Salvie

Som medisinplante er salvie mest kjent brukt mot hudplager, plager i munn og hals, fordøyelsesproblemer og ved overdreven svetting.
Image
Bilde av en bunke salvieblader
Foto: Colourbox.com

Dette faktaarket gjelder Salvia officinalis og Salvia lavandulaefolia. Officinalis-varianten er den oftest brukte, både medisinsk, kommersielt og til hagebruk. Selv om artene er nært beslektet, er det uklart om de har samme virknings- og bivirkningsprofil.

Forskningen viser at salvie muligens kan ha effekt på kognitiv funksjon for pasienter med Alzheimer. Salvie kan imidlertid gi bivirkninger, og påvirke effekten av medisiner og andre naturmidler.

Det er også kjent at inntak av salvie kan gi bivirkninger når den brukes alene, og at den kan påvirke effekten av andre naturmidler og medisiner som man eventuelt bruker.

Virker det?

Det er bladet og den eteriske oljen i salvie som brukes medisinsk. Man vet at salvie inneholder en rekke biologisk aktive stoffer, så som rosmarinsyre, carvacrol og luteolin, circiliol, linalool, alpha-terpineol, 1,8-cineole, alpha-pinene, caryophyllene epoxide, geraniol, kamfer og thujon. De sistnevnte kan i høye doser være giftige og angripe nervesystemet.

Laboratorieeksperimenter har vist at innholdet har ulike egenskaper, som blant annet antioksidantantikolinesterase, CNS depressiva (hemming av sentralnervesystemet), inflammasjonshemmerprooksidant og konvulsant (krampefremkallende).

Ved søk i kildene våre i juni 2020 fant vi én oppsummering som møtte våre kriterier til forskningen på salvie: Miroddi mfl fant i sin gjennomgang av forskningen fra 2014 at inntak av ekstrakter av vanlig og spansk salvie oralt så ut til å forbedre kognitiv funksjon hos pasienter med mild til moderat Alzheimers sykdom, ved opp til 4 måneders bruk.

Er det trygt?

Salvie regnes som trygt i de mengder man vanligvis bruker i mat. Salvie bør ikke brukes i store doser over lang tid, blant annet fordi det inneholder kamfer (Store norske leksikon) og thujon, som i høye doser kan være giftige og angripe nervesystemet (Store medisinske leksikon). 

Bivirkninger

Det er kjent at salvie kan medføre bivirkninger som kvalme, oppkast, magesmerter, svimmelhet og tung pust. Store doser kan gi forgiftning av lever og nervesystem. Lang tids bruk kan gi bivirkninger som hurtig puls (takykardi), skjelving, anfall og nyresvikt. Ved bruk av salvie-spray har det vært rapportert om tilfeller av halsbrann, leppebetennelse, betennelse i munnslimhinnen og tørr munn. Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Fra forskningen vet man at salvie kan øke blodtrykket hos pasienter med høyt blodtrykk, senke blodsukkeret hos pasienter med diabetes 2 og fremme epileptiske anfall hos pasienter med epilepsi. Natural Medicines råder derfor personer med diabetes, høyt blodtrykk og/ eller epilepsi til å drøfte eventuell medisinsk bruk av salvie med lege på forhånd. 

Personer med kjent allergi mot salvie eller andre planter i leppeblomstfamilien bør unngå bruk av salvie.

Interaksjoner

Salvie kan påvirke effekten av visse medisiner, andre urter og kosttilskudd som man eventuelt bruker, samt påvirke resultatet av medisinske prøver. 

Naturmedisin (plantebaserte legemidler, Helsenorge) bør ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner.  Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

For gravide

Innholdsstoffet thujon kan fremkalle menstruasjon og abort, og dette gjør at Natural Medicines råder gravide til å ikke bruke salvie.

For ammende 

Det fins få forskningsdata om sikkerheten for ammende og spedbarn ved bruk av salvie. I følge noen kilder antas oralt inntak av salvie å hemme produksjonen av morsmelk.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Salvie er en halvbusk som kan bli 50-60 cm høy.  Urten dyrkes over hele Europa og i USA, og det er bladene som brukes medisinsk. Det finnes over 700 arter. 

Som medisinplante har salvie vært kjent i flere kulturer i lang tid. Planten ble brakt nordover fra middelhavslandene av benediktinermunkene rundt år 800. Salvie ble fra middelalderen regnet som et "universalmiddel" mot en lang rekke helseplager:

Salvie er kjent oralt inntatt mot plager i munn og hals, menstruasjonsplager, leversykdommer, fordøyelsesproblemer som oppblåsthet, diare og forstoppelse, samt mot halsbrann, overdreven svetting, forkjølelse, trøske hos barn, angst og depresjon, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), ved høyt kolesterol, overgangsplager hos kvinner og for å hemme melkeproduksjonen ved avslutning av amming.

Utvortes har salvie vært påsmurt huden mot sår og betennelser i huden, mot herpes labialis (forkjølelsessår), heshet (laryngitt), halskatarr (faryngitt) og betente mandler. Det har også vært påsmurt huden etter for å forhindre solbrenthet.

Det har også vært brukt aromaterapeutisk, ved innånding av eterisk olje mot astma, og for å forbedre hukommelsen og kognitiv funksjon.

Andre navn

Andre norske navn: Tesalvie, kryddersalvie 
Latinsk navn: Salvia officinalis
Engelske navn: Sage
Familie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Kilder

Flere av kildene fører til eksterne nettsider:

  • Natural Medicines: SAGE (hentet 10.12.20, krever abonnement)
  • Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Sage. (hentet 10.12.20)
  • Miroddi M, Navarra M, Quattropani MC, et al. Systematic review of clinical trials assessing pharmacological properties of Salvia species on memory, cognitive impairment and Alzheimer's disease. CNS Neurosci Ther. 2014;20(6):485-95. 
  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Hoppe, Elisabeth (1998): Dyrking og bruk av urter. Oslo. Orion.
  • Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokksystematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget
  • Aust-Agder Arkivet: Urter i litteraturen.
  • EMA

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: