Massasje

Redaksjonen | 18. aug 2023

Verkar det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Bilde av hvit mann som ligger på behandlingsbenk og får massasje på ryggen
Foto: Colourbox.com

Massasjeterapi har eksistert i flere kulturer langt tilbake i tid, og har hovedsaklig vært brukt ved smerte og muskel-skjelettplager, smerter, nedsatt førlighet og følsomhet. I dag tilbys det mange former og varianter av massasje, og det fins flere teorier om hvordan og hvorfor massasje sies å virke. I dag tilbys det mange former og varianter for massasje, de fleste utøvere har som utgangspunkt at "noe" hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse.

Det går et hovedskille i forståelsen av helse og sykdom mellom østlige og vestlige massasjeteknikker. I de førstnevnte forholder man seg til den kinesiske lærens prinsipper om blokkering av livsenergien qi, og bruker strykninger og trykk for å motvirke ubalanser og å få livsenergien til å flyte fritt igjen. I vestlige (klassiske) massasjeteknikker tar man utgangspunkt i anatomi og fysiologi på linje med andre fysikalske/ manuelle behandlinger, og bruker strykninger og trykk for å løse opp muskelspenninger og forbedre blodsirkulasjonen. Begge retninger legger vekt på at massasjen skal fremme både helse og velvære, gjennom terapiens avspennende/ avslappende virkning. Slik forklarer utøverne at massasjeterapi også kan være gunstig ved både psykiske/ følelsesmessige, psykosomatiske og kroppslige plager.

I følge utøvere av massasje, er klassisk/svensk massasje blant de mest utbredte formene for massasje i Norge. Derfor fokuserer denne artikkelen i første omgang på denne teknikken. Massasjeformen omtales blant annet som klassisk, svensk, vestlig, europeisk eller terapeutisk. Heretter i artikkelen vil vi referere til det som klassisk massasje.  Opplysninger om andre former for massasje vil bli lagt til på senere tidspunkt. 

Dette kapitlet er under utvikling, ved at det legges til informasjon om hva oppsummert forskning sier om effekten av forskjellige typer massasje mot spesifikke lidelser eller sykdommer. Disse avsnittene listes i alfabetisk rekkefølge. Vi har en egen artikkel om forskningen vi bruker som grunnlag for det vi skriver.

Det vi vet fra fysiologien om massasje og andre fysikalske/ manuelle behandlingsformer, er at de kan virke smertelindrende og gi en følelse av velbehag. Les mer om dette i artikkelen vår om fysikalske og manuelle behandlinger.

Angst og depresjon

Under søk i våre databaser i januar 2023 etter klassisk massasje mot angst og depresjon er det ingen systematiske kunnskapsoppsummeringer som møter våre kriterier som omhandler angst eller depresjon som primær lidelse. Derfor har vi inkludert oppsummeringer under om angst og depresjon i sammenheng med mer spesifikke situasjoner, lidelser eller sykdommer.

Graviditet

Vi fant to oppsummeringer om effekten av massasje mot angst og depresjon i forbindelse med svangerskap som oppfyller våre kriterier. 

Et forskerteam ledet av Muller publiserte i 2021 en oppsummering om effekten og bivirkningene av massasje under graviditet. Behandling med klassisk massasje ble gitt i andre og tredje trimester, 5-10 ganger, med en gjennomsnittlig varighet på 20 minutter per behandling. Oppsummeringen rapporterte om både gravide med og uten depresjon, og massasjen førte til redusert angst hos begge grupper. I tillegg ble nivå av depresjon redusert hos de deprimerte deltakerne. Forfatterne konkluderte med at massasje har moderat effekt mot angst og depresjon hos gravide. 

Et forskerteam ledet av Hall publiserte i 2020 en oppsummering om effekten av massasje mot angst og depresjon hos gravide. Klassisk massasje viste bedre effekt enn standardbehandling. Til tross for at det er stor overlapp mellom de inkluderte studiene hos Hall og Muller, er konklusjonene noe annerledes. Der de begge rapporterer moderat effekt av massasje mot angst og depresjon hos gravide, understreker Hall at resultatene er usikre på grunn av skjevhet (bias) i studiene. 

Felles for begge oppsummeringer er at forskerne etterspør flere studier av bedre metodisk kvalitet for å konkludere sikkert om effekten av massasje mot angst og depresjon i svangerskapet. Begge oppsummeringene baserer seg på studier utført på gravide med lav risiko for komplikasjoner eller sykdommer. 

Pasientangst

Et forskerteam ledet av Guo publiserte i 2020 en oppsummering av effekten av massasje mot operasjonsrelatert angst. De undersøkte effekten av massasje i tre stadier av operasjonsforløpet; før, under og etter. Klassisk massasje ble vurdert i stadiene før og etter operasjon. Forfatterne konkluderte med at massasje med varighet mellom 10-20 minutter har effekt mot angst hos de fleste operasjonspasienter. 

I 2016 publiserte et forskerteam ledet av Boyd en oppsummering om effekten av massasje for operasjonspasienter. Forfatterne konkluderte med at det er en effekt av klassisk massasje mot angst og smerter, sammenlignet med andre behandlinger som for eksempel bioresonansterapi og aromaterapi.

Et forskerteam ledet av Fardin publiserte i 2020 en oppsummering om effekten av massasje mot angst og smerter hos pasienter med brannskader. To studier om klassisk massasje viste effekt sammenlignet med standard behandling alene. På grunn av få tilgjengelige studier på området, etterlyser forfatterne mer forskning av god metodisk kvalitet for å kunne konkludere sikkert. 

Babymassasje for utviklingen av barnets fysiske og psykiske helse

Bennett med flere gikk i 2013 gjennom 34 studier på babymassasje brukt for flere ulike hensikter; så som barnets søvn, pust, episoder av kolikk, fysiske utvikling og dets relasjon til foreldrene. Resultatene ga ikke støtte for helseeffekter spesifikt hos babyer. Forfatterne påpekte også skjevheter (bias) i deltakermassen, der det var en overvekt av familier med lav risiko og høy sosial status. Forfatterne mente derfor at dokumentasjonen var av lav kvalitet, samt at mange av studiene ikke tok for seg den mulige virkemekanismen godt nok. De etterlyste mer solid forskning for å kunne si noe om slik babymassasje har betydningsfull innvirkning på spedbarns helse eller ikke.

Brystspreng ved amming

I en Cochrane-oppsummering fra 2020 gikk Zakarija-Grkovic med flere gjennom 21 studier på ulike terapier mot brystspreng ved amming.  For massasje, fant de at studiene var såpass ulikt utformet at de ikke kunne dra robuste konklusjoner om brystmassasje virker smertelindrende ved brystspreng eller ikke. 

Ernæring hos premature barn

Seiiedi-Biarag med flere oppsummerte i 2020 åtte studier av massasjeterapi for spiseproblemer hos premature barn. Studiene viste at magemassasje reduserte antallet episoder av oppkast/ gulping og mengden av mat som kom opp noe. Forfatterne påpekte at dokumentasjonen var begrenset fordi antallet studier var lavt, og studiene var av kortvarig karakter. Dermed konkluderte de med at det burde gjøres mer forskning som tar hensyn til slike faktorer, før man kan si det sikrere om disse funnene stemmer.

Lu med flere gikk i 2020 gjennom 15 studier gjort på massasjeterapi for vektøkning hos fortidlig-fødte. De fant at studiene viste en betydningsfull vektøkning, særlig ved moderat babymassasje fremfor lett; og særlig hos de med lavest fødselsvekt.

Fibromyalgi

Et forskerteam ledet av Yuan publiserte i 2015 en oppsummering om effekten av massasje for fibromyalgi. Oppsummeringen vurderer effekten av forskjellige former for massasje. På bakgrunn av 4 studier om klassisk massasje konkluderte forfatterne med at denne teknikken ikke har effekt mot fibromyalgi. 

Forhindre rifter og klipping, samt komplikasjoner av dette etter fødsel

Abdelhakim med flere gikk i 2020 gjennom 11 studier på om massasje av kvinners perineum (mellomkjøttet) kan hindre rifter, klipping (episiotomi) og komplikasjoner av dette. Studiene viste at de som fikk slik massasje før fødselen hadde betydelig lavere forekomst av rifter og behov for klipping. De hadde også bedre sårheling og mindre smerter i mellomkjøttet etter fødselen. Slik massasje så også ut til å redusere analinkontinens og varigheten av den andre fasen av fødselen noe. Forfatterne konkluderte med at massasje av mellomkjøttet forut for fødselen kan knyttes til lavere risiko for alvorlig perineal traume og komplikasjoner etter fødselen. 

Forstoppelse

Ernst gikk i 1999 gjennom fire studier på massasje mot fordøyelsesbesvær og forstoppelse. Han fant at studiene tydet på at magemassasje kan ha effekt mot kronisk forstoppelse. Han påpekte at studiene hadde metodiske mangler ved seg, som bør være tatt hensyn til i den videre forskningen før man kan si dette sikkert.

Ved HIV/ AIDS (livskvalitet, smerter og immunsystem-verdier)

I en Cochrane-oppsummering fra 2010 gikk Hillier med flere gjennom fire studier på massasjeterapi for personer som levde med HIV/ AIDS. Studiene viste at slik behandling kan gi en kortvarig smertelindring og forbedre livskvaliteten , særlig hvis den gis sammen med annen behandling (meditasjon, avspenningsteknikker med flere). Forfatterne mente også at forskningen tilsa at klassisk massasje kanskje kan forbedre kroppens respons på slik sykdom, men de fant ikke dette tilstrekkelig bevist i studiene. Forfatterne etterlyste derfor mer og bedre forskning på slik behandling for personer med HIV/ AIDS.

Hodepine

Ifølge norske utøvere brukes klassisk massasje mye ved hodepine. Ved søk i desember 2022 fant vi ingen systematiske oppsummeringer av forskning på dette, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si noe om slik behandling har effekt eller ikke ved hodepine. 

Høyt blodtrykk 

Et forskerteam ledet av Liao publiserte i 2016 en meta-analyse om effekten av massasje for pasienter med høyt blodtrykk (hypertensjon) og de på grensen til høyt blodtrykk (prehypertensjon). Det var forskjell i resultatene avhengig av type massasje, og forfatterne så at klassisk massasje hadde effekt mot overtrykket (systolisk blodtrykk) mens andre former for massasje hadde effekt mot undertrykket (diastolisk blodtrykk). Forfatterne understreker at denne forskjellen kan stamme fra dårlig rapportering og beskrivelser av behandlingen i studiene, og etterspør mer og bedre forskning på området.  

Korsryggsmerter

I 2020 publiserte et forskningsteam ledet av Skelly en oppsummering over ikke-farmakologiske metoder for behandling av kronisk smerte. Under korsryggsmerter vurderte de blant annet massasje som behandlingsform. De fant ingen større effekt av klassisk massasje mot korsryggsmerter i sammenligning med ordinær behandling eller informasjon om korsryggsmerter. 

I 2015 publiserte et forskerteam ledet av Furlan en Cochrane-oppsummering av forskningen på massasje mot korsryggsmerter. De tok for seg forskjellige massasjetyper, deriblant klassisk massasje. Studiene viste kortsiktig effekt av massasje på både smerte og funksjon.

Kreft

NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe CAM Cancer har pr 15.02.21 samlet og vurdert forskningen på massasjeterapi brukt ved kreft. Oppsummeringen handler om hva man kan si ut fra forskningen på slike teknikker ved kreftrelaterte smerter, utmattelse (fatigue), kvalme og oppkast, angst og depresjon, livskvalitet samt andre bruksområder. Det foreligger ingen solid dokumentasjon som støtter at massasjeterapi skal kunne kurere eller bremse kreft. 

  • For kreftrelaterte smerter fant de bare dokumentasjon av svært lav kvalitet som støtte for at massasjeterapi gir en kortvarig smertelindring. 
  • For utmattelse fant de at dokumentasjonen av massasjeterapi er sprikende, fra positive til resultater til ingen effekt av betydning. 
  • For kvalme og oppkast fant de at det var gjort få studier, og resultatene fra disse så ikke ut til å støtte at massasjeterapi kan motvirke kvalme og oppkast hos kreftpasienter.
  • For angst fant de at det var gjort få studier, med lav kvalitet og høy risiko for skjevhet (bias). Effekten av massasjeterapi  så ut til å være marginal.
  • For depresjon og nedstemthet fant de at at resultatene sprikte mellom alle studiene og at effektene var kortvarige, og avhengig av deltakernes motivasjon for slik behandling.
  • For livskvalitet og velvære fant de at studiene viste positive effekter når massasjeterapi ble kombinert med aromaterapi/ essensielle oljer; men ingen effekter av massasjeterapi alene. 
  • For andre bruksområder fant de at massasjeterapi ved brystkreft ikke var tilstrekkelig dokumentert, og at dokumentasjonen ikke ga rom for bastante konklusjoner.

Samuel med flere fant i en gjennomgang fra 2020 av fire studier at massasjeterapi fra terapeut kan se ut til å gi kreftoverlevere bedre søvnkvalitet.

Chee med flere gikk i 2021 gjennom 11 studier på om blant annet massasjeterapi kan hjelpe mot problemer med å åpne munnen tilstrekkelig (trismus) hos personer som har kreft i nakke eller hode. Forfatterne fant ingen tydelig tendens i studienes resultater, og konkluderte med at dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig til at de kunne avgjøre om terapiene hadde slik effekt eller ikke. Oppsummeringen var ikke tydelig på om konklusjonen gjaldt alle behandlingene de hadde undersøkt.

I vårt siste søk våren 2023 fant vi én systematisk oppsummering publisert etter siste oppdatering på Cam Cancer, som møtte våre kriterier. Oppsummeringen publisert av Wang med flere i 2021 undersøkte effekten av massasje mot utmattelse (fatigue) hos brystkreftoverlevende. 4 studier omhandlet klassisk massasje. Forfatterne konkluderte med at de så potensielt positive resultater, men at studiene var for forskjellig utformet og hadde for få deltakere for å kunne konkludere tydelig for effekten av massasje. 

Opplysningene om forskningsstatus for klassisk massasje er basert på søk etter forskning i våre kilder våren 2023. For de øvrige, er opplysningene gyldige per juni 2021. Ny forskning kan ha kommet til etter disse søketidspunktene. 

Leddgikt (revmatoid artritt)

Ifølge norske utøvere brukes klassisk massasje mye ved leddgikt. Ved søk i mai 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer av forskning på dette, som oppfyller våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling har effekt eller ikke ved leddgikt.

Multippel Sklerose (MS)

Ifølge norske utøvere brukes klassisk massasje ved Multippel Sklerose (MS). Ved søk i juni 2023 fant vi ingen systematiske kunnskapsoppsummeringer av forskning på klassisk massasje, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling har effekt eller ikke ved MS.

Nakkerelatert svimmelhet (cervical vertigo)

Huang med flere oppsummerte i 2020 ni studier av om tuina-massasje kan redusere svimmelhet knyttet til nakkeproblemer. Studiene tydet på dette, men de positive funnene burde ifølge forfatterne tolkes med forsiktighet, på grunn av relativt store metodiske mangler. De etterlyste mer forskning av bedre metodisk kvalitet for å få et tilstrekkelig grunnlag å dra konklusjoner om slik massasje har effekt eller ikke for personer med CV.

Nakkesmerter

I 2015 publiserte et forskerteam ledet av Bervoets en oppsummering om effekten av massasje mot muskel- og skjelettplager. I studiene som undersøkte nakkesmerter ble klassisk massasje brukt som behandling. Når massasje ble sammenlignet med akupunktur, ble det konkludert med at akupunktur hadde bedre effekt mot nakkesmerter. Når massasje ble sammenlignet med ingen behandling, viste massasjebehandlingen ingen effekt. Forfatterne støtter seg på Cochrane-oppsummeringen under i sin konklusjon, og understreker vurderingen om at enkeltsudiene ikke har tilstrekkelig kvalitet til å konkludere tydelig for effekten av massasje mot nakkesmerter. 

I 2012 publiserte et forskningsteam ledet av Patel en Cochrane-oppsummering om massasje mot nakkeplager. Klassisk massasje, samt andre former for massasje, ble sammenlignet med en rekke andre behandlinger for å vurdere effekten opp mot hverandre. Det var ingen betydelig forskjell i effekt som gir massasje en fordel over andre behandlinger. Hvorvidt denne forskjellen betyr at det ikke er effektforskjell mellom behandlingene, eller om studiene har for små undersøkelsesgrupper for å vise tydelig effekt er usikkert. På bakgrunn av store forskjeller mellom studiene, konkluderte forfatterne med at de ikke kan trekke en tydelig konklusjon om hvorvidt massasje kan forbedre smerter eller funksjon ved nakkesmerter. 

Parkinsons

Basert på søk i juni 2023 etter klassisk massasje for symptomer ved Parkinson's fant vi ingen oppsummert forskning som oppfylte våre kriterier, men vi har fra tidligere søk på massasjeterapi inkludert en oppsummering fra 2020 av Angelopoulou m.fl. som undersøkte effekten av massasje for økt livskvalitet hos personer med Parkinson's. De 12 inkluderte studiene er basert på forskjellige former for massasje, og konklusjonen kan derfor ikke avgrenses til en spesifikk massasjeteknikk. Forfatterne fant i denne oppsummeringen at massasje så ut til å gi kortvarig forbedring av søvnproblemer, smerter, utmattelse (fatigue), angst, uro og depresjon. 

Prestasjoner og restituering i sport og idrett

Et forskerteam ledet av Davis gikk i 2020 gjennom 29 studier av massasjeterapi for bedre prestasjoner og restituering etter sportslige aktiviteter. Massasjeterapien bestod i teknikker knyttet til klassisk massasje. Konkret, så de på målepunkter som styrke, lengde og høyde ved hopp, sprinthastighet, utholdenhet, fleksibilitet, tretthet og stølhet i musklene (DOMS). Forfatterne fant at studiene kun viste noe dokumentasjon for at massasje forbedrer fleksibiliteten og motvirker stølhet. 

Rehabilitering etter hjerneslag

Cabanas-Valdés med flere gikk i 2021 gjennom 18 studier på massasjeterapi i rehabiliteringen etter hjerneslag. De fant at studiene tydet på at tuina-massasje kan forbedre pasientenes motoriske funksjonalitet, og redusere spastisitet som følge av hjerneslag. 

Senebetennelse

Ifølge norske utøvere brukes klassisk massasje mye ved senebetennselse. Ved søk i mars 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer av forskning på dette, som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si noe om slik behandling har effekt eller ikke ved senebetennelse. 

Slitasjegikt i kneet

Vi fant to oppsummeringer om massasje for slitasjegikt i kneet. Den ene oppsummeringen ble publisert av et forskerteam ledet av Wu i 2022. Forfatterne konkluderte med at behandlingen viste redusert stivhet og økt funksjon i leddet. Studiene på klassisk massasje vurderte effekten av behandling som foregikk over 6-8 uker. 

I 2017 publiserte er forskerteam ledet av Nelson en oppsummering om massasje for slitasjegikt og leddgikt. Oppsummeringen inkluderte 3 studier om klassisk massasje for slitasjegikt i kneet. Disse studiene viste av massasje kan gi raskere gåtid, økt funksjon og redusert smerte. Men det var motstridende resultater om hvorvidt klassisk massasje fører til økt bevegelighet i leddet.

Forfatterne av begge oppsummeringene etterspør flere studier av bedre metodisk kvalitet for å kunne konkludere tydelig om effekten av massasje for slitasjegikt i kneet.

Smerter etter keisersnitt

I en Cochrane-oppsummering fra 2020 gikk Zimpel med flere gjennom seks studier av massasjeterapi etter keisersnitt. De fant at dokumentasjonen av hånd- og fotmassasje for slike smerter, frykt, høy puls og uro samt reduksjon av smertestillende hos kvinnene ga dem svært få holdepunkter: Studiene var av vekslende metodisk kvalitet, og funnene sprikte for mye til at de kunne brukes til å avgjøre om behandlingen har effekt eller ikke.

Smerter og angst etter operasjon

Kukimoto med flere gikk i 2017 gjennom ti studier på om massasjeterapi kan hjelpe mot smerter, frykt og uro etter operasjon. De fant at èn behandling med klassisk massasje viste effekt av betydning mot postoperative smerter, men så ut til å ha liten betydning på frykt og uro hos pasientene. Forfatterne vurderte den metodiske kvaliteten ved studiene som lav og påpekte at funnene ikke bør generaliseres ut fra dette dokumentasjonsgrunnlaget. 

Boitor med flere gikk i 2017 gjennom 12 studier av massasjeterapi mot smerter spesifikt etter hjerteoperasjon. De fant at massasje, inkludert klassisk, så ut til å gi en verdifull tilleggseffekt til smertestillende legemidler når det gjaldt å dempe smerter.

Smerter under fødsel

Hu med flere fant i en oppsummering i 2021 av 43 studier på ulike terapier mot smerter under barnefødsel at massasje, blant annet klassisk, hadde smertelindrende effekt av betydning, mens behandlingen ikke så ut til å redusere bruken av smertestillende i vesentlig grad. Forfatterne påpekte ulike mangler og mulige feilkilder ved studiene, som gjorde at de råder til mer forskning med bedre metoder før man kan si noe sikkert om effekten av massasje mot smerter under barnefødsel.

Søvnproblemer

Et forskerteam ledet av Hellström publiserte i 2010 en oppsummering om metoder for forbedring av søvn i forbindelse med behandlingsopphold. Oppsummeringen inkluderte 2 studier om klassisk massasje. Begge studiene viste positiv effekt av massasje på søvnkvalitet. Forfatterne påpekte at resultatene må tolkes med forsiktighet da kvaliteten på studiene var lav.

Massasjebehandling regnes i utgangspunktet som trygt hvis den utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, og erfaring med hvordan teknikken skal utøves «riktig». Noen fysikalske/ manuelle teknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre, og personer med andre/ underliggende sykdommer bør generelt være forsiktige med slik behandling. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om fysikalske behandlinger og smertebehandling. Ut over disse forholdene, har man kunnskaper om at: 

Man vet at kraftig fysisk påvirkning av kroppen kan forårsake komplikasjoner hos personer med helseproblemer knyttet til blodtap og blodplatemangel, og personer som tar blodfortynnende medisiner.

Personer med årebetennelse, dyp venetrombose (blodpropp i dyptgående vener i for eksempel legg eller arm), brannsår, infeksjoner i huden, åpne sår, beinbrudd eller fremskreden beinskjørhet, bør av disse grunner generelt være varsomme med å bruke massasje.  

Man vet at essensielle oljer kan gi til dels alvorlige reaksjoner dersom de f.eks ikke er fortynnet nok, og/ eller man har allergi for de plantene som inngår i oljene som brukes under massasje/ i aromaterapimassasje.  

I Norge kan alle som vil kan kalle seg massør/ massasjeterapeut el.l. g gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen massasje eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver massasje i Norge er oppført i Utøverregisteret i Brønnøysundregistrene eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved massasje er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere fordi pasienten selv og/ eller terapeuten feiltolker eller overser viktige symptomer som krever undersøkelse og virksom behandling, slik at viktig behandling kan bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

For kreftpasienter

Ifølge noen utøvere skal massasje av områder på kroppen der det er kreft, kunne føre til spredning av kreften. Det er per i dag ikke solid dokumentasjon på at massasje kan ha en slik effekt.

Ifølge CAM Cancer regnes klassisk massasje generelt som trygt også for kreftpasienter, men de påpeker at visse eksotiske former for massasje kan medføre ulike bivirkninger. Les CAM Cancers oppsummering av forskning på massasje brukt ved kreft.

For gravide

Noen utøvere av massasjeterapi fraråder gravide å bruke massasje de tre første månedene av graviditeten, fordi det skal kunne føre til spontanabort. Vi har ikke funnet forskning som viser noen klar sammenheng mellom dette.

Natural Medicines har vurdert forskningen til at det kan regnes som trygt for gravide å bruke massasje som avslapning og velvære. For dypvevsmassasje skriver de at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere sikkerheten spesielt for denne gruppen, og råder derfor gravide til å være på den sikre siden og unngå dyp vevsmassasje inntil mer er kjent. 

For ammende

Ifølge Natural Medicines tilsier forskningen at det kan regnes som trygt for ammende å bruke massasje som avslapning og velvære. For dypvevsmassasje skriver de at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere sikkerheten spesielt for denne gruppen, men de påpeker at det ikke er noen grunn til å forvente risiko for ammende. Vi fant ingen sikkerhetsinformasjon for massasje spesifikt for ammende ved søk i LactMed.

Generelle forsiktighetsregler

Det å presse hånden mot et verkende hode, gni og klemme hendene på kalde føtter, eller slå lett med fingrene på et numment område, kan sees som intuitive, naturlige handlinger. Med dette begrunner utøverne at massasje tidlig ble utviklet som behandlingsmetode, og at den har eksistert i de fleste kjente kulturer.

Boka ”The yellow emperors classic of internal medicine” (Kina, ca. år 1000 f.kr.) omtaler massasje som behandlingsform. Massasje har også blitt ansett som en del av religiøse ritualer, og ble brukt blant annet for å drive bort demoner. De mest detaljerte beskrivelsene av massasje er fra Hellas og senere Roma, hvor massasje beskrives som behandling mot lidelser, i forbindelse med fysiske prestasjoner, forberedelse til gladiatorkamper, etter bad, m.m.

I den tidlige middelalder ble massasjen i stor grad borte i vestlig medisin, og besto for det meste hos jordmødre og utøvere av folkemedisin. På begynnelsen av 1500-tallet tok imidlertid den franske militærkirurgen Ambroise Paré opp massasje som støttebehandling etter operasjoner. På midten av 1700-tallet kom massasje i fokus i forbindelse med gymnastiske øvelser.

Den svenske gymnastikkpedagogen Per Henrik Ling blir ofte omtalt som opphavet til den klassiske massasjen, da den ble utviklet på bakgrunn av et gymnastikksystem Ling utviklet på 1800-tallet. I tillegg til massasjeterapauter kan teknikken også bli brukt av for eksempel osteopater, fysioterapauter eller sykepleiere.

Klassisk massasje består av manipulasjon av mykt vev/muskulatur/underhudsvev gjennom en kombinasjon av de følgende teknikkene: 

  • Effleurage: stryking av huden
  • Petrissage: løfting, pressing, og knaing av hud og muskler
  • Friksjon: gniing av hud og muskler
  • Tapotement: rask banking og rytmiske bevegelser på hud og muskler
  • Vibrasjon: Vibrasjon av huden

Tidlig på 1900-tallet publiserte den tyske kirurgen og ortopeden Albert Hoffa en massasjeteknikk som la grunnlaget for den mellom-europeiske massasjetradisjonen (Tappan, 1980).

En felles grunntanke man finner igjen i alle massasjeformer er at det skal fremme helse og velvære, og at det skal virke avspennende. 

Den klassiske massasje sies å ha delvis utspring av fysikalsk behandling/ fysioterapien. Ser man på sykdomsforståelsen, er det ikke vesentlige ulikheter mellom klassisk massasje og medisinske fysikalske behandlinger: Man forholder seg i hovedsak til fysiske strukturer og prosesser som årsak og forklaring  på fysiske helseproblemer, og som behandling av spesifikke plager i muskler og skjelett. Disse massørene går i liten grad inn på psykiske eller sosiale årsaker til de problemer de mener å kunne behandle.

Nyere litteratur fra utdanning innen klassisk massasje mener derimot at det er en sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager. Disse massørene åpner dermed for at årsakene til sykdom kan være både psykiske og fysiske. Legger man her til at forskningen til en viss grad har anerkjent at massasje kan ha en viss effekt på immunsystemet generelt, åpnes det opp for en ide om at massasje også kan ha virkning på sykdom generelt sett. Ifølge norske utøvere, er dette som regel ikke hovedfokus i massasjebehandling i Norge.

Massørene mener at retningen, styrken og rytmen på strykninger og grep bør varieres for å oppnå full effekt av behandlingen. De antar at sakte, rytmiske strøk virker beroligende, mens raskere og sterkere strøk virker mer stimulerende. De utfører dype strykninger (i motsetning til lette) i samme retning som venene eller lymfene. De mener at dette bidrar til bedre flyt i årene. De mener også at graden av press mot muskelen skal tilpasses pasientens tilstand: jo mer avslappet pasienten er, jo lettere press trenger man. Primært bruker utøverne hendene til å stryke, kna og trykke; men også sine armer, albuer og føtter.

Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger, samt å gi avspenning ved at vev og muskler mykgjøres. I klassisk massasje vektlegges også øvelser og egentrening for å få maksimalt ut av behandlingen.

I tillegg hevder noen utøvere at massasje bidrar til å øke kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser. Wilhelm Reichs teori om ”muskelpanseret” innebærer at muskulaturen fungerer som et beskyttende ”panser” ved emosjonelle belastninger. Å løse opp spente muskler med massasje vil da bidra til å redusere dette ”panseret”, slik at man skal få mer kontakt med sine følelser – også traumatiske eller vanskelige følelser.

Massører som støtter seg på Reichs ideer, vil derfor si at man må være rede til å håndtere sin livssituasjon eller vonde minner fra fortiden, dersom man vil ha langvarig og regelmessig massasjebehandling. Er man ikke klar for dette, vil man ifølge dem kunne forverre situasjonen og ende opp med f.eks angst eller depresjon. Foreløpig foreligger det ikke solid vitenskapelig støtte for at massasje kan påvirke psykiske lidelser på denne måten.

Flere av kildene fører til eksterne nettsider:

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: