Ofte stilte spørsmål | NAFKAM

Ofte stilte spørsmål

Vi får jevnlig henvendelser fra pasienter, pårørende, behandlere, journalister, forskere og andre. Her er en oppsummering av de vanligste spørsmålene vi får og svarene våre på disse: 

Hva er NAFKAMs tilknytning til staten og universitetsmiljøet?

NAFKAM er et statlig kompetansesenter. Vi finansieres over statsbudsjettet, rapporterer og gir råd til Helsedirektoratet. Vi er lokalisert på campus Tromsø ved UiT Norges arktiske universitet, som er vår eier, faglig ansvarlige og arbeidsgiver. I artikkelen Om NAFKAM kan du lese mer om virksomheten vår

Hvilken forskning bruker dere?

I artikkelen Kvalitetssikring kan du lese om hvordan vi jobber, inkludert hva slags forskning vi baserer oss på.

Hvilke råd kan dere gi til personer som vil prøve alternativ behandling?

Vi som arbeider med nettsidene er ikke helsepersonell, og gir ikke behandlingsråd. Vi sier derfor at du aldri bør bytte ut viktig medisinsk behandling med alternativ behandling, og at du bør drøfte slik behandling med legen din for å få en vurdering av din totale helsesituasjon. 

Les mer i vår artikkel om pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling og vår artikkel om generelle forsiktighetsregler. Ta gjerne med deg informasjon fra oss til drøfting og samtale med legen din. Under Alle behandlinger finner du en oversikt over alle behandlingene vi har beskrevet. Dersom behandlingen du leter etter ikke står på listen, kan du ta kontakt med oss. Selv om vi har taushetsplikt, oppfordrer vi til at du ikke deler sensitive opplysninger og helseinformasjon når du henvender deg elektronisk til oss eller andre som ikke er helsepersonell. Les mer i vår personvernerklæring

Jeg ønsker å snakke med en behandler som tilbyr en bestemt type alternativ behandling

Vi kan ikke sette deg i direkte kontakt med behandlere. Siden alternative behandlere i Norge ikke plikter å organisere seg eller registere seg, fins det trolig ingen komplett oversikt over verken behandlere eller organisasjoner. Du kan søke etter behandlere i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, hvor en del har valgt å registere seg. 

Hvor mange alternative behandlere finnes det i Norge? 

Det finnes ikke noen nøyaktig oversikt over dette. Det vi vet er at de ca 50 behandlerorganisasjonene for noen år siden hadde om lag 8.000 medlemmer. Vi har ikke tall på hvor mange frittstående behandlere det finnes i tillegg, og om det er mange som er medlem i flere forbund. En kvalifisert gjetning er at det i dag finnes 8-9.000 alternative behandlere i Norge. I artikkelen Om bransjen kan du lese mer om alternativbransjen i Norge. 

Jeg ønsker å utdanne meg til alternativ behandler. Hva er det beste skoletilbudet?

Utdanning og kompetanse er generelt en god ting, men før du melder deg opp til et studie i dette bør du være klar over at det ikke kreves noen utdanning for å tilby alternativ behandling i Norge, og at det derfor ikke er noen utdanninger innen dette som gir deg autorisasjon eller godkjenning fra det offentlige.

Likevel fins det et bredt spekter av utdanningstilbud innen alternativ behandling. Disse kvalifiserer ofte til medlemsskap i et utøverforbund, og noen få tilbys ved akkrediterte læreinstitusjoner som gir deg studiepoeng til bruk i en akademisk grad. Dersom dette er målet, bør du sjekke om utdanningen og skolen du vurderer er omtalt på utdanning.no.

Hvordan er de som bruker alternativ behandling juridisk beskyttet? Hvilke plikter har alternative behandlere?

Personer som bruker alternativ behandling er generelt dårligere sikret enn ved behandling i det offentlige helsevesenet, og alternative behandlere har færre plikter enn autorisert helsepersonell. Dette kan du lese mer om i vår artikkel om lov og rett.

Hva er forskjellen på alternativ behandling, alternativ medisin, komplementær behandling og integrativ behandling? 

Det offisielle og juridiske begrepet i Norge er «alternativ behandling». Dette følger av lov om alternativ behandling av sykdom mv., som ble vedtatt i 2003. «Alternativ» betyr her enkelt sagt «behandlinger som tilbys utenfor helsevesenet». Likevel er det fortsatt mange som bruker andre uttrykk: Hvis en alternativ behandlingsform omtales som “komplementær” er det vanligvis for å markere at den brukes samtidig med skolemedinsk behandling; gjerne for å støtte, utfylle eller forsterke skolemedisinsk behandling. «Integrativ” brukes for å understreke at alternative behandlere og helsepersonell samarbeider om en «totalpakke» av behandling til pasienten, eller når en alternativ behandlingsform gis innenfor helsevesenet.  

Hvilken rolle spiller placeboeffekten i alternativ behandling?

Placeboeffekten og hvilke forventninger vi har til behandling må regnes med i alle former for behandling. Les mer om dette store temaet i vår artikkel om placeboeffekten og alternativ behandling.

Jeg ønsker informasjon om den norske helsetjenesten

Helsenorge.no er veiviseren for publikum til den norske helsetjenesten

Jeg har spørsmål om lover og regulering av markedsføring av alternativ behandling i Norge

Forbrukertilsynet fører tilsyn med at regelverket for markedsføring av alternativ behandling i Norge blir fulgt. Du finner kontaktinformasjonen til Forbrukertilsynet på deres nettsider, og de har også veiledningsdokumenter både for behandlere og den som vurderer å bruke alternativ behandling. Vi har også skrevet om dette temaet i artikkelen vår om markedsføring av alternativ behandling.

Jeg ønsker å vite mer om lover og regulering av kosttilskudd og legemidler i Norge

Jeg ønsker spesifikk informasjon om kombinasjonen av et kosttilskudd og et legemiddel

Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) har som mål å bidra til riktig legemiddelbruk gjennom å tilby produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Dersom du har spørsmål om et legemiddel, eller en kombinasjon av kosttilskudd og legemidler, kan du gjøre et søk etter svar på relis.no. Hvis du ikke finner svar der kan du i samråd med fastlegen din ta kontakt med RELIS. Du finner kontaktinformasjonen til RELIS på deres nettsider

Skolemedisinske behandlinger har også bivirkninger og risiko. Hvorfor skriver dere ikke om dette?

NAFKAMs oppdrag er å gi informasjon om det som til enhver tid defineres som alternativ behandling. Risiko ved skolemedisinske behandlinger må du ta opp med behandlende lege eller spesialist, farmasøyt, behandlingsinstitusjon eller norske helsemyndigheter. Informasjon om kjent risiko og bivirkninger ved en rekke skolemedisinske behandlinger fins blant annet på helsenorge.no. I artikkelen vår om skolemedisin kan du lese mer om forholdet mellom skolemedisin og alternativ behandling. 

Jeg ønsker mer detaljert informasjon om forgiftning og forgiftningsfare ved mat og næringsmidler

For hjelp med spørsmål som gjelder akutte forgiftninger og forgiftningsfare kan du ta kontakt med Giftinformasjonen. Du kan også lese artikler om planter, bær, sopp og andre produkter hos Giftinformasjonen på helsenorge.no

Jeg ønsker informasjon om alternativ behandling på engelsk

Jeg leter etter enkeltstudier på alternativ behandling 

Jeg ønsker å lese om andre pasienters erfaringer med en behandlingsmetode

  • Nettstedet Patients Like Me har diskusjonsforum og samlinger av pasienters erfaringer med ulike behandlinger. Patients Like Me er privateid og kommersiell. Informasjonen pasientene legger inn er til salgs for ulike aktører.
  • Nettstedet Health Talk Online har samlet britiske pasienters erfaringer. Prosjektet er styrt av en forskningsgruppe ved University of Oxford.

Jeg vil gjerne snakke med andre pasienter som har brukt alternativ behandling. Kan dere hjelpe meg?

For kontakt med andre pasienter kan det være verdt et forsøk å lete via pasientforeningene sine egne kanaler, uformelle pasientforum, eventuelt en behandlerorganisasjon. Ved kontakt og dialog via nettet bør du være oppmerksom på at ikke alle er den de gir seg ut for å være, og at pasienterfaringene ikke nødvendigvis er sannferdige. Informasjon fra slike kilder vurderes ikke som solid nok til å ta informerte helsevalg.

Jeg ønsker å fortelle om min erfaring med alternativ behandling

  • Hvis du har opplevd en uventet bedring eller forverring etter bruk av alternativ behandling kan du registere din historie i vårt register for eksepsjonelle sykdomsforløp.
  • Hvis du vil melde fra om at du opplever en bivirkning av et legemiddel, kan du ta bruke Legemiddelverkets bivirkningsmelding for pasienter. Dette gjelder også om opplevde bivirkninger av plantebaserte legemidler, naturlegemidler og homøopatiske legemidler. Dersom du ønsker å melde fra om bivirkninger av kosttilskudd (helsekost) må dette gjøres via lege, tannlege, eller farmasøyt på apotek.

Jeg har et forslag til forskningsprosjekt, hvordan går jeg fram?

Vi er takknemlige for alle innspill til forskingsprosjekter på alternativ behandling. Alle forslag blir vurdert av forskningsledelsen vår. Det er flere faktorer som avgjør om et forskningsprosjekt blir realisert. For eksempel må det tas stilling til om vi har forskere som har ledig kapasitet, om vi får finansiering, og om vi får godkjennelse fra blant annet etisk komite (REK) til å starte prosjektet. Send en kortfattet e-post til nafkam@helsefak.uit.no hvor du skisserer hvilket helseproblem det gjelder, hvilken behandling som bør studeres, hvorfor og evt hvordan.

Kan jeg låne innhold fra NAFKAMs sosiale medier og nettsider?

Til redaksjonelt og ikke-kommersielt bruk, kan du fritt benytte tekst, bilder og annet materiell fra våre nettsteder nafkam.no, cam-cancer.org og cam-regulation.org, inkludert vårt bildearkiv på Facebook. Dette forutsetter at NAFKAM og den som er angitt til å ha opphavsrett til materiellet krediteres ved bruk. Eksempel: "Foto: Navn Navnesen, (c) NAFKAM"

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: