Dette er en kortversjon av CAM Cancers oppsummering av forskningen på Yoga ved kreft. Den norske versjonen er produsert i samarbeid med Kreftforeningen som en del av prosjektet «Kreft og kosthold», finansiert av Extrastiftelsen.
Yoga er en praksis med opprinnelse i India, som vanligvis består av fysiske øvelser (stretches orasanas), pusteteknikker og meditasjon eller avspenning. Det undervises i yogaklasser eller på en-til-en basis, kan praktiseres av den enkelte eller er integrert i stressmestringsprogrammer. Yoga hevdes å ha en rekke fysiske, psykologiske og åndelige fordeler.
Brystkreft
Fjorten systematiske oversikter fokuserer på yoga ved brystkreft eller inkluderer hovedsakelig kliniske studier på brystkreft. Disse tar for seg et bredt spekter av utfall. Kvaliteten på de inkluderte forsøkene varierte betydelig, og det er kun svært lav kvalitet på dokumentasjonen for at yoga kan sammenlignes med andre treningsbaserte intervensjoner. Kvalitet påvirkes hovedsakelig av risikoen for skjevhet, på grunn av at blinding ikke er gjennomførbart og at subjektive utfall blir selvvurdert.
- Livskvalitet/velvære: Gjennomgangene viser en signifikant, men muligens kortsiktig gunstig effekt på livskvalitet og gunstig effekt på velvære, med evidensen beskrevet som moderat til god for begge utfall.
- Søvn og tretthet: Det er dokumentasjon av moderat kvalitet på at yoga er bedre for søvnproblemer og tretthet enn ingen behandling.
- Psykologisk helse: Effektene av yoga på psykologisk helse ser ut til å være komplekse: yoga virker bedre for angst, depresjon, nød og generell mental velvære enn psykososiale/pedagogiske intervensjoner, men ikke bedre enn ingen behandling.
- Fysisk funksjon: Effekter på fysisk funksjon/velvære ble ikke funnet å være signifikante. Dokumentasjonen indikerte også at effekter bare oppstod under yoga-intervensjonen i de fleste tilfeller.
- Appetitt og kvalme: Det er noe dokuentasjon på gunstig effekt av yoga på appetitt og kvalme, men det er uklart om dette er direkte effekter eller på grunn av forbedringer i andre symptomer, som angst og søvn.
- Smerte: Det er ingen konsistent evidens for effekt av yoga mot smerte.
- Stress: Kortsiktige, gunstige effekter av yoga er rapportert på opplevd stress.
Andre kreftformer
En systematisk oversikt og totalt 8 RCT-er har undersøkt effekten av yoga hos personer med andre kreftformer enn brystkreft. De fleste av disse er små studier og den eneste studien med mer enn 70 deltakere inkluderte et stort antall brystkreftpasienter sammen med de med andre kreftformer. Flertallet av forsøkene måler effekter på en rekke utfall, hvorav mange er subjektive og selvvurderte.
- Effekter på søvn ser ut til å være fordelaktige basert på en stor, godt gjennomført forsøk.
- Effekter på angst fremstår som positive på kort sikt basert på flere små RCT.
- Effekter på depresjon, tretthet og livskvalitet er uklare, med blandede resultater i RCT.
- Effekter på problemer spesifikke for visse kreftformer, f.eks. lungefunksjon ved lungekreft, seksuell funksjon ved prostatakreft er uklar basert på resultater fra enkeltstående små forsøk.
Få bivirkninger er rapportert i kliniske studier, og alvorlige bivirkninger ser ut til å være sjeldne, basert på det begrensede antallet kasusrapporter i litteraturen. Samlet skadefrekvens er sammenlignbar med andre treningstyper. Bivirkninger er spesielt forbundet med håndstående, skulderstående og hodestående og med yoga uten tilsyn. Enkelttilfellerapporter av alvorlige uønskede hendelser indikerer at slike er mulige, spesielt med visse øvelser gjort aggressivt, eller hos personer med spesifikke risikofaktorer.
Informasjon om originaldokumentet:
Karen Pilkington and the CAM Cancer Consortium. Yoga [online document], November 2019.
Fully revised and updated in November 2019 by Karen Pilkington.
Fully revised and updated in August 2015 by Karen Pilkington.
Summary first published in June 2013, authored by Karen Pilkington.
Mulig risiko ved bruk av yoga ved kreft
Flere kasusrapporter om uønskede psykologiske effekter har blitt publisert, men disse ser ut til å være spesifikt relatert til meditasjon (Kirkwood 2005). Andre enkelttilfellerapporter indikerer at alvorlige uønskede hendelser er mulige, spesielt med visse metoder brukt for aggressivt. For eksempel ble spontan pneumothorax observert hos en pasient etter praktisering av Kapalabhati pranayama, en vanlig pusteøvelse (Johnson 2004). Visse stillinger som hodestående og lotusposisjon har også vært assosiert med rapporter om uønskede effekter hos individer. For eksempel isjiasnerveskade hos en 67 år gammel kvinne (Dacci 2013), skade på et leddbånd i kneet ved forsøk på avansert strekk (Patel 2008), øyerelaterte problemer hos personer med eksisterende risikofaktorer, for eksempel en pasient med glaukom som praktiserer hodestående (De Barros 2008) og hodestående knyttet til ryggradskompresjon hos en pasient med myelomalasi, en ryggradstilstand (Ferreira 2016). Uønskede hendelser ser ut til å være sjeldne basert på det begrensede antallet kasusrapporter i litteraturen, men disse indikerer at visse metoder kanskje ikke er tilrådelig hos personer med eksisterende risikofaktorer.
En tverrsnittsundersøkelse av over 1700 yogautøvere i Tyskland fant at 1 av 5 voksne yogabrukere rapporterte minst én akutt bivirkning i sin yogapraksis, og én av ti rapporterte minst én kronisk bivirkning, hovedsakelig muskel- og skjeletteffekter (Cramer 2019 ). Bivirkninger var spesielt forbundet med håndstående, skulderstående og hodestående og med uovervåket yogapraksis. Over 75 % ble fullstendig restituert. Samlet skadefrekvens var sammenlignbar med andre treningstyper, et funn som ligner på det som ble rapportert i en systematisk gjennomgang av 301 RCT-er av yoga. (Cramer 2015) Imidlertid fremhevet denne gjennomgangen mangel på rapportering om sikkerhet i et betydelig antall studier, slik at uønskede hendelser kan være underrapportert og eventuelle risikoer er vanskelig å vurdere konklusjonent.
Kontraindikasjoner og advarsler: Forsiktighet, inkludert unngåelse av spesifikke stillinger som inverterte stillinger, har blitt foreslått under graviditet og hos personer med hypertensjon, selv om dette ser ut til å være basert på sannsynlig risiko (MSKCC 2019). Det har også blitt foreslått at pusteøvelser, spesielt hvis de er kraftige, potensielt kan forverre astma og andre luftveisproblemer. Igjen er dette basert på teoretisk risiko og sporadiske kasusrapporter som de ovenfor. Andre forhold kan kreve forsiktighet eller unngåelse av spesifikke praksiser og råd fra primærhelsepersonell og yogainstruktør før yoga.
Interaksjoner: Ingen kjente
