Akupressur

Akupressuren ble utviklet fra akupunktur under andre verdenskrig. Da ble akupunktur forbudt i Japan, fordi amerikanerne mente at bruken av nåler var uhygienisk. Japanerne omgikk dette ved å bruke trykk/ massasje istedet for nåler på de såkalte akupunktene. Akupressur regnes som en del av tradisjonell kinesisk medisin, og behandlingsformen og har klare likhetstrekk med både akupunktur og massasje. I likhet med akupunktørene baserer akupressørene seg på teorien om at sykdom og helseproblemer skyldes at livsenergien de kaller qi, er blokkert eller kommet i ubalanse. Akupressørene antar også i likhet med akupunktørene at man ved å stimulere bestemte punkter på kroppen både kan forebygge sykdom og gjenopprette god helse, ved at behandlingen deres skal stimulere kroppens selvhelbredende krefter.

Akupressur er mest kjent brukt ved ulike former for kvalme. Den vanligste formen i Norge er bruk av akupressurarmbånd. Slike brukes for å prøve å forebygge og egenbehandle kvalme og oppkast. Behandlingen foregår da ved at man bruker akupressurarmbåndet etter instruksene i bruksanvisningen, slik at armbåndet gir et trykk på det som antas å være riktig punkt for å hindre kvalme.For eksempel brukes behandlingen ved kvalme i forbindelse med cellegiftbehandling, operasjon, graviditet og reisesyke. Akupressur brukes ellers ofte ved de samme helseproblemene som akupunktur. 

Akupressur foregår også ved at klienten oppsøker en behandler for akupressur-behandling. Hvordan en behandlingstime forløper, vil variere med utøverens bakgrunn. Behandleren starter ofte med å spørre om hva klienten selv mener er problemet, og om dennes kosthold og livsførsel.

Deretter utfører behandleren en visuell og fysisk undersøkelse av klienten. Akupressøren bruker da gjerne tungediagnostikk og pulsdiagnostikk. Behandleren vurderer også farge, tegn og trekk i ansiktet eller på huden før hun til slutt bruker fingrene til å lete etter de punktene på kroppen der muskelspenningen(e) i kroppen er størst. Akupressøren bruker den totale innsamlede informasjon fra disse undersøkelsene som utgangspunkt for hvilke punkter hun stimulerer under selve behandlingen.

Når akupressøren starter selve behandlingen, trykker og masserer hun på punktet med størst muskelspenninger. Akupressørene sier at dette punktet som regel er sammenfallende med et akupunkt, og kaller det lokalpunktet. I tillegg antar terapeuten at ved å trykke på et tilhørende avstandspunkt et annet sted på kroppen, kan man øke effekten av behandlingen.

Klienten vil derfor oppleve at akupressøren bruker begge hendene, og stimulerer punkter på andre steder enn der de kjenner spenning eller smerte: Trykker terapeuten på et lokalpunkt på skulderen, trykker hun kanskje samtidig på et avstandspunkt på foten. I løpet av samme behandling kan flere lokalpunkter og tilhørende avstandspunkter behandles.

Under behandlingen kan det også variere hvilken del av kroppen terapeuten bruker i sin behandling. Akupressørene bruker både fingrene, håndflatene, knærne, albuene og føtter til å behandle med. Presset på punktene kan gjøre litt vondt, men smerten avtar normalt etter kort tid ifølge akupressørene.

Etter behandlingen av lokalpunkter og avstandspunkter, utfører terapeutene det de kaller ”nakkebehandling”. Grunnen til dette er at terapeutene antar at behandlingen har frigjort energi som begynner å sirkulere i kroppen. Hvis de antatte energibanene som går opp til hodet ikke er åpne, kan energien ifølge teorien blokkeres på nytt og forårsake ubehag og hodepine. For å forhindre dette gir de derfor også avslutningsvis en behandling av nakken.

Behandlingen varer gjerne mellom 30-60 minutter. Hvor mange behandlinger man trenger avhenger av hva terapeuten mener er tilstandens art, samt klientens respons på terapien. Behandleren anbefaler vanligvis ukentlig behandling så lenge problemene vedvarer.

Akupressur brukes også forebyggende. Siden man innen akupressuren antar at god helse er ensbetydende med at energien flyter fritt i meridianene, antar behandlerne at metoden også skal kunne virke forebyggende på sykdom, og dermed hjelpe klienten å holde seg frisk.

Egenbehandling 

I tillegg til å motta akupressurbehandling kan klienten bli anbefalt å legge om kostholdet og livsstilen, samt utføre teknikker som akupressørene mener styrker kroppens evne til selvhelbredelse. Som eksempler på dette kan det nevnes pusteteknikker, visualisering, og ulike akupressurteknikker:

Akupressurarmbånd er allerede nevnt som den mest utbredte akupressurteknikken i Norge. I tillegg gir akupressørene også klientene instruksjoner om hvor og hvordan trykk –og massasjeteknikker kan utføres utenom behandlingstimene. Noen av akupressurteknikkene man får instruksjon i, har både likhetstrekk og skiller seg fra de teknikkene akupressøren selv bruker. Forskjellene skyldes gjerne at akupunktene ikke alltid er like tilgjengelig for klienten selv. Mener terapeuten for eksempel at det aktuelle punktet som bør stimuleres ligger på ryggen, blir klienten kanskje instruert til å ligge på en tennisball i stedet for å prøve å trykke på dette punktet med fingrene.

En annen forskjell er at teknikkene man bruker i egenbehandling er enklere enn de akupressøren bruker. Mens akupressøren har et mer komplekst system av punkter hun trykker på, blir klienten gjerne instruert i å behandle et mindre antall punkter enn hva akupressøren bruker.

At en behandling har mange kjente bruksområder eller er forsket på, er ikke det samme som at behandlingen kan regnes som trygg eller at den har støtte i vitenskapen for effekt. Naturvitenskapen støtter ikke ideen om at akupressur fremmer kroppens selvhelbredende evner. Vitenskapen støtter heller ikke ideene om meridianer, akupunkter og energistrøm/ blokkeringer. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene ovenfor.

Varianter: akupressur, shiatsu, Jin Shin Do
Engelsk navn: acupressure