Akupunkturpunkter

Begrepet akupunkturpunkt stammer opprinnelig fra tradisjonell kinesisk medisin (TKM), men det finnes også i teorigrunnlaget og helseforståelsen i mange alternative behandlingsformer utenfor TKM.

Ifølge TKM har mennesket en indre livsenergi kalt qi. Denne energien sirkulerer i kroppen gjennom kanaler kalt meridianer. Disse skal binde sammen huden, organene og kroppens deler i et komplekst nettverk og kretsløp. Ifølge læren har mennesket 365 punkter på kroppen, plassert langs meridianene over hele kroppen.

Disse kalles akupunkturpunkter. I tillegg til de 365 «klassiske» eller hovedpunktene, finnes det en rekke tilleggspunkter. Noen av disse er forhåndsdefinerte, mens andre identifiseres ved at pasienten reagerer med smerte ved trykk på ulike steder på kroppen.

Akupunkturpunktene sies å ha ulikt energiinnhold og potensial til å påvirke livsenergien qi. Dette skal avhenge av hvilken meridian og hvilke organer punktet er knyttet til, og hvor langt ut på kroppen punktene befinner seg. Noen akupunkturpunkter omtales som «kildepunkter», andre som «krysspunkter» eller «koblingspunkter». En slik forståelse gjør at behandleren mener å kunne bruke flere meridianer samtidig, ved å «koble» seg på andre akupunkturpunkter og «overføre» energi fra én meridian til en annen. Dette skal ifølge læren gi sterkere effekt av behandlingen.

Når livsenergien får strømme fritt gjennom meridianene og rundt i kroppen, er mennesket ifølge læren ved god helse. Dersom meridianene av ulike grunner blir blokkert, forstyrres energiflyten og balansen i kroppen. Dette er ifølge læren årsaken til symptomer på konkret sykdom eller generelt dårlig allmenntilstand. Du kan lese mer om dette i artikkelen om qi.

Behandlere som baserer seg på denne helseforståelsen sier ofte at deres rolle er å avdekke hvilke blokkeringer symptomene skyldes, og å hjelpe til med å fjerne disse slik at kroppen kommer i balanse igjen. Til dette er det utviklet og tilbys en rekke ulike teknikker, som for eksempel akupunktur, akupressur, kinesiologi, tai chi, qi gong, kopping samt varianter av healing (reiki) og massasje (meridiandrenasje, meridianmassasje, tui na med flere).

Hvor viktig det er å påvirke «riktig» akupunkturpunkt, ser ut til å variere ut fra om behandleren er østlig eller vestlig medisinsk orientert. I TKM og østlig akupunktur er akupunkturpunktene og læren om bruken av dem svært viktig. For eksempel søker østlig orienterte akupunktører etter at nålebehandlingen skal gi pasienten en fysisk reaksjon som de kaller De-qi: En følelse av prikking, nummenhet eller tyngde. Denne følelsen tolkes som et tegn på at nålen er «riktig» plassert og gir ønsket effekt.

I TKM forklares disse konseptene både som målbare fysiske størrelser og som abstrakte eller teoretiske rammeverk hentet fra taoismen.