NAFKAM har siden 2007 undersøkt nordmenns bruk av alternativ behandling og kosttilskudd. I denne artikkelen får du svar på hvordan disse undersøkelsene bygges opp og gjennomføres, samt en oversikt med lenker til rapportene fra hver av dem.
Utgaver
Nyeste undersøkelse er i skrivende stund fra 2022.
Tidligere utgaver: 2020 (PDF; arkivert) - 2018 (PDF; arkivert) - 2016 (PDF; arkivert) - 2014 (PDF; arkivert) - 2012 (PDF; arkivert) - 2007 (PDF; arkivert)
Metode
Undersøkelsen gjennomføres telefonisk, som et engangsintervju av minimum 1 000 personer i alderen 18 år og eldre. Fra 2012-24 har feltarbeidet foregått annethvert år, i den uka som inneholder månedsskiftet november/ desember.
Deltakerne ringes opp etter at telefonnummeret deres har blitt tilfeldig og maskinelt utplukket, etter vekting for å oppnå representativitet i befolkningen når det gjelder kjønn og geografisk bosted (landsdel).
Spørreskjemaet som intervjuerne bruker, er utarbeidet av oss ved NAFKAM, og det er vi som analyserer og tolker resultatene. Selve intervjuene gjennomføres av eksterne byråer.
Etter feltarbeidet leverer byrået rådataene til oss, samt en enkel frafallsrapport. Ifølge disse rapportene har responsraten i undersøkelsen variert mellom 9-11% (det vil si at 9-11% av alle som har blitt ringt, har svart og fullført intervjuet).
Anonymitet
Svar på spørsmål om bruk av helsebehandling regnes som sensitivt materiale, men denne undersøkelsen spør verken om navn eller andre personopplysninger som kan identifisere den som svarer. Telefonnummeret som er brukt, blir verken lagret lokalt hos byrået eller overlevert til NAFKAM.
Intervjuobjektene gjøres kjent med at det ikke lagres opplysninger som kan koble deres identitet til svarene de gir; men at svarene deres vil anonymt inngå på oppsummert nivå (totalt; per kjønn, aldersgruppe eller landsdel; som bruker elller ikke-bruker av alternativ behandling og kosttilskudd), i en offentlig tilgjengelig rapport som blir publisert på NAFKAMs nettsted.
Hva spør vi om?
I undersøkelsen får alle respondenter innledningsvis et sett vanlige demografiske spørsmål. Disse handler om alder, bosted (landsdel) og kjønn; sivilstand og antall barn under 18 år som man eventuelt forsørger, samt ens øyeste utdanningsnivå og husstandens samlede brutto årsinntekt (før skatt).
Med hensyn til alternativ behandling, spør vi alle respondenter om de med terapeutisk hensikt (for å forebygge, lindre eller kurere et konkret helseproblem) de siste 12 månedene – én eller flere ganger - har
- mottatt én eller flere terapier som etter norsk lov regnes som alternativ behandling, fra en profesjonell behandler, innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet,
- brukt urter/ naturmidler (som ingefær, ginseng, hvitløk eller lignende), og/ eller
- brukt selvhjelpsteknikker (yoga, meditasjon, mindfulness eller lignende)
De som svarer ja på at de har fått behandling med alternative terapier fra en profesjonell behandler, får oppfølgingsspørsmål om
- hvilken/ hvilke av 9 predefinerte terapier de ble behandlet med
- de hadde brukt andre alternative terapier enn de 9 predefinerte, og om navnene på eventuelle slike
- utøveren de fikk behandling hos sto oppført i det offentlige Utøverregisteret eller ikke
Siden en respondent kan ha oppsøkt flere enn èn utøver, og/ eller brukt mer enn én terapi, kan ikke disse prosentandelene summeres til 100%.
Brukernes kostnader og erfaringer
Alle som svarer at de hadde brukt en eller flere av de ovennevnte tre formene for alternativ behandling, blir også spurt om:
- å anslå kostnadene sine til dette
- de hadde opplevd at behandlingen hadde bedret helsetilstanden deres; om den hadde forverret den; samt om de hadde opplevd noen bivirkninger av behandlingen?
Om helsa, kronisk sykdom og bruk av den offentlige helsetjenesten
Alle respondenter spørres om:
- hvordan de generelt vurderer sin egen helse; på en skala fra meget god til meget dårlig.
- de har en langvarig (kronisk) sykdom, lidelse eller plage som er diagnostisert av lege.
- hvor mange ganger det siste året de har vært til konsultasjon/ behandling i helsevesenet (hos fastlege, legevakt, fysioterapeut, sykehus eller lignende) siste år; samt om deres eventuelle kostnader til dette og til skolemedisinsk behandling (medisiner, materiell/ utstyr med mer).
Kosttilskudd
Vi spør også alle respondenter om de har brukt kosttilskudd (tran, vitaminer/ mineraler, sporstoffer etc) siste år, og om deres eventuelle kostnader til dette. Dette gjør vi selv om vi ikke anser ordinær bruk av kosttilskudd (i tråd med pakningsvedlegget) som alternativ behandling; men fordi NAFKAM har et spesifikt deloppdrag fra helsemyndighetene om å følge med på også befolkningens bruk av slike helseprodukter.
De ovennevnte spørsmålene utgjør kjernen i NAFKAMs befolkningsundersøkelse.
Disse stilles rutinemessig og på samme måte hver gang undersøkelsen gjennomføres, slik at vi kan spore endringer i befolkningens bruk over tid. I tillegg kommer en variabel del, med forskjellige spørsmål om ulike temaer som varierer fra gang til gang. Her har det vært spurt f.eks om respondentenes livsstil og vaner, form, humør og tilfredshet, eller deres oppfatninger av ulike faktorer for livskvalitet.
NB:
- De rapporterte tallene er ikke korrigert for ekstremverdier (enkelttilfeller av ekstrem høy bruk og/ eller kostnader).
- Ved sammenligning mellom ulike utgaver av undersøkelsen, er kostnadstallene ikke justert for KPI (konsumprisindeksen).
- Nedre aldersgrense for å bli intervjuet er fra 2020 av satt til 18 år, mot tidligere 15 og 16 år. 18-årsgrense for å svare tilsier at respondentene har formell samtykkekompetanse og råderett til å ta behandlingsvalg for egen helse (Vi sjekker dog ikke om alderen respondentene oppgir, stemmer). Rapportene fra undersøkelsene før 2018 er justert til kun å vise data fra de som er 18 år og eldre.
- Navn på «andre alternative terapier enn de predefinerte» som noen oppgir å ha brukt, sjekkes senere av NAFKAM for hvorvidt de kan regnes som alternativ behandling eller ikke. De totale bruks- og kostnadstallene i rapportene fra undersøkelsene er dermed korrigerert for eventuelle «skolemedisinske behandlinger» som rapporteres på dette punktet.
- Massasjeterapi omfattes av lovverkets definisjon §2 som alternativ behandling, og har i de fleste av NAFKAMs undersøkelser vært oppgitt blant de mest brukte behandlingene. Grensen mellom velvære og behandling av et helseproblem som formål med massasje har vært problematisert.
Derfor stilte vi i de tidlige undersøkelsene ekstra oppfølgingsspørsmål til de som oppga å ha brukt massasjeterapi; om hensikten med dette var helserelatert eller økt velvære/ avslapning. De fleste oppga at hensikten var helserelatert. Hvis vi tar bort de som oppga velvære/ avslapning som mål med massasjeterapien, ble andelen som brukte dette som behandling redusert med ca 2 prosentpoeng i 2012, -14, og -16-undersøkelsene våre. Vi ser ingen grunn til å tro at dette har endret seg vesentlig fra den gang.
Les mer
- Oversiktsartikkel: Utviklingen i nordmenns bruk, fra 2012-
- Andre undersøkelser av bruken av alternativ behandling i Norge:
- En undersøkelse fra 1997 utført av Aarbakke-utvalget
- I 2001, 2011 og 2013 gjennomførte NAFKAM også undersøkelser av bruken av alternativ behandling ved norske sykehus.
Kontakt
Kontaktperson ved spørsmål om NAFKAM-undersøkelsen er Ola Lillenes (lenke til personkort på uit.no)