Massasje | NAFKAM

Massasje

Massasje har eksistert i flere kulturer langt tilbake i tid. Kunnskapen og metodene ble lenge overført som praktisk lærdom. Primært bruker utøverne hendene til å stryke, kna og trykke; men også sine armer, albuer og føtter. I dag tilbys det mange former og varianter av massasje, og det fins flere teorier om hvordan eller hvorfor massasje sies å virke.

Det fins mange varianter, som har til felles at de er manuelle/ fysikalske behandlingsformer som ofte brukes ved smerter og muskel- og skjelettlidelser. Utøverne bruker strykninger og trykk for å løse opp spenninger eller antatte ubalanser i kroppen til klienten. En felles grunntanke i all massasje er at det skal fremme både helse og velvære, ved at det øker blodsirkulasjonen og har en avspennende/ avslappende virkning.

Det går et hovedskille mellom østlige og vestlige massasjeteknikker, hvor førstnevnte forholder seg til det som sies å skulle være menneskekroppens ”energi” og at "noe" hos klienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse - mens vestlige (klassiske) massasjeteknikker tar utgangspunkt i anatomi og fysiologi på linje med andre fysikalske/ manuelle behandlinger. Dette hindrer likevel ikke at utøvere av begge hovedtyper massasje vektlegger sammenhenger mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager.

Les også vår artikkel om massasje og kreft i vårt spesialbibliotek CAM Cancer (engelsk).

Virker det?

30. april 2017 søkte vi etter forskningen på effekten av massasje i kildene våre. Her er hva vi kan si om effekten av massasje på oppsummert nivå:

Vi uttaler oss kun om effekten av behandlingen mot de helseproblemene hvor det finnes forskning på oppsummert nivå. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt som måtte finnes. 

Er det trygt?

Massasjebehandling regnes i utgangspunktet som trygt hvis den utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, og erfaring med hvordan teknikken skal utøves «riktig». Noen fysikalske/ manuelle teknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre, og personer med andre/ underliggende sykdommer bør generelt være forsiktige med slik behandling. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om fysikalske behandlinger. Ut over disse har man kunnskaper om at: 

Man vet at kraftig fysisk påvirkning av kroppen kan forårsake komplikasjoner hos personer med helseproblemer knyttet til blodtap og blodplatemangel, og personer som tar blodfortynnende medisiner. Personer med årebetennelse, dyp venetrombose (blodpropp i dyptgående vener i for eksempel legg eller arm), brannsår, infeksjoner i huden, åpne sår, beinbrudd eller fremskreden beinskjørhet, bør generelt være varsomme med å bruke massasje.  

Man vet at essensielle oljer kan gi til dels alvorlige reaksjoner dersom de f.eks ikke er fortynnet nok, og/ eller man har allergi for plantene som inngår i massasjeoljen.  

Ifølge en teori skal massasje av områder på kroppen der det er kreft, kunne føre til spredning av kreften. Det er per i dag ikke solid dokumentasjon på at massasje kan ha en slik effekt. Ifølge kilden CAM Cancer regnes klassisk massasje generelt som trygt også for kreftpasienter, men eksotiske former for massasje kan medføre ulike bivirkninger.

Ifølge en annen teori, bør gravide ikke bør bruke massasje de tre første månedene av graviditeten, fordi det skal kunne føre til spontanabort. Vi har ikke funnet forskning som viser noen klar sammenheng mellom massasje og spontanabort. Kilden Natural Medicines konkluderer med at det kan regnes som trygt for gravide å bruke massasje som avslapping og velvære.

I Norge kan alle som vil kan kalle seg massør/ massasjeterapeut el.l. g gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen massasje eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver massasje i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved massasje er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere fordi pasienten selv og/ eller terapeuten feiltolker eller overser viktige symptomer som krever undersøkelse og virksom behandling, slik at viktig behandling kan bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

Generelle forsiktighetsregler

  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke
  • Ikke bruk helseprodukter såsom urter og kosttilskudd ukritisk - hold deg til pakningsinformasjonen
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.

Du kan lese mer om dette i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.

Bakgrunn

Det å presse hånden mot et verkende hode, gni og klemme hendene på kalde føtter, eller slå lett med fingrene på et numment område, kan sees som intuitive , naturlige handlinger. Med dette begrunner utøverne at massasje tidlig ble utviklet som behandlingsmetode, og at den har vært eksistert i de fleste kjente kulturer.

Boka ”The yellow emperors classic of internal medicine” (Kina, ca. år 1000 f.kr.) omtaler blant annet massasje som behandlingsform. Massasje har blitt ansett som en del av religiøse ritualer, og ble brukt blant annet for å drive bort demoner. De mest detaljerte beskrivelsene av massasje er fra Hellas og senere Roma, hvor massasje beskrives som behandling mot lidelser, i forbindelse med fysiske prestasjoner, gladiatorkamper, etter bad, m.m.

I den tidlige middelalder ble massasjen i stor grad borte i vestlig medisin, og besto for det meste hos ”folk healers” og jordmødre. På begynnelsen av 1500-tallet tok imidlertid den franske militærkirurgen Amproise Pare opp massasje som støttebehandling etter operasjoner. På midten av 1700-tallet kom massasje i fokus i forbindelse med gymnastiske øvelser.

Fra det 19. århundre økte populariteten, med den svenske fekteren Per Henrik Ling (1776-1838). Han underviste i gymnastikk og fekting utviklet et system med ulike øvelser kombinert med massasje. Systemet ble kalt Ling-systemet eller ”Swedish movement Cure”, og ga opphav til ”svensk massasje”. Ling mente at visse bevegelser/øvelser kunne rette opp kroppslige ”feil” som hadde blitt etablert gjennom vaner. Hans tanker slo raskt rot, og allerede på midten av 1850-tallet fantes det en rekke skoler i Europa som underviste etter Lings metode. Mange av Lings elever hadde medisinsk utdanning og tok med seg hans lære inn i medisinsk praksis.

Tidlig på 1900-tallet publiserte den tyske kirurgen og ortopeden Albert Hoffa en massasjeteknikk som la grunnlaget for den mellom-europeiske massasjetradisjonen (Tappan, 1980).

Massasje tilbys i dag hovedsaklig av utøvere uten fysikalsk/medisinsk utdanning. Fordi massasje er blitt utviklet over så lang tid og i ulike kulturer, finnes det mange forgreininger eller typer.

Filosofi og teori

En felles grunntanke man finner igjen i alle massasjeformer er at det skal fremme helse og velvære, og at det skal virke avspennende. I dag har de fleste utøvere av massasje som utgangspunkt at "noe" hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. Hovedskillet mellom østlige og vestlige teknikker er at førstnevnte forholder seg til en antatt ”energi” i menneskekroppen, mens vestlige teknikker fokuserer på anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. I denne artikkelen forholder vi oss hovedsaklig til klassisk massasje, som har europeisk opprinnelse.

Sykdomsforståelse

Den klassiske massasje sies å ha delvis utspring av fysikalsk behandling/ fysioterapien. Ser man på sykdomsforståelsen, er det ikke vesentlige ulikheter mellom klassisk massasje og medisinske fysikalske behandlinger: Man forholder seg i hovedsak til fysiske strukturer og prosesser som årsak og forklaring  på fysiske helseproblemer, og som behandling av spesifikke plager i muskler og skjelett. Disse massørene går i liten grad inn på psykiske eller sosiale årsaker til de problemer de mener å kunne behandle.

Nyere litteratur fra utdanning i klassisk massasje hevder derimot at det er en sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager. Disse massørene åpner dermed for at årsakene til sykdom kan være både psykiske og fysiske. Legger man her til at forskningen til en viss grad har anerkjent at massasje kan ha en viss effekt på immunsystemet generelt, åpnes det opp for en ide om at massasje også kan ha virkning på sykdom generelt sett. Ifølge norske utøvere, er dette som regel ikke hovedfokus i massasjebehandling i Norge.

Massørene mener at retningen, styrken og rytmen på strykninger og grep bør varieres for å oppnå full effekt av behandlingen. De antar at sakte, rytmiske strøk virker beroligende, mens raskere og sterkere strøk virker mer stimulerende. De utfører dype strykninger (i motsetning til lette) i samme retning som venene eller lymfene. De mener at dette bidrar til bedre flyt i årene. De mener også at graden av press mot muskelen skal tilpasses pasientens tilstand: jo mer avslappet pasienten er, jo lettere press trenger man.

Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger, samt å gi avspenning ved at vev og muskler mykgjøres. I klassisk massasje vektlegges også øvelser og egentrening for å få maksimalt ut av behandlingen.

I tillegg hevder noen utøvere at massasje bidrar til å øke kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser. Wilhelm Reichs teori om ”muskelpanseret” innebærer at muskulaturen fungerer som et beskyttende ”panser” ved emosjonelle belastninger. Å løse opp spente muskler med massasje vil da bidra til å redusere dette ”panseret”, slik at man skal få mer kontakt med sine følelser – også traumatiske eller vanskelige følelser.

Massører som støtter seg på Reichs ideer, vil derfor kunne si at man må være rede til å håndtere sin livssituasjon eller vonde minner fra fortiden, dersom man vil ha langvarig og regelmessig massasjebehandling. Er man ikke klar for det, vil man ifølge dem kunne forverre situasjonen, og ende opp med f.eks angst eller depresjon. Foreløpig foreligger det ikke solid vitenskapelig støtte for at massasje kan påvirke psykiske lidelser på denne måten.

Kilder
  • Bunkan, Berit Heir og Schultz, Cathrine Mellbye (1998): Medisinsk massasje. Universitetsforlaget.
  • Bunkan, Berit Heir og Schultz, Cathrine Mellbye (2009): Medisinsk massasje. Universitetsforlaget.
  • Ernst E. The safety of massage therapy, Rheumatology 2003;42:1101-1106.
  • Hofkosh, Jack M. 1981; Classical Massage. I Basmajian, John V. 1981: Manipulation, traction and massage. Williams and Wilkins.
  • Kamenetz MD, Herman L.; History of massage I Basmajian, John V. 1981: Manipulation, traction and massage. Williams and Wilkins.
  • Salvo, Susan G.(1999): Massage Therapy – principles and practice. Saunders Company
  • NOU 1998: 21: Alternativ medisin

Les også

Kvalitetssikring av våre artikler

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: