Kosttilskudd og legemidler

Image
Gul johannesurt, en blomst som brukes i behandling
Foto: Colourbox.com

Kosttilskudd og legemidler er forskjellige typer helseprodukter, både med hensyn til hva de inneholder og hvor mye, anbefalte bruksområder og -formål, samt regelverkene rundt markedsføring og omsetning av dem.

Undersøkelser viser at folk flest har vanskelig for å skille mellom disse produktene: hva de skal være godt for; hvordan dette presenteres, samt hva de brukes for og hvordan, flyter ofte over i hverandre og kan være vanskelig å forstå.

Kosttilskudd markedsføres ofte med "naturlighet" utfra de innholdsstoffene som er utvunnet fra naturlige vekster (såsom bær, urter, frukt og grønnsaker med mere); mens legemidler ofte forbindes med noe som er syntetisk framstilt. 

Denne artikkelen gir en oversikt over de vesentligste særtrekk og forskjeller på slike produkter:

Kosttilskudd (tilskudd) er definert som produkter som er beregnet til å supplere - men ikke erstatte - et vanlig kosthold. Kosttilskudd regnes som næringsmidler og reguleres av Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), samt Forskrift om kosttilskudd.

Typiske tilskudd er for eksempel mineraler (for eksempel jerntabletter), vitaminer (for eksempel gjennom piller, tran eller ølgjær) og omega-3-fettsyrer (for eksempel gjennom tran)

Antidoping Norge deler inn tilskudd i fire kategorier, ut fra hva de skal kunne brukes ved/ for:

  • Sportsprodukter (for å kunne opprettholde treningsintensitet, fremme restitusjon og lignende)
  • Vitamin- eller mineralprodukter (tran, omega-3 fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer, brukt for å dekke næringsstoffbehov/ behandle mangeltilstander)
  • Ergogene tilskudd (for å øke prestasjonsevnen eller utholdenheten, så som koffein, kreatin og lignende)
  • Naturpreparater (tilskudd med ingredienser fra naturen som ikke er klassifisert som næringsstoffer; for eksempel røtter såsom ginseng, urter som solhatt, eller alger som chlorella eller spirulina)
  • Blandingsprodukter (kombinasjoner fra kategoriene nevnt over, for å oppnå flere effekter samtidig, for eksempel både fettforbrennende og muskeloppbyggende effekt) 

Kosttilskudd er ikke underlagt noen forhåndsgodkjenning hos myndighetene for å komme ut på markedet. Kosttilskudd får ikke markedsføres med helsepåstander (påstander om helseeffekt ved konkrete helseplager/ sykdom). I Norge selges kosttilskudd reseptfritt, både over disk i apotek, helsekostbutikker og dagligvarehandelen.

Som privatperson kan du importere (innføre/ bestille) kosttilskudd i henhold til regelverket for næringsmidler. Det medfører at det tilkommer merverdiavgift, og på endel også tollavgift. Vær også oppmerksom på ansvaret dersom kosttilskuddet du importerer er klassifisert i Norge som et legemiddel, eller inneholder ulovlige stoffer (for eksempel dopingmidler, narkotiske stoffer, innhold fra truede plante- eller dyrearter med mere). I slike tilfeller beslaglegger Tolletaten kosttilskuddet, og du risikerer straffeforfølgelse. Kosttilskudd kan også inneholde animalske ingredienser (honning, fiskeolje etc). Import av slike varer fra tredjeland/utenfor EUS skal grensekontrolleres og godkjennes ved en grensekontrollstasjon før de kan tas inn i Norge.

Legemidler er enkelt sagt det som ofte kalles "medisiner": helseprodukter som beviselig har fysiologisk effekt, og som derfor kan brukes til å forebygge eller behandle konkrete helseplager og sykdom. 

Legemidler kan deles grovt i reseptbelagte og reseptfrie. Det fins flere kategorier og begreper på legemidler, så som syntetiske, biologiske, homøopatiske og antroposofiske legemidler, samt plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Disse begrepene signaliserer noe om hva de er framstilt av og hvordan, men også om den juridiske reguleringen av dem.

Legemidler krever markedsføringstillatelse fra myndighetene for å få komme ut på markedet. Dette innebærer at det er gjort forskning som viser at produktet er effektivt og trygt å bruke. Godkjenning og tilsyn med legemidler ivaretas i Norge av Direktoratet for medisinske produkter.

Markedsføring av legemidler kan inneholde helsepåstander, så lenge de er dokumenterbare gjennom tilgjengelig forskning. Det er imidlertid ikke lov å reklamere for reseptpliktige legemidler til allmennheten (kun til helsepersonell), og da etter særlig strenge regler og krav.

Lov- og regelverket rundt legemidler består hovedsaklig av Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)Forskrift om legemidler til mennesker (legemiddelforskriften) men flere andre forskrifter berører temaet. 

Det er ikke lov for privatpersoner å importere (innføre/ bestille) legemidler uansett om de er reseptfrie og/ eller godkjente i Norge. Legemidler som ikke oppfyller disse kravene eller inneholder stoffer som er ulovlige i Norge, beslaglegges av Tolletaten, og den som har bestit dem risikerer straffeforfølgelse.

Hva er forskjellen på kosttilskudd og legemidler?

Generelt kan man si at regelverket rundt og forarbeidet bak et legemiddel er strengere og mer omfattende enn for kosttilskudd.

  • Det er først og fremst innholdet (mengden virkestoff) i produktet som avgjør om det skal regnes som kosttilskudd eller legemiddel: Det fins øvre grenser for hvor mye virksomme stoffer et kosttilskudd kan inneholde, før det må klassifiseres som et legemiddel.  
  • Merkingen av produktet kan også være avgjørende for om det er et kosttilskudd eller legemiddel. Hvis produktet har helsepåstander ved seg, defineres og klassifiseres det som et legemiddel. Har produsent/ importør da ikke tilstrekkelig dekning for disse påstandene, vil myndighetene reagere på dette.
  • Privat import (innføring/ bestilling) fra utlandet er tillatt for kosttilskudd, men ikke for legemidler. 

Er det "alternativ behandling" å bruke kosttilskudd og legemidler?

Bruk av kosttilskudd og legemidler i tråd med pakningsvedlegget regnes generelt ikke som alternativ behandling. Hvis man bruker dem "off-label" - på andre måter, f.eks i høyere doser enn anbefalt, eller for andre formål enn de er ment for  - regner vi det som alternativ behandling (Det fins også flere alternative behandlingsformer som bygger på ideen om teraputisk effekt av tilskudd, såfremt man tar dem i større doser enn anbefalt).

våre faktaark kan du lese hva forskningen sier om effekten og sikkerhet ved råstoff (urter med mere) som brukes i mange tilskudd og legemidler.

Legemidler skal kunne forventes å ha klinisk relevant effekt på de indikasjoner (bruksområder, helseplager o.l.) som de er godkjent for. I dette ligger at nytteverdien er vurdert som tilstrekkelig høy, også når man har lagt kjente bivirkninger og annen byrde ved å bruke legemidlet inn i "regnestykket".

Kosttilskudd inneholder bestemte, konsentrerte mengder av visse næringsstoffer som har en kjent ernæringsmessig eller fysiologisk effekt.

Noen tilskudd har begrenset biotilgjengelighet (maksimalt opptak i tarmen). Det vil si at "overskudd" fra et høyt inntak av for eksempel vannløselige vitaminer (som B og C-vitamin) verken gir høyere effekt eller lagres i  kroppen - de skilles ut i urinen. For andre kan høyere inntak medføre uventede, uønskede effekter (se "Er det trygt"). Derfor settes det en anbefalt maks døgndose.

Relevante helserelaterte bruksområder for tilskudd er for eksempel ved konstatert mangelsykdom (typisk: vitaminmangel),  svekket evne i kroppen til å ta opp/ produsere viktige stoffer, samt ved noen andre tilstander. Mer om dette og hvem kosttilskudd kan være nyttig for kan du lese hos Helsenorge.

Som alle andre behandlingstiltak, bærer bruk av kosttilskudd og legemidler med seg en viss risiko for uventede/ uønskede effekter (bivirkninger, interaksjoner med mere).

Legemidler er underlagt strenge krav til dokumentasjon av effekt og bivirkninger for å kunne bli godkjent og komme ut på markedet. Det stilles også krav til informasjonen i legemidlets pakningsvedlegg om type  bivirkninger som kan oppstå; sannsynligheten/ sjansen for at de kan oppstå, samt alvorlighetsgraden ved dem.

Pakningsvedlegg for alle typer legemidler som er godkjent i Norge fins tilgjengelige i Felleskatalogen. Bivirkninger av alle typer  legemidler (ikke kosttilskudd og naturmidler) kan meldes til Direktoratet for medisinske produkter både av helsepersonell og pasienter selv (krever innlogging på Helsenorge.no).

For kosttilskudd er det ingen tilsvarende dokumentasjons- eller søknadsplikt for å komme ut på markedet. Dokumentasjonen for kosttilskudd er derfor generelt mangelfull og forskningen på dem begrenset, uten gode holdepunkter for å anbefale eller fraråde terapeutisk rettet bruk.

Det norske regelverket for næringsmidler forutsetter og har som mål at tilskudd og annen mat skal være trygg å innta i normale mengder, for de hensikter og formål de er ment. Som følge av dette, skal kosttilskudd altså ikke medføre noen risiko for bivirkninger når det tas av friske personer ved anbefalt døgndose.

Undersøkelser i form av stikkprøver viser imidlertid likevel at innholdet i kosttilskudd ofte ikke stemmer overens med deklarasjonen; ved at de for eksempel inneholder mer av virkestoffene som er oppgitt, eller inneholder stoffer som ikke er oppgitt. Blant slike er det også påvist ulovlige og helseskadelige stoffer.

Fra forskningen er det kjent at samtidig bruk av kosttilskudd med legemidler øker sjansen for negative effekter; samt at høyere inntak av kosttilskudd enn anbefalt øker generelt risikoen for bivirkninger og graden av dem. Virkningene av dette kan være høyere for barn enn for voksne. 

Hvis du bruker flere tilskudd samtidig, eller medisiner og kosttilskudd samtidig, kan legen din kontakte RELIS, hvor det jobber leger og farmasøyter som kan svare om din kombinasjon er trygg. På sine nettsider har RELIS også en åpen, søkbar database over spørsmål de har svart på.

Bivirkninger av kosttilskudd (og naturmidler) må meldes via lege, farmasøyt på apotek eller tannlege.

Man kan på basis av dette generelt si at det er stor usikkerhet rundt risikoen og potensialet for bivirkninger ved kosttilskudd; og at "naturlig ikke er ufarlig". 

Spesielle grupper

Generelt kan barn og unge kan reagere annerledes enn voksne på helseprodukter, fordi kroppene deres ikke ferdig utviklet. Forskning på helsemessig nytte av helseprodukter gjøres oftest på voksne, og kan derfor ikke sies å gi like mye kunnskap om nytte og risiko for barn/ unge som for voksne.

Ved mistanke om at barn har fått i seg mer enn maks døgndose av kosttilskudd - særlig hvis det inneholder jern - bør du kontakte lege eller Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpen telefon). Les mer om dette hos Helsenorge.

En norsk studie fra 2017 undersøkte demente personers bruk av legemidler og kosttilskudd, og fant potensielt klinisk relevante interaksjoner mellom tilskudd og vanlige medisiner hos i alt 11%. Følgende mulige interaksjoner mellom disse var kjent:

Legemiddel Kosttilskudd
Warfarin (blodfortynnende)  Boswellia, tranebær (Vaccinium macrocarpon), omega-3
Atenolol (blodtrykkssenkende) Lutein, grønn te (Camellia sinensis),  brahmi (Bacopa monnieri), spansk pepper/ chili (Capsicum annum), safrankrokus (Crocus sativus), flavonoider
 
Amlodipin (blodtrykkssenkende) Karotenoider (Astaxanthin), Panax ginseng, granateple (Punica granatum), lutein, Boswellia

Metoprolol (blodtrykkssenkende)

Granateple (Punica granatum), Panax ginseng, åmeklubbe/ larveklubbe (Cordyceps sinensis)

De kjente interaksjonene mellom disse tilskuddene og legemidlene spenner fra nye bivirkninger, forsterking av symptomer eller eksisterende bivirkninger, forfalskede prøveresultater og endrede effekter av medisinen (legemidlene).

Forskerne fant også eksempler i pasientgruppen på daglig inntak av tilskudd (vitamin D, krom, kobber) som lå over anbefalt kostholdsinntak.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
  • Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
  • Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere.
  • NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av våre omtaler eller manglende sådanne. Les mer om dette her.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: