Denne utgaven av undersøkelsen ble gjennomført av Norstat på oppdrag fra NAFKAM i månedsskiftet november/desember 2022. Analysen av tallene er gjort av Agnete E. Kristoffersen, som har skrevet rapporten sammen med Ola Lillenes.
Denne rapporten er under utvikling, og utvides fortløpende.
2022-undersøkelsen gir kunnskaper fra 1 000 telefonintervjuer med innbyggere i alderen 18 år og eldre, fordelt på 501 menn og 499 kvinner. Ved utgangen av 2022 var det totale befolkningstallet for denne aldersgruppen ifølge Statistisk Sentralbyrå 4 316 747 personer, fordelt på 2 168 307 menn (50,2%) og 2 148 440 kvinner (49,8%).
I undersøkelsen vår var andelen mannlige respondenter altså litt lavere (50,1 %) enn andelen menn i befolkningsgruppen totalt, og kvinneandelen tilsvarende høyere.
Mer om metodikken bak undersøkelsen kan du lese i vår artikkel Generelt om NAFKAMs befolkningsundersøkelse.
Total bruk av alternativ behandling i 2022
Dette året oppga i alt 38,3% av respondentene å ha brukt én eller flere av de følgende formene for alternativ behandling for helseformål:
- behandling fra utøver (for eksempel akupunktør, homøopat, healer eller lignende), og/ eller
- urter/naturmidler (for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende), og/eller
- selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende)
Bruk av slik behandling var vanligere blant kvinnene (46,7 %) enn blant mennene i undersøkelsen (29,9 %).
Gjennomsnittlig kostnad per bruker av alternativ behandling var 4 718 kroner. Snittkostnaden var høyest blant de mannlige brukerne (6 968 kroner), og blant de kvinnelige var den 3 682 kroner.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 1,653 millioner nordmenn brukte alternativ behandling i 2022, til en samlet kostnad på 7,799 milliarder kroner.
En nærmere titt på dataene viser det følgende:
Behandling fra utøver i 2022
Dette året oppga 24,9 % av respondentene oppga at de hadde mottatt en eller flere alternative terapier fra en utøver, innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet.
Bruk av slik behandling var vanligere blant kvinnene (29,9 %) enn blant mennene i undersøkelsen (20 %).
Gjennomsnittlig kostnad for dette var 4 817 kroner per bruker. Snittkostnaden var høyest blant de kvinnelige brukerne (6 324 kroner), og blant de mannlige var den 2 599 kroner.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 1,075 millioner nordmenn oppsøkte mottok behandling fra alternativ behandler i 2022, til en samlet kostnad på 5,178 milliarder kroner.
Tabell: Mest brukte alternative terapier i Norge i 2022
| Terapi | Andel (% av alle som brukte) |
|---|---|
| Massasjeterapi | 17,4% |
| Akupunktur | 5,3% |
| Naprapati | 5,1% |
| Osteopati | 3,4% |
| Psykoterapi (ikke psykolog/ psykiater) | 2,8% |
| Healing/ håndspåleggelse | 2,3% |
| Soneterapi | 1,7% |
| Kopping | 1,5% |
| Homøopati | 1,3% |
| Annen alternativ terapi (ikke på lista) | 0,9% |
Merknader til tabellen:
Kategorien "annen alternativ terapi (ikke på lista)" er korrigert av NAFKAM for svar med terapier som ikke faller inn under definisjonen av alternativ behandling som følger av §2 i alternativ behandlingsloven.
Naprapati og osteopati var fram til 1. mai 2022 regulert som alternativ behandling, og fra da av som offentlig helsehjelp fra autorisert helsepersonell. Respondentene som svarte at de hadde brukt disse behandlingsformene, ble ikke spurt om dette var før eller etter 1. mai 2022. Befolkningens bruk av alternativ behandling kan dermed være noe lavere enn oppgitt som følge av denne endringene.
Forskjellene i bruk av de forhåndsdefinerte terapiene var generelt små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2022 utgjorde en vesentlig høyere andel enn de andre. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om NAFKAMs befolkningsundersøkelse, eller i rapporten fra 2014-undersøkelsen.
Bruk av urter/ naturmidler i 2022
Dette året oppga 13,8 % av respondentene å ha brukt urter/naturmidler (for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende) for helseformål. Bruk av slik behandling var vanligere blant kvinnene (17,6 %) enn blant mennene i undersøkelsen (10 %).
Gjennomsnittlig kostnad for dette var 3 386 kr per bruker. Snittkostnaden var høyest blant de mannlige brukerne (5 380 kroner), og blant de kvinnelige var den 2 253 kroner.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 596 000 nordmenn brukte urter/ naturmidler som behandling i 2022, til en samlet kostnad på 2,016 milliarder kroner.
Bruk av selvhjelpsteknikker i 2022
Dette året oppga 18,1 % å ha brukt selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende) for helseformål. Bruk av slik behandling var vanligere blant kvinnene (26,3 %) enn blant mennene i undersøkelsen (10 %).
Gjennomsnittlig kostnad var 1 536 kr per bruker. Snittkostnaden var høyest blant de kvinnelige brukerne (1 921 kroner), og blant de mannlige var den 527 kroner.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 781 000 nordmenn brukte selvhjelpsteknikker som behandling i 2022, til en samlet kostnad på 1,199 milliarder kroner.
Hva kjennetegner brukerne og ikke-brukerne av alternativ behandling (AB)?
Respondentene ble spurt om sin alder i antall år, om hvilken landsdel de bodde i, om hvordan de vurderte sin egen helsetilstand samt om de hadde en langvarig (kronisk) sykdom.
Gjennomsnittsalderen blant alle respondentene var 48,6 år. Mennene i undersøkelsen var litt yngre (47,9 år) og kvinnene litt eldre (49,3 år) enn dette.
Bruk av alternativ behandling forekom oftest i aldersgruppen 40-59 år, og brukerne var generelt litt yngre enn ikke-brukerne: Den gjennomsnittlige brukeren var 46,4 år; blant mannlige brukere var snittalderen 45,1 år og blant de kvinnelige var den 49,1 år. Bruk forekom oftere blant kvinner enn menn. Lavest var bruken blant de i aldersgruppen 60+.
Geografisk var bruken av alternativ behandling høyest blant respondenter fra Nord-Norge, og lavest blant vestlendingene.
Helsemessig vurderte brukerne av alternativ behandling seg til å ha noe dårligere helse enn ikke-brukerne. Bruk av alternativ behandling var også høyere blant de med en kronisk/ langvarig sykdom.
Tabellen under fremstiller disse opplysningene fordelt på alle deltakere og per kjønn, samt på brukere og ikke-brukere av alternativ behandling:
| Alle deltakere | Menn | Kvinner | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt | De som brukte AB | De som ikke brukte | Totalt | De som brukte AB | De som ikke brukte | Totalt | De som brukte AB | De som ikke brukte | |
| Alder | |||||||||
| Snittalder (år) | 48,6 | 46,4 | 50,1 | 47,9 | 45,4 | 49,1 | 49,3 | 47,0 | 51,4 |
| Andel 18-39 år | 37,0% | 39,6% | 35,3% | 37,9% | 42,2% | 35,9% | 36,1% | 37,8% | 34,5% |
| Andel 40-59 år | 33,9% | 37,3% | 31,6% | 34,7% | 33,5% | 35,0% | 33,1% | 39,9% | 26,8% |
| Andel 60+ år | 29,1% | 23,1% | 33,1% | 27,3% | 24,2% | 29,0% | 30,9% | 22,3% | 38,7% |
| Landsdel | |||||||||
| Nord-norge | 9,2% | 11,8% | 7,5% | 9,4% | 14,3% | 7,1% | 9,0% | 10,1% | 8,0% |
| Midt-norge | 13,7% | 12,6% | 14,5% | 13,8% | 13,7% | 13,8% | 13,7% | 11,8% | 15,3% |
| Vestlandet | 20,5% | 17,3% | 22,6% | 20,6% | 17,4% | 22,1% | 20,5% | 17,3% | 23,4% |
| Østlandet | 33,6% | 34,7% | 32,9% | 33,7% | 30,4% | 35,3% | 33,5% | 37,6% | 29,9% |
| Sørlandet og Telemark | 9,8% | 9,8% | 9,8% | 9,6% | 9,3% | 9,7% | 10,0% | 10,1% | 10,0% |
| Oslo | 13,1% | 13,8% | 12,6% | 13,0% | 14,9% | 12,1% | 13,3% | 13,1% | 13,4% |
| Helse | |||||||||
| God | 75,2% | 70,8% | 78,0% | 77,5% | 76,1% | 78,0% | 72,9% | 67,2% | 78,1% |
| Middels | 16,6% | 18,3% | 16,0% | 15,0% | 14,5% | 15,0% | 18,2% | 20,9% | 15,8% |
| Dårlig | 8,2% | 10,9% | 6,0% | 7,5% | 9,4% | 7,0% | 8,9% | 11,9% | 6,2% |
| Har en kronisk (langvarig) sykdom | 34,6% | 41,4% | 30,0% | 32,1% | 37,3% | 30,0% | 37,1% | 44,1% | 31,0% |
Bruk av kosttilskudd i 2022
NAFKAM anser ikke ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) av kosttilskudd (vitaminer, mineraler, sporstoffer etc) for å styrke helsa som alternativ behandling, men måler befolkningens bruk på særskilt oppdrag fra helsemyndighetene.
73,8% oppga å ha brukt kosttilskudd i 2022. Dette var vanligere blant kvinnene (77,8%) enn blant mennene i undersøkelsen (69,9%).
Gjennomsnittlig kostnad var 1 095 kroner per bruker. Snittkostnaden var høyest blant de kvinnelige brukerne (1 253 kroner), og blant de mannlige var den 924 kroner.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at 3,185 millioner nordmenn brukte kosttilskudd i 2022, til en samlet kostnad på 3,487 millioner kroner.
Rapporten oppdateres fortløpende etterhvert som flere resultater blir klare.