Massasje | NAFKAM

Massasje

Image
Bilde av mann som ligger på behandlingsbenk og får massasje

Massasjeterapi har eksistert i flere kulturer langt tilbake i tid, og har hovedsaklig vært brukt ved smerte og muskel-skjelettplager, smerter, nedsatt førlighet og følsomhet. I dag tilbys det mange former og varianter av massasje, og det fins flere teorier om hvordan og hvorfor massasje sies å virke. 

Det går et hovedskille i forståelsen av helse og sykdom mellom østlige og vestlige massasjeteknikker. I de førstnevnte forholder man seg til den kinesiske lærens prinsipper om blokkering av livsenergien qi, og bruker strykninger og trykk for å motvirke ubalanser og å få livsenergien til å flyte fritt igjen. I vestlige (klassiske) massasjeteknikker tar man utgangspunkt i anatomi og fysiologi på linje med andre fysikalske/ manuelle behandlinger, og bruker strykninger og trykk for å løse opp muskelspenninger og forbedre blodsirkulasjonen. Begge retninger legger vekt på at massasjen skal fremme både helse og velvære, gjennom terapiens avspennende/ avslappende virkning. Slik forklarer utøverne at massasjeterapi også kan være gunstig ved både psykiske/ følelsesmessige, psykosomatiske og kroppslige plager.

Virker det?

Det vi vet fra fysiologien om massasje og andre fysikalske/ manuelle behandlingsformer, er at de kan virke smertelindrende og gi en følelse av velbehag. Les mer om dette i artikkelen vår om fysikalske behandlinger.

11.06.21 søkte vi etter dokumentasjon av effekten av massasjeterapi i kildene våre. Her er det vi fant av oppsummert forskning som oppfyller våre kriterier:

Angst og depresjon hos gravide

Hall med flere undersøkte i 2020 åtte studier på massasje for angst og depresjon i svangerskapet. Studiene viste at massasjeterapi så ut til å ha bedre effekt enn standard behandling, men forfatterne mente at disse resultatene kunne være preget av skjevhet i utvalget av studiedeltakere. Derfor konkluderte de med at disse funnene burde etterprøves i studier som tar hensyn til slike metodiske mangler, før man kan si det sikkert.

Babymassasje for utviklingen av barnets fysiske og pyskiske helse

Bennett med flere gikk i 2013 gjennom 34 studier på babymassasje brukt for flere ulike hensikter; så som barnets søvn, pust, episoder av kolikk, fysiske utvikling og dets relasjon til foreldrene. Resultatene ga ikke støtte for helseeffekter spesifikt hos babyer. Forfatterne påpekte også skjevheter (bias) i deltakermassen, der det var en overvekt av familier med lav risiko og høy sosial status. Forfatterne mente derfor at dokumentasjonen var av lav kvalitet, samt at mange av studiene ikke tok for seg den mulige virkemekanismen godt nok. De etterlyste mer solid forskning for å kunne si noe om slik babymassasje har betydningsfull innvirkning på spedbarns helse eller ikke.

Brystspreng ved amming

I en Cochrane-oppsummering fra 2020 gikk Zakarija-Grkovic med flere gjennom 21 studier på ulike terapier mot brystspreng ved amming.  For massasje, fant de at studiene var såpass ulikt utformet at de ikke kunne dra robuste konklusjoner om massasjeterapi virker smertelindrende ved brystspreng eller ikke. 

Ernæring hos premature barn

Seiiedi-Biarag med flere oppsummerte i 2020 åtte studier av massasjeterapi for spiseproblemer hos premature barn. Studiene viste at massasjeterapi reduserte antallet episoder av oppkast/ gulping og mengden av mat som kom opp noe. Forfatterne påpekte at dokumentasjonen var begrenset fordi antallet studier var lavt, og studiene var av kortvarig karakter. Dermed konkluderte de med at det burde gjøres mer forskning som tar hensyn til slike faktorer, før man kan si det sikrere om disse funnene stemmer.

Lu med flere gikk i 2020 gjennom 15 studier gjort på massasjeterapi for vektøkning hos fortidlig-fødte. De fant at studiene viste en betydningsfull vektøkning, særlig ved moderat massasje fremfor lett; og særlig hos de med lavest fødselsvekt.

Fibromyalgi

Li med flere gikk i 2014 gjennom 9 studier på om massasjeterapi kan hjelpe for smerter, angst og depresjon samt søvnforstyrrelser hos personer med fibromyalgi. Studiene viste at pasienter som hadde fått massasje i fem uker hadde betydningsfull nytte av terapien i form av reduserte smerter, mindre angst og depresjon. Massasjen så ikke ut til å påvirke søvnkvaliteten i noen grad.

Forhindre rifter og klipping, samt komplikasjoner av dette etter fødselen

Abdelhakim med flere gikk i 2020 gjennom 11 studier på om massasje av kvinners perineum (mellomkjøttet) kan hindre rifter, klipping (episiotomi) og komplikasjoner av dette. Studiene viste at de som fikk slik massasje før fødselen hadde betydelig lavere forekomst av rifter og behov for klipping. De hadde også bedre sårheling og mindre smerter i mellomkjøttet etter fødselen. Slik massasje så også ut til å redusere analinkontinens og varigheten av den andre fasen av fødselen noe. Forfatterne konkluderte med at massasje av mellomkjøttet forut for fødselen kan knyttes til lavere risiko for alvorlig perineal traume og komplikasjoner etter fødselen. 

Forstoppelse

Ernst gikk i 1999 gjennom fire studier på massasje mot fordøyelsesbesvær og forstoppelse. Han fant at studiene tydet på at massasjeterapi kan ha effekt mot kronisk forstoppelse. Han påpekte at studiene hadde metodiske mangler ved seg, som bør være tatt hensyn til i den videre forskningen før man kan si dette sikkert.

Ved HIV/ AIDS (livskvalitet, smerter og immunsystem-verdier)

I en Cochrane-oppsummering fra 2010 gikk Hillier med flere gjennom fire studier på massasjeterapi for personer som levde med HIV/ AIDS. Studiene viste at slik behandling kan gi en kortvarig smertelindring og forbedre livskvaliteten , særlig hvis den gis sammen med annen behandling (meditasjon, avspenningsteknikker med flere). Forfatterne mente også at forskningen tilsa at massasje kanskje forbedre kroppens respons på slik sykdom, men de fant ikke dette tilstrekkelig bevist i studiene. Forfatterne etterlyste derfor mer og bedre forskning på slik behandling for personer med HIV/ AIDS.

Korsryggsmerter

Furlan med flere fant i 2015 i sin Cochrane-oppsummering av 25 studier at det var lite dokumentasjon som støttet at massasjeterapi har effekt ved smerter i korsryggen. De fant også at de relativt små smertelindrende effektene som de fant i studiene var av kortsiktig art.

Nakkerelatert svimmelhet (cervical vertigo)

Huang med flere oppsummerte i 2020 ni studier av om tuina-massasje kan redusere svimmelhet knyttet til nakkeproblemer. Studiene tydet på dette, men de positive funnene burde ifølge forfatterne tolkes med forsiktighet, på grunn av relativt store metodiske mangler. De etterlyste mer forskning av bedre metodisk kvalitet for å få et tilstrekkelig grunnlag å dra konklusjoner om slik massasje har effekt eller ikke for personer med CV.

Parkinsons sykdom

Angelopoulou med flere gikk i 2020 gjennom 12 studier av massasjeterapi for økt livskvalitet hos personer med Parkinsons. Forfatterne analyserte dette på følgende punkter: søvnproblemer, smerter, utmattelse (fatigue), angst, uro og depresjon. De fant at massasje så ut til å gi kortvarig forbedring på disse punktene, men de påpekte at studiene var ulikt utformet og ikke kunne gi dem grunnlag nok til definitive konklusjoner.

Prestasjoner og restituering i sport og idrett

Et forskerteam ledet av Davis gikk i 2020 gjennom 29 studier av massasjeterapi for bedre prestasjoner og restituering etter sportslige aktiviteter. Konkret, så de på målepunkter som styrke, lengde og høyde ved hopp, sprinthastighet, utholdenhet, fleksibilitet, tretthet og stølhet i musklene (DOMS). Forfatterne fant at studiene kun viste noe dokumentasjon for at massasje forbedrer fleksibiliteten og motvirker stølhet. 

Konklusjon: Selv om studien vår ikke finner bevis for at sportsmassasje forbedrer ytelsen direkte, kan det forbedre fleksibiliteten og DOMS. Våre funn hjelper deg med å veilede trener og idrettsutøver om fordelene med massasje og informere beslutninger om å innlemme dette i trening og konkurranse.

Rehabilitering etter hjerneslag

Cabanas-Valdés med flere gikk i 2021 gjennom 18 studier på massasjeterapi i rehabiliteringen etter hjerneslag. De fant at studiene tydet på at massasje kan forbedre pasientenes motoriske funksjonalitet, og redusere spastisitet som følge av hjerneslag. 

Smerter etter keisersnitt

I en Cochrane-oppsummering fra 2020 gikk Zimpel med flere gjennom seks studier av massasjeterapi etter keisersnitt. De fant at dokumentasjonen av massasje for slike smerter, frykt, høy puls og uro samt reduksjon av smertestillende hos kvinnene ga dem svært få holdepunkter: Studiene var av vekslende metodisk kvalitet, og funnene sprikte for mye til at de kunne brukes til å avgjøre om behandlingen har effekt eller ikke.

Smerter og angst etter operasjon

Kukimoto med flere gikk i 2017 gjennom ti studier på om massasjeterapi kan hjelpe mot smerter, frykt og uro etter operasjon. De fant at èn behandling med massasjeterapi viste effekt av betydning mot postoperative smerter, men så ut til å ha liten betydning på frykt og uro hos pasientene. Forfatterne vurderte den metodiske kvaliteten ved studiene som lav,m og påpekte at funnene ikke bør generaliseres ut fra dette dokumentasjonsgrunnlaget. 

Boitor med flere gikk i 2017 gjennom 12 studier av massasjeterapi mot smerter spesifikt etter hjerteoperasjon. De fant at massasjen så ut til å gi en verdifull tilleggseffekt til smertestillende legemidler når det gjaldt å dempe smerter.

Smerter under fødsel

Hu med flere fant i en oppsummering i 2021 av 43 studier på ulike terapier mot smerter under barnefødsel at massasjeterapi hadde smertelindrende effekt av betydning, mens behandlingen ikke så ut til å redusere bruken av smertestillende i vesentlig grad. Forfatterne påpekte ulike mangler og mulige feilkilder ved studiene, som gjorde at de råder til mer forskning med bedre metoder før man kan si dette sikkert.

Ved kreft

NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe CAM Cancer har pr 15.02.21 samlet og vurdert forskningen på massasjeterapi brukt ved kreft. Oppsummeringen handler om hva man kan si ut fra forskningen på slike teknikker ved kreftrelaterte smerter, utmattelse (fatigue), kvalme og oppkast, angst og depresjon, livskvalitet samt andre bruksområder. Det foreligger ingen solid dokumentasjon som støtter at massasjeterapi skal kunne kurere eller bremse kreft. 

  • For kreftrelaterte smerter fant de bare dokumentasjon av svært lav kvalitet som støtte for at massasjeterapi gir en kortvarig smertelindring. 
  • For utmattelse fant de at dokumentasjonen av massasjeterapi er sprikende, fra positive til resultater til ingen effekt av betydning. 
  • For kvalme og oppkast fant de at det var gjort få studier, og resultatene fra disse så ikke ut til å støtte at massasjeterapi kan motvirke kvalme og oppkast hos kreftpasienter.
  • For angst fant de at det var gjort få studier, med lav kvalitet og høy risiko for skjevhet (bias). Effekten av massasjeterapi  så ut til å være marginal.
  • For depresjon og nedstemthet fant de at at resultatene sprikte mellom alle studiene og at effektene var kortvarige, og avhengig av deltakernes motivasjon for slik behandling.
  • For livskvalitet og velvære fant de at studiene viste positive effekter når massasjeterapi ble kombinert med aromaterapi/ essensielle oljer; men ingen effekter av massasjeterapi alene. 
  • For andre bruksområder fant de at massasjeterapi ved brystkreft ikke var tilstrekkelig dokumentert, og at dokumentasjonen ikke ga rom for bastante konklusjoner.

Samuel med flere fant i en gjennomgang fra 2020 av fire studier at massasjeterapi fra terapeut kan se ut til å gi kreftoverlevere bedre søvnkvalitet.

Chee med flere gikk i 2021 gjennom 11 studier på om blant annet massasjeterapi kan hjelpe mot problemer med å åpne munnen tilstrekkelig (trismus) hos personer som har kreft i nakke eller hode. Forfatterne fant ingen tydelig tendens i studienes resultater, og konkluderte med at dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig til at de kunne avgjøre om terapiene hadde slik effekt eller ikke. Oppsummeringen var ikke tydelig på om konklusjonen gjaldt alle behandlingene de hadde undersøkt.

Er det trygt?

Massasjebehandling regnes i utgangspunktet som trygt hvis den utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, og erfaring med hvordan teknikken skal utøves «riktig». Noen fysikalske/ manuelle teknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre, og personer med andre/ underliggende sykdommer bør generelt være forsiktige med slik behandling. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om fysikalske behandlinger. Ut over disse forholdene, har man kunnskaper om at: 

Man vet at kraftig fysisk påvirkning av kroppen kan forårsake komplikasjoner hos personer med helseproblemer knyttet til blodtap og blodplatemangel, og personer som tar blodfortynnende medisiner.

Personer med årebetennelse, dyp venetrombose (blodpropp i dyptgående vener i for eksempel legg eller arm), brannsår, infeksjoner i huden, åpne sår, beinbrudd eller fremskreden beinskjørhet, bør av disse grunner generelt være varsomme med å bruke massasje.  

Man vet at essensielle oljer kan gi til dels alvorlige reaksjoner dersom de f.eks ikke er fortynnet nok, og/ eller man har allergi for de plantene som inngår i oljene som brukes under massasje/ i aromaterapimassasje.  

I Norge kan alle som vil kan kalle seg massør/ massasjeterapeut el.l. g gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen massasje eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver massasje i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved massasje er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere fordi pasienten selv og/ eller terapeuten feiltolker eller overser viktige symptomer som krever undersøkelse og virksom behandling, slik at viktig behandling kan bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

For kreftpasienter

Ifølge noen utøvere skal massasje av områder på kroppen der det er kreft, kunne føre til spredning av kreften. Det er per i dag ikke solid dokumentasjon på at massasje kan ha en slik effekt.

Ifølge CAM Cancer regnes klassisk massasje generelt som trygt også for kreftpasienter, men de påpeker at visse eksotiske former for massasje kan medføre ulike bivirkninger. Les CAM Cancers oppsummering av forskning på massasje brukt ved kreft her.

For gravide

Noen utøvere av massasjeterapi fraråder gravide å bruke massasje de tre første månedene av graviditeten, fordi det skal kunne føre til spontanabort. Vi har ikke funnet forskning som viser noen klar sammenheng mellom dette.

Natural Medicines har vurdert forskningen til at det kan regnes som trygt for gravide å bruke massasje som avslapning og velvære. For dypvevsmassasje skriver de at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere sikkerheten spesielt for denne gruppen, og råder derfor gravide til å være på den sikre siden og unngå dyp vevsmassasje inntil mer er kjent. 

For ammende 

Ifølge Natural Medicines tilsier forskningen at det kan regnes som trygt for ammende å bruke massasje som avslapning og velvære. For dypvevsmassasje skriver de at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere sikkerheten spesielt for denne gruppen, men de påpeker at det ikke er noen grunn til å forvente risiko for ammende. Vi fant ingen sikkerhetsinformasjon for massasje spesifikt for ammende ved søk i LactMed.

Generelle forsiktighetsregler

  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke
  • Ikke bruk helseprodukter såsom urter og kosttilskudd ukritisk - hold deg til pakningsinformasjonen
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning. Du kan lese mer om dette i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

Det å presse hånden mot et verkende hode, gni og klemme hendene på kalde føtter, eller slå lett med fingrene på et numment område, kan sees som intuitive , naturlige handlinger. Med dette begrunner utøverne at massasje tidlig ble utviklet som behandlingsmetode, og at den har eksistert i de fleste kjente kulturer.

Boka ”The yellow emperors classic of internal medicine” (Kina, ca. år 1000 f.kr.) omtaler massasje som behandlingsform. Massasje har også blitt ansett som en del av religiøse ritualer, og ble brukt blant annet for å drive bort demoner. De mest detaljerte beskrivelsene av massasje er fra Hellas og senere Roma, hvor massasje beskrives som behandling mot lidelser, i forbindelse med fysiske prestasjoner, forberedelse til gladiatorkamper, etter bad, m.m.

I den tidlige middelalder ble massasjen i stor grad borte i vestlig medisin, og besto for det meste hos ”folk healers” og jordmødre. På begynnelsen av 1500-tallet tok imidlertid den franske militærkirurgen Amproise Pare opp massasje som støttebehandling etter operasjoner. På midten av 1700-tallet kom massasje i fokus i forbindelse med gymnastiske øvelser.

Fra det 19. århundre økte populariteten, med den svenske fekteren Per Henrik Ling (1776-1838). Han underviste i gymnastikk og fekting utviklet et system med ulike øvelser kombinert med massasje. Systemet ble kalt Ling-systemet eller ”Swedish movement Cure”, og ga opphav til begrepet ”svensk massasje”. Ling mente at visse bevegelser/øvelser kunne rette opp kroppslige ”feil” som hadde blitt etablert gjennom vaner. Hans tanker slo raskt rot, og allerede på midten av 1850-tallet fantes det en rekke skoler i Europa som underviste etter Lings metode. Mange av Lings elever hadde medisinsk utdanning og tok med seg hans lære inn i medisinsk praksis.

Tidlig på 1900-tallet publiserte den tyske kirurgen og ortopeden Albert Hoffa en massasjeteknikk som la grunnlaget for den mellom-europeiske massasjetradisjonen (Tappan, 1980).

En felles grunntanke man finner igjen i alle massasjeformer er at det skal fremme helse og velvære, og at det skal virke avspennende. I dag har de fleste utøvere av massasje som utgangspunkt at "noe" hos pasienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. Hovedskillet mellom østlige og vestlige teknikker er at førstnevnte forholder seg til en antatt ”energi” i menneskekroppen, mens vestlige teknikker fokuserer på anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. I denne artikkelen forholder vi oss hovedsaklig til klassisk massasje, som har europeisk opprinnelse.

Den klassiske massasje sies å ha delvis utspring av fysikalsk behandling/ fysioterapien. Ser man på sykdomsforståelsen, er det ikke vesentlige ulikheter mellom klassisk massasje og medisinske fysikalske behandlinger: Man forholder seg i hovedsak til fysiske strukturer og prosesser som årsak og forklaring  på fysiske helseproblemer, og som behandling av spesifikke plager i muskler og skjelett. Disse massørene går i liten grad inn på psykiske eller sosiale årsaker til de problemer de mener å kunne behandle.

Nyere litteratur fra utdanning innen klassisk massasje mener derimot at det er en sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager. Disse massørene åpner dermed for at årsakene til sykdom kan være både psykiske og fysiske. Legger man her til at forskningen til en viss grad har anerkjent at massasje kan ha en viss effekt på immunsystemet generelt, åpnes det opp for en ide om at massasje også kan ha virkning på sykdom generelt sett. Ifølge norske utøvere, er dette som regel ikke hovedfokus i massasjebehandling i Norge.

Massørene mener at retningen, styrken og rytmen på strykninger og grep bør varieres for å oppnå full effekt av behandlingen. De antar at sakte, rytmiske strøk virker beroligende, mens raskere og sterkere strøk virker mer stimulerende. De utfører dype strykninger (i motsetning til lette) i samme retning som venene eller lymfene. De mener at dette bidrar til bedre flyt i årene. De mener også at graden av press mot muskelen skal tilpasses pasientens tilstand: jo mer avslappet pasienten er, jo lettere press trenger man. Primært bruker utøverne hendene til å stryke, kna og trykke; men også sine armer, albuer og føtter.

Målet med massasje er å minske smerte og muskelspenninger, samt å gi avspenning ved at vev og muskler mykgjøres. I klassisk massasje vektlegges også øvelser og egentrening for å få maksimalt ut av behandlingen.

I tillegg hevder noen utøvere at massasje bidrar til å øke kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser. Wilhelm Reichs teori om ”muskelpanseret” innebærer at muskulaturen fungerer som et beskyttende ”panser” ved emosjonelle belastninger. Å løse opp spente muskler med massasje vil da bidra til å redusere dette ”panseret”, slik at man skal få mer kontakt med sine følelser – også traumatiske eller vanskelige følelser.

Massører som støtter seg på Reichs ideer, vil derfor si at man må være rede til å håndtere sin livssituasjon eller vonde minner fra fortiden, dersom man vil ha langvarig og regelmessig massasjebehandling. Er man ikke klar for dette, vil man ifølge dem kunne forverre situasjonen og ende opp med f.eks angst eller depresjon. Foreløpig foreligger det ikke solid vitenskapelig støtte for at massasje kan påvirke psykiske lidelser på denne måten.

Kilder

Les også

Kvalitetssikring av våre artikler

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: