Akupunktur

I Norge utføres vanligvis akupunktur ved å sette nåler i bestemte punkter på pasientens kropp. Det fins også varianter der strøm, lys, lyd eller trykk brukes istedetfor nåler. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om nåleakupunktur.
Image
Meridianer vist på dukke

Akupunktur er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, kanskje særlig ved smerter, kvalme og dårlig blodgjennomstrømming. Akupunktur regnes i hovedsak som trygt. Behandlingen er imidlertid ikke fri for bivirkninger, og det er noen grupper som bør utvise forsiktighet.

Hva vet man egentlig om hvordan akupunktur kan virke?

Smerter

Man vet at akupunktur i likhet med andre fysikalske behandlinger kan utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om fysikalske og manuelle behandlinger. Forskningsresultatene på effekt varierer også en del ut fra hva slags smerter det er (se under).

Kvalme

Forskere tror at akupunktur kan stimulere frigivelsen av stoffer i kroppen med opioid (Store medisinske leksikon) virkning, og slik motvirke kvalme. Det er imidertid uklart hvordan akupunktur kan sette i gang dette. Forskningsresultatene på effekt ved kvalme varierer også en del (se under).

Blodgjennomstrømning

Der akupunkturnåler settes, øker ofte blodgjennomstrømningen lokalt. Området rundt nålen blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider (Store medisinske leksikon). Hvilken rolle dette kan spille for alle de forskjellige helseproblemene som akupunktur brukes ved, er derimot ikke klarlagt.

Selv om det finnes mulige forklaringer på hvorfor folk opplever effekt av akupunktur, er det være forskjeller på effekten av akupunktur ved ulike lidelser. Derfor må man se på effektforskningen på området slik vi har gjort nedenfor.

Virker det?

Dette kapitlet er under utvikling, ved at det legges til informasjon om hva oppsummert forskning sier om effekten av akupunktur mot spesifikke lidelser/ sykdommer. Disse avsnittene listes i alfabetisk rekkefølge. Forskning på nåleakupunktur er prioritert, fordi dette er den vanligste formen for akupunktur i Norge. Lenker til egne artikler om visse andre former for akupunktur er listet mot slutten. Vi har en egen artikkel om forskningen vi legger til grunn for det vi skriver.

Akne

Mansu med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på akupunktur mot akne. Studiene som de undersøkte, viste at akupunktur hadde effekt på linje med standardbehandlingen antibiotika og retinoider (Store norske leksikon), og ga færre bivirkninger. På bakgrunn av dette konkluderte forfatterne med at akupunktur kan være et behandlingsalternativ for de som ikke tåler eller ønsker medisinsk behandling av akne.

Angst

Ved søk i juni 2022 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer på akupunkturbehandling med kun nåler ved angstlidelser, fant vi ingen slike som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling av denne plagen har effekt eller ikke. Resultater fra oppsummert forskning på elektro-akupunktur og andre varianter ved primær angstlidelse samt angst knyttet til andre plager, vil bli rapportert her senere.

Arr-heling

I 2020 var Evgeni Rozenfeld leder av et forskerteam som oppsummerte forskning på tørrnåling (dry needling) brukt ved arr. Forskerne konkluderte med at behandlingen påvirket arrheling gunstig; reduserte smerter og andre arr-relaterte symptomer. I oppsummeringen trakk forskerne likevel frem at det trengs flere studier av høy kvalitet for å forstå den underliggende mekanismen, samt for å bekrefte disse funnene.

Elveblest (urtikaria)

I 2015 oppsummerte Chelsea og Sivamani forskningen på akupunktur mot elveblest. De konkluderte med at akupunktur med nåler har effekt ved behandling av pasienter med kronisk elveblest og på refraktær/terapiresistent elveblest (en variant der pasienter ikke responderer på standardbehandlingen). Konklusjonen deres var at akupunktur reduserte hyppigheten av og varigheten på utbrudd av elveblest, og at akupunktur ga færre vabler/ blemmer sammenlignet med inntak av allergitabletter. Forskerne påpekte at studiene hadde få deltakere, og oppfordret til at slike studier i framtiden dobbeltblindes for å gi sikrere forskningsresultater.

Funksjonell dyspepsi

Akupunktur

Et forskerteam ledet av Lan publiserte i 2014 en Cochrane-oppsummering om effekten av klassisk nåleakupunktur ved funksjonell dyspepsi (Helse Bergen). De konkluderte med at akupunktur ikke virket bedre enn medisiner. I 2020 publiserte Zhang og hans forskerteam en oppsummering der de konkluderte med at klassisk nåleakupunktur hadde bedre effekt enn medisiner mot symptomer på funksjonell dyspepsi, og kan forbedre livskvaliteten til pasienter med denne sykdommen. Forskerne sa at de ekskluderte to av studiene som var inkludert i Cochrane-oppsummeringen. Dette kan forklare hvorfor de konkluderer annerledes enn Lan 2014. 

I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Huang sin gjennomgang av forskningsoppsummeringer på klassisk nåleakupunktur mot funksjonell dyspepsi. Oppsummeringene de inkluderte, viste at klassisk nåleakupunktur virket bedre enn juksenåler, og like bra eller bedre enn medisiner.

Felles for disse tre oppsummeringene er at forskerne etterspurte mer og bedre forskning for å bekrefte resultatene. 

Akupunktur i kombinasjon med medisiner

Kwon og hans forskerteam publiserte i 2021 en oppsummering hvor de vurderte effekten av kombinasjonen vestlig medisin og akupunktur som behandling av funksjonell dyspepsi. De konkluderte med at slik behandling forbedret symptomer på funksjonell dyspepsi bedre enn vestlig medisin alene. Men de la til at det trengs mer og bedre forskningen for å bekrefte resultatene.

Fødselsdepresjon

Ved søk i mai 2022 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer på akupunkturbehandling med kun nåler ved fødselsdepresjon, fant vi ingen slike som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling av denne plagen har effekt eller ikke. Resultater fra oppsummert forskning på elektro-akupunktur og andre varianter av akupunktur vil bli rapportert her senere.

Fødselssmerter

Forskningen på akupunktur og andre ikke-farmakologiske behandlinger for lindring av smerter under fødsel, ble i 2020 oppsummert av et forskerteam med Yinchi Hu i spissen. I sin nettverksmetaanalyse fant de at akupunktur viste effekt i å redusere smerter hos fødende kvinner som hadde hatt ukompliserte svangerskap. Forskerne mente likevel at det var nødvendig med mer forskning som bekrefter disse funnene, før man kan si dette sikkert.

Irritabel tarm

Et forskerteam ledet av Wu samlet i 2019 de oppsummeringene og nettverksmetaanalysene som var gjort på akupunktur og irritabel tarm, for å se hva forskningen sa om effekten av akupunktur sammenlignet med andre behandlinger. De konkluderte med at akupunktur forbedret symptomer på irritabel tarm bedre enn medisiner.

Det er i ettertid gjort flere oppsummeringer av forskningen på akupunktur og irritabel tarm. Den nyeste av disse er fra 2021, hvor et forskerteam ledet av Amsallem vurderte studier på ikke-farmakologiske behandlinger av irritabel tarm. Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt på symptomer på irritabel tarm sammenlignet med standard medisinsk behandling.

I begge disse oppsummeringene konkluderte forskerne også med at det var begrensninger ved forskningen som var gjort, som man bør ta høyde for i videre forskning på feltet.

Karpaltunnelsyndrom

Et forskerteam ledet av Wu oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur som behandling av karpaltunnelsyndrom (Helsenorge). Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt enn medisiner (ibuprofen og prednisolon). Men på grunn av manglende blinding i de fleste av studiene som er med i denne oppsummeringen, oppfordrer forskerne til forsiktig tolkning av resultatene.

Kvalme og oppkast etter cellegift

På søketidspunktet fant vi ingen oppsummeringer som konkluderer tydelig om akupunkturbehandling med nåler har effekt eller ikke mot kvalme og oppkast etter cellegift. Det finnes riktignok oppsummeringer på bruk av både nåler og andre måter å stimulere akupunkturpunkter på, men etter våre kriterier foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne si noe om akupunktur med nåler som penetrerer huden kan redusere kvalme og oppkast som skyldes cellegift.

Et forskerteam ledet av Mora gikk i 2022 gjennom forskningen på effekten av akupunktur mot kvalme og oppkast hos barn og unge som fikk cellegift som kreftbehandling. Basert på en meta-analyse, hvor forskerne inkluderte to studier på nåleakupunktur, to studier på akupressur og én studie på laser-akupunktur, konkluderte de med at behandlingen reduserte antallet episoder og intensiteten av kvalme og oppkast forårsaket av cellegift. Men de legger til at det trengs mer og bedre forskning for å bekrefte resultatene.

Ifølge CAM Cancers oppsummering om kvalme og oppkastt etter cellegift fra 2021, som baserer seg på forskning på forskjellige former for stimulering av akupunkturpunkter (hovedsaklig akupunkturpunkt P6), kan slik behandling muligens ha effekt mot kvalme og oppkast etter cellegift når behandlingen gis sammen med standard behandling. CAM Cancer er imidlertid ikke tydelige på om dette også gjelder for bruk av akupunkturnåler.

Kvalme og oppkast etter operasjon

Et forskerteam ledet av Zheng publiserte i 2021 en oppsummering av forskningen på effekten av akupunktur mot kvalme og oppkast etter gynekologisk operasjon. I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Chen en oppsummering av forskningen på akupunktur mot kvalme og oppkast etter operasjon hos personer som fikk satt inn kneprotese. Begge forskerteam konkluderer med at behandlingen har en effekt, men legger til at det på dette området trengs mer forskning av bedre kvalitet.

Migrene og hodepine

Forebygging

Linde mfl gikk i sin Cochrane-oppsummering fra 2016 gjennom forskningen på akupunktur som forebyggende behandling av episodisk migrene. De fant at akupunktur reduserte antall episoder/ anfall noe sett over tid, når de sammenlignet med ingen forebyggende behandling eller forebyggende med narreakupunktur. Den største forskjellen i grad av slik effekt ble funnet mellom akupunktur og standard medikamentell behandling, i favør av akupunktur.  Nyere oppsummeringer (Fan mfl 2021, Giovanardi mfl 2020, Zhang mfl 2020, Chen mfl 2020) har styrket Cochrane-oppsummeringens konklusjoner.

I nyere tid har botox blitt lansert som et forebyggende alternativ mot migrene. Zheng mfl gikk i 2021 gjennom forskningen på forebyggende effekt av akupunktur sammenlignet med botox. De fant at det var små forskjeller i effekt mellom behandlingene.

Behandling ved anfall

Vickers mfl oppsummerte i 2018 forskningen på akupunktur som behandling ved kronisk hodepine inkludert migrene. De konkluderte på basis av 39 studier at akupunktur viste effekt ut over placebo mot migrene, andre typer hodepine, og mot visse andre typer kronisk smerte. De mente også at den smertelindrende effekten så ut til å holde seg over tid. 

Andre nyere oppsummeringer detaljerer forskjellige aspekter ved dette: Ou mfl (2020) vurderte forskningen til å gi middels god evidens for lindring av hodepine/ migrenesmerter; økt blodsirkulasjon, samt bedre total behandlingseffekt enn medikamentell behandling. Både Beier mfl (2021), Li mfl (2020) og Zhang mfl (2019) vurderte i sine oppsummeringer derimot kvaliteten på dokumentasjonen som middels til lav, og uttrykker seg kanskje derfor mer forsiktig, med at akupunktur kan ha effekt i å lindre migrene og andre kroniske smertelidelser. Samtidig tilføyer de tilføyer at akupunkturbehandling ser ut til å kunne øke migrenepasienters livskvalitet, på sikt redusere antall anfall, og bidra til lavere bruk av medikamentell migrenemedisin.

Opioidavhengighet

I 2021 publiserte en forskergruppe ledet av Wen en nettverksmetaanalyse hvor de konkluderte med at klassisk nåleakupunktur har effekt som tilleggsbehandling av opioidavhengighet hos personer som får metadon. Forskerne fant at behandlingen kan lindre abstinenssymptomer og hjelpe folk å til ikke lenger være avhengig av opioider. Men de legger til at det er svakheter ved studiene som gjør at resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Et forskerteam ledet av Grant publiserte i 2016 en oppsummering av forskningen på akupunktur ved avhengighet av ulike rusmidler, inkludert opioider. Forskerne fant at nåleakupunktur ikke førte til mindre bruk av rusmidler og reduserte ikke sjansen for tilbakefall. Akupunktur brukt som tilleggsbehandling hadde en positiv effekt på abstinenssymptomer og angst. Men forskerne legger til at på grunn av svakheter ved studiene bør resultatene tolkes med forsiktighet.

Pollenallergi

Shaoyan Feng og Miaomiao Hang med flere oppsummerte i 2015 forskningen på nåleakupunktur ved pollenallergi. Studiene de undersøkte, viste at pasienter som fikk slik behandling fikk redusert sine pollenallergiutbrudd og behov for allergimedisin, sammenlignet med de som ikke mottok akupunktur. Forskerne fant imidlertid noen metodiske svakheter ved studiene som gjorde at de konkluderte med at funnene burde tolkes med forbehold, og at det fortsatt var behov for flere og større studier før man eventuelt kan anbefale akupunktur ved pollenallergi.

Skuldersmerter

En gruppe forskere ledet av Vickers gikk i 2018 gjennom forskningen på akupunktur mot kroniske skuldersmerter. Et forskerteam ledet av Ben-Arie forskningen oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur mot frossen skulder (definisjon hos Store medisinske leksikon). Begge team konkluderte med at akupunktur har en smertelindrende effekt, men det trengs mer forskning utført med gode forskningsmetoder på varigheten av smertereduksjonen.

I en tredje oppsummering (Dong med flere 2015) gikk forskerne blant annet gjennom studier der akupunktur var gitt i kombinasjon med trening mot smerter ved impingementsyndrom (svømmeskulder, definisjon hos Store medisinske leksikon). De konkluderte med at slik behandling har en smertelindrende effekt.

Det er også gjort forskning på nålebehandling av muskelknuter (triggerpunkter). Tre oppsummeringer konkluderer med at slik behandling kan ha en viss, men kortvarig effekt mot skuldersmerter. Disse oppsummeringene omhandler henholdsvis skuldersmerter som har sin opprinnelse i muskel og skjelett (Navarro-Santana med flere 2021), uspesifikke skuldersmerter (Hall med flere 2018) og behandling av muskelknuter som er assosiert med smerter i nakke og skulder (Liu med flere 2015). I alle tre oppsummeringene legger forskerne til at de fant begrensninger ved studiene som er gjort, og oppfordrer derfor til forsiktig tolkning av resultatene.

Smerter i skulder og arm etter slag

I en Cochrane-oppsummering fra 2016 fant et forskerteam ledet av Yang at akupunkturbehandling med nåler viste effekt mot smerter og andre symptomer etter slag. Studiene de brukte som grunnlag for å si noe om smerter, så på effekten av akupunktur mot smerter i skulder og arm. I 2019 konkluderte et forskerteam ledet av Liu at slik behandling kunne forsterke effekten av rutinemessig rehabilitering av slike plager. Et forskerteam ledet av Fernández-de-las-Peñas publiserte i 2021 en oppsummering hvor de konkluderte med at akupunkturteknikken dry-needling viste effekt mot slag-relaterte smerter i skulderen. I alle tre oppsummeringene etterlyser forskerne mer og bedre forskning for å kunne si dette sikrere.

Smerter ved slitasjegikt i kneet

En oppsummering (nettverksmetaanalyse) fra 2021 utført av en forskningsgruppe ledet av Liu, konkluderer med at akupunktur med nåler trolig har effekt mot smerter ved slitasjegikt (artrose) i kneet. Forfatterne av denne oppsummeringen så også på forskjeller mellom ulike former for akupunktur. De konkluderte med at elektroakupunktur ifølge studiene så ut til å virke bedre enn akupunktur hvor man bare bruker nåler.

I en Cochrane-oppsummering fra 2010, konkluderte en forskningsgruppe ledet av Mannheimer at akupunktur for slitasjegikt kan i en viss grad dempe smerte og forbedre funksjonen i ledd. De poengterte derimot at forskjellene i effekt av akupunkturnåler og juksenåler var liten. Les mer om utfordringer ved placebo-kontroll i akupunkturforskningen.

Svangerskapskvalme og alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis)

Kunnskapen om akupunktur ved svangerskapskvalme og alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis, Helsenorge) ble samlet i to Cochrane-oppsummeringer i henholdsvis 2015 (Matthews med flere) og 2016 (Boelig med flere). Begge fant at det manglet god dokumentasjon for effekt, og konkluderte at mer og bedre forskning var nødvendig før de kunne si noe.

I 2018 ledet så forskeren Kannan Sridharan arbeidet med to nye oppsummeringer (nettverksmetaanalyser) av forskningen på akupunktur for disse problemene. I begge disse konkluderer Sridharan og teamene hans med at akupunktur har en effekt, men legger til at forskningen som de undersøkte ikke var av høy kvalitet, og at resultatene derfor bør tolkes med forsiktighet.

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD)

To oppsummeringer som omhandler forskningen på akupunktur og temporomandibulær dysfunksjon (TMD, lenke til Helsedirektoratet), viser begge at behandlingen muligens har en kortvarig smertelindrende effekt. I den ene oppsummeringen vurderte man studier på effekten av klassisk akupunktur. I den andre oppsummeringen vurderte man studier på effekten av tørrnåling (dry needling), hvor man i tillegg til klassiske akupunkturpunkter satt nåler i muskulære triggerpunkter. Til tross for disse tekniske forskjellene fant man i begge oppsummeringene evidens for en viss kortvarig smertelindring. Begge forfatterteam (La Touche et al 2010 og Vier et al 2018) fant også visse mangler og svakheter ved studiene de undersøkte, noe som gjør at de oppfordrer til forsiktige tolkninger av resultatene og mer forskning av bedre metodisk kvalitet.

Tennisalbue (lateral epikondylitt)

Navarro-Santana ledet i 2020 to forskerteam som oppsummerte forskningen på henholdsvis klassisk nåleakupunktur og på tørrnåling (dry needling) brukt ved tennisalbue. I oppsummeringene konkluderte forskerne med at behandlingen hadde kortvarig effekt i forbedring av smerter, funksjon og styrke. Men oppfordret likevel til forsiktige tolkninger av de positive funnene, fordi forskningen de undersøkte ikke var av høy kvalitet. De etterlyste derfor mer og bedre forskning før man kan si noe sikkert.

Ufrivillig barnløshet (infertilitet)

Akupunktur og assistert befruktning

En forskergruppe ledet av Chenong publiserte i 2013 en Cochrane-oppsummering på effekten av akupunktur som tilleggsbehandling ved assistert befruktning. De konkluderte med at akupunktur ikke økte antallet fødsler. En forskningsgruppe ledet av Tyler publiserte i 2022 en oppsummering hvor de kom fram til samme konklusjon. I begge disse oppsummeringene etterlyste forskerne mer og bedre forskning.

Akupunktur versus medisiner

En forskergruppe ledet av Gao publiserte i 2019 en oppsummering på effekten av akupunktur sammenlignet med klomifensitrat, en medisin brukt mot manglende eggløsning. Forskerne fant at behandling med akupunktur alene fører til flere graviditeter sammenlignet med bare bruk av klomifensitrat. De så også på om akupunktur kunne øke effekten av denne medisinen, men konkluderte med at akupunktur ikke hadde slik effekt. 

I 2020 publiserte en forskergruppe ledet av Jinhuan en nettverksmetaanalyse av tidligere oppsummeringer på akupunkturbehandlinger brukt ved infertilitet. Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt enn medisiner. Akupunkturnåler kombinert med moxa var den akupunkturformen som hadde størst effekt. Mens bare bruk av akupunkturnåler (manuell akupunktur) var den av de undersøkte akupunkturformene som hadde minst effekt.

I begge disse oppsummeringene etterlyste forskerne mer og bedre forskning.

Er det trygt?

Ifølge Natural Medicines regnes akupunktur som vel tolerert av de fleste, og som sannsynligvis trygt når det utføres på riktig måte og med sterile nåler.

De vanligste rapporterte bivirkningene beskrives som milde og forbigående, omfatter blåmerker, smerter og hevelser i og rundt stikkstedet. Andre bivirkninger, som beskrives som mer sjeldne, er rødhet og kløe i huden, kvalme og vondt i magen, blødning i stikkstedet, svimmelhet og besvimelse, forbigående følelse av å være bedøvet (sedasjon), vasovagal synkope (Store medisinske leksikon), samt nedsatt sinnsstemning med gråt og irritabilitet.

Bruk av ikke-sterile nåler har ført til alvorlige infeksjoner.  Det fins også rapporter om at feil bruk av nåler har ført til alvorlige bivirkninger i form av akutt respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt, indre blødning som lammer lungefunksjonen (hemothorax), luft mellom kraniet og dura mate (pneumokranium, se definisjon hos Store medisinske leksikon), punktert lunge (pneumothorax) med påfølgende død.

Norske utøvermiljøer fraråder generelt nåleakupunktur av fontanellene på spedbarn, i øyeeple, brystvorter, navle (umbilicus) og genitalia. De fraråder også generelt bruk av elektroakupunktur på pasienter med pacemaker og/ eller implantater. På grunn av risiko for døsighet etter behandling advarer de også klientene sine å kjøre f.eks bil en stund etter behandlingen.

Akupunktur er blant de vanligste formene for alternativ behandling som også gis av helsepersonell og innenfor den offentlige helsetjenesten. Imidlertid kan kan alle som vil kalle seg akupunktør og gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen akupunktur eller annen alternativ behandling gir heller ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver akupunktur i Norge er oppført i Utøverregisteret for alternative behandlere eller er medlem i et utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Indirekte risiko for forverring av helsetilstanden kan oppstå dersom symptomer tolkes feil eller overses av pasienten og/ eller behandleren, slik at nødvendig behandling forsinkes. Dette gjelder alle former for behandling.

For gravide og ammende

Akupunktur med sterile nåler regnes ifølge Natural Medicines som muligens trygt for gravide og ammende, men de påpeker at det ikke fins tilstrekkelig pålitelig informasjon til å si om elektroakupunktur eller laserakupunktur er trygt. Kilden oppfordrer derfor gravide og ammende til å være på den sikre siden og unngå bruk av slike former for akupunktur. Natural Medicines regner akupunktur som muligens trygt å bruke på barn, og påpeker at det har blitt brukt i forskning på barn uten rapporter om alvorlige bivirkninger.

LactMed skriver at til tross for at akupunktur har vært brukt og studert både for å sette i gang melkeproduksjonen, mot uønsket høy melkeproduksjon (hyperlaktasjon) og som supplement ved avslutning av amming, så foreligger det noen rapporter der akupunkturbehandlingen mistenkes å ha ført til uønsket utskillelse av melk/ melkelignende væske fra brystene under graviditeten, eller etter avsluttet amming (galaktoré).

Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Det er en vanlig forklaring at akupunktur opprinnelig kommer fra Kina, hvor slik behandling har vært praktisert og utviklet i mer enn 2000 år. Opprinnelsen har i nyere tid blitt utfordret av at tatoverte prikker/ punkter og linjer på ismannen Ötzis (Iceman.it) kropp sies å samsvare i stor grad med akupunkturlærens akupunkter og meridianer (Sciencedirect.com).

Det er to hovedretninger i teorien bak akupunktur: Medisinsk (vestlig) og klassisk (østlig). Ut fra disse finner man et noe ulikt syn på hvordan akupunktur sies å kunne virke.

Medisinsk/ vestlig akupunktur er hovedsakelig basert på fysiologiske prinsipper, og utøverne har en vestlig medisinsk forståelse og forklaring av helse og sykdom. For eksempel forklares spørsmål om virkning ved smerter, stivhet og lignende med at nålene stimulerer nerver og muskler.

klassisk/ østlig akupunktur legges tradisjonell kinesisk medisin til grunn. Der mener man at helseproblemer skyldes ubalanser eller blokkering av lærens livsenergi (qi), som sies å bevege seg i kroppen gjennom energibaner kalt meridianer. Ved å sette nåler i lærens definerte akupunkter på kroppen, mener man å kunne påvirke qi slik at energien kan flyte fritt igjen og oppnå den balanse som kjennetegner et friskt menneske. Den kinesiske akupunkturlærens ideer om meridianer og qi er teoretiske begreper som ikke er påvist.

I praksis er det trolig få absolutte skiller, og man finner utøvere som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til den vestlige/ medisinske forståelsen når de gjør rede for hvorfor og hvordan de mener behandlingen deres virker. Motsatt finnes det også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur, som støtter seg på teoriene fra klassisk/ østlig akupunktur.

Selv om det er noen forskjeller mellom teoriene bak hovedretningene klassisk og medisinsk akupunktur, er det også likheter.

Innen begge tradisjoner føres vanligvis tynne, sterile nåler gjennom huden på utvalgte punkter. Det er vanlig at behandleren beveger nålen litt opp og ned mens den vris på, inntil pasienten kjenner det læren kaller "nålefølelsen" eller "de qi". Denne følelsen beskrives som nummenhet, et press eller støt, eller som en følelse av utmattelse i muskelen der nålen er satt. Innenfor begge retninger anses nålefølelsen/ de qi som viktig å oppnå for at behandlingen skal ha ønsket effekt.

Den største forskjellen mellom de to hovedteoriene synes å være at man i medisinsk akupunktur i motsetning  til den klassiske mener at det ikke er så viktig at nålene stikkes nøyaktig i akupunktene, slik de tradisjonelt har vært beskrevet i lærebøker i akupunktur.

Ulike varianter

Videre fins det en rekke varianter, såsom akupunkturformer som bare forholder seg til akupunktene på visse, avgrensede deler på kroppen, og andre som bruker andre hjelpemidler enn nåler. Her følger en kort beskrivelse av noen av de variantene man kan finne i Norge:

  • Auriculoterapi / øreakupunktur:  Behandleren mener å kunne behandle hele kroppen kun via akupunkter i øret. Se vår artikkel om øreakupunktur. 
  • Akupressur: Behandlingen består av press, trykk og massasje på akupunktene, i stedet for å bruke nåler. Se vår artikkel om akupressur.
  • Akupunktur 2000 / AkuNova: Behandlingen består av nåler i akupunktene i og ved leddene.
  • Elektroakupunktur: Behandleren kobler nålene til svak elektrisk strøm.
  • Laserakupunktur: Behandleren bruker ikke nåler, men belyser akupunkter med et laserverktøy.
  • Moksibusjon (moksa, moxa, moksa-brenning, moxa-brenning): Akupunktene påvirkes med varme på eller nær aku-punktene. Se vår artikkel om moxa.

Andre navn

Klassisk og medisinsk akupunktur går også under andre navn:

  • Klassisk akupunktur kalles også tradisjonell, østlig og kinesisk akupunktur
  • Medisinsk akupunktur kalles også vestlig medisinsk akupunktur, nålebehandling, behandling med tørrnål og dry-needling

Engelske navn: 

  • Classical acupuncture: traditional acupuncture and Chinese acupuncture
  • Medical acupuncture: western medical acupuncture, dry-needling

Akupunktur i helsetjenesten

Akupunktur omtales som et mulig behandlingsalternativ i den norske helsetjenesten ved følgende helseplager:

Smerter

Kvalme

Norske utøvere

NAFKAM kjenner til følgende foreninger for utøvere av akupunktur:

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: