Ofte stilte spørsmål

Redaksjonen | 04. jan 2024
Les denne artikkelen på norsk

Her samler og publiserer vi svar på vanlige spørsmål som NAFKAM får. Den som stiller spørsmålet anonymiseres:

Hvor finner jeg NAFKAM sitt nyhetsbrev?

Informasjon om og påmelding til NAFKAMs nyhetsbrev finner du via denne lenken. Du finner dette også fra nederst på forsiden vår, og via menyknappen under overskriften "Om NAFKAM".

Hva er det egentlig NAFKAM gjør?

NAFKAM driver egen forskning, samt å bidra til og koordinere andre forskningsaktiviteter innen feltet, for å oppfylle oppdraget om å utvikle kunnskap om - og eventuelt hvordan - alternativ behandling kan være nyttig for å håndtere sykdom og helseproblemer. NAFKAM utvikler og tilbyr også forskningsbasert, upartisk og kvalitetssikret informasjon om
effekt og risiko ved alternativ behandling, for å bidra til kunnskapsbaserte valg for egen helse. NAFKAM overvåker også markedet for risikofylte trender innen alternativ behandling og rapporterer om eventuelle slike til norske helsemyndigheter; for å bidra til pasientsikkerheten.

Hensikten med NAFKAMs oppdrag og virksomhet er å styrke norske pasienters kunnskapsgrunnlag når de vurderer alternativ behandling. NAFKAM har også i oppgave å gi råd til myndighetene om politikkutvikling på feltet alternativ behandling.

Kan NAFKAM hjelpe meg å finne en passende behandling og behandler?

Nei, det faller utenfor oppdraget vårt. Vi har ingen klinikk eller praksis for å diagnostisere eller behandle pasienter, og tilbyr verken lege- eller apotektjenester. Vi har heller ikke tilgang på behandlinger eller -produkter som er utilgjengelige for den jevne pasient.

Det offentlige Registeret for utøvere av alternativ behandling (Utøverregisteret) er en del av Brønnøysundregistrene, og inneholder kontaktopplysninger til behandlere som har valgt å stå i dette registeret og oppfyller kravene for å stå der. Hensikten med Utøverregisteret er å ivareta pasientvernet og forbrukerrettighetene for de som oppsøker alternativ behandler. I tillegg skal ordningen medvirke til seriøsitet og ordnede forretningsforhold blant utøvere av slik behandling

Kan NAFKAM hjelpe meg å komme i kontakt med andre som har brukt alternativ behandling?

Nei, det ligger utenfor oppdraget vårt. Det kan være verdt et forsøk å lete via pasientforeningenes egne kanaler, på uformelle pasientforum, eventuelt via en behandlerorganisasjon for alternative behandlere. Hvis hensikten er å bli kjent med andre pasienters erfaringer uten å være i dialog med noen, kan disse nettstedene være til hjelp for deg:  

  • Patients Like Me, som har et diskusjonsforum og tematiske samlinger av pasienters erfaringer med ulike behandlinger. Patients Like Me er en privateid og kommersiell tjeneste. Informasjonen som pasientene legger inn, er til salgs for ulike aktører.
  • Health Talk Online, som samler britiske pasienters erfaringer. Prosjektet styres av en forskningsgruppe ved University of Oxford.

NB: Ved kontakt og dialog med andre via internett bør du alltid være oppmerksom på at ikke alle er den de gir seg ut for å være. Andres erfaringer og anbefalinger er ikke nødvendigvis sannferdige. Vi vurderer ikke informasjon fra slike kilder som tilstrekkelig til å ta informerte helsevalg ut fra.

Hvilke behandlinger er mest utbredt? Hvor mye penger bruker vi på slik behandling? Hvor mange bruker alternativ behandling?

Svar på slike spørsmål finner du i NAFKAMs befolkningsundersøkelser.

Hvor finner jeg mer informasjon om lovverket for kosttilskudd og legemidler?

Svar: Dersom du har spørsmål om lover og regulering knyttet til kosttilskudd kan du ta kontakt med Mattilsynet. Dersom du har spørsmål om lover og regulering av legemidler (medisiner, plantebaserte legemidler, naturlegemidler og homeopatiske/ antroposoifiske legemidler) kan du ta kontakt med Direktoratet for medisinske produkter (Direktoratet for medisinske produkter). Les gjerne også Direktoratet for medisinske produkters artikkel Ofte stilte spørsmål om legemidler og Direktoratet for medisinske produkter. På Tolletaten sine nettsider finner du mer informasjon om reglene for innføring og import av kosttilskudd og legemidler til Norge.

Hvilke råd gir NAFKAM til den som vil prøve alternativ behandling?

NAFKAM skal utføre oppdraget sitt uten å oppfordre til eller fraråde bruk av alternativ behandling. NAFKAM driver heller ikke behandlingsvirksomhet, som inneholder det å vurdere en persons helsesituasjon og behandlingsbehov, å foreslå behandling og å utøve dette.   

Dette forhindrer oss ikke i å oppfordre pasienter til å ta kunnskapsbaserte valg for sin egen helse: Vi råder alltid til å vurdere hva forskning sier om både effekt og sikkerhet, og å vurdere risikoen ved behandlingene nøye. 

Når det gjelder skolemedisin og det offentliges tilbud om helsehjelp, mener vi generelt at du ikke bør bytte ut dette med alternativ behandling. Ved samtidig bruk av alterativ behandling og skolemedisin er det viktig å vite at selv om en alternativ behandling kanskje vurderes til å ha lav risiko for bivirkninger i seg selv, kan den endre virkningen av viktige medisiner som du bruker, og/ eller forfalske prøveresultater når du bruker dem samtidig.

Blant annet derfor bør du drøfte all behandling du tenker å bruke med legen din først, for å få en faglig vurdering av din totale helsesituasjon. Dette kan du lese mer om i vår artikkel om pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling og vår artikkel om generelle forsiktighetsregler. Vi råder deg også til å ta med informasjon fra oss til drøfting og samtale med legen din.

Hva er den største risikoen med alternativ behandling?

Kunnskapen fra forskning tilsier at de fleste behandlingene på det norske markedet nok kan regnes som å ha lav risiko i seg selv, men for mange av dem er det gjort lite forskning. Dermed har vi ikke god nok kunnskap om sikkerheten. Mangelen på krav til medisinske kunnskaper hos behandlerne gjør at dette varierer mye, medførende at viktige symptomer kan bli oversett eller feiltolket slik at behandleren kan medvirke til at nødvendig behandling forsinkes.

Jeg leter etter forskning på alternativ behandling avgrenset til en bestemt sykdom eller en bestemt hensikt. Hvor kan jeg finne dette?

Her er en oversikt over de alternative behandlingene vi pr dato har beskrevet. Listen er ikke uttømmende. Ta kontakt hvis du ikke finner det du er på jakt etter.

Hvilken rolle spiller placeboeffekten i alternativ behandling?

Det korte svaret er at placeboeffekten må regnes med i alle behandlinger og behandlingssituasjoner. Forskningen på alternativ behandling viser noen ganger effekt av den totale behandlingsopplevelsen, men sjeldnere klinisk relevant effekt av behandlingskomponenten (en pille, et nålestikk, mm).

Dersom opplevd bedring og nytte for pasienter er det sentrale utfallet når man leter etter effekt av en behandling, er kanskje effekten av hele behandlingsopplevelsen vel så viktig som en målbar effekt av hver behandlingskomponent.

Generelt har forskningen på alternativ behandling enda mye å undersøke i et slikt perspektiv. Etter vårt syn har alternativbransjen i for stor grad tatt klinisk effekt av denne totaliteten for gitt. Les mer om temaet i vår artikkel om placeboeffekten og alternativ.

Er det lov å tilby behandling uten at det er noe forskning, eller veldig begrenset med forskningsresultater som viser effekt?

Ja, norsk lovgivning stiller ingen minstekrav til dokumentert effekt og sikkerhet ved terapiene som alternative behandlere tilbyr.

 Hvem finansierer NAFKAM?

Per 2023 grunnfinansieres NAFKAM av Helsedirektoratet, over statsbudsjettet. NAFKAMs forskere må, som andre forskere, søke finansiering til større studier eksternt. Da NAFKAM ble etablert i år 2000, var det som et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Finansieringen ble senere overtatt av norske helsemyndigheter, som følge av et av forslagene i Aarbakke-utvalgets offentlige utredning NOU 1998:21 om Alternativ Medisin.

Hva er NAFKAMs tilknytning til staten og universitetsmiljøet?

NAFKAM er et statlig kompetansesenter, som finansieres over statsbudsjettet og rapporterer til Helsedirektoratet. Vi er lokalisert ved UiT Norges arktiske universitet, som er NAFKAMs eier, faglig ansvarlige og de ansattes arbeidsgiver. I artikkelen Om NAFKAM kan du lese mer om oss.

Hvilken kompetanse har de ansatte ved NAFKAM?

Per 2024 har NAFKAMs ansatte bakgrunn fra kommunikasjon, administrasjon/ merkantile fag, ulike helsefaglige profesjoner, forskning, skolemedisin og/ eller alternativ behandling. Noen ansatte har bakgrunn fra flere av disse områdene. NAFKAM krever generelt ikke bakgrunn/ kompetanse innen alternativ- eller skolemedisin. NAFKAM følger akademias generelle krav til titler, erfaring og utdanning for sine vitenskapelig ansatte, og dette overses av UiT Norges arktiske universitet.

Informasjonen om alternative behandlingsformer på NAFKAMs nettsteder samles og skrives av informasjonsrådgivere etter faste prosedyrer som er utarbeidet sammen med og godkjent av NAFKAMs ledelse. Alt innhold til disse nettstedene kvalitetssikres internt før publisering.

Hvordan kan NAFKAM være til hjelp for meg som pasient?

Dette er et stort og bredt spørsmål. Den mest direkte måten er nok ved at vi tilbyr lettfattelig, oppdatert og upartisk faktainformasjon om alternativ behandling i de åpne kunnskapsbankene nafkam.no og cam-cancer.org. Her kan man døgnet rundt finne uavhengig, forskningsbasert informasjon om hva forskningen sier om effekt og sikkerhet ved slik behandling, og slik ta kunnskapsbaserte valg for sin egen helse. 

Nettstedene besøkes for ulike formål, og brukes mye som en faktakilde for media. Slik kan informasjonen vår også komme pasienter til gode, gjennom å supplere nyhetsformidlingen fra dette feltet med objektive og forskningsbaserte fakta.

Vi kan også være til hjelp for pasienter ved å svare på konkrete spørsmål om alternativ behandling fra dem selv, deres pårørende eller fra deres behandlerel. Slike spørsmål kan sendes inn til oss via e-post eller tilbakemeldingsskjemaet på artiklene i nettleksikonet.

Myndighetsorganer, spesialisthelsetjenesten og pasientorganisasjoner ber ofte NAFKAM om råd og kommentarer ved ulike problemstillinger som berører feltet. Flere pedagogiske ressursbanker for elever og studenter i helsefagene anbefaler og bruker fast vår informasjon i pensum og undervisning.

All forskning som NAFKAM gjør, skal også komme pasienten til gode, selv om det ofte er langt fra forskningsfunn til praktisk betydning i pasienters hverdag.

Globalt er NAFKAM et WHO Collaborative Center på feltet tradisjonell og alternativ behandling, hvor vi aktivt bidrar med våre fagkunnskaper, og forespørres om råd i WHOs utforming av politikk og fokus på området.

Kan NAFKAM hjelpe meg å rapporterte inn mine erfaringer med alternativ behandling?

Nei, fordi det per 2023 ikke er noe offentlig slikt register eller database.  Pasienter som opplever uventede sykdomsforløp (enten det gjelder bedring eller forverring), oppfordres til å informere både sin lege og alternative behandler om dette.

Opplevde bivirkninger av legemidler kan man melde selv, via Direktoratet for medisinske produkters bivirkningsmeldingsskjemar. Bivirkninger av kosttilskudd eller naturmidler må meldes via lege, tannlege, eller farmasøyt på et apotek.

Kan NAFKAM foreslå noen forslag gode engelske nettsider om alternativ behandling?

Ja -

Kan NAFKAM anbefale en utdanning eller skole innen alternativ behandling?

Nei, dette kan vi ikke hjelpe deg med. NAFKAM har ingen oversikt over utdanningstilbud innen alternativ behandling. Tilbud om dette krever ingen vurdering, godkjenning eller anbefaling fra det offentlige. 

Det vi kan si om utdanningstilbudet generelt på dette feltet, er at det synes å være mange aktører på området, og tilbudene deres ser ut til å variere stort: Bare et mindretall synes å tilbys ved akkrediterte læreinstitusjoner (som gir rett til lån/ stipend i Lånekassa, og studiepoeng til bruk i en akademisk grad). Dersom dette er viktig for deg, bør du sjekke om den utdanningen/ skolen som du vurderer er omtalt på det offentlige nettstedet Utdanning.no. Vær oppmerksom på at akkreditering av et studiested/ studie ikke automatisk betyr at utdanning derfra fører fram til helsefaglig autorisasjon. 

Mange av behandlerorganisasjonene krever spesifikk utdannelse for å kunne bli medlem hos dem. Det kan dermed tenkes at de kan ha oversikt over utdanningstilbud innenfor "sin" terapi, og at de kan hjelpe deg noe videre.

Kan NAFKAM publisere en artikkel jeg har skrevet, på nettsidene eller Facebook? 

Kort sagt, er svaret nei. NAFKAM er en offentlig instans med et tydelig oppdrag, definert formål og strenge krav til hvordan dette formålet kan og skal oppnås. Alt innhold til nettsidene våre skal kvalitetssikres etter faste prosedyrer. Dersom du har en idé til noe vi bør skrive om, kan du sende oss en epost om det på nafkam at helsefak dot uit dot no, så skal vi vurdere det. 

Hvorfor skriver dere om terapier som ikke virker? Er ikke det bortkastet?

Vi syns det er like viktig at publikum får informasjon om sikkerhet og risiko så vel som om forskningsstatus: Det er viktig at pasienter er klar over risiko ved behandlinger de prøver, for at de skal kunne unngå eventuell forverring eller nye helseplager. 

Dette gjelder uansett om forskningen som eventuelt er gjort viser effekt eller ikke. For de fleste alternative terapier som tilbys i Norge er det ikke gjort forskning nok til å kunne besvare spørsmålet om effekt eller ikke. Det er heller ikke slik at mangel på dokumentert effekt også betyr at behandlingen er risikofri. Bivirkninger av ulik grad, interaksjoner med viktige medisiner som visse grupper må ta, risiko for forverring av visse tilstander eller forfalskning av resultater på medisinske prøver, er tilstede hos både behandlinger som i forskningen viser effekt og ikke. 

I tillegg vet vi fra forskningen at mange av de som bruker alternativ behandling, ikke bruker det for å kurere en bestemt sykdom eller plage, men for å være aktive som pasienter og deltakende i eget sykdomsforløp. Samtidig viser forskning blant både alvorlig syke og kroniske pasienter at når utsiktene deres til bedring faller, økes risikoviljen og kravene til dokumentert effekt senkes.

Hvordan er man juridisk beskyttet når man bruker alternativ behandling, og hvilke plikter har alternative behandlere?

Man er generelt dårligere juridisk sikret når man bruker alternativ behandling, enn når man bruker offentlige helsetjenester. Alternative behandlere har generelt færre plikter enn autorisert helsepersonell. Pasientens sikkerhet og behandlerens plikter varierer ettersom behandleren har helsefaglig autorisasjon eller ikke, og om behandlingen gis innenfor eller utenfor helsevesenet. Mer om pasienters juridiske sikkerhet kan du lese i artikkelen vår om lov og rett.

Hva slags forskning har NAFKAM gjort? 

Forskningen som er gjort ved NAFKAM har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder spørsmål om effekt og sikkerhet ved alternative behandlinger. NAFKAMs forskning har også gitt viten om pasienters hensikter og måter å bruke alternativ behandling i sin totale «behandlingspakke». En oversikt over alle vitenskapelige publikasjoner gjort av personer ved NAFKAM finner du her. Siden 2019 har NAFKAM-forskerne også skrevet på "godt norsk" om prosjektene sine i artikkelserien Forskerne forteller.

Hva slags forskning bruker dere som grunnlag for det dere skriver i nettleksikonet?

Det finner du svar på i artikkelen Kvalitetssikring. Der kan du lese om hvilke kilder vi henter forskning fra, hvilke kriterier vi setter til forskningen vi finner der, samt om hvordan vi bearbeider dette frem til faktaartikler og svar på henvendelser.

Jeg leter etter enkeltstudier på en spesifikk alternativ behandlingsform, kan dere hjelpe? 

Ja - 

Hva er forskjellen på alternativ og komplementær behandling? 

I Norge har vi bare ett offisielt juridisk begrep om helserelatert behandling som ytes av ikke-autorisert personell, utenfor helsetjenesten. Dette er alternativ behandling, som følger av alternativ behandlingsloven.

Noen omtaler imidlertid alternativ behandling generelt eller en spesifikk slik terapi som komplementær. Grunnen til dette er antagelig at de vil markere at pasienter bruker behandlingen sammen med/ samtidig og som et supplement til skolemedisinen. Begrepet har kommet inn fra engelsk, hvor alternativ behandling ofte har blitt omtalt som "CAM" (complementary and alternative medicine). Men vi har intet offisielt begrep for dette, eller noe eget lovverk for bruk og utøvelse av "komplementær behandling" - alt dette håndteres av alternativ behandlingsloven.

Hva er integrativ medisin?

Hvis man snakker om en alternativ behandlingsform som integrativ, menes det nok at behandlingen er - eller at man ønsker at den er - integrert i helsevesenet, og er et godkjent verktøy for alle helsearbeiderne rundt pasienten: I USA forklarer man integrative medicine med at de ulike behandlerne går aktivt sammen om å lage et behandlingsopplegg bestående av både alternative og skolemedisinske behandlingsforslag, som de anbefaler pasienten og som de lar pasienten sette sammen selv. 

Er det forskjell på alternativ behandling og alternativ medisin?

Begrepet «alternativ medisin» var det offisielle fram til alternativ behandlingsloven trådte i kraft 01.01.2004; da det ble erstattet av «alternativ behandling». Men det ser ut til å leve videre - brukt synonymt med alternativ behandling, eller spesifikt om  helseprodukter som ofte finner brukt innen alternativ behandling (homøopatiske milder, urter/ naturmidler osv). 

Skolemedisinske behandlinger har også bivirkninger og risiko. Hvorfor skriver dere ikke om dette? 

Ja, nær sagt alle former for behandling regnes for å medføre en viss risiko for uønskede effekter. NAFKAMs oppdrag er imidlertid avgrenset til det alternative behandlingsfeltets terapier og aktører, ikke skolemedisinen, offentlig helsehjelp, helsepersonell eller den offentlige helsetjenesten.

God informasjon om legemidler (medisiner), undersøkelse og behandlinger fra helsetjenesten finner du på Helsenorge.no, samt pekere til mer informasjon hos fagetater såsom Direktoratet for medisinske produkter, Mattilsynet, Helsetilsynet mm. Dersom du får plagsomme symptomer som du tror kan være bivirkninger av legemidler du bruker, bør du snakke med lege. Bivirkninger av slike kan meldes til ved hjelp av meldeskjemaet på Helsenorge. Sammen med lege kan du også stille spørsmål om sikkerheten (kjente bivirkninger, interaksjoner) ved legemidler til Regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS), som har en stor, åpen og søkbar spørsmål-og-svar database på nett. 

Jeg har et forslag til et nytt forskningsprosjekt. Tar dere imot slike forslag?

Svar: Ja alle forslag, tips ideer og så videre til forskning på alternativ behandling tas imot av forskningsledelsen. Det er imidlertid mange faktorer som avgjør om et forskningsprosjekt basert på et slikt forslag blir realisert:

For eksempel må det tas stilling til hvilken forskningsmetode som kan eller bør brukes, om vi har ledig forskerkompetanse, prosjektets, finansieringsbehov og -muligheter, forhold som krever godkjennelse fra etisk komite, Datatilsynet og lignende. Det er derfor umulig å kunne si noe umiddelbart om en idé vil bli realisert som et forskningsprosjekt ved NAFKAM eller ikke. Men vi lagrer din idé og kontaktinformasjon, slik at vi kan ta kontakt med deg hvis prosjektet kan bli aktuelt. Forslag til forskningsprosjekt kan sendes inn her.

Nettleksikonet deres inneholder ikke noe om den behandlingen jeg leter etter. Hvorfor ikke?
 

Mengden terapier på markedet er svært stor. At nettleksikonet ikke er komplett til enhver tid, skyldes hovedsaklig prioritering av ressurser, men også at noen forhold ved behandlingen må være oppfylt: Er behandlingen utbredt brukt i den norske befolkningen? Er det knyttet stor risiko til bruk av terapien eller preparatet? Anbefales behandlingen mye av pasienter på nett eller i sosiale medier? Fins det et eget yrkesforbund i Norge for utøvere av terapien?

At en behandlingsform ikke er omtalt, har altså lite å gjøre med dens særtrekk og status som en form for alternativ behandling. Vårt mål er å ha en viss, kontinuerlig ny-produksjon av faktaartikler til nettleksikonet, og dette drøfter vi jevnlig. Alle er velkomne til å sende oss forslag til nye faktaartikler til nettleksikonet.

Jeg ønsker informasjon om den norske helsetjenesten, men finner det ikke på nettsidene deres?

Slik informasjon finner du på Helsenorge.no, som er den offisielle veiviseren for publikum til den norske helsetjenesten. 

Jeg har noen spørsmål om hva som er lov og ikke i reklame for alternativ behandling. Hvem svarer på det?

Det er Forbrukertilsynet som fører tilsyn med at regelverket for markedsføring av alternativ behandling i Norge blir fulgt. Du finner kontaktinformasjonen til Forbrukertilsynet på deres nettsider, og de har også veiledningsdokumenter både for behandlere og for pasienter om dette temaet. Også vi har skrevet om dette temaet, i vår artikkel Markedsføring av alternativ behandling.

Jeg finner ikke skjema på nettsidene deres for å registrere meg som alternativ behandler og melde meg inn i Utøverregisteret. Hvor finner jeg dette?

Dette finner du ikke på våre nettsider, fordi det ikke hører til vårt oppdrag og virkeområde. Alle næringsdrivende - herunder de som utøver alternativ behandling - kan/ må registrere seg eller en bedrift i Brønnøysundregistrene. Utøvere av alternativ behandling kan også velge å føres opp i det offentige Register for utøvere av alternativ behandling (Utøverregisteret Altbas). To av kravene for å få stå der, er at man er medlem i et utøverforbund som har åpnet for slik registrering, og at man har eller arbeider i et registrert firma.

Hvordan får jeg autorisasjon som alternativ behandler?

Det finnes ingen form for offentlig autorisasjon, lisens eller godkjenning knyttet til det å praktisere alternativ behandling i Norge. Som en del av bransjens egen justis setter utøverorganisasjonene krav til utdanning eller praksis overfor nye medlemmer. Disse kravene varierer mye. Her er en oversikt over de behandlerorganisasjonene vi kjenner til.

Hvordan stiller NAFKAM seg til sjaman Dureks uttalelser om at medaljongen hans har vært med på å gjøre ham frisk fra COVID-19?

Vi finner ingen forskning som støtter hans opplevelser av slik effekt fra de stoffene som medaljongene hans har vist seg å inneholde, verken hver for seg eller satt sammen til slike medaljonger.  

Kan Durek Verrett sine medaljonger være farlige?

Svar: Nei, det er tvilsomt - så lenge man ikke utsetter eller bytter ut nødvendig virksom medisinsk behandling til fordel for dem. Stoffene SINTEF har funnet i medaljongene, er jernmalm, messingbelagt stål, sand og mineralene kyanitt, kvarts og turmalin. Disse forekommer både i naturen og innenfor alternativ behandling, for eksempel innen krystallterapi, hvor de blant annet hevdes å kunne korrigere tanker som gjør deg til et offer; virke lykkebringende eller beroligende, såvel som å motvirke både angst, radioaktivitet og krevende medmennesker. Disse påstandene har ikke støtte i forskningen. 

Kan Durek Verrett sine medaljonger ha noen nytteverdi?

Man kan ikke se bort fra at det å ha på seg eller omgi seg med medaljonger, amuletter, pyramider eller andre objekter kan øke livskvaliteten eller gjøre livet litt lettere å leve for den som ikke blir frisk med helsevesenets behandlingstilbud, men det er ingenting i forskningen som gir støtte for påstander om helsemessig effekt ved navngitt kroppslig sykdom. Placeboeffekten må påregnes å være tilstede også ved slike objekter, som ved andre behandlingstiltak. 

Synes dere Märtha Louise og Durek Verrett får pepper som fortjent for sine påstander og alternative synspunkter? 

Generelt kan vi si at påstander om helseeffekt er relativt enkelt og tydelig regulert i lovverket, men vurdering av enkeltaktørers utsagn og markedsføring tilhører Forbrukertilsynets virksomhetsområde og ikke NAFKAMs. Fra et pasientsikkerhetsperspektiv oppfordrer vi alle aktører som tilbyr helserelaterte tjenester og produkter til å sette seg inn i og følge regelverket, for å bidra til at mennesker i sårbare situasjoner ikke villedes eller får falske forhåpninger.

Anser NAFKAM Durek Verrett som en ekte sjaman?

«Sjaman» er ikke en beskyttet tittel som man må oppfylle visse kriterier for å kunne bruke. Alle kan kalle seg dette, praktisere sjamanistiske ritualer og mene at man har slike evner og krefter som man assosierer med sjamaner fra urfolks kulturer, trosutøvelse og folkemedisinske tradisjoner. Innad i slike kulturer ser man imidlertid ofte at sjamaner velges, utnevnes eller utpekes av andre enn dem selv; ofte av den avtroppende sjamanen, med en påfølgende "læretid" der evner skal læres eller overbringes.

Dette er imidlertid observasjoner. Såvidt vi vet eksisterer det ikke noen standard praksis eller overenskomst mellom forskjellige urfolksgrupper og kulturer som i detalj beskriver eller regulerer hvem som kan bli en sjaman og hvordan man blir det.

Innen ny-sjamanisme ser dette ut til å ha mindre betydning: Noen ny-sjamaner forklarer at de er blitt valgt av døde, ånder eller guddommeligheter. Disse har det til felles at en objektiv tredjepart ikke kan konsultere dem for å få for bekreftelse på at de faktisk har valgt vedkommende som sjaman. Samtidig er det ikke uvanlig innen ny-sjamanismen at de som praktiserer sjamanistiske teknikker, bevisst ikke bruker tittelen «sjaman» om seg selv; av respekt for de gamle tradisjonene og forventningene som tilhører tittelen.

På sitt eget nettsted titulerer Verrett seg selv som sjette generasjons sjaman, og forklarer det han lærer bort på sin sjaman-skole som «teknikker lært fra eldre, ånder, forfedre og nålevende læremestre». Ifølge en artikkel i LA Weekly fra 2009 har han uttalt å være  «født inn i nedarvet haitisk voodoo og norsk folkemedisin»; fordi hans mor skal være av norsk-indisk avstamning og hans far opprinnelig skal være fra Haiti. Han har også uttalt at han ble opplært i sjamanisme av sin bestemor fra han var to år gammel. Vi har ikke funnet dokumentasjon som bekrefter disse opplysningene.

Svaret på spørsmålet vil kanskje avhenge av om hvorvidt man legger urfolks praksis for utnevnelse av sjamaner til grunn; eller om man i tråd med ny-sjamanismen aksepterer at en utnevnelse til sjaman kan gjøres eller bekreftes av noen som ikke lever i dag.

Jeg lurer hva dere tenker om å spise ulike typer fruktfrø og steiner for å forebygge, lindre eller kurere sykdom?

Noen typer fruktkjerner kan være direkte skadelige.
Man vet for eksempel at aprikoskjerner har et høyt nivå av amygdalin, som er et stoff som gir kjent risiko for cyanidforgiftning. Man antar at minst én person har blitt forgiftet etter å ha inntatt aprikoskjerneekstrakt for terapeutiske formål. 
Andre uønskede effekter som i forskningen assosieres med amygdalinet i fruktsteiner er: Hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast, dermatitt, og i alvorlige tilfeller: bevissthetsforstyrrelser, høy puls/ rask hjertebank (takykardi), pustebesvær, leverskade og koma.
Forskningen gir ikke holdepunkter for å advare mot interaksjoner ved samtidig bruk med legemidler, kosttilskudd eller naturmidler, men slike har trolig vært underrapportert.

Pasienter som vurderer å bruke alternativ behandling bør drøfte dette på forhånd med sine lege, for å få råd basert på en faglig vurdering av tilstanden og risikobildet.
Dette svaret er basert på vår artikkel om fruktsteiner

 

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: