Hva er forskjellen på kosttilskudd og legemiddel?
Reklamen stemmer ofte ikke helt med virkeligheten. Dette gjelder også reklame for den vage terminologien "naturmidler", hvor man kan få inntrykk av at dette er produkter med opphav i naturen og med medisinske effekter, framfor at de er næringsmidler som er beregnet for å supplere kostholdet vårt når vi har behov for det. Dette kan gjlre det vanskelig både for folk flest og helsepersonell å skille dem fra legemidler. I denne artikkelen vil vi derfor se nærmere på de juridiske termene og klassifiseringene vi har på dette området; som er kosttilskudd og legemidler.
Hva kjennetegner legemidler?
Bruk: Legemidlerer er produkter som kan brukes til forebygging eller behandling av sykdom. De kalles også "medisiner".
Eksempler: Typiske legemidler er antibiotika, antihistaminer, smertestillende og medisiner til kreftbehandling. I tillegg til denne definisjonen av legemidler (dmp.no), skilles det mellom plantebaserte legemidler, naturlegemidler, homøopatiske (homeopatiske) legemidler, gen-, celle- og vevsterapi.
Tilgjengelighet: Reseptpliktige legemidler krever resept fra lege og må kjøpes via apotek. Reseptfrie legemidler selges på både apotek, helsekostbutikker og i dagligvarehandelen, og kan kjøpes av alle som har fylt 18 år.
Markedsføring: Legemidler kan markedsføres med påstander om effekt for spesifikke sykdommer og symptomer. Unntaket er homøopatiske legemidler (dmp.no) hvor det ikke er lov å reklamere for at middelet har medisinske effekter.
Regulering: Legemidler er underlagt legemiddelforskriften (lovdata.no), og må godkjennes av Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no) før de kan slippes på markedet. Følg lenken til lovverket for flere detaljer om krav, kjennetegn og kriterier til legemidler.
Hva kjennetegner kosttilskudd?
Bruk: Kosttilskudd er produkter med kjent ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, og er beregnet for å supplere kosten, men ikke erstatte et vanlig kosthold.
Eksempler: Typiske kosttilskudd er vitaminer (for eksempel multivitaminpiller og vitaminbjørner), mineraler (for eksempel jerntabletter) og omega-3-fettsyrer (for eksempel via kapsler eller flytende tran).
Tilgjengelighet: I Norge er kosttilskudd reseptfrie, og selges på både apotek, helsekostbutikker og i dagligvarehandelen.
Markedsføring: Kosttilskudd er ikke medisin, og det er derfor ikke lov å markedsføre kosttilskudd med påstander om at de kan behandle konkrete sykdommer og symptomer; slik man kan for legemidler.
Regulering: Kosttilskudd regnes som næringsmidler og er underlagt matloven (lovdata.no) og forskrift om kosttilskudd (lovdata.no). Kosttilskudd trenger ikke godkjennes av myndighetene før de slippes på markedet. I Norge er det Mattilsynet (mattilsynet.no) som forvalter regelverket som gjelder for kosttilskudd.
("Naturmidler" er bransjens betegnelse på produkter som ikke er rene vitamin/mineral-produkter og heller ikke registrerte naturlegemidler eller plantebaserte legemidler. Naturmidler omfattes regulatorisk av Kosttilskuddforskriftens §3 punkt 1 b) som en type "andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt". Naturmidler må ikke forveksles med naturlegemidler, som er en type legemidler (se over))
Gråsone
Direktoratet for medisinske produkter viser til at det er en gråsone mellom plantebaserte legemidler og kosttilskudd (dmp.no). Grunnen til dette er at urter kan komme i forskjellige former (formater, doser/ styrker med mere) som er ulikt klassifisert og regulert: for eksempel er salvie tilgjengelig både som mat (krydder), kosttilskudd (næringsmiddel) og medisin (plantebasert legemiddel).
Kosttilskudd og legemiddel fra utlandet
Helseprodukter kan være klassifisert forskjellig fra land til land. For eksempel er mange varer i utlandet klassifisert som kosttilskudd, mens de i Norge er klassifisert som legemidler og dermed strengere regulert. Hvilke innholdsstoffer et helseprodukt lovlig kan inneholde og hvilke som er forbudte, varierer også fra land til land.
Det er hvordan en vare er klassifisert i Norge som avgjør hvilke regler for innføring som gjelder. Du bør derfor sette deg godt inn i reglene før du innfører kosttilskudd eller legemidler til Norge. Dette kan du lese mer om på nettsidene til Tolletaten (toll.no)
Kan bruk av kosttilskudd eller legemiddel være alternativ behandling?
Ifølge alternativ behandlingsloven (lovdata.no) er alternativ behandling helserelaterte behandlinger som i hovedsak blir gitt utenfor helsevesenet.
Mens det varierer mye fra terapi til terapi innen alternativ behandling hvor vanlig det er å gi pasienten råd om bruk av kosttilskudd og legemidler, forekommer dette ofte fra autorisert helsepersonell som behandler pasienten sin i den offentlige helsetjenesten.
Det er for eksempel helt vanlig praksis at en lege anbefaler en pasient å ta et kosttilskudd, for eksempel på bakgrunn av en blodprøve som viser lave nivåer av et vitamin eller mineral. Dette regnes ikke som alternativ behandling. Når en alternativ behandler anbefaler en pasient om å ta et kosttilskudd, regnes det derimot som en del av den alternative behandlingen som vedkommende gir.
Det varierer også i hvilken grad bruk av legemiddel kan regnes som alternativ behandling. For eksempel er bruk av homøopatiske legemidler tungt forankret i homøopatien, som i all hovedsak praktiseres utenfor helsevesenet. NAFKAM regner derfor all homøopatisk konsultasjon, rådgivning og bruk av homøopatiske legemiddel som alternativ behandling; uansett om pasienten bruker det i sin egenbehandling uten å gå til homøopat, eller om de bruker det etter anbefaling av autorisert helsepersonell som gir pasienten behandling i helsetjenesten.
Det motsatte er tilfelle for reseptpliktige legemiddel. Slike midler er kun tilgjengelige via lege, og dermed kun i behandling som gis innenfor helsevesenet - aldri utenfor. Derfor kan det etter NAFKAMs syn ikke regnes som alternativ behandling.
Det finnes imidlertid eksempler på gråsoner. Tradisjonelle plantebaserte legemiddel (dmp.no) er reseptfrie legemiddel som er godkjent på bakgrunn av lang og sikker bruk av planter i folkemedisinen (tradisjonell medisin). Dette innebærer at plantene som disse legemidlene baserer seg på, sannsynligvis brukes som behandling for det samme, både innenfor helsevesenet og utenfor, i folkemedisinen.
Da er det vanskelig å si noe generelt om det brukes mest innenfor eller utenfor helsetjenesten. En måte å avgjøre det på, kan være å se på hvem, som tar initiativ til bruken av det, har autorisasjon som har autorisasjon eller ikke (alternativ behandler), eller pasienten selv uten råd fra noen profesjonell (egenbehandling).
Hva bør du tenke på før du bruker alternativ behandling?
I vårt nettleksikon har vi flere faktaark om hva forskningen sier om effekten og sikkerheten ved bruk av ulike råstoff fra naturen som finnes i flere kosttilskudd og legemiddel. Les også våre generelle forsiktighetsregler ved bruk av alternativ behandling.
Hvis du bruker flere tilskudd, eller medisiner og kosttilskudd samtidig, kan legen din kontakte RELIS (relis.no), hvor det jobber farmasøyter som kan svare om din kombinasjon er trygg.
Andre navn
- Naturmiddel (snl.no)
- Urter/ urtemedisin
- Medisinplanter/ plantemedisin
- Fytoterapi
