Spørsmål og svar

Her samler og publiserer vi svar på vanlige spørsmål som NAFKAM får. Den som stiller spørsmålet anonymiseres:

Nyhetsbrev

Hvor finner jeg NAFKAM sitt nyhetsbrev?

Svar: Informasjon om og påmelding til NAFKAMs nyhetsbrev finner du via denne lenken. Du finner dette også fra nederst på forsiden vår, og via menyknappen under overskriften "Om NAFKAM".

Samling: Sjaman Durek Verrett og hans medaljonger

Hvordan stiller NAFKAM seg til sjaman Dureks uttalelser om at medaljongen hans har vært med på å gjøre ham frisk fra COVID-19?

Vi ved NAFKAM har ikke funnet noe forskning som støtter hans opplevelser av effekt, fra verken medaljongen som helhet eller fra de stoffene den består av. 

Kan slike medaljonger være farlig på noen måte?

Det korte svaret er: Nei, det er tvilsomt - så lenge man ikke utsetter eller bytter ut nødvendig medisinsk behandling til fordel for dem. SINTEF har analysert innholdet i medaljongen (lenke til journalisten.no), og funnet ut at den inneholder materialer som fins i dagligdagse objekter som vi bruker både til pynt og nytte. Det SINTEF fant var jernmalm, messingbelagt stål, sand og mineralene kyanitt, kvarts og turmalin (lenker til Store norske leksikon). Disse forekommer både i naturen og innenfor alternativ behandling med krystallterapi, hvor de blant annet hevdes å kunne korrigere tanker som gjør deg til et offer; virke lykkebringende og beroligende, såvel som å motvirke både angst, radioaktivitet og krevende medmennesker. Disse påstandene har ikke støtte i forskningen. 

Kan slike medaljonger ha noen nytteverdi?

Man kan ikke se bort fra at det å ha på seg eller omgi seg med medaljonger, amuletter, pyramider eller andre objekter kan øke livskvaliteten eller gjøre livet litt lettere å leve for den som ikke blir frisk med helsevesenets behandlingstilbud, men det er ingenting i forskningen som gir støtte for påstander om helsemessig effekt mot koronavirus, annen sykdom som følger av COVID-19 eller annen kroppslig sykdom. Placeboeffekten må påregnes å være tilstede også her, som ved andre behandlingstiltak. 

Kan stoffene i medaljongen gi effekt på grunn av måten de er blandet sammen på?

Stoffene som SINTEF fant ved analyse av medaljongen var malt opp, blandet og smeltet sammen med epoksy og kunstig harpiks til noe man innen alternativ behandling kaller orgonitt. Dette er altså ikke et stoff som forekommer naturlig, men som er kunstig framstilt og kjent orgonterapi og psykiateren Wilhelm Reichs ideer om en spesiell orgon-energi. Vi har ikke funnet noen forskning som tilsier at slik energi finnes, eller at orgon-terapi har effekt av betydning på konkrete helseproblemer.

Synes dere prinsessen og sjamanen får ufortjent mye pepper for sine påstander og alternative synspunkter? 

Generelt kan vi si at påstander om helseeffekt er tydelig regulert i lovverket. Vurdering av aktørers markedsføring som eventuelt lovstridig tilhører Forbrukertilsynets virksomhetsområde og ikke NAFKAMs. Fra et pasientsikkerhetsperspektiv oppfordrer vi alle aktører som tilbyr helserelaterte tjenester og produkter på dette feltet å sette seg inn i og følge regelverket, for å bidra til at mennesker i sårbare situasjoner ikke villedes.

Er Durek Verrett en ekte sjaman?

«Sjaman» er ikke en beskyttet tittel. I kommersiell sammenheng kan alle kalle seg dette, praktisere sjamanistiske ritualer og mene at man har de evner og krefter som man assosierer med sjamaner slik denne rollen er kjent fra urfolks kulturer, trosutøvelse og folkemedisinske tradisjoner. Innad i slike kulturer ser man imidlertid ofte at sjamaner velges, utnevnes eller utpekes av andre enn dem selv; ofte av den avtroppende sjamanen, med en påfølgende "læretid".

Dette er imidlertid observasjoner. Vi kjenner ikke til at det eksisterer noen standard praksis eller overenskomst mellom ulike urfolksgrupper og kulturer som i detalj beskriver eller regulerer hvem som kan bli sjaman og hvordan man blir det.

Innen ny-sjamanisme kan dette synes å ha mindre betydning: Noen ny-sjamaner forklarer at de er blitt valgt av døde, ånder eller guddommeligheter som ikke kan konsulteres for bekreftelse på at de har valgt vedkommende som sjaman. Samtidig er det ikke uvanlig innen ny-sjamanismen at de som praktiserer sjamanistiske teknikker, bevisst ikke bruker tittelen «sjaman» om seg selv.

På sitt eget nettsted titulerer Durek Verrett seg selv som sjette generasjons sjaman, og forklarer det som han lærer bort på sin sjaman-skole som «teknikker lært fra eldre, ånder, forfedre og nålevende læremestre». Ifølge en artikkel i LA Weekly fra 2009 har han uttalt å være  «født inn i nedarvet haitisk voodoo og norsk folkemedisin»; fordi hans mor skal være av norsk-indisk avstamning og hans far opprinnelig skal være fra Haiti. Han har også uttalt at han ble opplært i sjamanisme av sin bestemor fra han var to år gammel. Vi finner ikke dokumentasjon som bekrefter disse opplysningene.

Svaret på spørsmålet vil kanskje avhenge av om man legger urfolks praksis for utnevnelse av sjamaner til grunn; eller om man i tråd med ny-sjamanismen aksepterer at en utnevnelse til sjaman kan gjøres eller bekreftes av personer som ikke lever i dag.

Samling: NAFKAM - hvem, hva hvor?  

Hvem finansierer NAFKAM?

NAFKAM er et bransjeuavhengig forskningsorgan, som finansieres over statsbudsjettet og rapporterer til Helsedirektoratet.

Da NAFKAM ble etablert i år 2000, var det som et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Finansieringen ble senere overtatt av norske helsemyndigheter blant annet som følge av et av forslagene i Aarbakke-utvalgets offentlige utredning NOU 1998:21 om Alternativ Medisin.

Hva gjør NAFKAM?

Ved å drive egen forskning, samt å bidra til og koordinere andre forskningsaktiviteter innen feltet, skal NAFKAM utvikle kunnskap om alternativ behandling og eventuelt
hvordan det kan være nyttig for å håndtere sykdom og helseproblemer. NAFKAM skal også utvikle og tilby forskningsbasert og kvalitetssikret informasjon om
eventuell effekt og risiko for vanlige former for alternativ behandling. NAFKAM skal også overvåke markedet for eventuell risiko ved alternativ behandling og
rapportere dette til norske helsemyndigheter.

Hensikten med NAFKAMs oppdrag og virksomhet er å styrke norske pasienters kunnskapsgrunnlag når de vurderer alternativ behandling for å påvirke egen helse. NAFKAM har også i oppgave å gi råd til myndighetene om politikkutvikling på feltet alternativ behandling.

Hva er NAFKAMs tilknytning til staten og universitetsmiljøet?

NAFKAM er et statlig kompetansesenter, som finansieres over statsbudsjettet og rapporterer til Helsedirektoratet. Vi er lokalisert ved UiT Norges arktiske universitet, som er NAFKAMs eier, faglig ansvarlige og de ansattes arbeidsgiver. I artikkelen Om NAFKAM kan du lese mer om oss.

Hvilken kompetanse har de ansatte ved NAFKAM?

NAFKAMs ansatte har bakgrunn fra kommunikasjon, administrasjon/ merkantile fag, helsefaglige profesjoner, forskning og/ eller alternativ behandling. Noen ansatte har bakgrunn fra flere av disse områdene. NAFKAM følger akademias generelle krav til titler, erfaring og utdanning for sine vitenskapelig ansatte, og dette overses av UiT Norges arktiske universitet.

Informasjonen om alternative behandlingsformer på NAFKAMs nettsteder samles og skrives av informasjonsrådgivere etter faste prosedyrer som er utarbeidet sammen med og godkjent av NAFKAMs ledelse. Alt innhold kvalitetssikres internt før publisering.

Hvordan kan NAFKAM være til hjelp for meg som er pasient? 

Dette er et stort og bredt spørsmål. Den mest direkte måten vi er til hjelp for pasienter, er at vi tilbyr dem lettfattelig, oppdatert og upartisk faktainformasjon om alternativ behandling i de åpne kunnskapsbankene våre nafkam.no og cam-cancer.org. Her kan man døgnet rundt få uavhengig informasjon om hva forskningen sier om effekt og sikkerhet ved slik behandling, og slik ta kunnskapsbaserte valg for sin egen helse. 

Nettstedene besøkes av mange forskjellige, og er også blitt en mye brukt faktakilde for media. Slik kan NAFKAMs informasjon også komme pasienter til gode gjennom å supplere nyhetsformidlingen fra dette feltet med objektive og forskningsbaserte fakta.

Vi kan også være til hjelp for pasienter ved å svare på konkrete spørsmål om alternativ behandling fra dem selv, deres pårørende eller behandlende helsepersonell. Slike spørsmål kan sendes inn til oss via e-post eller tilbakemeldingsskjemaet på artiklene våre.

Myndighetsorganer, spesialisthelsetjenesten og pasientorganisasjoner ber ofte NAFKAM om råd og kommentarer ved ulike problemstillinger som berører feltet. Flere pedagogiske ressursbanker for elever og studenter i helsefagene anbefaler og bruker fast vår informasjon i pensum og undervisning.

All forskning som NAFKAM gjør, skal også komme pasienten til gode, selv om det ofte er langt fra forskningsfunn til praktisk betydning i pasienters hverdag.

Globalt er NAFKAM et WHO Collaborative Center på feltet tradisjonell og alternativ behandling, hvor vi aktivt bidrar med våre fagkunnskaper, og forespørres om råd i WHOs utforming av politikk og fokus på området.

Hvilke råd gir NAFKAM til den som vil prøve alternativ behandling?

NAFKAM skal utføre oppdraget sitt uten å oppfordre til eller fraråde bruk av alternativ behandling. NAFKAM driver heller ikke behandlingsvirksomhet, som omfatter det å vurdere den enkeltes  helsesituasjon og behandlingsbehov, å foreslå behandling og å utøve dette.   

Dette forhindrer oss ikke i å oppfordre pasienter til å ta kunnskapsbaserte valg for sin egen helse: Vi råder deg til å vurdere hva forskning sier om både effekt og sikkerhet, og å vurdere risikoen ved behandlingene nøye. 

Når det gjelder skolemedisin og det offentliges tilbud om helsehjelp, mener vi generelt at du ikke bør bytte ut dette med alternativ behandling. Ved samtidig bruk er det viktig å vite at selv om en alternativ behandling kanskje vurderes til å ha lav risiko for bivirkninger i seg selv, kan den endre virkningen av viktige medisiner som du bruker, og/ eller forfalske prøveresultater. 

Blant annet derfor bør du drøfte all behandling du tenker å bruke med legen din først, for å få en faglig vurdering av din totale helsesituasjon. Dette kan du lese mer om i vår artikkel om pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling og vår artikkel om generelle forsiktighetsregler. Vi råder deg også til å ta med informasjon fra oss til drøfting og samtale med legen din.

Samling: Jeg vil gjerne....

... komme i kontakt med andre som har brukt alternativ behandling

Nei, NAFKAM kan ikke det. Det kan være verdt et forsøk å lete via pasientforeningenes egne kanaler, på uformelle pasientforum, eventuelt via en behandlerorganisasjon for alternative behandlere.

Hvis hensikten er å bli kjent med andre pasienters erfaringer med alternativ behandling, uten å være i dialog med disse, kan disse nettstedene være til hjelp for deg:  

• Patients Like Me, som har et diskusjonsforum og tematiske samlinger av pasienters erfaringer med ulike behandlinger. Patients Like Me er en privateid og kommersiell tjeneste. Informasjonen som pasientene legger inn, er til salgs for ulike aktører.
• Health Talk Online, som samler britiske pasienters erfaringer. Prosjektet styres av en forskningsgruppe ved University of Oxford.

Ved kontakt og dialog med andre via internett bør du alltid være oppmerksom på at ikke alle er den de gir seg ut for å være. Deres erfaringer og anbefalinger er ikke nødvendigvis sannferdige. Vi vurderer ikke informasjon fra slike kilder som tilstrekkelig til å ta informerte helsevalg ut fra.

... få rapportert inn mine gode erfaringer med alternativ behandling

• Pasienter som opplever uventede sykdomsforløp (bedring eller forverring) oppfordres til å informere både sin lege og alternative behandler om dette.
• Hvis du vil melde fra om opplevelsen av en bivirkning av et legemiddel, kan du ta bruke Legemiddelverkets bivirkningsmelding for pasienter. Dette gjelder også plantebaserte legemidler, naturlegemidler og homøopatiske legemidler. Dersom du ønsker å melde fra om bivirkninger av kosttilskudd (helsekost) må dette gjøres via lege, tannlege, eller farmasøyt på et apotek.

... rapportere bivirkninger jeg har opplevd av alternativ behandling

Per dags dato finnes det ikke noe register i Norge for å melde bivirkninger av alternativ behandling som man mottar direkte fra en terapeut/ behandler, men vi oppfordrer deg til å melde fra om dette både til behandleren og legen din. Bivirkninger av naturmidler, plantebaserte legemidler og kosttilskudd kan meldes direkte eller via helsepersonell til Legemiddelverket.

...få noen forslag til nettsider på engelsk om alternativ behandling

Deler av nafkam.no er oversatt til engelsk, og du kan skifte språkversjon mellom norsk og engelsk øverst til høyre på forsiden vår.

• På nettsidene til det amerikanske National Center for Complementary and Integrative Health (NCCIH) finner du engelskspråklig informasjon om alternativ behandling. 
• På nettsidene til CAM Cancer skriver NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe om kreft og alternativ behandling, på engelsk.
• Du finner også engelskspråklig informasjon om kreft og alternativ behandling på nettsidene til Office of Cancer Complementary and Alternative Medicine (OCCAM).
• På nettsidene til Pediatric Complementary and Alternative Medicine Research and Education (PedCAM) finner du engelskspråklig informasjon om alternativ behandling av barn.

... finne en passende behandling og behandler

Dette kan vi ikke hjelpe deg med. NAFKAM verken selger, promoterer, eller gir råd/ anbefalinger om alternativ behandling. Vi har ingen klinikk eller praksis for å diagnostisere eller behandle pasienter; og tilbyr verken lege- eller apotektjenester. Vi heller ikke tilgang på behandlinger eller -produkter som er utilgjengelige for den jevne pasient.

Det offentlige Registeret for utøvere av alternativ behandling (Utøverregisteret) er en del av Brønnøysundregistrene, og inneholder kontaktopplysninger til behandlere som har valgt å stå i dette registeret og oppfyller kravene for å stå der. Hensikten med Utøverregisteret er å ivareta pasientvernet og forbrukerrettighetene for de som oppsøker alternativ behandler. I tillegg skal ordningen medvirke til seriøsitet og ordnede forretningsforhold blant utøvere av slik behandling. 

... finne en passende utdanning eller skole innen alternativ behandling

Dette kan vi ikke hjelpe deg med. NAFKAM tilbyr verken kurs eller utdanning i alternativ behandling. Vi har ikke i oppgave å vurdere, godkjenne eller anbefale utdanningstilbud innen alternativ behandling.

Vi har ingen oversikt over utdanningstilbudet på dette feltet, bortsett fra at det synes å være en rekke aktører på området og tilbudene deres ser ut til å variere stort. Noen få tilbys ved akkrediterte læreinstitusjoner (som gir rett til lån/ stipend i Lånekassa, og studiepoeng til bruk i en akademisk grad). Dersom dette er viktig for deg, bør du sjekke om den utdanningen/ skolen som du vurderer er omtalt på utdanning.no. Vær oppmerksom på at akkreditering av et studiested/ studie ikke automatisk betyr at utdanning derfra fører fram til helsefaglig autorisasjon. 

Mange av behandlerorganisasjonene krever spesifikk utdannelse for å kunne være medlem. Organisasjonene kan dermed tenkes å kunne ha oversikt over norske utdanningstilbud innenfor "sin" terapi, og at de kan gi deg råd om disse.

....at NAFKAM publiserer en artikkel jeg har skrevet, på nettsiden eller sosiale medier

NAFKAM er en offentlig instans med et tydelig oppdrag, definert formål og strenge krav til hvordan formålet kan og skal oppnås. Alt innhold til våre egne nettsider skal kvalitetssikres etter faste prosedyrer. Dersom du har en idé til noe vi bør skrive om, kan du sende oss en epost om det på nafkam@helsefak.uit.no, så skal vi vurdere det. 

Hva er hensikten med å opplyse om behandlingstilbud som ikke virker?

NAFKAM anser informasjon om sikkerhet og risiko som vel så viktig som forskningsstatus. Det er viktig at pasienter er klar over eventuell risiko ved behandlinger som de prøver, for å unngå eventuell forverring eller nye helseplager. 

Dette gjelder uansett om forskningen som eventuelt er gjort viser effekt eller ikke. For de fleste alternative behandlinger på det norske markedet, er det ikke gjort forskning nok til å kunne besvare spørsmålet om effekt eller ikke. Det er heller ikke slik at mangel på dokumentert effekt også betyr at behandlingen er risikofri. Bivirkninger av ulik grad, interaksjoner med viktige medisiner som visse grupper må ta, risiko for forverring av visse tilstander eller forfalskning av resultater på medisinske prøver, er tilstede hos både behandlinger som i forskningen viser effekt og ikke. 

I tillegg vet vi fra forskningen at mange av de som bruker alternativ behandling, ikke bruker det for å kurere en bestemt sykdom eller plage, men for å være aktive som pasienter og deltakende i eget sykdomsforløp. Samtidig viser forskning blant både alvorlig syke og kroniske pasienter at når utsiktene deres til bedring faller, økes risikoviljen og kravene til dokumentert effekt senkes.

Har dere noe tall og fakta om bruk og utbredelse av alternativ behandling i Norge?

Ja. NAFKAM utfører en befolkningsundersøkelse annethvert år og publiserer tall som omhandler nordmenns bruk av alternativ behandling. Vi har samlet disse på en egen side for NAFKAM-undersøkelsen.

I tillegg til dette har NAFKAM også deltatt i KANTARs Helsepolitiske barometer ved flere anledninger. Tallene fra Helsepolitisk barometer kan finnes ved å følge denne lenken til vår seksjon for tall og fakta

Er det lov å tilby behandling uten at det er noe forskning, eller veldig begrenset med forskningsresultater som viser effekt?

Ja. Den norske lovgivningen på feltet alternativ behandling stiller ingen konkrete minstekrav til utøveres faglige bakgrunn eller medisinske kunnskaper, eller til dokumentert effekt og sikkerhet ved terapiene de tilbyr. 

Hvordan er de som bruker alternativ behandling juridisk beskyttet, og hvilke plikter har alternative behandlere?

Brukere av alternativ behandling er generelt dårligere sikret enn ved bruk av offentlige helsetjenester. Alternative behandlere har generelt færre plikter enn autorisert helsepersonell. Den juridiske sikkerheten kan variere noe, avhengig av om behandleren har helsefaglig autorisasjon eller ikke, og om behandlingen gis innenfor eller utenfor helsevesenet. Mer om pasienters juridiske sikkerhet kan du lese mer om i artikkelen vår om lov og rett.

Hvilken forskning har NAFKAM gjort? 

Forskningen som er gjort ved NAFKAM har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder spørsmål om effekt og sikkerhet ved alternative behandlinger, samt verdifull viten om pasienters hensikter og måter å bruke alternativ behandling i sin totale «behandlingspakke». Her er en lenke til en full oversikt over alle vitenskapelige publikasjoner gjort av personer ved NAFKAM.

Siden 2019 har NAFKAM-forskerne skrevet på "godt norsk" om prosjektene sine i artikkelserien Forskerne forteller.

Hva slags forskning bruker dere som grunnlag for det dere skriver i nettleksikonet?

Dette beskrives i artikkelen Kvalitetssikring. Der kan du lese om hvilke kilder vi henter forskning fra, hvilke kriterier vi setter til dokumentasjonen i disse, samt om hvordan vi bearbeider dette frem til faktaartikler og svar på henvendelser. I artikkelen Slik forstår du forskning, kan du lese om hva som kjennetegner ulike forskningsmetoder.

Jeg leter etter enkeltstudier på alternativ behandling, kan dere hjelpe? 

• I databasen PubMed kan du søke i mer enn 23 millioner artikler knyttet til forskning på ulike behandlinger. 
• I databasen Clinical Trials kan du søke i mer enn 300.000 kliniske studier som utføres rundt om i verden. 
• Fagtidsskriftet BMJ Complementary and Alternative Medicine, fra British Medical Journal, har spesialisert seg på forskning på alternativ behandling.

Hva er forskjellen på alternativ og komplementær behandling? 

I Norge har vi ett offisielt, juridisk begrep - alternativ behandling - om helserelatert behandling som ytes av ikke-autorisert personell, og hovedsaklig foregår utenfor helsetjenesten. Dette følger av alternativ behandlingsloven, som ble vedtatt i 2003. 

Begrepet «alternativ medisin» lever likevel enda. Det ser ut til å brukes synonymt med alternativ behandling, eller spesifikt om  helseprodukter man ofte finner brukt innen alternativ behandling (homøopatiske milder, urter/ naturlegemidler osv). Andre ord som brukes er komplementær eller integrativ behandling.

Når en behandlingsform omtales som komplementær, er det antagelig for å markere at pasienter bruker den sammen med/ samtidig med skolemedisinsk behandling; som et supplement til skolemedisinen. Ordet har kommet inn fra engelsk, hvor alternativ behandling ofte har blitt omtalt som "CAM" (complementary and alternative medicine). Vi har intet eget lovverk for bruk og utøvelse av "komplementær behandling"; alt dette håndteres av alternativ behandlingsloven.

Hvis man snakker om en alternativ behandling som integrativ menes det ofte at den alternative behandlingen er, eller at man ønsker at den er, integrert i helsevesenet og er et verktøy for alle helsearbeiderne rundt pasienten: I USA forklarer man integrative medicine med at de ulike behandlerne går aktivt sammen om å lage et behandlingsopplegg bestående av både alternative og skolemedisinske behandlingsforslag, som de anbefaler pasienten og som de lar denne sette sammen. 

Skolemedisinske behandlinger har også bivirkninger og risiko. Hvorfor skriver dere ikke om dette? 

Ja, alle former for behandling medfører en viss risiko for uønskede effekter. NAFKAMs oppdrag er avgrenset til det alternative behandlingsfeltets terapier og aktører, ikke skolemedisinen, helsepersonell eller den offentlige helsetjenesten.

Informasjon om legemidler (medisiner), undersøkelse og behandlinger fra helsetjenesten finner du på Helsenorge.no, samt pekere til mer informasjon på fagetater såsom Legemiddelverket, Mattilsynet, Helsetilsynet mm. 

Dersom du får plagsomme symptomer som du tror kan være bivirkninger av legemidlet du bruker, bør du snakke med lege. Bivirkninger kan meldes til Legemiddelverket ved hjelp av dette skjemaet på Helsenorge.  

Sammen med lege kan du også stille spørsmål om sikkerheten (kjente bivirkninger, interaksjoner) ved legemidler til Regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS), som har en stor, åpen og søkbar spørsmål-og-svar database på nett. 

Hvilken rolle spiller placeboeffekten i alternativ behandling?

Placeboeffekten og hvilke forventninger vi har til hva en behandling skal føre til, må regnes med i både forskningen på og utøvelse av enhver form for behandling. Les mer om dette store temaet i vår artikkel om placeboeffekten og alternativ behandling.

Tar dere imot forslag til fremtidige forskningsprosjekt?

Vi er takknemlige for innspill til forskningsprosjekt på alternativ behandling. Alle forslag blir vurdert av forskningsledelsen. Det er flere faktorer som avgjør om et forskningsprosjekt blir realisert:

For eksempel må det tas stilling til hvilken forskningsmetode som kan eller bør brukes, om vi har ledig forskerkompetanse, prosjektets, finansieringsbehov og -muligheter, eventuelle forhold som krever godkjennelse fra etisk komite, Datatilsynet og lignende. Det er derfor umulig å kunne si noe umiddelbart om din idé vil bli realisert som et forskningsprosjekt ved NAFKAM eller ikke. Men vi lagrer din idé og kontaktinformasjon, slik at vi kan ta kontakt med deg hvis prosjektet kan bli aktuelt. Forslag til forskningsprosjekt kan sendes inn her.

Nettleksikonet deres inneholder ikke noe om den behandlingen jeg leter etter?

At nettleksikonet ikke er komplett til enhver tid, skyldes hovedsaklig prioritering av ressurser, men også at noen forhold ved behandlingen må være oppfylt: Har behandlingen en utbredt bruk i den norske befolkningen? Er det knyttet stor risiko til bruk av terapien eller preparatet? Anbefales behandlingen mye av pasienter på nett eller i sosiale medier? Fins det et eget yrkesforbund for utøvere av terapien?

At en behandlingsform ikke er omtalt, har altså lite å gjøre med dens særtrekk og status som alternativ behandling. Vårt mål er å ha en viss, kontinuerlig ny-produksjon av faktaartikler til nettleksikonet, og dette drøfter vi jevnlig. Alle er velkomne til å sende oss forslag til nye beskrivelser og artikler.  

Jeg ønsker informasjon om den norske helsetjenesten

Ja, dette finner du på Helsenorge.no, som er den offisielle veiviseren for publikum til den norske helsetjenesten. 

Jeg har noen spørsmål om hva som er lov i reklame av alternativ behandling i Norge. Hvem svarer på det?

Det er Forbrukertilsynet som fører tilsyn med at regelverket for markedsføring av alternativ behandling i Norge blir fulgt. Du finner kontaktinformasjonen til Forbrukertilsynet på deres nettsider, og de har også veiledningsdokumenter både for behandlere og for pasienter som vurderer å bruke alternativ behandling. Også vi har skrevet om dette temaet, i vår artikkel Markedsføring av alternativ behandling.

Jeg ønsker å vite mer om lovverket og hvordan kosttilskudd og legemidler reguleres i Norge

Dersom du har spørsmål om lover og regulering knyttet til kosttilskudd kan du ta kontakt med Mattilsynet.

Dersom du har spørsmål om lover og regulering av legemidler (medisiner, plantebaserte legemidler, naturlegemidler og homeopatiske/ antroposoifiske legemidler) kan du ta kontakt med Statens legemiddelverk (Legemiddelverket). Les gjerne også Legemiddelverkets artikkel Ofte stilte spørsmål om legemidler og Legemiddelverket.

På Tolletaten sine nettsider kan du lese mer om reglene for innføring og import av kosttilskudd og legemidler til Norge.

Hvor kan jeg registrere meg som alternativ behandler?

Dette spørsmålet kan oppfattes på to måter:

1. Alle næringsdrivende - herunder den som utøver alternativ behandling - kan/ må registrere seg eller en bedrift i Brønnøysundregistrene. 
2. Alternative behandlere kan også registrere seg i det offentige Register for utøvere av alternativ behandling (Utøverregisteret Altbas). Ett av kravene for å få stå der, er at man har et registrert firma.

Hvor finner jeg en oversikt over alle som tilbyr alternativ behandling og hvor de holder til?

Det offentlige pålegger ikke alternative behandlere noen registreringsplikt, og derfor fins det såvidt vi vet ikke noen slik komplett oversikt.

Det åpne, offentlige Utøverregisteret Altbas er frivillig å stå i. Der kan du søke på registrerte utøvere etter navn, behandlingsform, forbund og sted. Dette registeret er ment å trygge pasienter som oppsøker alternativ behandler og å bidra til økt profesjonalitet og seriøsitet i bransjen. For å stå i Utøverregisteret må en del forhold være oppfylt. Oppføringen medfører ikke at behandlerne er autorisert av norske helsemyndigheter, eller at behandlingene de tilbyr er anerkjent av helsevesenet. I tillegg til registrerte utøvere fins det altså andre, ikke-registrerte i et ukjent antall.

Hvordan kan jeg få autorisasjon som alternativ behandler?

Det finnes ingen form for offentlig autorisasjon, lisens eller godkjenning knyttet til det å  praktisere alternativ behandling i Norge. Det eksisterer allikevel et bredt spekter av utdanningstilbud innen feltet. Disse kvalifiserer ofte til medlemskap i behandlerorganisasjoner/utøverforbund. Organisasjonene har forskjellige krav til utdanning eller praksis til sine medlemmer. Her er en oversikt over de behandlerorganisasjonene vi kjenner til.

Helsefaglig autorisasjon/ autorisasjon som helsepersonell krever ifølge Helsepersonelloven at du har bestått en utdannelse, som gir deg rett til å bruke en av de beskyttede titlene innen helsefeltet.