Denne utgaven av NAFKAMs befolkningsundersøkelse ble gjennomført av Norstat i månedsskiftet november/desember 2022.
Innholdsfortegnelse
- Total bruk av alternativ behandling i Norge i 2022
- Behandling fra utøver i 2022
- Bruk av urter/ naturmidler i 2022
- Bruk av selvhjelpsteknikker i 2022
- Kjennetegn på brukere og ikke-brukere av alternativ behandling i 2022
- Bruk av kosttilskudd i 2022
- Dialog med legen, risikovurdering og erfaringer med bruk av alternativ behandling og kosttilskudd
- Utgifter til den offentlige helsetjenesten og skolemedisinsk behandling
- Korona-medaljonger og lignende
- Bruk av NAFKAM.no
Introduksjon
Analysen av tallene er gjort av Agnete E. Kristoffersen, som også har skrevet denne rapporten sammen med Ola Lillenes.
2022-undersøkelsen ga kunnskaper om nordmenns bruk av alternativ behandling og kosttilskudd, samt om deres egenvurderte helsestatus ut fra 1 000 telefonintervjuer med innbyggere i alderen 18 år og eldre. De 1 000 fordelte seg på 501 menn (50,1%) og 499 kvinner (49,9%).
Ifølge Statistisk Sentralbyrå var det totale befolkningstallet for denne aldersgruppen på undersøkelsens tidspunkt 4 316 747 personer, fordelt på 2 168 307 menn (50,2%) og 2 148 440 kvinner (49,8%). I undersøkelsen vår var andelen menn altså såvidt lavere (50,1 %) enn andelen menn i befolkningsgruppen totalt, og kvinneandelen tilsvarende høyere.
Vi gjør oppmerksom på at de rapporterte tallene ikke er korrigert for ekstremverdier (enkelttilfeller av ekstrem høy bruk og/ eller kostnader).
Definisjoner, ordforklaringer og mer om metodikken bak disse undersøkelsene kan du lese i vår artikkel Generelt om NAFKAMs befolkningsundersøkelse.
1. Total bruk av alternativ behandling i 2022
Nesten 4 av 10 brukte: I alt 383 (38,3%) av de 1 000 respondentene rapporterte å ha brukt én eller flere av de følgende formene for alternativ behandling:
- behandling fra utøver (for eksempel akupunktør, homøopat, healer eller lignende)
- urter/naturmidler (plantebaserte legemidler, som for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende)
- selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende)
Vanligere blant kvinner enn menn: Bruk av alternativ behandling forekom i 2022 oftere blant kvinnene (46,7 %) i undersøkelsen, enn blant mennene (29,9 % av mennene. Ser man nærmere på selve brukergruppen, var den sammensatt av 61% kvinner og 39% menn.
Over 4 700 kroner per bruker, menn brukte mest penger: Gjennomsnittlig kostnad per bruker for året 2022 var NOK 4 718. Forskjellen mellom de mannlige og kvinnelige brukernes kostnad var markant, med NOK 3 286. Mennene brukte i snitt 189% mer (6 968 kroner per mannlig bruker), enn de kvinnelige (3 682 kroner per kvinne som brukte).
Nesten 8 milliarder kroner på befolkningsnivå: Hvis vi overfører bruksnivået og -kostnadene fra undersøkelsen til hele befolkningsgruppen, tilsvarte dette at 1.653.000 nordmenn brukte alternativ behandling i 2022, til en samlet kostnad av NOK 7.799.000.000.
En nærmere titt på dataene viser det følgende:
2. Behandling fra utøver i 2022
1 av 4 fikk behandling fra utøver: I alt 249 (24,9%) av de 1 000 rapporterte at de hadde mottatt en eller flere alternative terapier fra utøver, innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet, for helserelaterte formål. Som i 2020-undersøkelsen, var andelen av disse som oppsøkte en registrert utøver ca 39%.
Flest kvinner: Behandling fra utøver var vanligere blant kvinner (29,9 % av de kvinnelige respondentene) enn menn (20 % av de mannlige). Brukergruppen var sammensatt av 60% kvinner og 40% menn.
Nesten 5 000 kroner per bruker; kvinnene brukte mest penger: Gjennomsnittlig kostnad per bruker var NOK 4 817.
Med en differanse på 3 725 kroner var snittkostnaden nesten 2,5 ganger (243%) høyere for kvinnelige brukere (6 324 kr per kvinne som brukte), enn for de mannlige (2 599 kroner per mann som brukte).
Over 5 milliarder kroner på befolkningsnivå: Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 1.075.000 nordmenn mottok behandling fra alternative behandlere i 2022, til en samlet kostnad av NOK 5.178.000.000.
| Terapi | Andel som brukte (av alle respondenter, N = 1 000) |
|---|---|
| Massasjeterapi 1) | 17,4% |
| Akupunktur | 5,3% |
| Naprapati 2) | 5,1% |
| Osteopati 2) | 3,4% |
| Psykoterapi (ikke psykolog/ psykiater) | 2,8% |
| Healing/ håndspåleggelse | 2,3% |
| Soneterapi | 1,7% |
| Kopping | 1,5% |
| Homøopati | 1,3% |
| Annen alternativ terapi, ikke på lista 3) | 0,9% |
Merknader til tabell 2.1:
- Forskjellene i bruk av de 9 forhåndsdefinerte terapiene var generelt små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2022 utgjorde en vesentlig høyere andel enn de andre. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om NAFKAMs befolkningsundersøkelse, eller i rapporten fra 2014-undersøkelsen.
- Naprapati og osteopati var fram til 1. mai 2022 regulert som alternativ behandling; deretter som offentlig helsehjelp fra autorisert helsepersonell. Respondentene som svarte at de hadde brukt disse terapiene, ble ikke spurt om dette skjedde før eller etter den datoen. Tallene for bruk og kostnader for disse terapiene, for bruk av utøver samt alternativ behandling generelt kan dermed være litt annerledes enn det som oppgis her. Les mer om denne endringen i artikkelen: Naprapater og osteopater autoriseres i Norge.
- Kategorien "annen alternativ terapi, ikke på lista" er korrigert av NAFKAM for terapier som ikke faller inn under definisjonen som følger av §2 i alternativ behandlingsloven.
3. Bruk av urter/ naturmidler i 2022
Nesten 14% brukte urter: I alt 138 (13,8 %) av de 1 000 rapporterte å ha brukt urter (for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende) for helserelaterte formål.
Flest kvinner: Bruk av urter var vanligere blant kvinner (17,6 % av de kvinnelige respondentene) enn blant menn (10 % av de mannlige). Brukergruppen var sammensatt av 64% kvinner og 36% menn.
Nesten 3 400 kroner per bruker; menn brukte mest penger: Gjennomsnittlig kostnad for urter var i 2022 3 386 kr per bruker.
Med en differanse på 3 127 kroner var snittkostnaden nesten 2,5 ganger (239%) høyere for mannlige brukere (5 380 kroner per mann som brukte), enn for de kvinnelige (2 253 kroner per kvinne som brukte).
Over 2 milliarder kroner på befolkningsnivå: Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 596.000 nordmenn brukte urter/ naturmidler som behandling i 2022, til en samlet kostnad på NOK 2.016.000.000.
4. Bruk av selvhjelpsteknikker i 2022
2 av 10 brukte selvhjelpsteknikker: I alt 181 (18,1 %) av de 1 000 rapporterte å ha brukt selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende) for helserelaterte formål.
Flest kvinner: Bruk av selvhjelpsteknikker var vanligere blant kvinner (26,3 % av de kvinnelige respondentene) enn blant menn (10 % av de mannlige). Brukergruppen var sammensatt av 72% kvinner og 28% menn.
Over 1 500 kroner per bruker; kvinnene brukte mest penger: Gjennomsnittlig kostnad for selvhjelpsteknikker var NOK 1 536 per bruker.
Med en differanse på 1 394 kroner var snittkostnaden nesten 3 ganger (291%) høyere for kvinnelige brukere (1 921 kr per kvinne som brukte), enn for de mannlige (527 kroner per mann som brukte).
1,2 milliarder kroner på befolkningsnivå: Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 781.000 nordmenn brukte selvhjelpsteknikker som behandling i 2022, til en samlet kostnad på NOK 1.199.000.000.
5. Kjennetegn på brukere og ikke-brukere av alternativ behandling i 2022
De 1 000 respondentene ble spurt om sin alder i antall år, om hvilken landsdel de bodde i, om hvordan de vurderte sin egen helsetilstand, samt om de hadde en langvarig (kronisk) sykdom. Tabellen under fremstiller disse opplysningene fordelt på alle deltakere og per kjønn, samt på brukere og ikke-brukere av alternativ behandling:
| Alle deltakere | Menn | Kvinner | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt | De som brukte AB | De som ikke brukte | Totalt | De som brukte AB | De som ikke brukte | Totalt | De som brukte AB | De som ikke brukte | |
| Alle deltakere | 1 000 | 38,3% | 61,7% | 501 | 29,9% | 70,1% | 499 | 46,7% | 53,3% |
| Alder | |||||||||
| Snittalder | 48,6 år | 46,4 år | 50,1 år | 47,9 år | 45,4 år | 49,1 år | 49,3 år | 47,0 år | 51,4 år |
| Andel 18-39 år | 37,0% | 39,6% | 35,3% | 37,9% | 42,2% | 35,9% | 36,1% | 37,8% | 34,5% |
| Andel 40-59 år | 33,9% | 37,3% | 31,6% | 34,7% | 33,5% | 35,0% | 33,1% | 39,9% | 26,8% |
| Andel 60+ år | 29,1% | 23,1% | 33,1% | 27,3% | 24,2% | 29,0% | 30,9% | 22,3% | 38,7% |
| Landsdel | |||||||||
| Nord-norge | 9,2% | 11,8% | 7,5% | 9,4% | 14,3% | 7,1% | 9,0% | 10,1% | 8,0% |
| Midt-norge | 13,7% | 12,6% | 14,5% | 13,8% | 13,7% | 13,8% | 13,7% | 11,8% | 15,3% |
| Vestlandet | 20,5% | 17,3% | 22,6% | 20,6% | 17,4% | 22,1% | 20,5% | 17,3% | 23,4% |
| Østlandet | 33,6% | 34,7% | 32,9% | 33,7% | 30,4% | 35,3% | 33,5% | 37,6% | 29,9% |
| Sørlandet og Telemark | 9,8% | 9,8% | 9,8% | 9,6% | 9,3% | 9,7% | 10,0% | 10,1% | 10,0% |
| Oslo | 13,1% | 13,8% | 12,6% | 13,0% | 14,9% | 12,1% | 13,3% | 13,1% | 13,4% |
| Egenvurdert helsestatus | |||||||||
| God | 75,2% | 70,8% | 78,0% | 77,5% | 76,1% | 78,0% | 72,9% | 67,2% | 78,1% |
| Middels | 16,6% | 18,3% | 16,0% | 15,0% | 14,5% | 15,0% | 18,2% | 20,9% | 15,8% |
| Dårlig | 8,2% | 10,9% | 6,0% | 7,5% | 9,4% | 7,0% | 8,9% | 11,9% | 6,2% |
| Har en kronisk (langvarig) sykdom | 34,6% | 41,4% | 30,0% | 32,1% | 37,3% | 30,0% | 37,1% | 44,1% | 31,0% |
Gjennomsnittsalderen blant respondentene var 48,6 år. Mennene var generelt litt yngre (47,9 år) og kvinnene litt eldre (49,3 år) enn dette.
Bruk av alternativ behandling forekom oftest i aldersgruppen 40-59 år, og brukerne var generelt litt yngre enn ikke-brukerne: Den gjennomsnittlige brukeren var 46,4 år; mannlige brukere var i snitt 45,1 år og kvinnelige 49,1 år.
Ikke-brukerne var i snitt 50,1 år. Aldersmessig var bruken lavest blant de i aldersgruppen 60+.
Geografisk var bruken av alternativ behandling høyest blant respondenter fra Nord-Norge, og lavest blant vestlendingene.
Helsemessig vurderte brukere av alternativ behandling seg til å ha noe dårligere helse enn ikke-brukere. Bruk av alternativ behandling var en del høyere blant de med en kronisk/ langvarig sykdom, enn hos de som ikke rapporterte noen slik diagnose.
6. Bruk av kosttilskudd i 2022
NAFKAM anser ikke ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) av kosttilskudd (vitaminer, mineraler, sporstoffer etc) for å styrke helsa som alternativ behandling, men måler befolkningens bruk på særskilt oppdrag fra helsemyndighetene.
Nesten 3 av 4 brukte tilskudd: 73,8% av de i alt 1 000 respondentene oppga å ha brukt kosttilskudd i 2022.
Flest kvinner: Bruk av kosttilskudd var vanligere blant de kvinnelige respondentene (77,8% av alle kvinnene) enn blant de mannlige (69,9% av alle mennene). Brukergruppen var sammensatt av 53% kvinner og 47% menn.
1 100 kroner per bruker, kvinnene brukte mest penger: Gjennomsnittlig kostnad for kosttilskudd var 1 095 kroner per bruker.
Med en differanse på 329 kroner var snittkostnaden nesten halvannen gang (136%) høyere blant kvinnelige brukere (1 253 kr per kvinne som brukte), enn for de mannlige (924 kroner per mann som brukte).
Nesten 3,5 milliarder kroner på befolkningsnivå: Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 3.185.000 nordmenn brukte kosttilskudd i 2022, til en samlet kostnad på 3.487.000.000 kroner.
7. Dialog med legen, risikovurdering og erfaringer med bruk av alternativ behandling og kosttilskudd
Brukerne av alternativ behandling og/ eller kosttilskudd ble spurt om de kjente til risikomomenter ved hva de hadde brukt; om legen kjente til bruken deres, og om de hadde opplevd positive og/ eller negative helseeffekter av det de hadde brukt. De som hadde opplevd negative effekter, ble spurt om disse ble eller burde vært rapportert inn:
| Av alle brukerne av alternativ behandling (% av 383) | Av de som fikk behandling fra utøver (% av 249) | Av de som brukte urter/ naturmidler (% av 138) | Av de som brukte selvhjelps-teknikker (% av 181) | Av de som brukte kosttilskudd* (% av 738) | |
|---|---|---|---|---|---|
| 7.1.1 Legen kjenner til hva jeg har brukt | 49,1 | 48,5 | 26,8 | 37,6 | 47,3 |
| 7.1.2 Jeg kjenner til risikomomenter ved det jeg har brukt | 16,4 | 11,8 | 18,8 | 11,6 | 16,5 |
| 7.1.3 Jeg har opplevd positive helseeffekter | 89,8 | 84,6 | 71,7 | 90,6 | 45,5 |
| 7.1.4 Jeg har opplevd negative helseeffekter | 5,2 | 3,7 | 6,5 | 1,1 | 3,4 |
| 7.1.5 De negative effektene ble rapportert inn** | 40,0 | 40,0 | 33,3 | 50,0 | 52,0 |
| 7.1.6 De negative effektene ble ikke, men burde vært rapportert inn** | 20,0 | 40,0 | 0 | 0 | 16,0 |
*= Vi minner om at ordinær bruk av kosttilskudd ikke regnes som alternativ behandling, men måles og beregnes for seg.
**= % andeler av de som opplevde negative effekter i pkt 7.1.6
Litt under halvparten (49,1%) av alle som brukte alternativ behandling i 2022, opplyste at legen deres kjente til dette. Dette var sjeldnest blant de som brukte urter/ naturmidler (26,8%) til vanligst blant de som fikk behandling fra en utøver (48,5%). Blant brukerne av kosttilskudd var det litt under halvparten som sa at legen kjente til dette (47,3%).
Nesten ni av ti (89,8%) av alle som hadde brukt alternativ behandling, mente at de hadde positiv helseeffekt av dette. Gruppen med størst opplevelse av slik effekt var de som hadde brukt selvhjelpsteknikker (90,8%). Blant kosttilskudd-brukerne var det under halvparten (45,5%) som opplevde positive helseeffekter.
5,2% opplyste å ha opplevd negative effekter (bivirkninger, forverring eller lignende) av alternativ behandling. Dette forekom oftest blant brukerne av urter/ naturmidler (6,5%). 3,4% av kosttilskudd-brukerne hadde opplevd negativ effekter av dette.
Når man ser nærmere på de som hadde opplevd negative effekter, var det generelt 40% av disse som sa at dette var blitt rapportert inn til lege eller annet helsepersonell. Dette forekom oftest blant de som hadde brukt selvhjelpsteknikker (50%).
Blant de brukerne av alternativ behandling som opplevde negative effekter og ikke hadde rapportert dem, var det 20% som mente at de likevel burde vært rapportert inn. Blant den tilsvarende gruppen som brukte kosttilskudd, var dette tallet 16%.
8. Utgifter til den offentlige helsetjenesten og skolemedisinsk behandling
Alle respondentene ble også spurt om de kunne anslå sine samlede utgifter til konsultasjon og skolemedisinsk behandling fra den offentlige helsetjenesten (så som fastlege, legevakt, sykehus, fysioterapeut, kiropraktor mm) de siste 12 månedene forut for undersøkelsen:
| Ja, kan anslå dette | Av alle | Av mennene | Av kvinnene | Av de som brukte alternativ behandling | Av de som ikke brukte alternativ behandling |
|---|---|---|---|---|---|
| Ja, kan anslå dette | 86,8% | 88,2% | 85,4% | 87,7% | 86,2% |
| Snittkostnad blant disse (NOK) | 2 199 | 2 165 | 2 233 | 2 595 | 1 930 |
Gjennomsnittskostnaden per respondent som kunne anslå dette var 2 199 kr per person, uavhengig av kjønn og om de brukte alternativ behandling eller ikke.
Kostnaden var litt høyere blant kvinner enn menn, og klart høyest blant de som brukte alternativ behandling. Dette forteller oss at de som bruker alternativ behandling, også bruker helsevesenet og har forholdsvis høye kostnader til dette.
9. Korona-medaljonger og lignende
I 2022 kom det forskjellige selvhjelps-produkter på markedet, som etter sigende skulle forebygge mot koronaviruset og hjelpe ved COVID-19 sykdom. Vi ba alle respondentene ta stilling til hvor enige eller uenige de var i fire utsagn om slike produkter, ved å markere dette på en skala fra 0 (helt uenig) til 5 (helt enig). Man kunne også svare "vet ikke/ ønsker ikke å svare". I tabell 9.1 under er svar fra 0-2 slått sammen til "Uenig"; 3-5 til "Enig" og vet ikke/ ønsker ikke svare til "Ikke besvart":
| Utsagn | Andel av alle respondenter | Andel av mennene | Andel av kvinnene | Andel av de som brukte alternativ behandling | Andel av de som ikke brukte alternativ behandling | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 9.1.1 "De kan gjøre at noen føler seg bedre" | Enig | 17,5% | 18,2% | 16,8% | 20,4% | 15,6% |
| Uenig | 66,3% | 64,1% | 68,5% | 60,7% | 70,1% | |
| Ikke besvart | 16,2% | 17,8% | 14,6% | 19,0% | 14,3% | |
| 9.1.2 "De burde vært strengere regulert/ forbudt" | Enig | 62,7% | 62,5% | 62,9% | 56,1% | 67,1% |
| Uenig | 20,0% | 20,4% | 19,6% | 23,3% | 17,8% | |
| Ikke besvart | 17,3% | 17,2% | 17,4% | 20,6% | 15,1% | |
| 9.1.3 "De skaper høy risiko for at pasienter dropper viktig medisinsk behandling" | Enig | 65,4% | 63,3% | 67,5% | 61,1% | 68,2% |
| Uenig | 16,0% | 16,0% | 16,0% | 18,1% | 14,7% | |
| Ikke besvart | 18,6% | 20,8% | 16,4% | 20,8% | 17,1% | |
| 9.1.4 "De kan påvirke helsa, positivt eller negativt" | Enig | 13,5% | 13,6% | 13,4% | 14,4% | 13,0% |
| Uenig | 64,4% | 62,9% | 65,9% | 60,4% | 67,1% | |
| Ikke besvart | 22,1% | 23,6% | 20,6% | 25,3% | 20,0% |
Generelt kan man si at befolkningen representert ved undersøkelsens 1 000 respondenter uttrykker en edruelig holdning til denne type produkter. Andelen som ikke besvarte spørsmålet var høyere her enn på andre spørsmål i undersøkelsen. De som brukte alternativ behandling uttrykte gjennomgående en noe mer positiv holdning til slike produkter enn de som ikke brukte slik behandling.
10. Bruk av NAFKAM.no
Vi spurte også alle respondentene om de hadde besøkt NAFKAMs nettsted i løpet av de 12 månedene før undersøkelsen. Tabell 10.1 viser dette, fordelt på alle, kjønn og bruk/ ikke-bruk av alternativ behandling:
| Blant alle | Blant mennene | Blant kvinnene | Blant de som brukte alternativ behandling | Blant de som ikke brukte alternativ behandling | |
|---|---|---|---|---|---|
| Besøkt | 0,8% | 0,6% | 1,0% | 1,8% | 0,2% |
| Ikke besøkt | 99,0% | 99,4% | 98,6% | 98,2% | 99,5% |
| Ikke besvart | 0,2% | 0,0% | 0,4% | 0,0% | 0,3% |