NAFKAMs befolkningsundersøkelse

NAFKAM undersøker nordmenns bruk av alternativ behandling jevnlig. I denne artikkelen får du svar på hvordan disse undersøkelsene er bygd opp og gjennomføres.

Image
Ilustrasjon av telefonrør, penger, statistikk, PC, mange personer som kontaktes og de mest brukte alternative behandlingene.

Metode for gjennomføring

Undersøkelsen gjennomføres telefonisk, som et engangsintervju av minimum 1000 personer i alderen 18 år og eldre. Feltarbeidet foregår annethvert år i den uka som inneholder månedsskiftet november/ desember. Deltakerne ringes opp etter at telefonnummeret deres har blitt tilfeldig maskinelt utplukket; etter vekting for å oppnå representativitet i befolkningen når det gjelder kjønn og geografisk bosted (landsdel).

Spørreskjemaet som intervjuerne bruker er utarbeidet av NAFKAM, og det er vi som analyserer og tolker resultatene. Selve intervjuene engasjerer vi eksterne byråer til å gjennomføre.

Etter feltarbeidet leverer byrået rådataene til oss, samt en enkel frafallsrapport. I siste undersøkelse (2020) viste denne at hvert intervju i snitt tok 8,3 minutter. Responsraten for undersøkelsene har ifølge disse rapportene variert mellom 9-11%.

Respondentenes anonymitet

Svar på spørsmål om bruk av helsebehandling regnes som sensitivt materiale, men intervjuerne spør verken om navn eller andre personopplysninger som kan identifisere den som svarer på undersøkelsen. Denne type informasjon lagres heller ikke. Telefonnummeret som er brukt, lagres verken lokalt hos byrået eller i byråets leveranse til NAFKAM.

Intervjuobjektene gjøres kjent med at det ikke lagres opplysninger som kan koble deres identitet til svarene de har gitt. Svarene deres vil anonymt inngå på oppsummert nivå (totalt; per kjønn, aldersgruppe eller landsdel; som bruker elller ikke-bruker av alternativ behandling) i en offentlig tilgjengelig rapport som publiseres på NAFKAMs nettsted. 

Hva spør vi om?

I undersøkelsen får alle respondenter innledningsvis et sett vanlige demografiske spørsmål. Disse handler om alder, bosted (landsdel) og kjønn; sivilstand og antall barn under 18 år som man eventuelt forsørger, samt ens øyeste utdanningsnivå og husstandens samlede brutto årsinntekt (før skatt).

Med hensyn til alternativ behandling, spør vi alle respondenter om de med terapeutisk hensikt (for å forebygge, lindre eller kurere et konkret helseproblem) de siste 12 månedene – én eller flere ganger - har

  • mottatt én eller flere terapier som etter norsk lov regnes som alternativ behandling, fra en profesjonell behandler, innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet,
  • brukt urter/ naturmidler (som ingefær, ginseng, hvitløk eller lignende), og/ eller om de har
  • brukt selvhjelpsteknikker (yoga, meditasjon, mindfulness eller lignende)

De som svarer ja på at de har fått behandling med alternative terapier fra en profesjonell behandler, får oppfølgingsspørsmål om

  • hvilken/ hvilke av i alt 9 predefinerte terapier de ble behandlet med
  • behandleren var oppført i det offentlige Utøverregisteret eller ikke.
  • de hadde brukt andre alternative terapier enn de 9 predefinerte, og om navnene på eventuelle slike.

Siden respondentene kan ha oppsøkt flere enn èn utøver, og/ eller blitt behandlet med flere enn én terapi, kan ikke prosentandelene for disse terapiene summeres til 100%.

Brukernes kostnader og erfaringer

Alle som svarer at de hadde brukt en eller flere av de ovennevnte tre formene for alternativ behandling, blir også spurt om:

  • å anslå kostnadene sine til dette
  • de hadde opplevd at den alternative behandlingen de hadde brukt bedret helsetilstanden deres; om den hadde forverret tilstanden; samt om de hadde opplevd noen bivirkninger av behandlingen?

Om helsa, kronisk sykdom og bruk av den offentlige helsetjenesten

Alle respondenter spørres også om:

  • hvordan de generelt vurderer sin egen helse; på en skala fra meget god til meget dårlig.
  • de har en langvarig (kronisk) sykdom, lidelse eller plage som er diagnostisert av lege.
  • hvor mange ganger det siste året de har vært til konsultasjon/ behandling i helsevesenet (hos fastlege, legevakt, fysioterapeut, sykehus eller lignende) siste år; samt om deres eventuelle kostnader til dette og til skolemedisinsk behandling (medisiner, materiell/ utstyr med mer).

Kosttilskudd

Vi spør også alle respondenter om de har brukt kosttilskudd (tran, vitaminer/ mineraler, sporstoffer etc) siste år, og om deres eventuelle kostnader til dette. Dette gjør vi selv om ordinær bruk av kosttilskudd (i tråd med pakningsvedlegget) ikke regnes som alternativ behandling; men fordi NAFKAM har et spesifikt deloppdrag fra helsemyndighetene om å følge med på også befolkningens bruk av slike helseprodukter.  

De ovennevnte spørsmålene utgjør kjernen i NAFKAMs befolkningsundersøkelse. Disse stilles rutinemessig og på samme måte hver gang undersøkelsen gjennomføres, slik at vi kan spore endringer i befolkningens bruk over tid. I tillegg kommer en variabel del, med forskjellige spørsmål om ulike temaer som varierer fra gang til gang. Her har det vært spurt f.eks om respondentenes livsstil og vaner, form, humør og tilfredshet, eller deres oppfatninger av ulike faktorer for livskvalitet.

NB:

  • Navn på «andre terapier enn de predefinerte» som noen oppgir å ha brukt, sjekkes senere av NAFKAM for hvorvidt de kan regnes som alternativ behandling eller ikke. Dette sikrer at de totale bruks- og kostnadstallene i rapportene fra undersøkelsene er korrigerert for eventuelle «skolemedisinske behandlinger» som rapporteres på dette punktet)
  • Massasjeterapi omfattes av lovverkets definisjon §2 som alternativ behandling, og har i de fleste av NAFKAMs undersøkelser vært oppgitt blant de mest brukte alternative behandlingene. I tidlige utgaver av undersøkelsen vet vi fra ekstra oppfølgingsspørsmål at nordmenn hovedsakelig har helserelaterte hensikter (fremfor økt velvære eller avslapning) for sin bruk av massasjeterapi. Vi ser per dato ingen grunn som skulle tilsi at brukshensiktene har endret seg for norske brukere av massasjeterapi.
  • Kostnadstallene er ikke justert for KPI (konsumprisindeks).
  • Tallene er ikke korrigert for enkelttilfeller av respondenter med svært høy bruk og/ eller kostnader.
  • Nedre aldersgrense for å bli intervjuet har i undersøkelsene blitt endret fra fylte 15, 16 til någjeldende 18 år. Sistnevnte tilsier at respondentene har formell samtykkekompetanse og råderett til å ta behandlingsvalg for egen helse.

Les mer

Vår oppsummeringsartikkel som viser utviklingen (tall og infografikk) i nordmenns bruk av alternativ behandling over tid.

Her finner du detaljer om resultatene fra de enkeltvise undersøkelsene vi har gjennomført hittil: 202020182016201420122007.

Andre undersøkelser av bruken av alternativ behandling i Norge finner du i listen under: 

Kontaktperson for NAFKAM-undersøkelsen er Ola Lillenes (lenke til personkort på uit.no)

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: