Soneterapi og refleksologi

Man vet at massasje, trykk, press og annen fysisk/ manuell behandling kan utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Disse kan forklare hvorfor du som pasient kan oppleve smertelindring ved slik behandling, men da på andre måter enn behandlerne mener at terapien deres gjør. Dette kan du lese mer om i artikkelen om hva vi vet om effekt og sikkerhet ved fysikalske/ manuelle behandlinger generelt. 

Ved søk i våre kilder i juni 2021 fant vi at forskningen på soneterapi/ refleksologi var oppsummert for det følgende: 

Astma

Ernst gikk i 2009 forskningen på soneterapi for en rekke sykdommer og helseplager der bruk av soneterapi var utbredt; blant annet antall og styrkegraden av astma-anfall. Studiene han undersøkte, ga ikke støtte for at slik behandling virker mot dette problemet.

Blodtrykk

Jones med flere gikk i 2013 gjennom forskningen på soneterapi for å lete etter eventuell dokumentasjon av effekt av soneterapi på blodtrykket. De fant at behandlingen så ut til å kunne påvirke noen variabler ved blodtrykket, men de vurderte studiene til å ha vesentlige mangler ved seg. De konkluderte med at det samlet sett var liten pålitelig evidens for at soneterapi har et slikt potensiale ved seg. 

Depresjon, sinne/ opphissethet, angst og uro hos demente

Hansen med flere fant i en Cochrane-oppsummering fra 2011 at forskningen på forskjellige manuelle/ berøringsterapier viste at refleksologi kan ha en viss beroligende effekt på demente. Forfatterne vurderte imidlertid dokumentasjonen som svært begrenset, og konkluderte med at den ikke var tilstrekkelig til å dra generelle konklusjoner om slike effekter fra.

Diagnostisering av helseproblemer

En gjennomgang av ulike teorier om virkemekanisme fra Tiran med flere i 2005, konkluderer med at soneterapeutisk undersøkelse/ diagnose mest trolig ikke er et pålitelig verktøy for å avdekke helseproblemer. 

Egenbehandling ved langvarige (kroniske) plager

Song med flere oppsummerte forskningen pr 2015 på om egenbehandling med fotsoneterapi kan være til hjelp for personer med ulike kroniske lidelser. Studiene viste en liten effekt i symptomreduksjon for personer med diabetes, høyt blodtrykk eller urin-inkontinens. Forfatterne påpekte vesentlige mangler ved studiene, som at de var få og små, og manglet opplysninger om eventuelle andre behandlinger som deltakerne brukte samtidig. Dette gjorde at de konkluderte med at egenbehandling med fotsoneterapi kan kanskje være til nytte for disse pasientgruppene, men at den samlede dokumentasjonen er for mangelfull til å bekrefte eller avkrefte funnene av effekt. 

Forebyggende egenbehandling av stress, tretthet og nedstemthet hos friske personer

Det samme forskerteamet gikk i 2015 også gjennom forskningen på soneterapi som egenbehandling hos friske personer for å se om det hadde positiv innvirkning på deres oppfattede stressnivå, tretthet og nedstemthet/ sinnstemning. Studiene viste at slik egenbehandling så ut til å virke positivt inn på disse faktorene, men behandlingen så ikke ut til å påvirke målbare verdier hos deltakerne når det gjaldt for eksempel kortisolnivå, blodtrykk eller puls og hjerterytme. Dette gjorde at forfatterne vurderte dokumentasjonen som utilstrekkelig å konkludere fra, og de etterlyste mer forskning som tar hensyn til disse faktorene før man kan si om slik behandling har effekt eller ikke. 

Mageplager

Et forskerteam ledet av Yaqi gikk i 2020 gjennom forskningen på fotsoneterapi mot forstoppelse. Studiene viste at slik behandling hadde effekt av betydning i form av sjeldnere episoder og mildere symptomer. Forfatterne påpeker imidlertid at det var for få studier med få deltakere til å kunne si dette sikkert. 

Ernst gikk i 2009 forskningen på soneterapi for en rekke sykdommer og helseplager der bruk av soneterapi var utbredt; blant annet ved irritabel tarm-syndrom (IBS). Studiene han undersøkte, ga ikke støtte for at slik behandling har effekt av betydning mot symptomer ved IBS.

Smerter og nedsatt følsomhet

I en Cochrane-oppsummering fra 2017 fant Amataya med flere at dokumentasjonen for flere ikke-farmakologiske behandlinger av kroniske smerter hos personer med multippel sklerose (MS) var svært lav, og dermed ikke støtter påstander om .

Ernst gikk i 2009 forskningen på soneterapi for en rekke sykdommer og helseplager der bruk av soneterapi var utbredt; blant annet hodepine, premenstruelt syndrom (PMS), ryggsmerter og smerter etter kirurgi/ operasjon. Studiene han undersøkte, ga ikke støtte for at slik behandling har effekt av betydning mot disse problemene.

Çakici med flere oppsummerte i 2016 forskningen som var gjort på forskjellige behandlinger for diabetes-pasienter med smerter og nedsatt følsomhet i bena (Diabetisk perifer nevropati). Studiene viste effekt av betydning for blant annet soneterapi. Forfatterne påpekte imidlertid at studiene manglet informasjon på viktige punkter, så som om pasientene hadde diabetes type 1 og type 2 (fordi graden av plagene kan være vesentlig forskjellig avengig av type diabetes). Forfatterne påpekte og at oppfølgingsperioden var så kort at man ikke kan si noe om hvor lenge disse effektene kan forventes å vare. De etterlyste mer forskning som hensyntar dette før de eventuelt kan bekrefte de lovende funnene. 

Småbarnsplager generelt, og symptomer hos barn med CP

Karatas med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på soneterapi kan ha betydning for småbarns generelle velvære og helse. De rapporterte at studiene viste at behandlingen reduserte episoder og graden av mageplager så som kolikk, men ikke forstoppelse. Hos småbarn som etter fødselen av ulike grunner var blitt behandlet med opioider, fant de at soneterapi påvirket oksygenopptaket og symptomer på medisin-abstinens. For barn med cerebral parese (CP) fant de at behandlingen reduserte stivhet og forbedret barnas motoriske evner. Forfatterne konkluderte med at behandlingen kan muligens ha effekt, men studienes design og målepunkter var for ulike til at de kan si dette sikkert. De etterlyste mer forskning som tar hensyn til slike krav. 

Sviktende eggløsning (anovulasjon) 

Ernst gikk i 2009 forskningen på soneterapi for en rekke sykdommer og helseplager der bruk av soneterapi var utbredt; blant annet ved sviktende eggløsning. Studiene han undersøkte, ga ikke støtte for at slik behandling virker mot dette problemet.

Symptomer ved overgangsalder (menopause)

Ernst gikk i 2009 gjennom forskningen på soneterapi for en rekke sykdommer og helseplager der bruk av soneterapi var utbredt; blant annet  ved vanlige symptomer og plager assosiert med overgangsalderen. Studiene han undersøkte, ga ikke støtte for at slik behandling virker mot dette problemet.

Søvnplager/ søvnkvalitet

Huang med flere oppsummerte i 2021 studier på fotsoneterapi som behandling for personer med søvnforstyrrelser. De fant at studiene viste vesentlige forbedringer i søvnkvaliteten hos de som fikk fotsoneterapi, særlig blant eldre. Forfatterne påpekte at de fleste studiene var av lav metodisk kvalitet, og at resultatene bør tolkes med forsiktighet inntil mer forskning med bedre metode eventuelt bekrefter dem. 

Natale med flere gikk i 2019 gjennom forskningen spesifikt på søvnplager hos personer med kronisk nyresykdom. For soneterapi fant de ingen solid dokumentasjon som tydet på at slik behandling påvirket søvnkvaliteten hos denne pasientgruppen. 

Lee med flere undersøkte i 2011 forskningen på fotsoneterapi blant annet for økt søvnkvalitet hos generelt friske personer. De fant at studiene tydet på at slik behandling kan være til hjelp for å sovne og sove godt, men kunne ikke si det helt sikkert. 

Utmattelse/ fatigue

Cramp med flere undersøkte i 2013 forskningen på ikke-farmakologiske behandlinger mot utmattelse hos personer med leddgikt. For refleksologi fant de at det ikke var gjort nok forskning til å trekke konklusjoner på basis av. 

Lee med flere undersøkte i 2011 forskningen på fotsoneterapi blant annet mot tretthet/ utmattelse hos generelt friske personer. De fant at studiene tydet på at slik behandling kan være til hjelp ved å motvirke tretthet, og gi en følelse av økt energi og årvåkenhet, men kunne ikke si det helt sikkert.

Ved kreft

NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe CAM-Cancer har oppsummert forskningen på soneterapi/ refleksologi brukt ved kreftrelatert smerte, kvalme/ oppkast relatert til kreftbehandling, samt for økt livskvalitet (målt på faktorer så som humør/ sinnsstemning, følelse av velvære og angst). Studiene de undersøkte, tilsa at behandlingen forbedrer smerter, kvalme og oppkast, men de vurderte den metodiske kvaliteten ved studiene til å ikke være tilstrekkelig til å kunne si at dette stemmer. For økt livskvalitet fant de at dokumentasjonen var sprikende, og at alle studiene hadde forskningsmetodiske begrensinger. Les vårt oversatte sammendrag av refleksologi/ soneterapi ved kreft, eller originalartikkelen om reflexology på CAAM Cancer (engelsk).

Åreknuter og vann i bena (leggødem)

Smyth med flere fant i en Cochrane-oppsummering fra 2015 at soneterapi så ut til å motvirke symptomer på vann i bena (legg-ødem) hos gravide, men fant ikke tilsvarende effekt på åreknuter. Forfatterne påpekte at funnene for legg-ødem bør bekreftes gjennom flere studier før man kan si det sikkert.