Kunstterapi | NAFKAM

Kunstterapi

Kunstterapi innebærer bruk av kunstneriske uttrykk for terapeutiske hensikter og mål. Dette favner flere forskjellige kunst- og uttrykksformer.
Image
Bilde av eldre mann som maler på lerret og en eldre dame som står ved siden av

"Kunstnerisk aktivitet" kan favne svært mange aktiviteter og uttrykksformer. I denne artikkelen avgrenser vi til de vanligste i Norge/ Norden, som trolig er sang/ musikk, tegning, maling, collage (å klippe ut bilder og sette dem sammen til nye uttrykk), skriftforming, leireforming/ skulpturering, å skrive poesi, dans/ bevegelse og drama/ skuespill. Noen ganger kombineres den kunstterapeutiske aktiviteten med å lytte til bakgrunnsmusikk, guidet meditasjon eller mindfulness-øvelser (Mindfulness-based art therapy - MBAT).

Kunstterapi er ofte brukt ved traumer, psykiske og kognitive problemer, og tilbys både innen helsevesenet og på det alternativmedisinske feltet. Fra forskningen vet man også at det er brukt ved en rekke andre konkrete helseproblemer.

Pasientens kunstneriske ferdigheter og prestasjoner er ikke viktig, men samtaledelen (psykoterapi) omkring hva det ferdige produktet skal uttrykke produktet står sentralt. Også det estetiske i prosessen tillegges vekt, ved at et kreativt, kunstnerisk uttrykk og det å skape kunst kan øke selvinnsikten, mestringsfølelsen og livskvaliteten.

Målet er likevel ofte at klienten skal kunne uttrykke seg og sine følelser på andre måter om negative opplevelser, forhold eller reaksjonsmønstre som oppleves vanskelig å beskrive med ord.

Noen talspersoner mener at mange av de plagene og utfordringene kunstterapi kan være nyttig for, skyldes stress. De mener at det å lære seg å kommunisere om vanskelige ting, å sette ord på og å sortere sine følelser og tanker, reduserer stress og således fører til positive endringer i immunforsvaret, nervesesystemet og hjerte/ karsystemet (det kardiovaskulære systemet).

Noen talspersoner for kunstterapi mener også at barn er spesielt mottagelige for kunstterapi, ved at det kunstneriske uttrykk reduserer kravene til ordforråd og erfaring med å snakke om vanskelige ting. 

Virker det?

Det er enighet om at hvordan man har det, kan virke positivt eller negativt inn på helsa og konkrete helseproblemer. I teorien kan det å skape og diskutere kunst med en kunstterapeut øke selvbevisstheten, evnen til å takle stress, angst og traumer, samt forbedre ens kognitive evner og livskvalitet. Det foreligger imidlertid ikke støtte fra forskningen på effekt av kunstterapi ved alle helseplagene/ problemene som man det brukes ved.

Ved søk i kildene våre i juni 2021 fant vi oppsummert forskning på kunstterapi på følgende områder:

Angst, depresjon og utmattelse (fatigue) med mere hos kronisk syke

Newland og Bettencourt gikk i 2020 gjennom forskningen på mindfulness-basert kunstterapi (en kombinasjon av kunsterisk virksomhet og mindfulness - MBAT) for personer med sammensatte kroniske tilstander. Ut fra 14 studier fant de at MBAT så ut til å ha effekt på psykologiske symptomer som angst og depresjon, og på fysiske symptomer som utmattelse (fatigue). Forfatterne betegnet imidlertid disse resultatene som foreløpige, som burde etterprøves i flere studier før man kan si dette sikkert.

Callinan og Coyne  oppsummerte i 2020 forskningen på kunstterapi spesifikt for unge kronikere. Basert på syv studier fant de at kunstnerisk aktivitet så som film og foto, skulpturering, lydopptak, maling, tekstilforming, skriving, dans og historiefortelling kunne øke pasientgruppens livskvalitet gjennom å bedre selvtilliten og selvbildet deres, samt evnen deres til å uttrykke seg. Forfatterne vurderte imidlertid mengden studier som beskjeden, og kvaliteten på dem som lav. Derfor konkluderte de med at de lovende resultatene burde etterprøves i forskning av bedre kvalitet før man kan slå fast om slik behandling har effekt eller ikke.

Fødselsangst (tokofobi) hos gravide

Et forskerteam ledet av O'Connell tok i en Cochrane-oppsummering fra 2021 for seg forskningen på kunstterapi mot alvorlig fødselsangst hos gravide. De fant på basis av syv studier at slik behandling så ut til å ha en viss angstdempende effekt, men at den var uklar og av liten praktisk betydning for kvinnenes velvære og livskvalitet under svangerskapet. Forfatterne påpekte at antallet keisersnitt blant kvinner som fikk slik behandling så ut til å være noe lavere enn hos de som ikke fikk det, men studiene ga dem ikke grunnlag for å slå fast at behandlingen var årsaken til dette. De anbefalte at videre forskning på området burde fokusere på bedre målinger av kvinnenes nivå av plager (angst og depresjon). 

Rehabilitering etter hjerneslag

Lo med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på om ulike former for kunstterapi kunne være til hjelp psykosialt for personer etter hjerneslag. Ut fra de 11 studiene som de inkluderte i sin oppsummering, fant de at resultatene varierte mye mellom de ulike behandlingsvariantene. De konkluderte med at det var nødvendig å forske mer på spesifikke varianter for spesifikke mål og hensikter, før man kan sammenligne resultater på tvers av studier. Dette vil etter våre kriterier si at forskningen ikke gir grunnlag for å si om behandlingen har effekt eller ikke. 

Kognitiv svikt, demens, livskvalitet med mere hos eldre

På basis av to studier konkluderte Deshmukh med flere i sin Cochrane-oppsummering fra 2018 med at det ikke forelå tilstrekkelig bevis fra forskning for å kunne avgjøre om kunstterapi har effekt for personer med demens. Forfatterne etterlyste flere studier av høyere kvalitet, med mer relevante resultatmål.

Et forskerteam ledet av Masika gikk i 2020 gjennom forskningen på kunstterapeutiske aktiviteter så som  leireforming, collage, tegning og maling for eldre mennesker med eller uten bekreftet  kognitiv svikt. Ut fra de 12 studiene som de inkluderte, fant de at slik behandling reduserte symptomer som angst og depresjon, og så ut til å hjelpe noe på hukommelsen og forståelsen av oppgaver på kort sikt. Men, fordi studiene skilte dårlig mellom personer med og uten diagnose, konkluderte forfatterne av denne oppsummeringen med at mer forskning var nødvendig før man kan avgjøre spørsmålet om effekt.

En nyere oppsummering av Emblad med flere fra 2021, fant på basis av fire studier at kunstterapi så ut til å bedre dementes velvære og humør, og at den forbedret kommunikasjonen mellom pasienter og omsorgspersoner. 

Mentale lidelser hos barn

Braito med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på kunstterapi for barn med ulike mentale lidelser. Ut fra de 17 studiene fant de at styrte aktiviteter som tegning og collage så ut til å hjelpe barn med traumer til å beskrive følelsene og plagene sine. Forfatterne vurderte imidlertid kvaliteten på studiene som varierende, og metodene såpass forskjellige at de etterlyste mer robust forskning før de kan si dette sikkert.

Posttraumatisk stress (PTSD)

Et forskerteam ledet av Baker undersøkte i 2018 forskningen på om kunstterapi kan være til hjelp i behandling av PTSD. Ut fra de syv studiene som de analyserte, fant de at kvaliteten på dokumentasjonen for musikkterapi, tegneforming og drama var fra lav til svært lav. De fant ingen studier av dans/ bevegelsesterapi for PTSD. Forfatterne konkluderte med at mer forskning på området burde fokusere på bedre forskningsmetode, og kunne ikke si noe om kunstterapeutisk behandling har effekt eller ikke ved PTSD.

Schizofreni og lignende lidelser

Ruddy og Milnes fant i sin Cochrane-oppsummering av forskningen per 2005 ingen klare bevis for nytte av kunstterapi i behandlingen av schizofreni og lignende lidelser, men konkluderte med at forskning på dette var teknisk mulig og ønskelig.

Stress - håndtering og forebygging

Martin med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på om tegneforming, musikk, dans og drama kan hjelpe mot stress. Basert på 37 studier fant de at majoriteten av deltakerne vurderte at en eller flere av disse variantene reduserte og forebygde stress hos dem. Forfatterne påpekte imidlertid at de fleste studiene bygde på selvrapporterte, ikke målbare eller kontrollerte opplysninger om helseutviklingen. Derfor konkluderte de med at studiene ikke ga et godt nok grunnlag til å dra konklusjoner om effekt av kunstterapi, verken generelt eller om variantene enkeltvis.  

Ved kreft

Bosman med flere oppsummerte i 2021 forskningen på om kunstterapi kan øke livskvaliteten og motvirke psykiske og fysiske symptomer som ofte følger med kreftsykdom. Ut fra de syv studiene som de kunne inkludere, fant de at leireforming, collage, tegning og maling under veiledning av en kunstterapeut reduserte angst, depresjon og utmattelse (fatigue) betydelig. De fant også at slik aktivitet økte livskvaliteten hos kreftpasientene noe, i form av bedre humør. Forfatterne konkluderte likevel med at studiene var såpass ulikt metodisk utformet at de etterlyste mer robust forskning før effekten eventuelt kan slås fast.

Archer med flere gikk i 2015 gjennom forskningen på om kunstterapi kan ha psykologisk gunstig effekt for eldre kreftpasienter. Ut fra ti studier fant de at forskningen tyder på at slik behandling kan ha noe effekt på angst og depresjon, livskvalitet, stress, frustrasjon og humør hos eldre med kreft. De påpekte at ingen av kunstterapiene syntes å ha mer effekt enn andre. De konkluderte med at mer  forskning var nødvendig før man kan si noe sikrere om effekt. 

I en Cochrane-oppsummering fra 2015 gikk et forskerteam ledet av Bradt  gjennom forskningen på om dans/ bevegelsesterapi kan ha gunstig psykologisk og fysiologisk effekt for brystkreftpasienter. På basis av tre studier fant de ingen  effekt av slik aktivitet for angst, depresjon, stress, utmattelse (fatigue) eller dårlig selvtillit/ kroppsbilde. De fant en mulig effekt på livskvaliteten generelt og styrke/ energi, og at det kan motvirke somatisering. Forfatterne konkluderte med at antallet studier var for lite til å avgjøre om dans/ bevegelse kan ha effekt som terapi for kreftpasienter eller ikke. 

Ranman med flere fant i sin Cochrane-oppsummering fra 2008 av forskning på ulike tiltak for å bedre kommunikasjonen med unge og voksne kreftpasienter om deres kreftsykdom. For kunstterapi, fant de på basis av ti studier resultater som var vanskelige å tolke og sammenligne, fordi studiene var ulikt designet. De beskriver evidensen for effekt som svak, og for liten til å trekke generelle slutninger fra. De konkluderte med at det trengs mer forskning før man kan gi et sikkert svar på om kunstterapi har slik effekt eller ikke. 

Ved nevropsykiatriske problemer

Et forskerteam ledet av Chu gikk i 2018 gjennom forskningen på kunstterapi i form av skriftforming, for psykiatriske symptomer ved sykdom og skade på sentralnervesystemet (nevropsykiatriske symptomer). Ut fra de 21 studiene de analyserte, fant de at skriftforming av kinesiske tegn reduserte symptomer på psykose, angst og depresjon. De fant også at studiene viste en viss effekt i å redusere symptomer på schizofreni. Forfatterne mente imidlertid at studiene ikke ga dem tilstrekkelig grunnlag til å slå dette fast, og etterlyste betydelig mer forskning før man kan avgjøre dette.

Er det trygt?

Natural Medicines vurderer kunstterapi som generelt godt tolerert, med få uønskede effekter rapportert gjennom forskningen som er gjort. De påpeker at trygg bruk innebærer normal forsiktighet med materialer (maling, fortynningsmidler med mere) og verktøy som man eventuelt gjør bruk av. 

Fra forskningen på psykologi vet man at det kan være vondt å vekke opp fortrengte følelser og negative minner for å snakke om dem. Det kan også være vanskelig for terapeuten å avgjøre alvorlighetsgraden av slike reaksjoner, og hvordan man da best kan og bør hjelpe pasienten. De som har slike problemer bør konsultere sin lege eller annet helsepersonell før de benytter seg av kunstterapi for behandling av slike plager.

I Norge kan alle som vil kan kalle seg "kunstterapeut og gi instruksjon i dette uten krav fra det offentlige til utdanning. Eventuell utdanning i kunstterapi gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Ikke alle som tilbyr/ utøver kunstterapi  i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved kunstterapi er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere dersom terapeuten feiltolker eller overser symptomer og signaler, og slik medvirker til forsinket viktig behandling. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

For gravide og ammende

Natural Medicines skriver at informasjonen om sikkerhet for disse gruppene ikke er tilstrekkelig til å gi en vurdering , men opplyser at det ikke er noe som tyder på risiko  for gravide og ammende. LactMed inneholdt på søkedatoen ingen opplysninger om sikkerheten for ammende ved bruk av kunstterapi.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

I kunstterapi mener man at kunstnerisk aktivitet kan hjelpe pasienter å uttrykke følelser som de har vanskelig for å sette ord på; å forbedre konsentrasjonen og forståelsen av oppgaver; å forbedre livskvaliteten generelt, øke mestringsfølelse og bedre selvbildet, samt å redusere negative følelser så som angst, uro, frustrasjon, sinne og depresjon.

Fra forskningen som er gjort, vet man at kunstterapi har hatt et bredt bruksområde med mange hensikter: ved spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi; mot angst, depresjon, schizofreni, stress, traumer og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det har også blitt brukt for økt livskvalitet og psykologisk velvære og mot alderssvekkelse, kognitiv svikt, demens og Alzheimers sykdom. Man vet også at det har blitt brukt ved autismespektrumforstyrrelser, utmattelse (fatigue), mot fedme/ ved slanking, i sex- og samlivsterapi, ved røykeavvenning og rusmisbruk, mot kroniske mageplager, i forebygging av for tidlig fødsel, i rehabilitering etter hjerneslag, ved astma og tuberkulose .

Kunstterapi kan foregå både individuelt med en kunstterapeut, eller i en gruppe med flere pasienter. Det kan Formell kunstterapi innebærer vanligvis diskusjon og tolkning av betydningen av det personen har skapt med en kunstterapeut, og muligens med andre pasienter i en gruppesituasjon.

I behandlingen inngår det at ofte klient og terapeut tolker, analyserer og diskuterer det kunstneriske arbeidet sammen, eller at det presenteres og diskuteres i grupper. Målet med dette er at klienten selv skal bli bevisst på tankemessige og følelsesmessige mønstre og begrensinger. Kunstterapeuten skal gjennom veiledning og spørsmål kunne hjelpe klienten å løse opp i og endre på disse. Kvaliteten på det kunstneriske uttrykket har liten betydning.

I følge utøverne brukes behandlingen oftest ved følelsesmessige og psykiske problemer som stress, utbrenthet, spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, sorg, å takle funksjonshemming og somatisk sykdom, bearbeiding av traumer og livskriser, samt ved rusbehandling, og i familie- og relasjonsproblemer. Kunstterapi benyttes også innenfor det offentlige helsevesenet, blant annet i psykiatrien og eldreomsorgen.

Andre navn/ varianter: kunst- og uttrykksterapi, bevegelsesterapi, lydterapi, bildeterapi, danseterapi, didgeridoo lydmassasje og lydterapi, musikkterapi, antroposofisk kunstterapi, eurytmi
Engelsk navn: Art therapy

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: