Massasje | NAFKAM

Massasje

Massasje har eksistert i flere kulturer langt tilbake i tid. Kunnskapen og metodene har i stor grad blitt overført som praktisk lærdom.

  • Det finnes mange varianter og former for massasje.
  • Felles for utøverne er at de bruker strykninger og trykk for å løse opp spenninger eller antatte ubalanser i kroppen til klienten.
  • Massasje brukes ofte for avspenning og økt velvære, men i senere år har utøverne lagt vekt på at massasje også skal kunne virke positivt inn på sykdom og helse.

Primært bruker utøverne hendene til å stryke, kna og trykke; men også sine armer, albuer og føtter. I dag tilbys det mange former og varianter av massasje, og det fins flere teorier om hvordan eller hvorfor massasje sies å virke.

De fleste utøvere tar utgangspunkt i at "noe" hos klienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. En felles grunntanke i all massasje er at det fremmer helse og velvære, at det øker blodsirkulasjonen og er avspennende.

Det går et hovedskille mellom østlige og vestlige massasjeteknikker, hvor førstnevnte forholder seg til det som sies å skulle være menneskekroppens ”energi”, mens vestlige (klassiske) teknikker kan sammenlignes med former for fysikalsk behandling, og fokuserer på anatomi og fysiologi.

Den senere tid har det innen klassisk (vestlig) massasje-teori vært fokusert sterkere på en mulig sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager.

Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av massasje. Utøverne rapporterer om milde og forbigående bivirkninger, men anser disse som ettervirkninger av behandlingen og en del av helbredelsesprosessen.

Samtidig er det rapportert om noen få, men alvorlige bivirkninger. Vær også oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom utøveren unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Personer med visse lidelser bør vise forsiktighet i bruk av massasje, og drøfte det med sin lege på forhånd. 

Bruk av massasje eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i vår pasientveiledning.

Les også vår artikkel om massasje og kreft i vårt spesialbibliotek CAM Cancer (engelsk).

Virker det?

30. april 2017 søkte vi etter forskningen på effekten av massasje i kildene våre. Her er hva vi kan si om effekten av massasje på oppsummert nivå:

Vi uttaler oss kun om effekten av behandlingen mot de helseproblemene hvor det finnes forskning på oppsummert nivå. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt som måtte finnes. 

Er det trygt?

Kraftig massasje kan forårsake komplikasjoner hos personer med helseproblemer knyttet til blodtap, blodplatemangel og personer som tar blodfortynnende medisiner. Det kan også være grunn til å fraråde personer med årebetennelse, dyp venetrombose (blodpropp i dyptgående vener i for eksempel legg eller arm), brannsår, infeksjoner i huden, åpne sår, beinbrudd eller fremskreden beinskjørhet, å bruke massasje.  

Essensielle oljer, massasjeoljer og lignende kan forårsake allergiske reaksjoner.

Det finnes en teori om at massasje på steder der det er kreft, kan føre til spredning av kreften. Det er per i dag ikke solid dokumentasjon på at massasje kan ha en slik effekt. Men direkte press på steder det er kreft, frarådes vanligvis av massører. Massasje for kreftpasienter regnes likevel generelt som trygt.

Dette er basert på CAM Cancers gjennomgang av forskningen på klassisk massasje. De viser til at eksotiske former for massasje generelt kan gi flere bivirkninger.

Det finnes også en teori om at gravide ikke bør bruke massasje de tre første månedene av graviditeten, fordi det skal kunne føre til spontanabort. Vi har ikke funnet forskning som viser at det er en klar sammenheng mellom massasje og spontanabort. Natural Medicines konkluderer med at det trolig er trygt for gravide å bruke massasje, så lenge det brukes for avslapping og velvære.

Vi anbefaler alle som vurderer å bruke alternativ behandling, inkludert massasje, å snakke med legen sin på forhånd for å få en individuell vurdering før de bruker slik behandling mot sine helseproblemer. 

Bakgrunn

Det å presse hånden mot et verkende hode, gni og klemme hendene på kalde føtter, eller slå lett med fingrene på et numment område, kan sees som intuitive , naturlige handlinger. Med dette begrunner utøverne at massasje tidlig ble utviklet som behandlingsmetode, og at den har vært eksistert i de fleste kjente kulturer.

Boka ”The yellow emperors classic of internal medicine” (Kina, ca. år 1000 f.kr.) omtaler blant annet massasje som behandlingsform. Massasje har blitt ansett som en del av religiøse ritualer, og ble brukt blant annet for å drive bort demoner. De mest detaljerte beskrivelsene av massasje er fra Hellas og senere Roma, hvor massasje beskrives som behandling mot lidelser, i forbindelse med fysiske prestasjoner, gladiatorkamper, etter bad, m.m.

I den tidlige middelalder ble massasjen i stor grad borte i vestlig medisin, og besto for det meste hos ”folk healers” og jordmødre. På begynnelsen av 1500-tallet tok imidlertid den franske militærkirurgen Amproise Pare opp massasje som støttebehandling etter operasjoner. På midten av 1700-tallet kom massasje i fokus i forbindelse med gymnastiske øvelser.

Fra det 19. århundre økte populariteten, med den svenske fekteren Per Henrik Ling (1776-1838). Han underviste i gymnastikk og fekting utviklet et system med ulike øvelser kombinert med massasje. Systemet ble kalt Ling-systemet eller ”Swedish movement Cure”, og ga opphav til ”svensk massasje”. Ling mente at visse bevegelser/øvelser kunne rette opp kroppslige ”feil” som hadde blitt etablert gjennom vaner. Hans tanker slo raskt rot, og allerede på midten av 1850-tallet fantes det en rekke skoler i Europa som underviste etter Lings metode. Mange av Lings elever hadde medisinsk utdanning og tok med seg hans lære inn i medisinsk praksis.

Tidlig på 1900-tallet publiserte den tyske kirurgen og ortopeden Albert Hoffa en massasjeteknikk som la grunnlaget for den mellom-europeiske massasjetradisjonen (Tappan, 1980).

Massasje tilbys i dag hovedsaklig av utøvere uten fysikalsk/medisinsk utdanning. Fordi massasje er blitt utviklet over så lang tid og i ulike kulturer, finnes det mange forgreininger eller typer.

Filosofi og teori

En felles grunntanke man finner igjen i alle massasjeformer er at det skal fremme helse og velvære, og at det skal virke avspennende. I dag har de fleste utøvere av massasje som utgangspunkt at "noe" hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. Hovedskillet mellom østlige og vestlige teknikker er at førstnevnte forholder seg til en antatt ”energi” i menneskekroppen, mens vestlige teknikker fokuserer på anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. I denne artikkelen forholder vi oss hovedsaklig til klassisk massasje, som har europeisk opprinnelse.

Sykdomsforståelse

Den klassiske massasje sies å ha delvis utspring av fysikalsk behandling/ fysioterapien. Ser man på sykdomsforståelsen, er det ikke vesentlige ulikheter mellom klassisk massasje og medisinske fysikalske behandlinger: Man forholder seg i hovedsak til fysiske strukturer og prosesser som årsak og forklaring  på fysiske helseproblemer, og som behandling av spesifikke plager i muskler og skjelett. Disse massørene går i liten grad inn på psykiske eller sosiale årsaker til de problemer de mener å kunne behandle.

Nyere litteratur fra utdanning i klassisk massasje hevder derimot at det er en sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager. Disse massørene åpner dermed for at årsakene til sykdom kan være både psykiske og fysiske. Legger man her til at forskningen til en viss grad har anerkjent at massasje kan ha en viss effekt på immunsystemet generelt, åpnes det opp for en ide om at massasje også kan ha virkning på sykdom generelt sett. Ifølge norske utøvere, er dette som regel ikke hovedfokus i massasjebehandling i Norge.

Massørene mener at retningen, styrken og rytmen på strykninger og grep bør varieres for å oppnå full effekt av behandlingen. De antar at sakte, rytmiske strøk virker beroligende, mens raskere og sterkere strøk virker mer stimulerende. De utfører dype strykninger (i motsetning til lette) i samme retning som venene eller lymfene. De mener at dette bidrar til bedre flyt i årene. De mener også at graden av press mot muskelen skal tilpasses pasientens tilstand: jo mer avslappet pasienten er, jo lettere press trenger man.

Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger, samt å gi avspenning ved at vev og muskler mykgjøres. I klassisk massasje vektlegges også øvelser og egentrening for å få maksimalt ut av behandlingen.

I tillegg hevder noen utøvere at massasje bidrar til å øke kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser. Wilhelm Reichs teori om ”muskelpanseret” innebærer at muskulaturen fungerer som et beskyttende ”panser” ved emosjonelle belastninger. Å løse opp spente muskler med massasje vil da bidra til å redusere dette ”panseret”, slik at man skal få mer kontakt med sine følelser – også traumatiske eller vanskelige følelser.

En massør som støtter Reichs ideer, vil derfor si at man må være rede til å håndtere sin livssituasjon eller vonde minner fra fortiden, dersom man vil ha langvarig og regelmessig massasjebehandling. Er man ikke klar for det, vil man ifølge teorien forverre situasjonen, og ende opp med f.eks angst eller depresjon. Foreløpig finnes det ikke solid vitenskapelig støtte for at massasje kan påvirke psykiske lidelser på denne måten.

Kilder
  • Bunkan, Berit Heir og Schultz, Cathrine Mellbye (1998): Medisinsk massasje. Universitetsforlaget.
  • Bunkan, Berit Heir og Schultz, Cathrine Mellbye (2009): Medisinsk massasje. Universitetsforlaget.
  • Ernst E. The safety of massage therapy, Rheumatology 2003;42:1101-1106.
  • Hofkosh, Jack M. 1981; Classical Massage. I Basmajian, John V. 1981: Manipulation, traction and massage. Williams and Wilkins.
  • Kamenetz MD, Herman L.; History of massage I Basmajian, John V. 1981: Manipulation, traction and massage. Williams and Wilkins.
  • Salvo, Susan G.(1999): Massage Therapy – principles and practice. Saunders Company
  • NOU 1998: 21: Alternativ medisin

Les også

Kvalitetssikring av våre artikler

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: