Kvalitetssikring | NAFKAM

Kvalitetssikring

Sentralt i vår kvalitetssikring står bruken av systematiske kunnskapsoppsummeringer fra anerkjente, internasjonale og uavhengige forskningsdatabaser. Det vi sammenfatter fra slike kilder, sjekkes av seniorforskerne på NAFKAM. I tillegg skrives alle faktaartiklene ut fra en fast oppskrift.

Image
Hender på tastatur. Illustrasjon hentet fra Colourbox.com

Fast skriveoppskrift for faktaartikler

Våre faktaartikler om alternative behandlingsformer skrives etter en fastsatt mal som skal sikre likt innhold, kildebruk, form og leselighet på artiklene. Poenget med dette er at du skal kunne finne svar på relevante spørsmål om en terapi, og at alle terapier vi beskriver skal håndteres likt uavhengig av hvem som skriver dem med hensyn til informasjon om terapiens teorigrunnlag, praksis, utbredelse, med mere.

«Virker det?»

Til dette kapitlet sjekker vi fem hovedkilder. Det vi her refererer om forskningsstatus og effekt er hentet fra  systematiske kunnskapsoppsummeringer* som vi finner i de følgende forskningsdatabasene:

Kapitlet belyser også hvordan behandlere beskriver at behandlingen virker (virkningsmekanisme), sett opp mot det man har av sikker kunnskap om kropp, sykdom og helse.

«Er det trygt?»

Til informasjon om sikkerheten ved bruk av en alternativ behandling, bruker vi forskning fra flere kvalitetsnivåer enn kunnskapsoppsummeringer, med PubMed, Drugs and Lactation Database (LactMed) og Natural Medicines som hovedkilder.

Her leter vi etter og presenterer hva som rapporteres gjennom forskningen om sikkerhet ved bruk av behandlingen, for eksempel om det er påvist eller mistenkes at behandlingen gir bivirkninger. Er det snakk om et middel man inntar, ser vi også på om det er rapportert om noen typer interaksjoner med andre midler og medisiner. 

Vi bringer også opplysninger om eventuelle advarsler, forbud o.l. fra statlig hold i Norge og i utlandet.

«Bakgrunn», «Kilder» og «Les også»

I tillegg til informasjon om effekten og sikkerheten inneholder artiklene våre også opplysninger om teorien og bakgrunnen for behandlingen, hvordan den arter seg i praksis samt om den går under ulike navn. Du finner også en liste over hvilke kilder vi har brukt til hele artikkelen, samt forslag til annen litteratur som kan være relevant.

Dato for søk i forskningskilder er inkludert i kildelisten. Denne kan også inneholde navn på og lenke til behandlerforbunds eller enkeltbehandleres nettsteder som vi har brukt for å skaffe oss informasjon om behandlingens teorigrunnlag, sykdomsforståelse og om hvordan behandlingen gis i praksis.

Før publisering

Vurderingene av den samlede dokumentasjonen fra oppsummert nivå som er funnet av redaksjonen, kvalitetssikres av seniorforskere på NAFKAM. De går da gjennom litteratursøket som er gjort, våre vurderinger av hvilke publikasjoner som er relevante og ikke, og tekstforslaget vårt til hva man på bakgrunn av forskningen samlet kan si om effekt og sikkerhet ved ulike bruksområder (sykdommer, helseproblemer/ plager etc). I tvilstilfeller er det forskerne som tar den endelige avgjørelsen på hva NAFKAM kan si ut fra dokumentasjonen.

Artiklenes form og innhold kvalitetssikres også av andre i redaksjonen. Disse ser på om teksten er i tråd med malen, og at øvrige opplysninger enn de forskerne har kvalitetssikret, er i tråd med kilden. De vurderer også leseligheten i teksten og presisjonen i språkbruken. 

Kvalitetssikring ved svar på henvendelser

Ved besvarelse av henvendelser fra publikum med spørsmål om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling, følger vi samme rutine som ved skriving av faktaartikler.
Alle henvendelser og svar anonymiseres etter besvarelse, og lagres i en intern ressursbank for eventuell senere bruk. Vi henstiller publikum til å ikke sende konkrete helseopplysninger i henvendelser, da dette er sensitiv informasjon som i et e-post format lett kan komme på avvege. NAFKAM gir ingen undersøkelser av pasienters helsetilstand, hjelp til å finne behandlere og/ eller råd om bruk av behandling. 

Presiseringer

  • Vi er i en omstillingsfase hvor vi reviderer alle faktaartiklene våre. Inntil vi er ferdige med dette, vil faktaartiklene våre variere noe i form og innhold.
     
  • Terskelen ved kunnskapsoppsummeringer for å gi opplysninger om effekt er avgjort etter råd og drøftinger med UiT, Helsedirektoratet, HoD, Kunnskapssenteret og daværende Helsebiblioteket.no.
     
  • Prosedyren over er utarbeidet og godkjent av forskningsledelsen ved NAFKAM. Kunnskapssenteret og store pasientforeninger som Norges astma- og allergiforbund (NAAF) og Kreftforeningen har også kommet med råd og innspill i denne sammenheng.
  • I kunnskapsoppsummeringer analyseres både forskningens resultater og kvaliteten på studiene som er gjort og inkludert. Men, selv med forskning på oppsummert nivå som basis kan det være vanskelig å si noe sikkert om effekt.

    Funn av effekt kan være konsistente eller sprikende mellom studiene; forfatterne kan vurdere effekten som høy, uten særlig betydning eller fraværende. Funnenes verdi kan vurderes som begrenset, på grunn av  metodiske feil/ mangler/ svakheter ved studiene osv. 

    Forskningen på alternative behandlinger har lenge konsentrert seg mye om innholdet i og egenskaper ved behandlingenes komponenter (nålen, pillene, energien etc). Alternative behandlingsformer består ofte av flere deler enn disse komponentene: 

    Det å "gå til" for eksempel en akupunktør, homøopat, healer eller andre behandlere; å bli intervjuet om og å snakke om andre ting enn selve symptomene; å motta behandling som presenteres som særlig individualisert/ helhetlig og det å motta kostholds- og livsstilsråd, vet vi generelt kan ha terapeutisk betydning. I kunnskapsoppsummeringer av forskningen som er gjort, skilles det ikke alltid mellom spesifikk effekt av komponentene og uspesifikk effekt av "alt det andre" i det å gå til en behandler. Dette kan både forklare både sprikende funn av effekt, og at forfatterne ofte finner det vanskelig å trekke vitenskapelige konklusjoner på basis av disse; tar forbehold og etterlyser mer og bedre forskning.

    I tillegg skriver forskere ofte innviklet og på fagspråk. Noen ganger er det heller ikke helt tydelig hva konklusjonene deres egentlig omfatter. Disse momentene kan bidra til at kunnskapsoppsummeringer ofte er krevende å forstå, og dermed hva forskningen faktisk gir grunnlag for å si og ikke si. Siden de fleste av forskningsbibliotekene vi henter oppsummeringer fra er åpne og tilgjengelige for alle, kan det være nyttig å kjenne til noen vanlige fraser og "merkelapper" du kan støte på i slike oppsummeringer:

    • "Har trolig effekt": Forskere som har gått gjennom den samlede forskningen mener at studiene  viser en gjennomgående og betydelig effekt mot det aktuelle helseproblemet, og at disse studiene er så store og gode at funnene av effekt mest trolig stemmer

    • "Har muligens/ ser ut til/ kan tyde på effekt": Forskere finner at de studiene som foreløpig er gjort viser effekt mot helseproblemet, men mener det er nødvendig med flere og/ eller bedre studier som eventuelt kan bekrefte disse innledende, lovende resultatene. Forskningen ser altså ut til og tyder på at det virker, men forskerne kan ikke si det helt sikkert før mer forskning eventuelt bekrefter dette.

    • "Har muligens ikke/ ser ikke ut til/ kan tyde på at den ikke har effekt": Forskere mener at studiene som er gjort viser at behandlingen ikke har effekt mot helseproblemet. Imidlertid mener de at det er forhold ved studiene som gjør at de ikke kan si det helt sikkert før mer forskning eventuelt bekrefter dette.

    • "Har trolig ikke effekt": Forskerne mener at studiene gjennomgående viser at behandlingen ikke har effekt, og at studiene er store og gode nok til å si at dette mest trolig stemmer.

    • "Man vet ikke/ dokumentasjonen er utilstrekkelig": Forskerne mener at studiene som er gjort er så få/ små, forskningsmetodisk mangelfulle og/ eller at resultatene er så sprikende og motstridende at studiene ikke gir dem noe pålitelig grunnlag til å avgjøre om behandlingen har effekt eller ikke. 

*) Kunnskapsoppsummeringer/ oversiktsartikler/ systematic reviews regnes generelt som dokumentasjon av høy kvalitet. Det britiske Oxford Centre for Evidence-based Medicine (OCEM) rangerer kunnskapsoppsummeringer som det beste man kan basere seg på hvis man skal gi råd om bruk og utøvelse av en helsebehandling. Dersom det ikke fins kunnskapsoppsummeringer av forskning gjort på den aktuelle terapien i kildene våre, har vi ikke tilstrekkelig solid dokumentasjon til å kunne si noe om behandlingen virker eller ikke (selv om f.eks. CAM Cancer refererer studier og forskning på lavere nivå enn kunnskapsoppsummeringer). 

Vi regner ikke kunnskapsoppsummeringer som kun baserer seg på èn studie som solid nok dokumentasjon. Derfor utelater vi slike fra kildegrunnlaget. Vi utelater også oppsummeringer hvor ikke fullversjon på engelsk er tilgjengelig for oss.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: