Akupunktur | NAFKAM

Akupunktur

Det fins to hovedretninger i akupunkturen: vestlig (medisinsk) og østlig (tradisjonell).

Akupunktur utføres vanligvis ved å sette nåler i bestemte punkter på pasientens kropp. 

Behandlingen er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, men særlig ved smerter. 

Akupunktur regnes som trygt når den utføres riktig. Behandlingen er imidlertid ikke fri for bivirkninger, og det er noen grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av akupunktur.

 

Virker det?

Det er to hovedretninger i teorien bak akupunktur: medisinsk (vestlig) og klassisk (østlig). Ut fra disse finner man et noe ulikt syn på hvordan akupunktur sies å kunne virke:

Medisinsk akupunktur er hovedsaklig basert på fysiologiske prinsipper, og utøverne har ofte en vestlig medisinsk forståelse og forklaring av helse og sykdom. For eksempel forklares spørsmål om virkning ved smerter, stivhet og lignende med at nålene stimulerer nerver og muskler. 

klassisk akupunktur legges ofte tradisjonell kinesisk medisin til grunn. Der mener man at helseproblemer skyldes ubalanse eller blokkering av en livsenergi kalt qi, som sies å bevege seg i kroppen gjennom energibaner som i læren kalles meridianer. Ved å sette akupunkturnåler i definerte akupunkter på kroppen, mener man å kunne påvirke qi slik at den kan flyte fritt igjen og oppnå den balanse som kjennetegner et friskt menneske.

I praksis er det trolig få absolutte skiller, og man finner akupunktører som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til vestlig medisinsk forståelse av akupunktur når de gjør rede for hvorfor og hvordan de mener behandlingen deres virker. Motsatt finnes det også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur, som støtter seg på teoriene fra klassisk akupunktur.

Hva vet man egentlig om hvordan akupunktur kan virke?

Man vet at fysisk påvirkning (trykk, varme, strekk, massasje mm) på steder der man har vondt, lav elastitet, nedsatt funksjon/ bevegelighet eller dårlig blodgjennomstrømming, kan påvirke slike plager positivt. 

Påvirkning med nåler kan virke smertelindrende ved å påvirke enkelte nervefibre som fører smertesignaler. Når disse nervefibrene blir påvirket, kan det frigis smertelindrende stoffer så som endorfiner. Behandlingen kan også utløse mekanismen DNIC (Diffuse noxious inhibitory controls): dersom det påføres smerte et annet sted på kroppen enn der man har vondt, kan dette undertrykke den første smerten. 

Selv om påvirkning med for eksempel nåler kan gjøre at smertelindrende stoffer frigis og mekanismer utløses, betyr ikke det at akupunktur virker mot alle typer smerter. For eksempel ser man at personer med nerveskade og nervesmerter generelt opplever mindre smertelindrende effekt av akupunktur. 

Den største effekten av akupunktur mot smerter har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter. Dette er den vanligste typen smerter, og som man kan kjenne dersom man vært i en ulykke, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet. 

I forskningen på effekt har man funnet at akupunktur kan forebygge kvalme etter operasjon. Forskerne tror at den kvalmestillende effekten har sammenheng med at det frigis stoffer i kroppen med opioid virkning, som man vet kan motvirke kvalme. Det er imidlertid uklart hvordan akupunktur kan sette i gang en slik prosess.  

Der akupunkturnåler settes, øker ofte blodgjennomstrømningen lokalt. Området rundt nålen blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider. Hvilken rolle dette og økt blodgjennomstrømming generelt spiller ved alle de forskjellige helseproblemene akupunktur er kjent brukt ved, er derimot ikke klarlagt. 

Den kinesiske akupunkturlærens ideer om meridianer og qi er teoretiske begreper som ikke er påvist. Betydningen av å velge "riktig" akupunkt for behandling støttes ikke av forskningen: I effektforskningen på smerte ser man ofte ingen eller liten forskjell mellom nåler satt i klassiske akupunkter og andre steder på kroppen.

Her er hva vi kan si basert på oppsummert forskning om effekten av akupunktur, etter søk i kildene våre 30. april 2017:

Vi uttaler oss kun om effekten av behandlingen mot de helseproblemene hvor det finnes forskning på oppsummert nivå. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt

Er det trygt?

Alle som vil, kan kalle seg akupunktør og praktisere akupunktur uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i akupunktur gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller ansvar som autorisert helsepersonell har.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom pasienten unnlater å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Det er rapportert om tilfeller av punktering av indre organer, med alvorlig skade og død som følge. Ved utilstrekkelig hygiene (gjenbruk av nåler) er det registrert tilfeller av infeksjonssmitte.

Akupunktur regnes ifølge våre kilder som trygt når det utføres på riktig måte.

Forsiktighetsregler

Personer med metallallergi, hjerteklaffsykdom, nedsatt immunforsvar, blodforgiftning (septiske pasienter), lokale infeksjoner, redsel for nåler, personer med blødersykdom eller som tar blodfortynnende, personer med smerter eller andre plager uten kjent årsak, personer med psykiatriske lidelser som hallusinasjoner og paranoia, personer med nervesykdom alvorlige lammelser, personer med helseproblemer hvor tap av muskelkraft og stabilitet kan være skadelig (eksempelvis ved ryggskader) bør unngå å bruke akupunktur.

Akupunktur bør ikke brukes i forbindelse med visse former for nevrokirurgi.
Spedbarn bør ikke få akupunktur i eller ved fontanellene.
Personer med lungesykdom som astma og emfysem bør ikke få akupunktur i brystkassen.
Personer med uregelmessig hjerterytme eller som bruker pacemaker bør unngå å bruke elektroakupunktur.

Drøft bruk med lege

Gravide og ammende bør snakke med sin lege før de tar i bruk akupunktur.

Generelle forsiktighetsregler

I følge utøvere kan man bli døsig etter akupunkturbehandling. Derfor advarer de pasientene sine mot f.eks å kjøre bil en stund etter behandlingen.

Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

Vurderer du å bruke alternativ behandling, råder vi deg på generelt grunnlag til å velge blant behandlere som er oppført i det offentlige registeret for utøvere av alternativ behandling (Altbas) .

Bivirkninger

Kjente bivirkninger er svimmelhet, besvimelse, kvalme, oppkast, samt smerter og noen ganger infeksjon i stikkstedet.

Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Bakgrunn

Det er en vanlig forklaring at akupunktur opprinnelig kommer fra Kina, hvor slik behandling har vært praktisert og utviklet i mer enn 2000 år. Opprinnelsen har i nyere tid blitt utfordret av at tatoverte prikker/ punkter og linjer funnet på ismannen Ötzis kropp, sies å samsvare i stor grad med akupunkturlærens akupunkter og meridianer

Selv om det er noen forskjeller mellom teoriene bak hovedretningene klassisk og medisinsk akupunktur, er det også likheter.

Innen begge tradisjoner føres vanligvis tynne, sterile nåler gjennom huden på utvalgte punkter. Det er vanlig å bevege nålen litt opp og ned mens man vrir på den, inntil pasienten kjenner det læren kaller "nålefølelsen" eller "de qi". Denne følelsen beskrives som nummenhet, press, støt, eller som følelse av utmattelse i muskelen hvor nålen settes. Innenfor begge retninger anses dette som viktig å oppnå for at behandlingen skal ha ønsket effekt.

Den største forskjellen mellom de to hovedteoriene synes å være at man i medisinsk akupunktur i motsetning  til den klassiske mener at det ikke er så viktig at nålene stikkes nøyaktig i akupunktene, slik de tradisjonelt har vært beskrevet i lærebøker i akupunktur.

Varianter

Videre fins det en rekke varianter, såsom akupunkturformer som bare forholder seg til akupunktene på visse, avgrensede deler på kroppen, og andre som bruker andre hjelpemidler enn nåler. Her følger en kort beskrivelse av noen av de variantene man kan finne i Norge:

  • Auriculoterapi/øreakupunktur: Behandleren mener å kunne behandle hele kroppen kun via akupunkter i øret.
  • Akupressur: Behandlingen består av press, trykk og massasje på akupunktene, i stedet for å bruke nåler.
  • Akupunktur 2000/ AkuNova: Behandlingen består av nåler i akupunktene i og ved leddene.
  • Elektroakupunktur: Behandleren kobler nålene til svak elektrisk strøm.
  • Laserakupunktur: Behandleren bruker ikke nåler, men belyser akupunkter med et laserverktøy.
  • Moksibusjon (moksa, moxa, moksa-brenning, moxa-brenning): Tørkede blader fra burot antennes, og holdes nær huden eller festes på akupunkturnålene.

Andre navn:

Klassisk og medisinsk akupunktur går også under andre navn:

  • Klassisk akupunktur kalles også tradisjonell, østlig og kinesisk
  • Medisinsk akupunktur kalles også vestlig medisinsk akupunktur, nålebehandling, behandling med tørrnål og dry-needling

Engelske navn: 

  • Classical acupuncture: traditional acupuncture and Chinese acupuncture
  • Medical acupuncture: western medical acupuncture, dry-needling

Akupunktur i helsetjenesten

Akupunktur omtales som mulig behandlingsalternativ i den norske helsetjenesten ved følgende helseplager:

Smerter

Migrene

Spenningshodepine

Smerter i forbindelse med tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager

Smerter i forbindelse med bekkenløsning

Uspesifikke kroniske korsryggsmerter

Kvalme

Kvalme forårsaket av cellegift og bedøvelse

Svangerskapskvalme

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: