Akupunktur

Det er to hovedretninger i teorien bak akupunktur: medisinsk (vestlig) og klassisk (østlig). Ut fra disse finner man et noe ulikt syn på hvordan akupunktur sies å kunne virke:

Medisinsk akupunktur er hovedsaklig basert på fysiologiske prinsipper, og utøverne har ofte en vestlig medisinsk forståelse og forklaring av helse og sykdom. For eksempel forklares spørsmål om virkning ved smerter, stivhet og lignende med at nålene stimulerer nerver og muskler. 

I klassisk akupunktur legges ofte tradisjonell kinesisk medisin til grunn. Der mener man at helseproblemer skyldes ubalanse eller blokkering av en livsenergi kalt qi, som sies å bevege seg i kroppen gjennom energibaner som i læren kalles meridianer. Ved å sette akupunkturnåler i definerte akupunkter på kroppen, mener man å kunne påvirke qi slik at den kan flyte fritt igjen og oppnå den balanse som kjennetegner et friskt menneske.

I praksis er det trolig få absolutte skiller, og man finner akupunktører som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til vestlig medisinsk forståelse av akupunktur når de gjør rede for hvorfor og hvordan de mener behandlingen deres virker. Motsatt finnes det også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur, som støtter seg på teoriene fra klassisk akupunktur.

Hva vet man egentlig om hvordan akupunktur kan virke?

Man vet at fysisk påvirkning (trykk, varme, strekk, massasje mm) på steder der man har vondt, lav elastitet, nedsatt funksjon/ bevegelighet eller dårlig blodgjennomstrømming, kan påvirke slike plager positivt. 

Påvirkning med nåler kan virke smertelindrende ved å påvirke enkelte nervefibre som fører smertesignaler. Når disse nervefibrene blir påvirket, kan det frigis smertelindrende stoffer så som endorfiner. Behandlingen kan også utløse mekanismen DNIC (Diffuse noxious inhibitory controls): dersom det påføres smerte et annet sted på kroppen enn der man har vondt, kan dette undertrykke den første smerten. 

Selv om påvirkning med for eksempel nåler kan gjøre at smertelindrende stoffer frigis og mekanismer utløses, betyr ikke det at akupunktur virker mot alle typer smerter. For eksempel ser man at personer med nerveskade og nervesmerter generelt opplever mindre smertelindrende effekt av akupunktur. 

Den største effekten av akupunktur mot smerter har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter. Dette er den vanligste typen smerter, og som man kan kjenne dersom man vært i en ulykke, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet. 

I forskningen på effekt har man funnet at akupunktur kan forebygge kvalme etter operasjon. Forskerne tror at den kvalmestillende effekten har sammenheng med at det frigis stoffer i kroppen med opioid virkning, som man vet kan motvirke kvalme. Det er imidlertid uklart hvordan akupunktur kan sette i gang en slik prosess.  

Der akupunkturnåler settes, øker ofte blodgjennomstrømningen lokalt. Området rundt nålen blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider. Hvilken rolle dette og økt blodgjennomstrømming generelt spiller ved alle de forskjellige helseproblemene akupunktur er kjent brukt ved, er derimot ikke klarlagt. 

Den kinesiske akupunkturlærens ideer om meridianer og qi er teoretiske begreper som ikke er påvist. Betydningen av å velge "riktig" akupunkt for behandling støttes ikke av forskningen: I effektforskningen på smerte ser man ofte ingen eller liten forskjell mellom nåler satt i klassiske akupunkter og andre steder på kroppen.

Her er hva vi kan si basert på oppsummert forskning om effekten av akupunktur, etter søk i kildene våre 30. april 2017:

Vi uttaler oss kun om effekten av behandlingen mot de helseproblemene hvor det finnes forskning på oppsummert nivå. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt.