Akupunktur

Odd-Magne Hansen | Published 03/05/2018

Virker det?

Er det trygt?

Bakgrunn

Kilder

Innenfor hovedretningene klassisk akupunktur og medisinsk akupunktur, har man ulikt syn på hvordan akupunktur virker.

Akupunktur utføres vanligvis ved å sette nåler i bestemte punkter på pasientens kropp.

Behandlingen er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, men særlig ved smerter.

Akupunktur regnes som trygt når den utføres riktig. Behandlingen er imidlertid ikke fri for bivirkninger, og er det er noen grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av akupunktur.

Det er to hovedretninger i akupunktur: klassisk og medisinsk. Utøverne av disse har man ulikt syn på hvordan akupunktur virker:

Akupunktører innen klassisk akupunktur baserer seg på tradisjonell kinesisk medisin. De mener at helseproblemer skyldes ubalanse eller blokkering av en livsenergi som de kaller qi, som sies å bevege seg i kroppen gjennom energibaner som i læren kalles meridianer.

Ved å sette akupunkturnåler i definerte punkter på kroppen som utøverne kaller akupunkter, mener de at qi kan flyte fritt igjen, og gjøre pasienten frisk.

I medisinsk akupunktur baserer utøverne seg på en vestlig medisinsk forståelse av helse og sykdom, og forholder seg ikke til ideen om livskraften qi. Disse utøverne mener at nålene kan brukes til å stimulere nerver og muskler, og at behandlingen dermed kan ha en effekt ved enkelte tilstander.

Hva vet man egentlig om hvordan akupunktur kan virke?

Ideene om meridianer og qi er teoretiske begreper som ikke er påvist. Betydningen av å velge "riktig" akupunkt for behandling støttes ikke av forskningen: I effektforskningen på smerte ser man ofte ingen eller liten forskjell mellom nåler satt i klassiske akupunkter og andre steder på kroppen.

Akupunktur kan virke smertelindrende ved å påvirke enkelte nervefibre som fører smertesignaler. Når disse nervefibrene påvirkes kan det frigis smertelindrende stoffer, eksempelvis endorfiner. Behandlingen kan også utløse en mekanisme i kroppen som kalles DNIC: dersom det påføres smerte et annet sted på kroppen enn der man har vondt, kan dette undertrykke den første smerten.

Selv om akupunktur kan gjøre at det frigis smertelindrende stoffer og utløse smertelindrende mekanisme, betyr ikke det at akupunktur virker mot alle typer smerter. For eksempel ser man at personer med nerveskade og nervesmerter generelt opplever mindre smertelindrende effekt av akupunktur.

Den største effekten av akupunktur mot smerter har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter. Dette er den vanligste typen smerter, og som man kan kjenne dersom man vært i en ulykke, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet.

I forskningen på effekt har man funnet at akupunktur kan forebygge kvalme etter operasjon. Forskerne tror at den kvalmestillende effekten har sammenheng med at det frigis stoffer i kroppen med opioid virkning, som man vet kan motvirke kvalme. Det er imidlertid uklart hvordan akupunktur setter i gang denne prosessen.

Blodgjennomstrømningen øker ofte lokalt hvor akupunkturnåler settes. Dette er synlig ved at området rundt nålen blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider som histamin og CGRP. Men det er usikkert om økte blodgjennomstrømming kan gjøre at akupunktur virker mot alle helseproblemer man vet det brukes ved.

Her er hva vi kan si basert på oppsummert forskning om effekten av akupunktur, etter søk i kildene våre 30. april 2017 :

Vi uttaler oss kun om effekten av behandlingen mot de helseproblemene hvor det finnes forskning på oppsummert nivå. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt som måtte finnes.

Alle som vil, kan kalle seg akupunktør og praktisere akupunktur uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i akupunktur gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller ansvar som autorisert helsepersonell har.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Det er rapportert om tilfeller av punktering av indre organer, med alvorlig skade og død som følge. Ved utilstrekkelig hygiene (gjenbruk av nåler) er det registrert tilfeller av infeksjonssmitte.

Akupunktur regnes ifølge våre kilder som trygt når det utføres på riktig måte.

Forsiktighetsregler

Personer med metallallergi, hjerteklaffsykdom, nedsatt immunforsvar, blodforgiftning (septiske pasienter), lokale infeksjoner, personer som er ukomfortable med nåler, personer med blødersykdom eller som tar blodfortynnende, personer med smerter eller andre plager uten kjent årsak, personer med psykiatriske lidelser som hallusinasjoner og paranoia, personer med nervesykdom alvorlige lammelser, personer med helseproblemer hvor tap av muskelkraft og stabilitet kan være skadelig (eksempelvis ved ryggskader) bør unngå å bruke akupunktur.

Akupunktur bør ikke brukes i forbindelse med visse former for nevrokirurgi.
Spebarn bør ikke få akupunktur i eller ved fontanellene.
Personer med lungesykdom som astma og emfysem bør ikke få akupunktur i brystkassen.
Personer med uregelmessig hjerterytme eller som bruker pacemaker bør unngå å bruke elektroakupunktur.

Drøft bruk med lege

Gravide og ammende.

Generelle forsiktighetsregler

I følge utøverne hender det at de som får akupunkturbehandling blir døsige etter behandlingen. Derfor advarer de pasientene sine mot å kjøre bil en stund etter behandlingen.

Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

Vurderer du å bruke alternativ behandling, råder vi deg på generelt grunnlag til å velge blant behandlere som er oppført i det offentlige registeret for utøvere av alternativ behandling (Altbas) .

Bivirkninger

Kjente bivirkninger er svimmelhet, besvimelse, kvalme, oppkast, samt smerter og noen ganger infeksjon i stikkstedet.

Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Det er en vanlig forklaring at akupunktur opprinnelig kommer fra Kina, hvor den har vært praktisert og videreutviklet i over 2000 år. Denne oppfatningen blir nå utfordret av en antagelse om at akupunkturen kan ha lengre tradisjoner i Europa enn i Kina:

Da forskerne undersøkte ismannen Øtzi, som i 1991 ble funnet etter 5300 år i isen i Alpene, fant de tatoverte prikker og linjer på kroppen hans. Eksperter på akupunktur konkluderte med at mange av prikkene lå nært akupunkturlærens akupunkter. Punktene var ifølge ekspertene også de samme som tradisjonelle akupunktører ville ha brukt for å behandle de helseproblemene man kunne se at Øtzi hadde da han døde. Dette beviser ikke at akupunkturen kommer fra Europa, men utfordrer ideen om at kineserne var de første til å bruke akupunktur.

I praksis er det både likheter og forskjeller mellom klassisk og medisinsk akupunktur.

Innen begge tradisjoner føres vanligvis tynne, sterile nåler gjennom huden på utvalgte punkter. Innenfor begge tradisjoner er det også vanlig å bevege nålen litt opp og ned mens man vrir på den, inntil pasienten kjenner det akupunktøren kaller "nålefølelsen" eller "de qi". Denne følelsen beskrives som nummenhet, press, støt, eller som følelse av utmattelse i muskelen hvor nålen settes. Innenfor begge retninger anses dette ofte som viktig for at behandlingen skal ha ønsket effekt.

Det er også forskjeller i hvordan akupunkturen utføres innenfor klassisk og medisinsk akupunktur. Den største forskjellen mellom de to tradisjonene er at medisinske akupunktører i motsetning til klassiske akupunktører mener at det ikke er så viktig at nålene stikkes nøyaktig i akupunkter, slik de tradisjonelt har vært beskrevet i lærebøker i akupunktur.

Klassisk og medisinsk akupunktur går også under andre navn:

Klassisk akupunktur kalles også tradisjonell akupunktur og kinesisk akupunktur

Medisinsk akupunktur kalles også vestlig medisinsk akupunktur, nålebehandling, behandling med tørrnål og dry-needling

Engelske navn:

Classical acupuncture: traditional acupuncture and Chinese acupuncture

Medical acupuncture: western medical acupuncture, dry-needling

Varianter

Innenfor klassisk og medisinsk akupunktur finnes det mange varianter. Det finnes blant annet akupunktører som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til den vestlig medisinske forståelsen av akupunktur når de gjør rede for hvorfor og hvordan de tror akupunktur virker. Motsatt finnes også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur som også støtter seg på teorier innen klassisk akupunktur.

Det finnes også akupunkturformer som kun forholder seg til akupunkter på avgrensede deler på kroppen, og som bruker andre hjelpemidler enn nåler. Her er en kort beskrivelse av noen av variantene man finner i Norge:

Auriculoterapi/øreakupunktur: Behandleren mener å kunne behandle hele kroppen via akupunkter i øret.

Akupressur: Behandleren presser og masserer på akupunktene i stedet for å bruke nåler.

Akupunktur 2000/AkuNova: Behandleren setter akupunkturnåler i akupunkter i og ved leddene.

Elektroakupunktur: Behandleren kobler nålene til svak elektrisk strøm.

Laserakupunktur:: Behandleren bruker ikke nåler, men belyser akupunktene med et laserverktøy. .

Moksibusjon (moksa, moxa, moksa-brenning, moxa-brenning): Tørkede blader fra burot antennes, og holdes nær huden eller festes på akupunkturnålene.