety ved kroppslig sykdom. De antroposofiske legemidlene sies i likhet med homøopatien å skulle virke ved at de stimulerer pasientens motstandskraft og livsprosesser, i tillegg til at de skal ha direkte effekt på selve sykdommen.  De er framstilt og fortynnet etter homøopatisk teori, slik at de at ikke lenger inneholder virkestoffer. 

Per desember 2019 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer av forskning på effekt av antroposofisk medisin. Det betyr at dokumentasjonen etter våre kriterier ikke er tilstrekkelig nok til å kunne si om antroposofisk behandling som system virker eller ikke. 

Våre artikler om homøopatimisteltein og urter (plantebaserte legemidler), hydroterapimassasje og kunstterapi gir deg opplysninger om forskningsstatus og generell informasjon om disse, men vi gjør oppmerksom på at artiklene ikke går nærmere inn på hvordan disse behandlingene utføres særskilt innen antroposofisk medisin.

Er det trygt?

Alle som vil, kan tolke symptomer og foreslå behandling av helseproblemer i tråd med teorien i antroposofisk medisin, uten krav til utdannelse. Eventuell utdanning innen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Man må imidlertid være lege for å kunne skrive ut reseptbelagte legemidler, også de som forbindes spesielt med antroposofisk medisin. I følge NFLAM (Norske legers forening for antroposofisk medisin) praktiseres antroposofisk medisin i Norge av leger eller av alternative behandlere som rådfører seg med leger. Alle leger er underlagt Helsepersonelloven, og har samme ansvar for å gi pasientene best mulig behandling, overvåke deres helsetilstand og eventuelle virkninger og bivirkninger av behandlinger som gis. Dette omfatter også legers eventuelle anbefaling av ikke-skolemedisinske behandlingstiltak så som antroposofiske, plantebaserte og  homøopatiske legemidler.

Reseptfrie antroposofiske legemidler er som regel så fortynnet at de ikke lenger inneholder virkestoffer.  Slike midler regnes generelt som trygge å bruke. Midler som fremdeles inneholder virkestoffer, kan i teorien fremkalle allergiske reaksjoner eller påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd.

Våre kilder oppgir ingen felles sikkerhetsopplysninger for antroposofisk medisin som behandlingssystem.

I enkeltartiklene som er nevnt ovenfor, finner du også informasjon om sikkerhet og risiko ved en del behandlingstiltak som er vanlig å benytte innenfor antroposofisk medisin. Denne listen er imidlertid ikke uttømmende – det finnes også andre produkter og behandlinger innenfor antroposofisk medisin som ikke er nevnt her. Det kan foreligge egne opplysninger om sikkerhet for disse.

Generelle forsiktighetsregler

Alternative behandlere kombinerer ofte flere behandlingsformer. Det vil si at det kan gjelde andre og flere forsiktighetsregler enn de som blir nevnt for hver enkelt.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom pasienten ikke oppsøker nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle former for alternativ behandling.

Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

Bakgrunn

Antroposofisk medisin har sitt utspring i den antroposofiske filosofien. Behandlingssystemet ble initiert av Rudolf Steiner og legen Ita Wegman på begynnelsen av 1900-tallet. De mente at vestlig medisin var begrenset i måten man forstår mennesket, og at skolemedisinen fokuserte for mye på pasientens kropp og fysiske symptomer. De ønsket et medisinsk system som la mer vekt på hva antroposofien kaller menneskets belivede, sjelelige og åndelige dimensjoner.

I utviklingen av sin nye medisin, hentet Steiner i  tillegg idéer fra teosofienastrologi og alkymien

Senere har flere antroposofiske leger bidratt til å utvikle behandlingssystemet slik det framstår i dag. I følge Norske legers forening for antroposofisk medisin (NLFAM) utøves antroposofisk medisin som oftest av, eller i samråd med, leger med interesse for antroposofien.

Antroposofiske leger bruker samme fremgangsmåte som andre leger til å stille diagnose, men utvider dette med andre metoder og perspektiver fra antroposofien. De ser på sykdom som en følge av en lengre prosess der kroppen har blitt  påvirket av flere faktorer som har gjort at den er kommet ut av likevekt og balanse. De har stor tro på menneskekroppens evne til å helbrede seg selv. Å styrke pasientenes selvhelbredende evner er derfor et sentralt mål i antroposofisk medisin.

Behandlingen bygger på fire hovedelementer: konvensjonell medisinsk behandling, antroposofiske medisiner og terapier, homøopati og plantebaserte legemidler (fytoterapi).

Særegne antroposofiske midler og behandlingsteknikker

Antroposofiske legemidler: Det er utviklet flere antroposofiske legemidler. Disse er basert på stoffer fra mineral-, plante- og dyreriket, og fremstilles etter en særskilt  ”Anthroposophic Pharmaceutical Codex”. Rundt en fjerdedel av de antroposofiske legemidlene kommer i form av injeksjoner. Blant annet er antroposofiske leger kjent for å bruke misteltein-preparater i behandling av kreftpasienter. Disse preparatene er reseptbelagte i Norge, og behandling eller innførsel av mistel-preparater krever alltid samarbeid med lege. Andre antroposofiske legemidler selges på apoteker, under samme regler som homøopatiske legemidler. Antroposofiske leger er ofte tilbakeholdne med antibiotika og vaksiner, og vil heller forsøke med andre behandlingstiltak først. Dette er blant annet fordi de ønsker å unngå mulige bivirkninger og risikoer som konvensjonelle medisiner kan medføre.

antroposofisk kunstterapi brukes kreative teknikker som tegning, modellering og maling. Terapeutene mener at sykdom har røttene sine i menneskets sjel. Gjennom kunsterisk arbeid mener de at sjelen kan uttrykke seg og få muligheter for vekst, økt harmoni, balanse og likevekt. De mener at dette vil ha positiv virkning på både kroppslige, vitale, sanselige og åndelige funksjoner.  

De ulike teknikkene i antroposofisk kunstterapi hevdes å ha ulike effekter. For eksempel skal det å tegne streker (brutte linjer) med blyant skjerpe intellektet og objektiv tenkning uten vekt på følelser. Konsentrerer man tegningen sin derimot om kontraster og dybde så som lys, mørke og skygger, mener utøverne at man i sterkere grad kommuniserer med følelsene sine. Også maling – primært med vannfarger - brukes. Utøverne mener å kunne ”lese” farger, og på den måten kommunisere uten ord med pasienten og dennes sykdom.

antroposofisk fysioterapi inngår trening og fysiske øvelser, samt massasje. Massasjebehandlingen utføres med vekselvis stramme og løsne grep, ikke ulikt rytmen i pulsen eller hjerteslagene. Ifølge antroposofisk medisin skal dette stimulere livsprosessene i vevet og styrke kroppens selvhelbredende evner.

I antroposofisk fysioterapi er det også vanlig å benytte ulike former for hydroterapi, bad, omslag, kompresser og eteriske oljer.  Utøverne mener at dette har positiv effekt på vitale funksjoner som pust, sirkulasjon og forbrenning, samt  produksjonen og distribusjonen av varme i kroppen. 

Eurytmisk terapi har som utgangspunkt at man kan styrke menneskets indre mentale og helbredende krefter gjennom kroppsbevegelser, bevegelse, musikk, tale, tone og sang. I eurytmien er det utviklet bestemte bevegelser som er knyttet til de forskjellige vokalene og konsonantene: Vokaler anses som menneskets indre respons på omgivelsene, og konsonanter knyttes til de ytre naturkrefter. I eurytmisk terapi velges derfor konsonanter og vokaler bevisst, med dertil hørende øvelser ut fra det som anses som gunstig for den enkelte pasientens problemer og behov.

Videre omfatter eurytmisk terapi også musisering med bevisst bruk av spesifikke intervaller og toner. Det inngår også bevegelse til rytme, musikk og poesi. I følge antroposofisk teori bidrar slike øvelser til harmoni, både i mennesket selv og i dets relasjoner med omverdenen. Antroposofiske leger mener at disse teknikkene kan utnyttes til å påvirke kroppens funksjoner og prosesser, samt pasientens mentale, emosjonelle og vitale sider. 

Samtaleterapi og livsstilsråd: I tillegg til å behandle påvist sykdom, har antroposofisk medisin også et særskilt fokus på å forebygge sykdom og å fremme god helse. I dette er det viktig å få pasientene til å forstå den situasjonen de er i; hvilke ressurser de har og hvordan de kan utnytte disse til å håndtere situasjonen. Denne teorien om fysisk og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir pasienten økt mestring og velvære, kalles salutogenese.

Denne ble utviklet som en motsats til patologien, som vektlegger årsaker til sykdom. Et salutogenetisk tankesett ligger også til grunn for andre pasientbehandlinger, spesielt innenfor psykologien. Antroposofiske leger legger derfor stor vekt på samtaler, å skape innsikt og å gi livsstilsråd.

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: