Ofte stilte spørsmål | NAFKAM

Ofte stilte spørsmål

Vi får jevnlig henvendelser fra pasienter, pårørende, behandlere, journalister, forskere og andre. Her er en oppsummering av de vanligste spørsmålene vi får og svarene våre på disse: 

Hva er NAFKAMs tilknytning til staten og universitetsmiljøet?

NAFKAM er et statlig kompetansesenter. Vi finansieres over statsbudsjettet, rapporterer og gir råd til Helsedirektoratet. Vi er lokalisert ved UiT Norges arktiske universitet, som er vår eier, faglig ansvarlige og arbeidsgiver. I artikkelen Om NAFKAM kan du lese mer om virksomheten vår

Hva slags forskning bruker dere som grunnlag?

Dette finner du i artikkelen Kvalitetssikring. Der kan du lese om hvilke kilder vi henter forskning fra, hvilke kriterier vi setter til dokumentasjonen i disse, samt om hvordan vi bearbeider dette frem til faktaartikler og svar på henvendelser. 

Hvilke råd gir dere til den som vil prøve alternativ behandling?

NAFKAMs oppdrag skal utføres uten å oppfordre eller fraråde til bruk av alternativ behandling. Vi kan følgelig ikke vurdere ditt behov for behandling, men på generell basis mener vi at an ikke bør bytte ut viktig medisinsk behandling med alternativ behandling. Vi mener også at du bør drøfte evt slik behandling med legen din først, for å få en vurdering av din totale helsesituasjon. Dette kan du lese mer om i vår artikkel om pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling og vår artikkel om generelle forsiktighetsregler. Vi oppfordrer deg til å ta med med deg informasjon fra oss til drøfting og samtale med legen din.  

Kan dere hjelpe meg å finne en behandler nært meg, som tilbyr xxx-behandling?

Nei, det fins trolig ingen slik komplett oversikt. Du kan søke etter utøvere på sted, terapiform med mere i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, hvor en del har valgt å registere seg. 

Hvor mange alternative behandlere finnes det i Norge? 

Det finnes ikke noen nøyaktig oversikt over dette. Det vi vet er at det fins rundt 50 behandlerorganisasjoner, og at disse i 2015 hadde rundt 8.000 medlemmer totalt. Vi vet ikke hvor mange frittstående behandlere det finnes i tillegg til disse, eller hvor mange som er medlem i flere forbund. En kvalifisert gjetning er at det i dag finnes 8-9.000 alternative behandlere i Norge. I artikkelen Om bransjen kan du lese mer om disse temaene. 

Jeg ønsker å utdanne meg til alternativ behandler. Hva er det beste skoletilbudet?

Utdanning, kunnskap og kompetanse er generelt en god ting, men før du melder deg opp til et studie i dette bør du være klar over at det offentlige ikke krever at du har noen slik utdanning for å tilby alternativ behandling i Norge.  Utdanninger innen dette gir ingen form for offentlig autorisasjon, lisens eller godkjenning fra det offentlige.

Likevel fins det et bredt spekter av utdanningstilbud innen alternativ behandling. Disse kvalifiserer ofte til medlemsskap i et utøverforbund, og noen få tilbys ved akkrediterte læreinstitusjoner som gir deg studiepoeng til bruk i en akademisk grad. Dersom dette er målet, bør du sjekke om utdanningen og skolen du vurderer er omtalt på utdanning.no.

Hvordan er de som bruker alternativ behandling juridisk beskyttet, og hvilke plikter har alternative behandlere?

Brukerne er generelt dårligere sikret enn ved bruk av helsevesenet, og alternative behandlere har generelt færre plikter enn autorisert helsepersonell. Dette kan du lese mer om i vår artikkel om lov og rett.

Hva er forskjellen på alternativ behandling/ medisin, komplementær og integrativ? 

Enkelt sagt bruker vi i Norge «alternativ behandling» om all behandling som hovedsaklig utøves utenfor helsevesenet. Dette offisielle begrepet og definisjonen følger av lov om alternativ behandling av sykdom mv.

Noen bruker likevel uttrykket “Komplementær behandling”, trolig for å markere at den aktuelle alternative behandlingen brukes samtidig med skolemedisinsk behandling; ikke istedetfor. Begrepet sier altså lite om terapien og mest om bruksmåten.

Noen bruker også «Integrativ”, om den "totalpakke" av alternative og skolemedisinske behandlinger som helsepersonell og alternative behandlere samarbeider om til en felles pasient. Dette er ikke en vanlig situasjon i Norge. Noen bruker "integrativ" om for eksempel akupunktur, fordi det også gis av helsepersonell/ innenfor helsevesenet.

"Komplementær" og "Integrativ" behandling er ikke offisielle definisjoner. Behandlinger som omtales som dette, er fremdeles juridisk å regne som alternative ihht alternativ behandlingsloven.

Hvilken rolle spiller placeboeffekten i alternativ behandling?

Placeboeffekten og hvilke forventninger vi har til behandling må regnes med i alle former for behandling. Les mer om dette store temaet i vår artikkel om placeboeffekten og alternativ behandling.

Jeg ønsker informasjon om den norske helsetjenesten

Helsenorge.no er den offisielle veiviseren for publikum til den norske helsetjenesten

Jeg har spørsmål om reglene for markedsføring av alternativ behandling i Norge. Hvem svarer på det?

Forbrukertilsynet fører tilsyn med at regelverket for markedsføring av alternativ behandling i Norge blir fulgt. Du finner kontaktinformasjonen til Forbrukertilsynet på deres nettsider, og de har også veiledningsdokumenter både for behandlere og den som vurderer å bruke alternativ behandling. Vi har også skrevet om dette temaet, i artikkelen vår om markedsføring av alternativ behandling.

Jeg ønsker å vite mer om lover og regulering av kosttilskudd og legemidler i Norge

Jeg ønsker spesifikk informasjon om kombinasjonen av et kosttilskudd og et legemiddel

Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) har som mål å bidra til riktig legemiddelbruk gjennom å tilby produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Dersom du har spørsmål om et legemiddel, eller en kombinasjon av kosttilskudd og legemidler, kan du gjøre et søk etter svar på relis.no. Hvis du ikke finner svar der kan du i samråd med fastlegen din ta kontakt med RELIS. Du finner kontaktinformasjonen til RELIS på deres nettsider

Skolemedisinske behandlinger har også bivirkninger og risiko. Hvorfor skriver dere ikke om dette?

NAFKAMs oppdrag er å gi informasjon om det som til enhver tid favnes av loven og defineres som alternativ behandling. Spørsmål om risiko ved skolemedisinske behandlinger faller dermed utenfor oppdraget. Dette temaet må du derfor ta opp med din fastlege, spesialist, , farmasøyt, behandlingsinstitusjon eller med norske helsemyndigheter.

Informasjon om kjent risiko og bivirkninger ved en rekke skolemedisinske behandlinger fins blant annet på Helsenorge.no, i Legemiddelhåndboka og i Felleskatalogen. For  I artikkelen vår om skolemedisin kan du lese mer om forholdet mellom skolemedisin og alternativ behandling. 

Jeg ønsker mer detaljert informasjon om forgiftning og forgiftningsfare ved mat og næringsmidler

For hjelp med spørsmål som gjelder akutte forgiftninger og forgiftningsfare kan du ta kontakt med Giftinformasjonen. Du kan også lese artikler om planter, bær, sopp og andre produkter hos Giftinformasjonen på helsenorge.no

Jeg ønsker informasjon om alternativ behandling på engelsk

Jeg leter etter enkeltstudier på alternativ behandling 

Hvor kan jeg finne andre pasienters erfaringer med en behandling?

  • Nettstedet Patients Like Me har diskusjonsforum og samlinger av pasienters erfaringer med ulike behandlinger. Patients Like Me er privateid og kommersiell. Informasjonen pasientene legger inn er til salgs for ulike aktører.
  • Nettstedet Health Talk Online har samlet britiske pasienters erfaringer. Prosjektet er styrt av en forskningsgruppe ved University of Oxford.

Jeg vil gjerne komme i kontakt med andre pasienter som har brukt alternativ behandling. Kan dere hjelpe meg?

For kontakt med andre pasienter kan det være verdt et forsøk å lete via pasientforeningene sine egne kanaler, uformelle pasientforum, eventuelt via en behandlerorganisasjon. Ved kontakt og dialog via nettet bør du imidlertid alltid være oppmerksom på at ikke alle er den de gir seg ut for å være, og at erfaringene de deler ikke nødvendigvis er sannferdige. Vi vurderer ikke informasjon fra slike kilder som tilstrekkelig til å ta informerte helsevalg ut fra.

Jeg ønsker å fortelle om min erfaring med alternativ behandling

  • Pasienter som opplever uventede sykdomsforløp - bedring eller forverring - oppfordres til å informere både sin lege og alternative behandler om dette.
  • Hvis du vil melde fra om opplevelsen av en bivirkning av et legemiddel, kan du ta bruke Legemiddelverkets bivirkningsmelding for pasienter. Dette gjelder også om opplevde bivirkninger av plantebaserte legemidler, naturlegemidler og homøopatiske legemidler. Dersom du ønsker å melde fra om bivirkninger av kosttilskudd (helsekost) må dette gjøres via lege, tannlege, eller farmasøyt på apotek.

Jeg har et forslag til forskningsprosjekt, hvordan går jeg fram?

Vi er takknemlige for alle innspill til forskingsprosjekter på alternativ behandling. Alle forslag blir vurdert av forskningsledelsen vår. Det er flere faktorer som avgjør om et forskningsprosjekt blir realisert. For eksempel må det tas stilling til om vi har forskere som har ledig kapasitet, om vi får finansiering, og om vi får godkjennelse fra blant annet etisk komite (REK) til å starte prosjektet. Send en kortfattet e-post til nafkam@helsefak.uit.no hvor du skisserer hvilket helseproblem det gjelder, hvilken behandling som bør studeres, hvorfor og evt hvordan.

Kan jeg låne innhold fra NAFKAMs sosiale medier og nettsider?

Ja, informasjonen fra NAFKAM er offentlig. Til redaksjonelt og ikke-kommersielt bruk, kan du fritt benytte tekst, bilder og annet materiell fra våre nettsteder nafkam.no og cam-cancer.org, inkludert vårt bildearkiv på Facebook. Du må kreditere NAFKAM og den som er angitt til å ha opphavsrett til materiellet. Eksempel: "Foto: Navn Navnesen, (c) NAFKAM"

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: