Salvie kjem opprinneleg frå Middelhavslanda, der den veks vilt og har vore brukt lenge som medisinplante.
Det finst mange variantar av planten. I dette faktaarket tek vi føre oss Salvia officinalis (vanleg salvie) og Salvia lavandulaefolia (spansk salvie), som er dei det er forska mest på for medisinske føremål. Sjølv om dei er nært i slekt, er det forskjellar mellom dei i verknadar og biverknadar.
For medisinske føremål er det bladet og den eteriske olja frå planten som blir brukte. På helsemarknaden finst salvie i mange former olje, krem/ salve, spray og vatn til å skylje munnen med.
I folkemedisinen har salvie vore brukt mot sår, utslett og andre og hudplager, plager i munn og hals, luftvegsplager, menstruasjonsplager, overgangsplager, fordøyingsproblem og sveitting.
I nyare tid har salvie og produkt av det blitt brukt for auka fruktsemd og fertilitet, mot uro, konsentrasjonsproblem, aggressivitet og nervøsitet, ved angst, sorg og depresjon, ved stive og verkande musklar, ved diabetes, mot høgt kolesterol, ved smerter etter operasjon, lungekreft, med meire.
Det er forska på fleire av helseplagene og -føremåla som salvie vert nytta for. Forskinga syner at salvie inneheld biologisk aktive stoff som mellom anna kan påverke stoffbalansen i hjernen som har med evna til å tenke og hugse; korleis kroppen bruker insulin og sukker, med meire.
At ei plante inneheld bioaktive stoff med kjent verknad, betyr ikkje at ein automatisk kan forvente slike verknadar. Generelt er det lite solid dokumentasjon som støtter at salvie kan ha verknad på helseproblem knytt til desse tema eller andre av føremåla som planten vert nytta for. Ved søk etter oppsummert forsking i kjeldene våre i april 2024, fann vi det fylgjande:
Blodsukkernivået og kolesterolproduksjonen ved diabetes 2
Ali Abdollahi med fleire gjekk i 2022 gjennom forskinga på om salvie har positiv effekt på blodsukkerstatus (fastande blodsukker) og kolesterolproduksjonen (lipidprofilen) hjå personar med diabetes 2. Dei fann at salvie viste positiv innverknad på dette, unnateke på nivåa av triglyserid og HDL (det "gode" kolesterolet). Hovudsakleg fordi studiane var små og få, rådde forskarane til at det blir gjort fleire og meir omfattande kliniske studiar av effekten og tryggleiken ved behandlinga, før ein eventuelt kan tilrå salvie ved diabetes 2.
Hetetokter
I ei oppsummering frå 2023 gjekk Maryam Moradi gjennom forskinga på salvie brukt ved hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. Dei fann at samanlikna med placebo, reduserte salvie hyppigheita av hetetokter, men ikkje styrken/intensiteten ved dei. Forskarane konkluderte med at dersom desse funna kan stadfestast i vidare studiar, kan ein utvida bruk av salvie tilrådast ved hetetokter i og etter overgangsalderen.
Salvie blir rekna som trygt å innta i dei mengdene ein vanlegvis bruker i mat; smurt på huda som krem eller salve, og innanda som aromaterapi.
Kjende biverknadar
Frå forskinga kjenner ein til nokre vanlege og høvesvis milde, forbigåande biverknadar:
- Oralt inntak kan gje magesmertar, diaré, svimmelheit, kvalme og oppkast.
- Ved bruk av salvie som nasespray, er det rapportert om halsbrann, betennelse i munnslimhinna og lepper, samt om tørr munn.
- Salvie smurt på huda kan føre til at huda vert meir kjenslevar (smerte ved berøring), svie, kløe og hudutslett.
Alvorlege biverknadar vert rekna som høvesvis få og sjeldne, og vert knytte til høgt og/ eller langvarig oralt inntak av innhaldsstoffa kamfer, thujon og cineol: Oralt inntak over lang tid eller i store dosar av desse stoffa kan ifylgje Natural Medicines føre til forgifting, krampeanfall og skade på levra og nervesystemet. Personar med kjende anfallsforstyrringar (epilepsi og liknande) vert difor rådde til å ikkje bruke salvie utover det ein til vanleg brukar i mat.
Thujonet i salvie kan også auke menstruasjonsblødingar, føre til spontanabort og redusere produksjonen av morsmjølk.
Salvie inneheld også andre stoff, som teoretisk kan verke på same måte som østrogen: Hvis du har hormonsensitive tilstandar så som visse krefttypar, endometriose eller livmorfibroidar, rådar Natural Medicines deg til å vere på den sikre sida, og ikkje bruke salvie medisinsk.
Salvie kan og påverke blodtrykket: Hos nokre personar med høgt blodtrykk kan spansk salvie (Salvia lavandulaefolia) auke blodtrykket, medan vanleg salvie (Salvia officinalis) faktisk kan senke det. Natural Medicines rår personar med blodtrykksproblem til å vere varsame med salvie utover det ein bruker til vanleg i mat; følge med på blodtrykket ved bruk av salvie.
Salvie kan påverke blodsukkernivået og forstyrre blodsukkerkontrollen under og etter operasjonar.
Forskarane fryktar at lang tids bruk kan gje biverknader som hurtig puls (takykardi) og skjelvingar, samt alvorleg nyresvikt. Salvie kan også endre verknaden av visse medisinar, andre urter og kosttilskot, og påverke resultatet av medisinske prøver. Natural Medicines rår alle som brukar medisinar for diabetes, høgt blodtrykk, epilepsi og/eller hormonsensitive tilstandar til å drøfte eventuell medisinsk bruk av salvie med legen sin på førehand.
Dersom du opplever biverknadar som blir alvorlege, eller biverknader som ikkje er nemnde her, bør du avslutte bruken og kontakte lege.
Er du usikker på om den totale bruken din av helseprodukt er trygg, rår vi deg til å kontakte legen din eller anna helsepersonell. Saman kan de kontakta RELIS med konkrete spørsmål om interaksjonar mellom medisinar, urter, osttilskot og liknande. RELIS har også ein open, søkbar database med spørsmål og svar om slike tema.
Naturmedisin bør generelt ikkje brukast 1-2 veker før planlagt operasjon, fordi produkt med urter kan påverka blødinga under operasjonen.
Graviditet og amming
Natural Medicines skriv at det er utrygt for foster dersom gravide inntek salvie i svangerskapet, på grunn av urten sitt innhald av thujon. Dette stoffet kan føre til menstruasjon, som igjen kan føre til spontanabort. Kjelda rår derfor gravide til å ikkje innta salvie under svangerskapet.
Både Natural Medicines og Lactmed skriv at thujonen i salvie reduserer produksjonen av mormjølk, og soleis kan gjere at babyen ikkje får nok næring i seg. Lactmed skriv og at ein ikkje veit nok om thujon, kamfer og cineol vert skilt ut i morsmjølka, og kva verknadar det kan ha på spedborn som vert amma.
Generelle tryggingsreglar
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du brukar eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandlaren om eventuelle helseproblem som du søker hjelp for, og få det klårt for deg korleis metoden skal kunne vere til hjelp for deg.
- Les gjerne meir om den juridiske trygginga di, og dessutan pasientrettleiinga vår ved bruk av alternativ behandling.
- NAFKAM tek ikkje ansvar for pasientar sin eventuelle bruk av alternativ behandling; korkje på basis av omtalar vi har eller manglar.
- Sjekk om din behandlar står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene
Salvie er halvbusker som kan bli 50-60 cm høge. Det finst over 900 artar i salvia-familien. Salvie veks over heile Europa og USA, og vert brukt både til krydder, som dekorplante og for medisinske føremål. Det er blada som blir brukte medisinsk.
Som medisinplante har salvie vore kjend i fleire kulturar i lang tid. Planten vart bringa nordover frå middelhavslanda av munkar kring år 800. Salvie vart frå mellomalderen rekna som eit universalmiddel mot ei lang rekkje helseplager.
Frå folkemedisinen og forskinga kjenner ein til at salvie har blitt brukt for mange tilstandar, plager og andre helseføremål:
For å betre hukommelse og tankeverksemd, hås og sår hals, luftvegsproblem, problem med fordøyinga, solbrend hud, sår og andre hudproblem, sterk sveitte (hyperhidrose), varig væsking frå brysvortene (galaktoré), angst og depresjon. Det har og blitt nytta ved demens og Alzheimer, for å auke atletisk prestasjon, mot kreftrelaterte plager som betennelse i munnen (oral mukositt) og kvalme/oppkast ved cellegiftbehandling. Det har og blitt brukt for å fjerne plakk og belegg på tennene, mot betennelse i tannkjøtet (gingivitt), ved tørr munn og tett hals/vanskar med å svelge.
Salvie har også blitt nytta mot menstruasjonsplager, leversjukdom, forkjøling og influensa, trøske hjå barn, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), høgt kolesterol, overgangsplager og for å hemma mjølkeproduksjonen når ein vil slutte å amme.
Utvortes har salvie blitt smurt på huda mot sår og betennelsar, mot forkjølingssår (herpes labialis), ved hås halst (laryngitt) og halskatarr (faryngitt) og betente mandlar. Det har også blitt smurt på huda for å hindre eller lindre sår hud etter soling.
Eterisk olje frå salvie har også blitt anda inn, mot astma og for å betre hukommelsen og kognitive funksjonar.
Som helserelatert produkt finst salvie i handelen som kosttilskot og i tørka form som teblad og pulver for ekstrakt. Ved årsskiftet 2022/23 var det ingen legemiddel av salvie med godkjenning og marknadsløyve i Noreg.
Andre namn og nemningar
Kryddersalvie, Legesalvie, Rød salvie, Tesalvie
Latin: Salvia officinalis/lavandulaefolia
Engelsk og fransk: Sage, Garden sage, Red sage, Broadleaf Sage, Common Sage, Culinary Sage, Dalmatian Sage, Feuille de la Bergère, Garden Sage, Golden Sage, Herbe Sacré, Kitchen Sage, Meadow Sage, Scarlet Sage, Spanish Sage, True Sage.
Samisk: Sálvia
Kinesisk: Tan shân
Søk i april 2024 etter systematiske kunnskapsoppsummeringar i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science;
samt etter informasjon om tryggleiken i Drugs and Lactation Database (LactMed) og Natural Medicines.
- Abdollahi, Ali, Adelibahram, Faeze, Ghassab-Abdollahi, Nafiseh, Araj-khodaei, Mostafa, Parsian, Zahra and Mirghafourvand, Mojgan. "The effect of Salvia officinalis on blood glycemic indexes and blood lipid profile in diabetic patients: a systematic review and meta-analysis". Journal of Complementary and Integrative Medicine, vol. 20, no. 3, 2023, pp. 521-529.
- Aust-Agder Arkivet: Urter i litteraturen (henta 10.12.22)
- Bruset S, Poleszynski D V. Alternativ medisinsk leksikon. Det Beste A/S 1994. ISBN 82-7010-250-4.
- Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
- Dos Santos-Neto LL, de Vilhena Toledo MA, Medeiros-Souza P, de Souza GA. The use of herbal medicine in Alzheimer's disease-a systematic review. Evid Based Complement Alternat Med. 2006 Dec;3(4):441-5. doi: 10.1093/ecam/nel071. Epub 2006 Oct 23. PMID: 17173107; PMCID: PMC1697739.
- Hoppe, Elisabeth (1998): Dyrking og bruk av urter. Oslo. Orion.
- Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokk: systematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
- Moradi M, Ghavami V, Niazi A, Seraj Shirvan F, Rasa S. The Effect of Salvia Officinalis on Hot Flashes in Postmenopausal Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Int J Community Based Nurs Midwifery. 2023 Jul;11(3):169-178. doi: 10.30476/IJCBNM.2023.97639.2198. PMID: 37489230; PMCID: PMC10363264.
- Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
- Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo. Samlaget
