Akupressur

Akupressur er en del av den tradisjonelle kinesiske medisinen. Som i akupunktur, utsetter man i akupressuren bestemte punkter på kroppen for manuell påvirkning, men her brukes det trykk eller massasje. Behandlingen er kjent brukt særlig mot kvalme, søvnproblemer, ved avvenning og mot smerter.
Image
Akupressur på en rygg.

I Norge foregår akupressurbehandling ofte som egenbehandling ved hjelp av akupressurarmbånd, og som trykkmassasje  tillegg til annen behandling i konsultasjon hos en behandler. På samme måte som i øreakupunktur (aurikuloterapi) fins det en variant av akupressur der man kun behandler punkter i øret. Dette foregår gjerne med frø som tapes fast på øret, og som da skaper et vedvarende press. Dette kalles øre-akupressur eller aurikulær akupressur.

Punktene som behandles i akupressuren er i stor grad identiske med akupunktene man kjenner fra akupunkturen. Akupressurens teorier om livsenergien qi og meridianer, samt dens forståelse av helse og sykdom som "balanse" og "ubalanse", faller sammen med hovedideene i den tradisjonelle kinesiske medisinen. Noen betrakter akupressur mest som en underordnet form av akupunktur, enn som en egen terapiform. Andre framholder øreakupressur som hovedkjennetegnet på akupressur.

NAFKAM har valgt å beskrive akupressur og akupunktur i separate artikler. Dette fordi nåler ikke har samme betydning i de to og at hud ikke perforeres under akupressurbehandling; samt at mye befolkningens bruk av akupressur foregår som selvhjelp/ egenbehandling uten medvirken fra en behandler - til forskjell fra akupunkturbehandling. 

Vi gjør også oppmerksom på at mye av forskningen som er betegnet med "akupressur" ikke alltid er like tydelig på om konklusjonen omfatter all slags påvirkning av akupunkter; hva slags akupressurteknikk som faktisk er studert; om det er egenbehandling eller behandling fra en behandler, med mere. Dette kan ha betydninger for hva man faktisk kan si om akupressurbehandling utfra forskningsresultatene og forskernes konklusjoner.

Virker det?

Ifølge den tradisjonelle kinesiske medisinen virker akupressur og lignende terapier når og fordi man påvirker riktig akupunkt i forhold til hvilket helseproblem pasienten har. Akupunktenes eksistens og funksjoner ved spesifikke helseproblemer er imidlertid ikke påvist i helseforskningen.

Det man vet, er at fysisk påvirkning generelt (trykk, varme, strekk, massasje mm) på eller nært steder der man har vondt, har nedsatt bevegelighet eller dårlig blodgjennomstrømming, kan påvirke slike plager positivt. Siden mange av akupunktene ligger nært nerver, kan dette forklare smertelindring fra slik behandling. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om fysikalske/ manuelle behandlingsformer. Fra forskningen på akupunktur vet man også at slik påvirkning kan frigi stoffer som lindrer smerte, påvirke humøret og motvirke kvalme. 

Ved søk etter oppsummert forskning på akupressur i våre kilder i mai 2020 fant vi følgende:

Allergisk rhinitt (tett nese/ høysnue)

Juan Zhong mfl fant i 2021 at øreakupressur virket bedre enn allergimedisiner og jukse-akupressur mot vanlige symptomer på slik allergi. Til tross for de positive resultatene, mente forskerne at det var for tidlig å konkludere om effekt: Dataene i studiene som de undersøkte var ikke tilstrekkelige til å slå fast noen faktisk sammenheng mellom akupressurbehandlingen og symptomutviklingen. De konkluderte med at resultatene var interessante, men trenger bekreftelse fra større og strengere utformede studier.

Blodtrykk

Et forskerteam ledet av Gao, oppsummerte i 2019 forskningen på øreakupressur mot høyt blodtrykk. De fant at gitt som et tillegg, bidro slik behandling til økt effekt av blodtrykkssenkende medisin. 

I 2020 gikk et team ledet av Zhi-Hui Zhao gjennom forskningen på akupressur for pasienter med både høyt blodtrykk og søvnproblemer. De fant at studiene viste gunstig effekt på både blodtrykk og søvn, men konkluderte med at ytterligere forskning er nødvendig for å hvordan dette virker og eventuelt kan justeres for optimal nytte.

Graviditet, fødsel og amming

Svangerskapskvalme: En Cochrane-oppsummering fra 2015 (Matthews mfl) fant at akupressur viste litt bedre effekt enn placebo mot kvalme og oppkast tidlig i svangerskapet. Forskerne betegnet dokumentasjonen som begrenset og svak. Nyere oppsummeringer detaljerer dette med at:

Van den Heuvel mfl fant i 2016 en viss effekt ved både moderate og sterke plager (Hyperemesis gravidarum). O'Donnell mfl fant i sin oppsummering fra samme år at effekten var begrenset til kvinner med milde til moderate symptomer. Begge forskerteam påpekte at dataene var noe begrensede og usikre, og burde tolkes med forsiktighet.

Igangsetting av fødsel: En Cochrane-gjennomgang fra 2017 ledet av Caroline Smith fant ingen klare tegn på at akupressur setter igang fødsler, målt ut fra at forekomsten av keisersnitt var like høy uansett om kvinnene fikk akupressur eller ikke. Forskerne  vurderte kvaliteten på studiene de undersøkte som varierende, fra lav til høy.

Smerter under fødselen: Caroline Smith ledet i 2020 også oppdateringen av en Cochrane-oppsummering fra 2011 på smertelindring under fødsel. Forskerne var usikre på om akupressur hadde noe å bidra med når det ble gitt alene, men gitt sammen med standardbehandling så man at smertelindringen økte.

Varighet av fødselen: Makvandi mfl oppsummerte i 2016 forskningen på akupressur for å korte ned varigheten av fødsel. Sammenlignet med ingen behandling eller placebo, fant de at akupressur viste positiv effekt. De konkluderte med at akupressur kan ha spilt en rolle i de kortere fødslene, men at dette burdes forskes på i mer robuste, randomiserte kontrollerte studier før funnene eventuelt kan bekreftes.

Kvalme og oppkast hos fødende som får spinal- eller epidural bedøvelse: En Cochrane-oppsummering fra 2021 av Griffiths mfl tok for seg om blant annet akupressur kan forebygge kvalme hos fødende som får regionalanestesi (spinal- eller epidural bedøvelse) for keisersnitt. De fant at akupressur muligens kan motvirke kvalme og oppkast noe under selve inngrepet (intraoperativt), men ikke i etterkant av det (postoperativt).

Melkeproduksjon og amming: Chen mfl gikk i 2017 gjennom forskningen på øreakupressur for å stimulere melkeproduksjonen hos ammende. Forskerne fant at dette så ut til å ha en viss effekt, men de påpeker at studiene var såpass ulikt designet at de ikke lot seg dra entydige konklusjoner fra. 

Kreftrelaterte plager

Hetetokter: CAM Cancer oppsummerer forskningsresultatene for akupressur og andre former for påvirkning av akupunkter mot kreftrelaterte hetetokter per 2021 til å være lovende, men begrenset på grunn av metodologiske svakheter ved studiene.

Kvalme og oppkast: CAM Cancer oppsummerer forskningsstatus for slik behandling mot cellegift-relatert kvalme og oppkast per 2021 til samlet sett å mangle overbevisende vitenskapelig støtte. For akupressur mot slike plager spesielt hos barn og unge, fant Momani og Berry i 2017 at forskningen var for begrenset til å kunne si noe om effekt eller ikke.

Pustevansker/ åndenød: CAM Cancer oppsummerer forskningsresultatene for akupressur og andre former for påvirkning av akupunkter mot pustevansker/ åndenød hos kreftpasienter per 2021 til å ikke vise noen klare fordeler. Effektene har vært små og uten klinisk betydning. Studiene som er gjort er små, med svak blinding. Positive funn bør betraktes som foreløpige, med behov for ytterligere bekreftelse.

Smerter: CAM Cancer oppsummerer forskningen på akupressur mot kreftrelaterte smerter til at resultatene er sprikende. De positive resultatene antyder at egenbehandling med akupressur kan kortvarig lindre kreftrelatert smerte.

Utmattelse (fatigue): CAM Cancer vurderer forskningsresultatene for akupressur mot kreftrelatert utmattelse per 2021 som for motstridende og preget av metodologiske svakheter ved studiene til å kunne konkludere om effekt eller ikke. 

Kvalme og oppkast

Det er gjort endel forskning på akupressur mot kvalme og oppkast hos ulike grupper:

Brekninger ved tennbehandling: En Cochrane-oppsummering fra 2019 tok for seg om blant annet akupressur kan hjelpe pasienter som opplever brekninger under tannbehandling. Eachempati og de andre forskerne i teamet vurderte studiene som var gjort, til å ikke gi tilstrekkelig grunnlag for å kunne si noe om akupressur reduserer slike brekninger og øker slike personers kvalitet på tannebhadnlingen eller ikke.

Kvalme etter operasjon (postoperativ kvalme): Lee mfl konkluderte i 2015 i sin Cochrane-oppsummering at akupressur-armbånd hadde effekt på samme nivå som kvalmestillende legemidler (antiemetika) mot kvalme etter operasjon, men at studiene som var gjort var av varierende kvalitet slik at man ikke kan si dette helt sikkert.Ozgoli mfl fant i 2018 at akupressur-armbånd reduserte svangerskapskvalme, men at studiene de undersøkte var av for ulik kvalitet til å kunne si det sikkert. 

Svangerskapskvalme, samt kvalme og oppkast hos fødende som får spinal- eller epidural bedøvelse: Se avsnittet "Graviditet, fødsel og amming".

Cellegift-relatert kvalme og oppkast: Se avsnittet "Kreftrelaterte plager".

Overvekt, vektreduksjon/ slanking

Huang mfl oppsummerte i 2019 forskningen på om øre-akupressur (aurikulær akupressur) bidrar ved slanking. Forskerne fant at studiene de vurderte, indikerte at slik behandling bidrar til vektreduksjon. Men, de påpekte at resultatene bør tolkes med forsiktighet, og at mer forskning på området er nødvendig for å si noe sikrere. Blant annet etterlyste de randomiserte kontrollerte studier, og bruk av standard måleparametre for fedme og vekt for å kunne oppdage endringer i fett-, muskel- og skjelettvekt. 

Menstruasjonsproblemer

Premenstruelt syndrom (PMS): Et forskerteam ledet av Armour fant i sin Cochrane-gjennomgang fra 2018 at ekte akupressur så ut til å redusere forskjellige fysiske og mentale symptomer på PMS mer enn jukse-akupressur. Forskerne fant ingen studier som sammenlignet akupressur med standard medisinsk behandling av PMS, og de fant heller ingen som sammenlignet akupressur med ingen behandling. Derfor betegnet de dokumentasjonen som mangelfull og ikke tilstrekkelig til å dra sikre konkusjoner fra.

Dysmenorè: I en Cochrane-oppsummering fra 2016 fant Caroline Smith mfl at ekte akupressur lindret smertefull menstruasjon litt bedre enn jukse-akupressur, men dårligere enn standardbehandling med smertestillende legemidler (NSAIDer). Når de sammenlignet akupressur med ingen behandling, så de ingen særlig forskjell i effekt. Forfatterne mente at kvaliteten på studiene var såpass lav at de var usikre på om resultatene stemte.

I en nyere oppsummering (fra 2019) tok Armour med flere for seg forskningen på blant annet akupressur ved dysmenore spesielt blant unge kvinner (primær dysmenore). Studiene viste en moderat effekt av akupressur sammenlignet med ingen behandling; men lavere effekt når man sammenlignet akupressur med standard medisinsk behandling. Forskerne påpekte at forskningen som var gjort på akupressur inkluderte ulike former/ varianter av akupressur, og at antallet studier per slik variant var lavt. De anbefalte derfor mer forskning på de mest lovende formene for akupressur før man kan si noe sikrere om effekt.

Psykiske lidelser

Forskningsresultatene spriker for mye til å kunne si om akupressur har effekt på angst, depresjon og andre psykiske symptomer.

Røykeslutt

En Cochrane-oppsummering fra 2014 av Adrian White mfl bedre resultater mfl fant at akupressur så ut til å gi en viss kortvarig reduksjon av nikotinabstinenser. Ekte akupressur viste bedre effekt enn jukse-akupressur. Ingen av studiene de undersøkte kunne si noe om langtidseffekter. Forskerne konkluderte med at det ikke kunne trekkes sikre konklusjoner fra funnene, og at studiene varierte mye i metoder og grad av skjevhet (bias).  

En meta-analyse fra samme år av Yan Ming Di mfl konkluderte med at øreakupressur viste bedre effekt ved nikotinabsitinens enn placebo, men ikke bedre enn samtale/ rådgivnings-terapi. Studiene som de undersøkte, ga ikke grunnlag for å sammenligne øreakupressur med medisinsk behandling nikotinerstatning.

Smerter

Forskningen viser sprikende og motstridende resultater når det gjelder akupressur mot ulike typer smerte:

Korsryggsmerter: Eunhea mfl fant i sin gjennomgang fra 2019 at øreakupressur viste en viss kortvarig smertelindring og forbedret bevegelse i korsryggen. Som behandling av smerter i korsryggen etter prolaps-operasjon, var resultatene derimot så motstridende at forskerne ikke kunne konkludere om akupressur har effekt eller ikke.

Kreftrelaterte smerter: Se avsnittet "Kreftrelaterte plager"

Menstruasjonssmerter: Se avsnittet "Menstruasjonsplager"

Nakkesmerter: Chan-Young Kwon mfl oppsummerte i 2018 forskningen på om akupressur kan hjelpe mot nakchim (et slags nakkesmertesyndrom som forårsaker nakkesmerter og stivhet uten åpenbare traumer, kjent fra østasiatisk tradisjonell medisin). Studiene de undersøkte, antyder at akupressur kan være effektivt ved på nakchim. Forskerne kunne imidlertid ikke si det sikkert, fordi studiene generelt hadde lav metodisk kvalitet og ga intet tilstrekkelig grunnlag for å konkludere. 

Smerter etter kne-operasjon: Eunhea mfl fant i sin gjennomgang fra 2019 at ekte øreakupressur viste en viss kortvarig smertelindring og forbedret bevegelse etter operasjon i kneet.

Smerter under fødselen: Se avsnittet "Graviditet, fødsel og amming".

Søvnplager

Et forskerteam ledet av Waits oppsummerte i 2018 forskningen på akupressur mot søvnproblemer på tvers av pasientgruppene og de spesifikke helseproblemer som forskningen samlet sett hadde tatt for seg. De fant at personer som fikk akupressur før de la seg, sovnet raskere og sov lengre enn de som ikke fikk akupressur. Men, forskerne vurderte kvaliteten på disse funnene som middels til lav, hovedsaklig på grunn av høye risikoen for skjevhet (bias). Dette skyldtes i hovedsak manglende blinding av deltakere og personale. De skrev at dette er en stor metodologisk utfordring i forskning på akupressur, og utgjør hovedbegrensningen ved funn fra slik forskning.

Andre kunnskapsoppsummeringer fra nyere tid har tatt for seg akupressur mot søvnproblemer hos spesifikke grupper:

I 2020 gikk et team ledet av Zhi-Hui Zhao gjennom forskningen på akupressur for pasienter med både høyt blodtrykk og søvnproblemer. De fant at studiene viste gunstig effekt på både blodtrykk og søvn, men konkluderte med at ytterligere forskning er nødvendig for å hvordan dette virker og eventuelt kan justeres for optimal nytte.

I en Cochrane-oppsummering fra 2019 på blant annet akupressur mot søvnproblemer hos personer med kronisk nyresykdom, fant Natale mfl at pasientene som fikk akupressur før de la seg sovnet raskere og sov lengre enn de som ikke fikk akupressur. Men, i studier der ekte akupressur ble kontrollert opp mot jukse-akupressur, fant forskerne få eller ingen forskjeller i effekt. De påpekte at resultatene kom fra få og små studier, og anbefalte mer forskning før man kan si noe mer konkret om effekt eller mangel på sådan.

Binghan mfl oppsummerte i 2019 forskningen blant annet på akupressur for søvnproblemer blant eldre sykehjemsbeboere. De fant at studiene viste positive effekter på søvnkvalitet og nattesøvn, men vurderte antallet studier som så lavt at resultatene bør tolkes med forsiktighet, og at mer forskning er nødvendig. 

Zhao mfl fant i sin gjennomgang fra 2018 av forskningen på øre-akupressur for komorbide søvnproblemer (søvnproblemer som følger av andre helseproblemer), at slik behandling så ut til å være effektivt. Forskerne kunne imidlertid ikke si dette noe sikrere, fordi studiene som de inkluderte var forholdsvis få, og sprikte i kvalitet. Forskerne anbefalte flere og større studier, med samme og bedre metodikk før man kan dra en sikker konklusjon. 

Rong-Fang Hu mfl fant i sin Cochrane-oppsummering fra 2015 av forskningen på bl.a akupressur mot søvnproblemer hos pasienter innlagt på intensivavdeling i sykehus, bare ga små forbedringer i kvantiteten og kvaliteten på søvnen deres. De vurderte imidlertid kvaliteten på studiene som var gjort som svært lav, og anbefalte derfor å gjøre mer forskning med bedre metoder, før man kan si noe sikrere.

Er det trygt?

Det foreligger ikke mye dokumentasjon av sikkerheten ved bruk av akupressur, men Natural Medicines vurderer akupressur som veltolerert og trygt når det gis/ brukes på riktig måte. Akupressur har blitt brukt i mange studier uten at det er rapportert om alvorlige negative effekter.

Fra forskningen som er gjort, er det rapportert om milde og forbigående bivirkninger såsom blåmerker, hevelser og nummenhet på grunn av stramme akupressurbånd. I tillegg fins det noen rapporter om sjeldnere bivirkninger såsom svimmelhet, hodepine, hudirritasjoner og betennelser. Det nevnes også enkelttilfeller av svært lavt blodtrykk (hypotensjon) som assosieres med akupressurbehandling.

Ifølge utøvere kan man også oppleve milde og forbigående bivirkninger så som trøtthet og kvalme. Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du opplever negative virkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Det er ikke rapportert om at akupressur interagerer (endrer effekten) ved samtidig bruk av annen behandling; urter/ kosttilskudd, eller påvirker resultatet av medisinske prøver som man tar.

Alle som vil, kan kalle seg akupressør og tilby, gi råd om eller behandle med akupressur uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i akupressur eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har. Derfor bør man være oppmerksom på risiko for forverring av helsetilstanden dersom behandleren feiltolker eller overser viktige symptomer som krever virksom behandling, og ikke råder pasienten til å oppsøke dette. Dette gjelder alle former alternativ behandling.

Gravide, ammende og barn

Ifølge Natural Medicines regnes akupressur som veltolerert og trygt også for disse spesifikke gruppene, ved at behandlingen er gitt til dem i flere kliniske studier uten rapporter om alvorlige bivirkninger eller risiko.

Lactmed inneholdt den 06.07.22 ingen sikkerhetsinformasjon spesifikt om akupressur for disse gruppene.

Noen utøvere unngår behandling på visse akupunkter hos gravide. De grunngir dette med at behandling av disse punktene ifølge den kinesiske medisinen kan fremkalle abort. Denne risikoen er ikke bekreftet av helseforskningen.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Akupressur regnes som en del av tradisjonell kinesisk medisin, og behandlingsformens teori og antatte virkemåte har klare likhetstrekk med både akupunktur, soneterapi og massasje

Under andre verdenskrig ble akupunktur forbudt fordi behandling med nåler ble vurdert som uhygienisk. Japanerne omgikk dette ved å bruke trykk/ massasje istedet for nåler på de såkalte akupunktene. Dette har trolig ført til framvoksten av akupressur som en egen behandlingsform med eget navn. Andre kilder har argumentert med at behandling med trykk sannsynligvis har eksistert før nåler ble tatt i bruk, men dette er lite dokumentert.

Den vanligste formen  av akupressur i Norge er trolig egenbehanding med akupressurarmbånd, for å forebygge kvalme og oppkast. Internasjonalt virker øreakupressur med tape-festede frø til å være mye utbredt, blant annet mot smerter, i avvenningsbehandling, ved angst/ depresjon med mere. Forskningen er ikke alltid like tydelig på om akupressurbehandlingen som er studert, er egenbehandling eller terapi fra en behandler; om det er akupressurarmbånd eller øreakupressur som er brukt. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hva man egentlig kan si om akupressur.

I tråd med den kinesiske medisinen generelt vil behandlere forut for akupressur-behandling eller råd om egenbehandling med akupressur, finne ut hvilket punkt som ifølge læren er riktig for å behandle klientens problem. Behandleren kan i tillegg til samtale og intervju av klienten om helsetilstanden, bruke tradisjonelle kinesiske medisinske diagnoseteknikker såsom tungediagnostikk og pulsdiagnostikk til dette. Diagnostiseringen kan også omfatte vurdering av farge, tegn og trekk i klientens ansikt eller hud. Behandlere kan også bruke fingrene sine til å lete etter punkter med muskelspenninger o.l. på klientens kropp som behandleren mener trenger behandling. 

Akupressurbehandling fra en utøver utføres ved at denne trykker eller masserer sakte på spesifikke punkter hos klienten, eller at behandleren taper fast frø på klientens øre for  egenbehandling. I tillegg kan behandlerne gi klientene sine råd om hvordan de selv kan utføre trykk –og massasjeteknikker utenom behandlingstimene. 

Varianter/ andre navn: shiatsu, Jin Shin Do, øreakupressur, aurikulo-/ aurikulær akupressur
Engelske navn: acupressure, ear acupressure, auriculo/ auricular acupressure

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: