Akupunktur | NAFKAM

Akupunktur

I akupunkturen behandler man spesielle punkter på pasientens kropp. Det fins to hovedretninger i akupunkturen: vestlig/ medisinsk (som har en skolemedisinsk, nevrofysiologisk tilnærming) og den østlige/ klassiske (som legger den tradisjonelle kinesiske medisinens lære om sykdom og helse til grunn).

Akupunktur utføres vanligvis ved å sette nåler i bestemte punkter på pasientens kropp, men det brukes også annet utstyr (såsom bestråling med laser/ lys/ lyd med mere).

Behandlingen er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, men særlig ved smerter. 

Akupunktur regnes som trygt når den utføres riktig. Behandlingen er imidlertid ikke fri for bivirkninger, og det er noen grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av akupunktur.

 

Virker det?

Det er to hovedretninger i teorien bak akupunktur: medisinsk (vestlig) og klassisk (østlig). Ut fra disse finner man et noe ulikt syn på hvordan akupunktur sies å kunne virke:

Medisinsk/ vestlig akupunktur er hovedsaklig basert på fysiologiske prinsipper, og utøverne har en vestlig medisinsk forståelse og forklaring av helse og sykdom. For eksempel forklares spørsmål om virkning ved smerter, stivhet og lignende med at nålene stimulerer nerver og muskler. 

klassisk/ østlig akupunktur legges tradisjonell kinesisk medisin til grunn. Der mener man at helseproblemer skyldes ubalanser eller blokkering av lærens livsenergi (qi), som sies å bevege seg i kroppen gjennom energibaner kalt meridianer. Ved å sette nåler i lærens definerte akupunkter på kroppen, mener man å kunne påvirke qi slik at energien kan flyte fritt igjen og oppnå den balanse som kjennetegner et friskt menneske.

I praksis er det trolig få absolutte skiller, og man finner utøvere som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til den vestlige/ medisinske forståelsen når de gjør rede for hvorfor og hvordan de mener behandlingen deres virker. Motsatt finnes det også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur, som støtter seg på teoriene fra klassisk/ østlig akupunktur.

Hva vet man egentlig om hvordan akupunktur kan virke?

Smerter: Man vet at massasje, trykk, press og annen fysisk/ manuell påvirkning på steder der man har vondt, lav elastitet, nedsatt funksjon/ bevegelighet eller dårlig blodgjennomstrømming, kan påvirke slike plager positivt ved å utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Disse kan forklare hvorfor du som pasient kan oppleve smertelindring ved slike behandlinger, men da på andre måter enn mange behandlere mener at terapien deres gjør. Dette kan du lese mer om i artikkelen om hva vi vet om effekt og sikkerhet ved fysikalske/ manuelle behandlinger generelt. 

Selv om påvirkning med for eksempel nåler kan gjøre at smertelindrende stoffer frigis og mekanismer utløses, betyr ikke det at akupunktur virker mot alle typer smerter. For eksempel ser man at personer med nerveskade og nervesmerter generelt opplever mindre smertelindrende effekt av akupunktur. Den største effekten av akupunktur mot smerter har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter. Dette er den vanligste typen smerter, og som man kan kjenne for eksempel dersom man har vært i en ulykke, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet. 

Kvalme: I forskningen på effekt har man også funnet at akupunktur kan forebygge kvalme etter operasjon. Forskerne tror at den kvalmestillende effekten har sammenheng med at det frigis stoffer i kroppen med opioid virkning, som man vet kan motvirke kvalme. Det er imidlertid uklart hvordan akupunktur kan sette i gang en slik prosess.  

Der akupunkturnåler settes, øker ofte blodgjennomstrømningen lokalt. Området rundt nålen blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider. Hvilken rolle dette og økt blodgjennomstrømming generelt spiller ved alle de forskjellige helseproblemene akupunktur er kjent brukt ved, er derimot ikke klarlagt. 

Den kinesiske akupunkturlærens ideer om meridianer og qi er teoretiske begreper som ikke er påvist. Betydningen av "riktig" akupunkt for behandling støttes ikke av forskningen: I effektforskningen på smerte ser man ofte ingen eller liten forskjell mellom nåler satt i klassiske akupunkter og andre steder på kroppen.

Her er hva vi kan si basert på oppsummert forskning om effekten av akupunktur, etter søk i kildene våre 30. april 2017:

Oversikten er begrenset til de helseproblemer hvor det finnes forskning på oppsummert nivå i våre kilder. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt

Er det trygt?

Akupunktur regnes ifølge våre kilder som trygt når det utføres på riktig måte. Rapporterte vanlige bivirkninger er svimmelhet, besvimelse, kvalme, oppkast, samt smerter og noen ganger infeksjon i stikkstedet. Alvorlighetsgraden i rapportene varierer, og det fins rapporter om dødsfall etter punktering av indre organer eller infeksjonssmitte under behandlingen.

I følge utøverne kan man også bli døsig etter akupunkturbehandling. Derfor advarer de pasientene sine mot f.eks å kjøre bil en stund etter behandlingen. Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Følgende grupper bør være varsomme:

  • Gravide og ammende bør snakke med sin lege før de tar i bruk akupunktur.
  • Personer med metallallergi, hjerteklaffsykdom, nedsatt immunforsvar, blodforgiftning (septiske pasienter), lokale infeksjoner, redsel for nåler, personer med blødersykdom eller som tar blodfortynnende, personer med smerter eller andre plager uten kjent årsak, personer med psykiatriske lidelser som hallusinasjoner og paranoia, personer med nervesykdom eller alvorlige lammelser, personer med helseproblemer hvor tap av muskelkraft og stabilitet kan være skadelig (eksempelvis ved ryggskader) bør unngå å bruke akupunktur.
  • Akupunktur bør ikke brukes i forbindelse med visse former for nevrokirurgi.
  • Spedbarn bør ikke få akupunktur i eller ved fontanellene.
  • Personer med lungesykdom såsom astma og emfysem bør ikke få akupunktur i brystkassen.
  • Personer med uregelmessig hjerterytme eller som bruker pacemaker bør unngå å bruke elektroakupunktur.

I Norge kan alle som vil kan kalle seg akupunktør og gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen akupunktur eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver akupunktur i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved akupunktur er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere fordi pasienten selv og/ eller terapeuten feiltolker eller overser viktige symptomer som krever undersøkelse og virksom behandling, slik at viktig behandling kan bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

Generelle forsiktighetsregler

  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke
  • Ikke bruk helseprodukter såsom urter og kosttilskudd ukritisk - hold deg til pakningsinformasjonen
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.

Du kan lese mer om dette i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.

.

Bakgrunn

Det er en vanlig forklaring at akupunktur opprinnelig kommer fra Kina, hvor slik behandling har vært praktisert og utviklet i mer enn 2000 år. Opprinnelsen har i nyere tid blitt utfordret av at tatoverte prikker/ punkter og linjer på ismannen Ötzis kropp sies å samsvare i stor grad med akupunkturlærens akupunkter og meridianer

Selv om det er noen forskjeller mellom teoriene bak hovedretningene klassisk og medisinsk akupunktur, er det også likheter.

Innen begge tradisjoner føres vanligvis tynne, sterile nåler gjennom huden på utvalgte punkter. Det er vanlig at behandleren beveger nålen litt opp og ned mens den vris på, inntil pasienten kjenner det læren kaller "nålefølelsen" eller "de qi". Denne følelsen beskrives som nummenhet, et press eller støt, eller som en følelse av utmattelse i muskelen der nålen er satt. Innenfor begge retninger anses nålefølelsen/ de qi som viktig å oppnå for at behandlingen skal ha ønsket effekt.

Den største forskjellen mellom de to hovedteoriene synes å være at man i medisinsk akupunktur i motsetning  til den klassiske mener at det ikke er så viktig at nålene stikkes nøyaktig i akupunktene, slik de tradisjonelt har vært beskrevet i lærebøker i akupunktur.

Varianter

Videre fins det en rekke varianter, såsom akupunkturformer som bare forholder seg til akupunktene på visse, avgrensede deler på kroppen, og andre som bruker andre hjelpemidler enn nåler. Her følger en kort beskrivelse av noen av de variantene man kan finne i Norge:

  • Auriculoterapi/øreakupunktur: Behandleren mener å kunne behandle hele kroppen kun via akupunkter i øret.
  • Akupressur: Behandlingen består av press, trykk og massasje på akupunktene, i stedet for å bruke nåler.
  • Akupunktur 2000/ AkuNova: Behandlingen består av nåler i akupunktene i og ved leddene.
  • Elektroakupunktur: Behandleren kobler nålene til svak elektrisk strøm.
  • Laserakupunktur: Behandleren bruker ikke nåler, men belyser akupunkter med et laserverktøy.
  • Moksibusjon (moksa, moxa, moksa-brenning, moxa-brenning): Tørkede plantedeler antennes, og holdes nær huden eller festes på akupunkturnålene. Moderne moksibusjon bruker infrarødt lys istedenfor brenning av urter.

Andre navn:

Klassisk og medisinsk akupunktur går også under andre navn:

  • Klassisk akupunktur kalles også tradisjonell, østlig og kinesisk
  • Medisinsk akupunktur kalles også vestlig medisinsk akupunktur, nålebehandling, behandling med tørrnål og dry-needling

Engelske navn: 

  • Classical acupuncture: traditional acupuncture and Chinese acupuncture
  • Medical acupuncture: western medical acupuncture, dry-needling

Akupunktur i helsetjenesten

Akupunktur omtales som et mulig behandlingsalternativ i den norske helsetjenesten ved følgende helseplager:

Smerter

Migrene

Spenningshodepine

Smerter i forbindelse med tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager

Smerter i forbindelse med bekkenløsning

Uspesifikke kroniske korsryggsmerter

Kvalme

Kvalme forårsaket av cellegift og bedøvelse

Svangerskapskvalme

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: