Akupunktur

Akupunktur utføres vanligvis ved å sette nåler i bestemte punkter på pasientens kropp. Det brukes også annet utstyr som laser, lys, lyd og behandling av akupunktene med hendene. Behandlingen er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, og særlig ved smerter. Akupunktur regnes i hovedsak som trygt. Behandlingen er imidlertid ikke fri for bivirkninger, og det er noen grupper som bør utvise forsiktighet.
Image
Meridianer vist på dukke

Hva vet man egentlig om hvordan akupunktur kan virke?

Smerter

Man vet at akupunktur i likhet med andre fysikalske behandlinger kan utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om fysikalske og manuelle behandlinger.

Kvalme

Forskere tror at akupunktur kan stimulere frigivelsen av stoffer i kroppen med opioid virkning, og slik motvirke kvalme. Det er imidertid uklart hvordan akupunktur kan sette i gang en slik prosess. Forskningsresultatene på effekt ved kvalme varierer også en del (se under).

Økt blodgjennomstrømning

Der akupunkturnåler settes, øker ofte blodgjennomstrømningen lokalt. Området rundt nålen blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider. Hvilken rolle dette kan spille for alle de forskjellige helseproblemene som akupunktur brukes ved, er derimot ikke klarlagt.

Selv om det finnes mulige forklaringer av hvorfor folk opplever effekt av akupunktur, kan det være forskjeller på effekten av akupunktur ved ulike lidelser. For å kunne si om akupunktur har effekt mot ulike lidelser må man se på effektforskningen på området:

Virker det?

Dette kapitlet er under utvikling. Her vil det komme mer informasjon om hva oppsummert forskning sier om effekten av akupunktur mot konkrete lidelser. Disse er listet under i alfabetisk rekkefølge. Vi prioriterer å rapportere forskning på nåleakupunktur for helseformål hvor slik behandling er vanlig i Norge. Lengre ned i artikkelen linker vi til artikler om visse andre former for akupunktur, hvor du kan lese om effekten av disse. Her kan du lese mer om forskningen vi har lagt til grunn for det vi skriver.

Akne

Mansu med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på akupunktur mot akne. Studiene som de undersøkte, viste at akupunktur hadde effekt på linje med standardbehandlingen antibiotika og retinoider, og ga færre bivirkninger. På bakgrunn av dette konkluderte forfatterne med at akupunktur kan være et behandlingsalternativ for de som ikke tåler eller ønsker medisinsk behandling av akne.

Arr-heling

I 2020 var Evgeni Rozenfeld leder av et forskerteam som oppsummerte forskning på tørrnåling  (dry needling) brukt ved arr. Forskerne konkluderte med at behandlingen påvirket arrhelingen gunstig; reduserte smerte og andre arr-relaterte symptomer. I oppsummeringen tok forskerne likevel frem at det trengs flere studier av høy kvalitet for å forstå den underliggende mekanismen, samt for å bekrefte disse funnene.

Irritabel tarm

Et forskerteam ledet av Wu samlet i 2019 de oppsummeringene og nettverksmetaanalysene som var gjort på akupunktur og irritabel tarm, for å se hva forskningen sa om effekten av akupunktur sammenlignet med andre behandlinger. Forskerne konkluderte med at akupunktur forbedrer symptomer på irritabel tarm bedre enn medisiner.

Det er i ettertid gjort flere oppsummeringer på akupunktur og irritabel tarm. Den nyeste av disse er en oppsummering fra 2021, hvor et forskerteam ledet av Amsallem vurderte studier på ikke-farmakologiske behandlinger av irritabel tarm. Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt på symptomer på irritabel tarm sammenlignet med standard medisinsk behandling.

I begge disse oppsummeringene konkluderer forskerne også med at det er begrensninger ved forskningen som man bør ta høyde for i videre forskning på feltet.

Karpaltunnelsyndrom

Et forskerteam ledet av Wu oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur som behandling av karpaltunnelsyndrom. Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt enn medisiner (ibuprofen og prednisolon). Men på grunn av manglende blinding i de fleste av studiene som er med i denne oppsummeringen, oppfordrer forskerne til forsiktig tolkning av resultatene.

Kvalme og oppkast etter cellegift

På søketidspunktet fant vi ingen oppsummeringer som konkluderer tydelig om akupunkturbehandling med nåler har effekt eller ikke mot kvalme og oppkast etter cellegift. Det finnes riktignok oppsummeringer på bruk av både nåler og andre måter å stimulere akupunkturpunkter på, men etter våre kriterier foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne si noe om akupunktur med nåler som penetrerer huden kan redusere kvalme og oppkast som skyldes cellegift.
 

Ifølge CAM Cancers oppsummering fra 2021, som baserer seg på forskning på forskjellige former for stimulering av akupunkturpunkter (hovedsaklig akupunkturpunkt P6), kan slik behandling muligens ha effekt mot kvalme og oppkast etter cellegift når behandlingen gis sammen med standard behandling. CAM Cancer er imidlertid ikke tydelige på om dette også gjelder for bruk av akupunkturnåler.

Kvalme og oppkast etter operasjon

Et forskerteam ledet av Zheng publiserte i 2021 en oppsummering av forskningen på effekten av akupunktur mot kvalme og oppkast etter gynekologisk operasjon. I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Chen en oppsummering av forskningen på akupunktur mot kvalme og oppkast etter operasjon hos personer som fikk satt inn kneprotese.  Begge forskerteam konkluderer med at behandlingen har en effekt, men legger til at det på dette området trengs mer forskning av bedre kvalitet.

Pollenallergi

Shaoyan Feng og Miaomiao Hang med flere oppsummerte i 2015 forskningen på nåleakupunktur ved pollenallergi. Studiene de undersøkte, viste at pasienter som fikk slik behandling fikk redusert sine pollenallergiutbrudd og behov for allergimedisin, sammenlignet med de som ikke mottok akupunktur. Forskerne fant imidlertid noen metodiske svakheter ved studiene som gjorde at de konkluderte med at funnene burde tolkes med forbehold, og at det fortsatt var behov for flere og større studier før man eventuelt kan anbefale akupunktur ved pollenallergi.

Skuldersmerter

En gruppe forskere ledet av Vickers gikk i 2018 gjennom forskningen på akupunktur mot kroniske skuldersmerter. Et forskerteam ledet av Ben-Arie forskningen oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur mot frossen skulder. Begge team konkluderte med at akupunktur har en smertelindrende effekt, men det trengs mer forskning utført med gode forskningsmetoder på varigheten av smertereduksjonen.

I en tredje oppsummering (Dong med flere 2015) gikk forskerne blant annet gjennom studier der akupunktur var gitt i kombinasjon med trening mot smerter ved impingementsyndrom (svømmeskulder). De konkluderte med at slik behandling har en smertelindrende effekt.

Det er også gjort forskning på nålebehandling av muskelknuter (triggerpunkter). Tre oppsummeringer konkluderer med at slik behandling kan ha en viss, men kortvarig effekt mot skuldersmerter. Disse oppsummeringene omhandler henholdsvis skuldersmerter som har sin opprinnelse i muskel og skjelett (Navarro-Santana med flere 2021), uspesifikke skuldersmerter (Hall med flere 2018) og behandling av muskelknuter som er assosiert med smerter i nakke og skulder (Liu med flere 2015). I alle tre oppsummeringene legger forskerne til at de fant begrensninger ved studiene som er gjort, og oppfordrer derfor til forsiktig tolkning av resultatene.

Smerter i skulder og arm etter slag

I en Cochrane-oppsummering fra 2016 fant et forskerteam ledet av Yang at akupunkturbehandling med nåler viste effekt mot smerter og andre symptomer etter slag. Studiene de brukte som grunnlag for å si noe om smerter, så på effekten av akupunktur mot smerter i skulder og arm. I 2019 konkluderte et forskerteam ledet av Liu at slik behandling kunne forsterke effekten av rutinemessig rehabilitering av slike plager. Et forskerteam ledet av Fernández-de-las-Peñas publiserte i 2021 en oppsummering hvor de konkluderte med at akupunkturteknikken dry-needling viste effekt mot slag-relaterte smerter i skulderen. I alle tre oppsummeringene etterlyser forskerne mer og bedre forskning for å kunne si dette sikrere.

Smerter ved slitasjegikt i kneet

En oppsummering (nettverksmetaanalyse) fra 2021 utført av en forskningsgruppe ledet av Liu, konkluderer med at akupunktur med nåler trolig har effekt mot smerter ved slitasjegikt (artrose) i kneet. Forfatterne av denne oppsummeringen så også på forskjeller mellom ulike former for akupunktur. De konkluderte med at elektroakupunktur ifølge studiene så ut til å virke bedre enn akupunktur hvor man bare bruker nåler.

I en Cochrane-oppsummering fra 2010, konkluderte en forskningsgruppe ledet av Mannheimer at akupunktur for slitasjegikt kan i en viss grad dempe smerte og forbedre funksjonen i ledd.  De poengterte derimot at forskjellene i effekt av akupunkturnåler og juksenåler var liten. Les mer om utfordringer ved placebo-kontroll i akupunkturforskningen.

Svangerskapskvalme og alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis)

Kunnskapen om akupunktur ved svangerskapskvalme og alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis) ble samlet i to Cochrane-oppsummeringer i henholdsvis 2015 (Matthews med flere) og 2016 (Boelig med flere). Begge fant at det manglet god dokumentasjon for effekt, og konkluderte at mer og bedre forskning var nødvendig før de kunne si noe.

I 2018 ledet så forskeren Kannan Sridharan arbeidet med to nye oppsummeringer (nettverksmetaanalyser) av forskningen på akupunktur for disse problemene. I begge disse konkluderer Sridharan og teamene hans med at akupunktur har en effekt, men legger til at forskningen som de undersøkte ikke var av høy kvalitet, og at resultatene derfor bør tolkes med forsiktighet.

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD)

To oppsummeringer som omhandler forskningen på akupunktur og temporomandibulær dysfunksjon (TMD), viser begge at behandlingen muligens har en kortvarig smertelindrende effekt. I den ene oppsummeringen vurderte man studier på effekten av klassisk akupunktur. I den andre oppsummeringen vurderte man studier på effekten av tørrnåling (dry needling), hvor man i tillegg til klassiske akupunkturpunkter satt nåler i muskulære triggerpunkter. Til tross for disse tekniske forskjellene fant man i begge oppsummeringene evidens for en viss kortvarig smertelindring. Begge forfatterteam (La Touche et al 2010 og Vier et al 2018) fant også visse mangler og svakheter ved studiene de undersøkte, noe som gjør at de oppfordrer til forsiktige tolkninger av resultatene og mer forskning av bedre metodisk kvalitet.

Tennisalbue (lateral epikondylitt)

Navarro-Santana ledet i 2020 to forskerteam som oppsummerte forskningen på henholdsvis klassisk nåleakupunktur og på tørrnåling (dry needling) brukt ved tennisalbue. I oppsummeringene konkluderte forskerne med at behandlingen hadde kortvarig effekt i forbedring av smerter, funksjon og styrke. Men oppfordret likevel til forsiktige tolkninger av de positive funnene, fordi forskningen de undersøkte ikke var av høy kvalitet. De etterlyste derfor mer og bedre forskning før man kan si noe sikkert.

Er det trygt?

Akupunktur regnes ifølge våre kilder som trygt når det utføres på riktig måte. Rapporterte vanlige bivirkninger er svimmelhet, besvimelse, kvalme, oppkast, samt smerter og noen ganger infeksjon i stikkstedet. Alvorlighetsgraden i rapportene varierer, og det fins rapporter om dødsfall etter punktering av indre organer eller infeksjonssmitte under behandlingen.

I følge utøverne kan man også bli døsig etter akupunkturbehandling. Derfor advarer de pasientene sine mot f.eks å kjøre bil en stund etter behandlingen. Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Følgende grupper bør være varsomme:

  • Personer med metallallergi, hjerteklaffsykdom, nedsatt immunforsvar, blodforgiftning (septiske pasienter), lokale infeksjoner, redsel for nåler, personer med blødersykdom eller som tar blodfortynnende, personer med smerter eller andre plager uten kjent årsak, personer med psykiatriske lidelser som hallusinasjoner og paranoia, personer med nervesykdom eller alvorlige lammelser, personer med helseproblemer hvor tap av muskelkraft og stabilitet kan være skadelig (eksempelvis ved ryggskader) bør unngå å bruke akupunktur.
  • Akupunktur bør ikke brukes i forbindelse med visse former for nevrokirurgi.
  • Spedbarn bør ikke få akupunktur i eller ved fontanellene.
  • Personer med lungesykdom såsom astma og emfysem bør ikke få akupunktur i brystkassen.
  • Personer med uregelmessig hjerterytme eller som bruker pacemaker bør unngå å bruke elektroakupunktur.

I Norge kan alle som vil kalle seg akupunktør og gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen akupunktur eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver akupunktur i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Indirekte risiko for forverring av helsetilstanden kan oppstå dersom symptomer tolkes feil eller overses av pasienten og/ eller behandleren, slik at nødvendig behandling forsinkes. Dette gjelder alle former for behandling.

For gravide og ammende

Natural Medicines skriver at akupunktur regnes som trygt under graviditet og amming så lenge det brukes på passende måter, under tilstrekkelig hygieniske forhold. De opplyser at studier av akupunktur under graviditet og fødsel inneholder få eller ingen rapporter om vesentlige bivirkninger eller risiko. 

LactMed skriver at tiltross for at akupunktur har vært brukt og studert både for å sette i gang melkeproduksjonen, mot uønsket høy melkeproduksjon (hyperlaktasjon) og som supplement ved avslutning av amming, så foreligger det noen rapporter der akupunkturbehandling mistenkes å ha ført til uønsket utskillelse av melk/ melkelignende væske fra brystene under graviditeten, eller etter avsluttet amming (galaktoré). 

Natural Medicines vurderer informasjonen om sikkerheten ved akupunktur under in vitro fertilisering (IVF) som motstridende og utilstrekkelig, fordi studier av akupunktur under follikkelstimulering ser ut til å kunne påvirke fødselsraten både positivt og negativt. 

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
  • Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
  • Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende sådanne. Les mer om dette her.
Bakgrunn

Det er en vanlig forklaring at akupunktur opprinnelig kommer fra Kina, hvor slik behandling har vært praktisert og utviklet i mer enn 2000 år. Opprinnelsen har i nyere tid blitt utfordret av at tatoverte prikker/ punkter og linjer på ismannen Ötzis kropp sies å samsvare i stor grad med akupunkturlærens akupunkter og meridianer

Det er to hovedretninger i teorien bak akupunktur: medisinsk (vestlig) og klassisk (østlig). Ut fra disse finner man et noe ulikt syn på hvordan akupunktur sies å kunne virke.

Medisinsk/ vestlig akupunktur er hovedsakelig basert på fysiologiske prinsipper, og utøverne har en vestlig medisinsk forståelse og forklaring av helse og sykdom. For eksempel forklares spørsmål om virkning ved smerter, stivhet og lignende med at nålene stimulerer nerver og muskler.

klassisk/ østlig akupunktur legges tradisjonell kinesisk medisin til grunn. Der mener man at helseproblemer skyldes ubalanser eller blokkering av lærens livsenergi (qi), som sies å bevege seg i kroppen gjennom energibaner kalt meridianer. Ved å sette nåler i lærens definerte akupunkter på kroppen, mener man å kunne påvirke qi slik at energien kan flyte fritt igjen og oppnå den balanse som kjennetegner et friskt menneske. Den kinesiske akupunkturlærens ideer om meridianer og qi er teoretiske begreper som ikke er påvist.

I praksis er det trolig få absolutte skiller, og man finner utøvere som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til den vestlige/ medisinske forståelsen når de gjør rede for hvorfor og hvordan de mener behandlingen deres virker. Motsatt finnes det også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur, som støtter seg på teoriene fra klassisk/ østlig akupunktur.

Selv om det er noen forskjeller mellom teoriene bak hovedretningene klassisk og medisinsk akupunktur, er det også likheter.

Innen begge tradisjoner føres vanligvis tynne, sterile nåler gjennom huden på utvalgte punkter. Det er vanlig at behandleren beveger nålen litt opp og ned mens den vris på, inntil pasienten kjenner det læren kaller "nålefølelsen" eller "de qi". Denne følelsen beskrives som nummenhet, et press eller støt, eller som en følelse av utmattelse i muskelen der nålen er satt. Innenfor begge retninger anses nålefølelsen/ de qi som viktig å oppnå for at behandlingen skal ha ønsket effekt.

Den største forskjellen mellom de to hovedteoriene synes å være at man i medisinsk akupunktur i motsetning  til den klassiske mener at det ikke er så viktig at nålene stikkes nøyaktig i akupunktene, slik de tradisjonelt har vært beskrevet i lærebøker i akupunktur.

Varianter

Videre fins det en rekke varianter, såsom akupunkturformer som bare forholder seg til akupunktene på visse, avgrensede deler på kroppen, og andre som bruker andre hjelpemidler enn nåler. Her følger en kort beskrivelse av noen av de variantene man kan finne i Norge:

  • Auriculoterapi / øreakupunktur:  Behandleren mener å kunne behandle hele kroppen kun via akupunkter i øret. Se vår artikkel om dette her. 
  • Akupressur: Behandlingen består av press, trykk og massasje på akupunktene, i stedet for å bruke nåler. Se vår artikkel om dette her. 
  • Akupunktur 2000 / AkuNova: Behandlingen består av nåler i akupunktene i og ved leddene.
  • Elektroakupunktur: Behandleren kobler nålene til svak elektrisk strøm.
  • Laserakupunktur: Behandleren bruker ikke nåler, men belyser akupunkter med et laserverktøy.
  • Moksibusjon (moksa, moxa, moksa-brenning, moxa-brenning): Akupunktene påvirkes med varme på eller nær aku-punktene. Se vår artikkel om dette her. 

Andre navn

Klassisk og medisinsk akupunktur går også under andre navn:

  • Klassisk akupunktur kalles også tradisjonell, østlig og kinesisk akupunktur
  • Medisinsk akupunktur kalles også vestlig medisinsk akupunktur, nålebehandling, behandling med tørrnål og dry-needling

Engelske navn: 

  • Classical acupuncture: traditional acupuncture and Chinese acupuncture
  • Medical acupuncture: western medical acupuncture, dry-needling

Akupunktur i helsetjenesten

Akupunktur omtales som et mulig behandlingsalternativ i den norske helsetjenesten ved følgende helseplager:

Smerter

Kvalme

Norske utøvere

NAFKAM kjenner til følgende foreninger for utøvere av akupunktur:

Akupunkturforeningen/ Foreningen til sikring av merverdiavgiftsfri akupunktur

Norges akupunkturforbund

Norsk forening for medisinsk akupunktur

Norsk organisasjon for akupunktører og behandlere innen orientalsk tradisjon

Norske naturterapeuters hovedorganisasjon

 

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: