- Hva sier forskningen om effekt og risiko?
- Hvorfor og hvordan bruker kreftpasienter alternativ behandling?
- Behandlerens ansvar og begrensinger når pasienten har kreft
- Helsepersonell og temaet alternativ behandling og kreft
- NAFKAMs forskning på området
- Øvrig informasjon og film
Hva sier forskningen om effekt og risiko?
Det foreligger ingen solid dokumentasjon på at noen former for alternativ behandling kan kurere kreft hos mennesker. Riktignok er det ikke alle slike behandlingsformer og måter å bruke dem på som er blitt forsket på for slike formål.
"Ikke forsket på" er strengt tatt ikke det samme som at "bevis på at det ikke virker". Samtidig betyr at noe er "forsket på", betyr i seg selv verken at den virker eller er risikofri. Forskningsspørsmål, metoder og ikke minst funn og resultater varierer. Dette påvirker nytten av en studie, og hvor mye man kan støtte seg på den. Så langt har forskningen på alternativ behandling konsentrert seg mer om mulig effekt, enn om sikkerhet og trygghet i bruk. Dermed kan man oftest si mer om evidensen for effekt, enn for sikkerheten ved å bruke slik behandling.
Forskning på kurerende behandling av kreft og annen alvorlig sykdom medfører generelt ekstra etiske dimensjoner. Dette begrenser forskningsaktiviteten, og i mange tilfeller har man derfor kun studier på dyr eller på celler i laboratoriet å støtte seg på. "Lovende resultater" eller "interessante funn" fra slik forskning kan danne grunnlag for videre forskning på mennesker, men bør ikke automatisk tolkes som gyldige for mennesker.
Den forskningen som er blitt gjort på alternativ behandling av kreftsykdom hos mennesker, viser grovt sagt at slike behandlingene ikke har effekt på kreften; en viss effekt, men så liten at den i praksis ikke har noen betydning fra eller til; eller at resultatene spriker så mye at man ikke bør bruke dem til å konkludere eller gi råd ut fra.
Så hva vet vi, og hva kan vi si?
Vi vet at bruk av alternativ behandling er utbredt hos de som har eller har hatt kreft.
Vi vet også at alternativ behandling ikke er uten direkte risiko for bivirkninger av forskjellig alvorlighetsgrad, og at for alvorlige syke kan selv milde/ moderate bivirkninger få større betydning enn for den som ikke er alvorlig syk.
Vi vet også at de aller fleste kreftpasienter som bruker slik behandling, gjør det sammen med og samtidig med medisinsk kreftbehandling (cellegift, stråling, kirurgi og/ eller hormonbehandling). Slik bruk kan medføre både positive og negative interaksjoner: De positive kan for eksempel være at vilkårene for den medisinske kreftbehandlingen forbedres ved at kroppen tar opp medisin bedre, eller at immunforsvaret styrkes og kroppen takler sykdommen og behandlingen bedre.
Negative interaksjoner favner uventede og uønskede reaksjoner, såsom nye eller forsterkede bivirkninger, forverring av helsetilstanden, forfalsking av prøveresultater og lavere effekt av den medisinske kreftbehandlingen. En studie av overelse blant kreftpasienter, fant en gruppe forskere at pasienter som mottok alternativ behandling samtidig med medisinsk kreftbehandling, i større grad enn andre kreftpasienter valgte å avslutte den medisinske kreftbehandlingen. Fravelgelse av virksom kreftbehandling kan i seg selv forverre tilstanden betydelig eller medføre nye helseproblemer:
Den samme forskergruppen fant i en annen studie at innenfor en 5-årsperiode var risikoen blant kreftpasienter for å dø gjennomsnittlig 2.5 ganger (250%) høyere for de som kun valgte alternativ behandling, enn for de som kun valgte medisinsk kreftbehandling. Basert på blant annet disse to studiene kan man si at det ikke er trygt å avstå fra medisinsk kreftbehandling til fordel for alternativ behandling.
Mer om dette kan du lese i artikkelen Forskerne forteller: Hva vet vi egentlig om alternativ behandling ved kreft?
Hvorfor og hvordan brukes alternativ behandling ved kreft?
Forskningen viser at de som har eller har hatt kreft og bruker alternativ behandling i forbindelse med dette, har et bredt spekter av ulike formål og hensikter med dette:
- Å forebygge førstegangs eller tilbakefall av kreft
- Å styrke immunforsvaret og kroppens selvhelbredende krefter, for å takle sykdommen og den medisinske kreftbehandlingen bedre
- Å lindre plager, symptomer og reaksjoner ved sykdommen (for eksempel smerter, angst, søvnproblemer mv)
- Å lindre bivirkninger fra den medisinske behandlingen av kreften (hudproblemer, kvalme, smerter, fatigue, etc)
- Å være aktiv og deltakende i sykdomsforløpet og behandlingen, og øke livskvaliteten sin
- Å supplere eller forsterke den medisinske kreftbehandlingen
- Å bremse/ forsinke kreftens utvikling
- Å forsøke å kurere kreften
Andelen som velger bort medisinsk kreftbehandling til fordel for alternativ behandling av kreften er som nevnt lav. De fleste av de som gjør dette, har dårlige prognoser og lave utsikter til bedring med medisinsk behandling. Noen ytterst få velger bort virksom medisinsk kreftbehandling til fordel for alternativmedisinsk. Det vi vet om årsakene deres til dette er at de søker en mer "naturlig" behandlingstilnærming, uten de bivirkninger man kjenner fra den medisinske kreftbehandlingen; samt at alternativ behandling harmonerer bedre med deres forståelser av liv, sykdom og helse med mere.
Behandleres ansvar og begrensinger når pasientene deres har kreft
Norsk lov slår fast at for å behandle personer med kreft eller annen alvorlig sykdom med mål/ hensikt om å kurere denne, må man være autorisert helsepersonell. Kreftpasienter og andre alvorlig syke likevel motta behandling fra ikke-autorisert personell for andre plager, hensikter eller mål med behandlingen.
Et unntak fra denne hovedregelen er at den som ikke er autorisert, likevel kan gi kurativt rettet behandling av den alvorlige sykdommen sålenge pasientens lege er forespurt og samtykker til det.
Alternativ behandlings-loven ansvarliggjør også ikke-autoriserte behandlere dersom behandlingen deres utsetter pasienten for helserisiko, eller dersom de medvirker til at pasienten unnlater å søke kyndig hjelp. Ved forverring hos pasienten som følge av behandlingen de har gitt, vil alvorlighetsgraden av forverringen betydning for straffen. De fritas ikke for straffeansvar fordi de eventuelt «ikke forsto eller burde ha forstått faren eller sykdommens art». Dette understreker at alternative behandlere må være særlig aktsomme når de yter behandling til personer som har kreft eller annen alvorlig sykdom.
Helsepersonell og kreftpasienter som bruker/ vurderer alternativ behandling
Forskningen har vist at selv om de fleste kreftpasienter som bruker alternativ behandling i sitt forløp gjør det med rasjonelle hensikter, snakker de ikke med helsepersonell om det. Ut fra utbredelsen og risikobildet nevnt over, kan dette ha negative konsekvenser for behandlingsforløpet.
Pasientene begrunner ofte tausheten om temaet med at de ikke trodde det var viktig siden personellet ikke spurte om det; at de selv ikke oppfattet det som betydningsfullt; eller at de var redde for negative reaksjoner fra helsepersonellet. Noen kreftpasienter har også opplyst at de har blitt provosert av helsepersonellets negative holdning, og at dette har medvirket til bruk og/ eller fravelgelse av medisinsk kreftbehandling.
NAFKAM oppfordrer helsepersonell til å aktivt ta opp temaet, og etablere en plattform for dialog om temaet med sine kreftpasienter, der de kan gi faglige råd og bidra til kunnskapsbaserte og informerte helsevalg når særlig sårbare pasienter vurderer å bruke alternativ behandling.
Forskning på området
NAFKAM har en internasjonal ekspertgruppe som samler, oppsummerer og vurderer forskning på dette området. I spesialbiblioteket vårt CAM Cancer, har denne gruppen oppsummert forskning på mer enn 70 alternative behandlingsformer som på ulike vis sies å være gunstige for kreftpasienter. Disse artiklene er oversatt og gjort tilgjengelig for norske pasienter, pårørende og andre i seksjonen Behandlinger A-Å.
Informasjon om alternativ behandling ved kreft
Etableringen av denne seksjonen på NAFKAM.no ble støttet av Kreftforeningen. Målet for dette var å tilby objektiv, forskningsbasert informasjon som kan bidra til en god og åpen dialog mellom pasient og helsepersonell. Dette skal bidra til kunnskapsbaserte valg og trygghet for en sårbar pasientgruppe.
Som en del av samarbeidsprosjektet vi har med Kreftforeningen om kreft og kosthold har vi fått laget en skriblefilm som du kan se nedenfor.
Disse temasidene ble opprinnelig utviklet i samarbeid med Kreftforeningen i prosjektet "Kreft og kosthold", som spesielt tok for seg urter, kosttilskudd, dietter/ kostholdsprogrammer og mat som hevdes å være gunstig mot kreft.
