Akupunktur

Det er gjort forholdsvis mye forskning på akupunktur, på mange ulike bruksområder/ helseproblemer. Her prioriterer vi å rapportere forskningsstatus for nåle-akupunktur, fordi dette er den vanligste formen for akupunktur i Norge. Lenker til egne artikler om visse andre former for akupunktur er listet mot slutten. Siste søk etter forskning på akupunktur var i februar 2023.  Les gjerne også artikkelen vår om kildene vi bruker og hvordan vi jobber med forskningen i dette kapittelet.

Akne

Mansu med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på akupunktur mot akne. Studiene som de undersøkte, viste at akupunktur hadde effekt på linje med standardbehandlingen antibiotika og retinoider (Store norske leksikon), og ga færre bivirkninger. På bakgrunn av dette konkluderte forfatterne med at akupunktur kan være et behandlingsalternativ for de som ikke tåler eller ønsker medisinsk behandling av akne.

Angst

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved angst. Ved søk i juni 2022 fant vi at "angst" i forskningen på akupunktur hovedsaklig var knyttet til spesifikke diagnoser. Vi fant ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved angst som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt ved angst eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved primær angstlidelse samt angst knyttet til andre plager, vil bli rapportert her senere.

Arr-heling

I 2020 var Evgeni Rozenfeld leder av et forskerteam som oppsummerte forskning på tørrnåling (dry needling) brukt ved arr. Forskerne konkluderte med at behandlingen påvirket arrheling gunstig; reduserte smerter og andre arr-relaterte symptomer. I oppsummeringen trakk forskerne likevel frem at det trengs flere studier av høy kvalitet for å forstå den underliggende mekanismen, samt for å bekrefte disse funnene.

Astma 

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved astma. Ved søk i februar 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved astma som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot astma eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved astma vil bli rapportert her senere. 

Bihulebetennelse

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved bihulebetennelse. Ved søk i februar 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved bihulebetennelse som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot bihulebetennelse eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved bihulebetennelse vil bli rapportert her senere. 

Bronkitt

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved bronkitt. Ved søk i september 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved bronkitt som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot bronkitt eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved bronkitt vil bli rapportert her senere.

Depresjon

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved depresjon generelt, spesifikt også ved depresjon etter slag. Ved søk i juni 2022 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur for disse lidelsene so oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling kan har effekt mot depresjon eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved depresjon vil bli rapportert her senere. 

Eksem/hudutslett

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved eksem/hudutslett. Ved søk i oktober 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved eksem/utslett som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling har effekt mot eksem/utslett eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) for slike lidelser vil vil bli rapportert her senere. 

Elveblest (urtikaria)

I 2015 oppsummerte Chelsea og Sivamani forskningen på akupunktur mot elveblest. De konkluderte med at akupunktur med nåler har effekt ved behandling av pasienter med kronisk elveblest og på refraktær/terapiresistent elveblest (en variant der pasienter ikke responderer på standardbehandlingen). Konklusjonen deres var at akupunktur reduserte hyppigheten av og varigheten på utbrudd av elveblest, og at akupunktur ga færre vabler/ blemmer sammenlignet med inntak av allergitabletter. Forskerne påpekte at studiene hadde få deltakere, og oppfordret til at slike studier i framtiden dobbeltblindes for å gi sikrere forskningsresultater.

Forkjølelse

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved forkjølelse. Ved søk i september 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer av forskningen på dette som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik behandling har effekt eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved forkjølelse vil bli rapportert her senere. 

Funksjonell dyspepsi

Et forskerteam ledet av Lan publiserte i 2014 en Cochrane-oppsummering av forskningen på klassisk nåleakupunktur ved funksjonell dyspepsi (Helse Bergen). De konkluderte med at akupunktur ikke virket bedre enn medisiner. I 2020 konkluderte Zhang og hans forskerteam imidlertid i sin oppsummering med at klassisk nåleakupunktur hadde bedre effekt enn medisiner mot symptomer på funksjonell dyspepsi, og kunne forbedre livskvaliteten til pasienter med denne sykdommen. Disse forskerne hadde ekskludert to av studiene som var inkludert i Cochrane-oppsummeringen. Dette kan forklare hvorfor de konkluderer annerledes enn Lan 2014. 

I 2022 publiserte et tredje forskerteam, ledet av Huang, en gjennomgang av forskningsoppsummeringer på klassisk nåleakupunktur mot funksjonell dyspepsi. Forskningen de inkluderte, viste at klassisk nåleakupunktur virket bedre enn juksenåler, og like bra eller bedre enn medisiner. 

Felles for disse tre oppsummeringene er at forskerne etterspurte mer og bedre forskning for å bekrefte resultatene. 

Kwon og hans forskerteam publiserte i 2021 en oppsummering hvor de vurderte effekten av en kombinasjon av vestlig medisin og akupunktur som behandling av funksjonell dyspepsi. De konkluderte med at slik behandling forbedret symptomer bedre enn vestlig medisin alene. Men de la til at det trengs mer og bedre forskningen for å bekrefte resultatene.

Fødselsdepresjon

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved fødselsdepresjon. Ved søk i mai 2022 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om slik behandling som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om akupunktur har effekt mot fødselsdepresjon eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved fødselsdepresjon vil bli rapportert her senere.

Fødselssmerter

Forskningen på akupunktur og andre ikke-farmakologiske behandlinger for lindring av smerter under fødsel, ble i 2020 oppsummert av et forskerteam med Yinchi Hu i spissen. I sin nettverksmetaanalyse fant de at akupunktur viste effekt i å redusere smerter hos fødende kvinner som hadde hatt ukompliserte svangerskap. Forskerne mente likevel at det var nødvendig med mer forskning som bekrefter disse funnene, før man kan si dette sikkert.

Helvetesild

Ifølge norske utøvere brukes nåleakupunktur mye ved helvetesild. Ved søk i oktober 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om slik behandling som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot helvetesild eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved helvetesild vil bli rapportert her senere. 

Humørsvingninger

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved humørsvingninger. Ved søk i januar 2023 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved slik form for humørsvingninger som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om akupunktur har effekt mot humørsvingninger eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved humørsvingninger vil bli rapportert her senere.

Influensa

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved influensa. Ved søk i september 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved influensa som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot influensa eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved influensa vil bli rapportert her senere. 

Irritabel tarm

Et forskerteam ledet av Wu samlet i 2019 de oppsummeringene og nettverksmetaanalysene som var gjort på akupunktur og irritabel tarm, for å se hva forskningen sa om effekten av akupunktur sammenlignet med andre behandlinger. De fant at akupunktur forbedret symptomer på irritabel tarm bedre enn medisiner.

Det er i ettertid gjort flere nye oppsummeringer av forskningen på akupunktur og irritabel tarm. Den nyeste av disse er fra 2021, hvor et forskerteam ledet av Amsallem vurderte studier på ikke-farmakologiske behandlinger av irritabel tarm. Disse forskerne fant at akupunktur hadde bedre effekt på symptomer på irritabel tarm sammenlignet med standard medisinsk behandling.

I begge de nevnte oppsummeringene konkluderte forskerne med at det var begrensninger ved forskningen som var gjort, som man bør ta høyde for i videre forskning på feltet.

Karpaltunnelsyndrom

Et forskerteam ledet av Wu oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur som behandling av karpaltunnelsyndrom (Helsenorge). Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt enn medisiner (ibuprofen og prednisolon). Men på grunn av manglende blinding i de fleste av studiene som er med i denne oppsummeringen, oppfordrer forskerne til forsiktig tolkning av resultatene.

Korsryggsmerter

Et forskerteam ledet av Yun-Xia Li oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur som behandling av uspesifikke korsryggsmerter. Forskerne trakk en forsiktig konklusjon om at akupunktur kan være effektivt ved uspesifikke korsryggsmerter, og et supplement i behandlingen av kroniske korsryggsmerter. Forbeholdet skyldtes begrensninger ved forskningen som var gjort så langt.

Kvalme og oppkast 

-etter cellegift

På søketidspunktet fant vi ingen oppsummeringer som konkluderer tydelig om nåleakupunktur har effekt eller ikke mot kvalme og oppkast etter cellegift. Etter våre kriterier foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne si noe om akupunktur med nåler som penetrerer huden kan redusere kvalme og oppkast som skyldes cellegift.

Et forskerteam ledet av Mora gikk i 2022 gjennom forskningen på akupunktur mot kvalme og oppkast hos barn og unge som fikk cellegift som kreftbehandling. Basert på en meta-analyse der forskerne inkluderte to studier på nåleakupunktur, to studier på akupressur og én studie på laser-akupunktur, konkluderte de med at behandlingen reduserte antallet episoder og intensiteten av kvalme og oppkast forårsaket av cellegift. Men de la til at det trengs mer og bedre forskning for å bekrefte resultatene.

Ifølge CAM Cancers oppsummering om kvalme og oppkast etter cellegift fra 2021, som baserer seg på forskning på forskjellige former for stimulering av akupunkturpunkter (hovedsaklig akupunkturpunkt P6), kan slik behandling muligens ha effekt mot kvalme og oppkast etter cellegift når behandlingen gis sammen med standard behandling. CAM Cancer er imidlertid ikke tydelige på om dette også gjelder for bruk av akupunkturnåler.

Kvalme og oppkast 

-etter operasjon

Et forskerteam ledet av Zheng publiserte i 2021 en oppsummering av forskningen på effekten av akupunktur mot kvalme og oppkast etter gynekologisk operasjon. I 2021 publiserte et forskerteam ledet av Chen en oppsummering av forskningen på akupunktur mot kvalme og oppkast etter operasjon hos personer som fikk satt inn kneprotese. Begge forskerteam konkluderer med at behandlingen har en effekt, men legger til at det på dette området trengs mer forskning av bedre kvalitet.

Migrene og hodepine

Linde mfl gikk i sin Cochrane-oppsummering fra 2016 gjennom forskningen på akupunktur som forebyggende behandling av episodisk migrene. De fant at akupunktur reduserte antall episoder/ anfall noe sett over tid, når de sammenlignet med ingen behandling eller med narreakupunktur. Den største forskjellen i grad av slik effekt ble funnet mellom akupunktur og standard medikamentell behandling, i favør av akupunktur.  Nyere oppsummeringer (Fan mfl 2021, Giovanardi mfl 2020, Zhang mfl 2020, Chen mfl 2020) har styrket Cochrane-oppsummeringens konklusjoner.

I nyere tid har botox blitt lansert som et forebyggende alternativ mot migrene. Zheng mfl sammenlignet i 2021 forskningen på forebyggende effekt av akupunktur sammenlignet med botox. De fant at forskjellene var små.

Vickers mfl oppsummerte i 2018 forskningen på akupunktur som behandling ved kronisk hodepine inkludert migrene. De konkluderte på basis av 39 studier at akupunktur viste effekt ut over placebo mot migrene, andre typer hodepine og mot visse andre typer kronisk smerte. De mente også at den smertelindrende effekten så ut til å holde seg over tid. 

Andre nyere oppsummeringer detaljerer forskjellige aspekter ved dette: Ou mfl (2020) vurderte forskningen til å gi middels god evidens for lindring av hodepine/ migrenesmerter; økt blodsirkulasjon, samt bedre total behandlingseffekt enn medikamentell behandling. Både Beier mfl (2021), Li mfl (2020) og Zhang mfl (2019) vurderer derimot kvaliteten på dokumentasjonen som middels til lav og uttrykker seg kanskje derfor mer forsiktig, med at akupunktur kan ha effekt i å lindre migrene og andre kroniske smertelidelser. Samtidig tilføyer de at akupunkturbehandling ser ut til å kunne øke migrenepasienters livskvalitet, på sikt redusere antall anfall, og bidra til lavere bruk av medikamentell migrenemedisin.

Opioidavhengighet

I 2021 publiserte en forskergruppe ledet av Wen en nettverksmetaanalyse hvor de konkluderte med at klassisk nåleakupunktur har effekt som tilleggsbehandling av opioidavhengighet hos personer som får metadon. Forskerne fant at behandlingen kan lindre abstinenssymptomer og hjelpe folk å til ikke lenger være avhengig av opioider. Men de legger til at det er svakheter ved studiene som gjør at resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Et forskerteam ledet av Grant publiserte i 2016 en oppsummering av forskningen på akupunktur ved avhengighet av ulike rusmidler, inkludert opioider. Forskerne fant at nåleakupunktur ikke førte til mindre bruk av rusmidler og reduserte ikke sjansen for tilbakefall. Akupunktur brukt som tilleggsbehandling hadde en positiv effekt på abstinenssymptomer og angst. Men forskerne legger til at på grunn av svakheter ved studiene bør resultatene tolkes med forsiktighet.

Pollenallergi

Shaoyan Feng og Miaomiao Hang med flere oppsummerte i 2015 forskningen på nåleakupunktur ved pollenallergi. Studiene de undersøkte, viste at pasienter som fikk slik behandling fikk redusert sine pollenallergiutbrudd og behov for allergimedisin, sammenlignet med de som ikke mottok akupunktur. Forskerne fant imidlertid noen metodiske svakheter ved studiene som gjorde at de konkluderte med at funnene burde tolkes med forbehold, og at det fortsatt var behov for flere og større studier før man eventuelt kan anbefale akupunktur ved pollenallergi.

Psoriasis

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved psoriasis. Ved søk i oktober 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved psoriasis som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot psoriasis eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved psoriasis vil bli rapportert her senere.

Reisesyke

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved reisesyke. Ved søk i oktober 2021 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved reisesyke som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot reisesyke eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved reisesyke vil bli rapportert her senere. 

Sesongavhengig depresjon (vinterdepresjon)

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved sesongavhengig depresjon. Ved søk i juli 2022 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved slik form for depresjon som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om akupunktur har effekt mot sesongavhengig depresjon eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved sesongavhengig depresjon vil bli rapportert her senere. 

Skuldersmerter

En gruppe forskere ledet av Vickers gikk i 2018 gjennom forskningen på akupunktur mot kroniske skuldersmerter. Et forskerteam ledet av Ben-Arie forskningen oppsummerte i 2020 forskningen på akupunktur mot frossen skulder (definisjon hos Store medisinske leksikon). Begge team konkluderte med at akupunktur har en smertelindrende effekt, men det trengs mer forskning utført med gode forskningsmetoder på varigheten av smertereduksjonen.

I en tredje oppsummering (Dong med flere 2015) gikk forskerne blant annet gjennom studier der akupunktur var gitt i kombinasjon med trening mot smerter ved impingementsyndrom (svømmeskulder, definisjon hos Store medisinske leksikon). De konkluderte med at slik behandling har en smertelindrende effekt.

Det er også gjort forskning på nålebehandling av muskelknuter (triggerpunkter). Tre oppsummeringer konkluderer med at slik behandling kan ha en viss, men kortvarig effekt mot skuldersmerter. Disse oppsummeringene omhandler henholdsvis skuldersmerter som har sin opprinnelse i muskel og skjelett (Navarro-Santana med flere 2021), uspesifikke skuldersmerter (Hall med flere 2018) og behandling av muskelknuter som er assosiert med smerter i nakke og skulder (Liu med flere 2015). I alle tre oppsummeringene legger forskerne til at de fant begrensninger ved studiene som er gjort, og oppfordrer derfor til forsiktig tolkning av resultatene.

Smerter i skulder og arm etter slag

I en Cochrane-oppsummering fra 2016 fant et forskerteam ledet av Yang at akupunkturbehandling med nåler viste effekt mot smerter og andre symptomer etter slag. Studiene de brukte som grunnlag for å si noe om smerter, så på effekten av akupunktur mot smerter i skulder og arm. I 2019 konkluderte et forskerteam ledet av Liu at slik behandling kunne forsterke effekten av rutinemessig rehabilitering av slike plager. Et forskerteam ledet av Fernández-de-las-Peñas publiserte i 2021 en oppsummering hvor de konkluderte med at akupunkturteknikken dry-needling viste effekt mot slag-relaterte smerter i skulderen. I alle tre oppsummeringene etterlyser forskerne mer og bedre forskning for å kunne si dette sikrere.

Smerter ved slitasjegikt i kneet

En oppsummering (nettverksmetaanalyse) fra 2021 utført av en forskningsgruppe ledet av Liu, konkluderer med at akupunktur med nåler trolig har effekt mot smerter ved slitasjegikt (artrose) i kneet. Forfatterne av denne oppsummeringen så også på forskjeller mellom ulike former for akupunktur. De konkluderte med at elektroakupunktur ifølge studiene så ut til å virke bedre enn akupunktur hvor man bare bruker nåler.

I en Cochrane-oppsummering fra 2010, konkluderte en forskningsgruppe ledet av Mannheimer at akupunktur for slitasjegikt kan i en viss grad dempe smerte og forbedre funksjonen i ledd. De poengterte derimot at forskjellene i effekt av akupunkturnåler og juksenåler var liten. Les mer om utfordringer ved placebo-kontroll i akupunkturforskningen.

Stress og posttraumatisk stress (PTSD)

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved stress. Ved søk i januar 2023 fant vi at "stress" i forskningen på akupunktur hovedsaklig var knyttet til spesifikke diagnoser, så som posttraumatisk stress (PTSD). Vi fant ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot stress eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved for eksempel posttraumatisk stress (PTSD) og stressrelaterte lidelser vil bli rapportert her senere.

Søvnløshet (insomnia)

Ifølge norske utøvere brukes akupunktur mye ved søvnløshet. Ved søk i juli 2022 fant vi ingen systematiske oppsummeringer om nåle-akupunktur ved søvnløshet som oppfylte våre kriterier. Vi kan dermed ikke si om slik akupunktur har effekt mot søvnløshet eller ikke. Resultater fra forskningen på andre former for akupunktur (øre-akupunktur, elektro-akupunktur og eventuelt andre varianter) ved søvnløshet vil bli rapportert her senere. 

Svangerskapskvalme og alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis)

Kunnskapen om akupunktur ved svangerskapskvalme og alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis, Helsenorge) ble samlet i to Cochrane-oppsummeringer i henholdsvis 2015 (Matthews med flere) og 2016 (Boelig med flere). Begge fant at det manglet god dokumentasjon for effekt, og konkluderte at mer og bedre forskning var nødvendig før de kunne si noe.

I 2018 ledet så forskeren Kannan Sridharan arbeidet med to nye oppsummeringer (nettverksmetaanalyser) av forskningen på akupunktur for disse problemene. I begge disse konkluderer Sridharan og teamene hans med at akupunktur har en effekt, men legger til at forskningen som de undersøkte ikke var av høy kvalitet, og at resultatene derfor bør tolkes med forsiktighet.

Søvn, angst og humør hos personer med schizofreni

I 2015 publiserte Peggy Bosch m.fl. en oppsummering av studier på bruk av akupunktur ved schizofreni. Funnene viste at pasienter med schizofreni fikk bedret søvnen og hadde mindre angst og bedre humør etter akupunkturbehandling. Forfatterne opplyste imidlertid at det var behov for flere og bedre utformede studier på større utvalgsstørrelser, for å trekke sikrere konklusjoner.

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD)

To oppsummeringer som omhandler forskningen på akupunktur og temporomandibulær dysfunksjon (TMD, lenke til Helsedirektoratet), viser begge at behandlingen muligens har en kortvarig smertelindrende effekt. I den ene oppsummeringen vurderte man studier på effekten av klassisk akupunktur. I den andre oppsummeringen vurderte man studier på effekten av tørrnåling (dry needling), hvor man i tillegg til klassiske akupunkturpunkter satt nåler i muskulære triggerpunkter. Til tross for disse tekniske forskjellene fant man i begge oppsummeringene evidens for en viss kortvarig smertelindring. Begge forfatterteam (La Touche et al 2010 og Vier et al 2019) fant også visse mangler og svakheter ved studiene de undersøkte, noe som gjør at de oppfordrer til forsiktige tolkninger av resultatene og mer forskning av bedre metodisk kvalitet.

Tennisalbue (lateral epikondylitt)

Navarro-Santana ledet i 2020 to forskerteam som oppsummerte forskningen på henholdsvis klassisk nåleakupunktur og på tørrnåling (dry needling) brukt ved tennisalbue. I oppsummeringene konkluderte forskerne med at behandlingen hadde kortvarig effekt i forbedring av smerter, funksjon og styrke. Men oppfordret likevel til forsiktige tolkninger av de positive funnene, fordi forskningen de undersøkte ikke var av høy kvalitet. De etterlyste derfor mer og bedre forskning før man kan si noe sikkert.

Ufrivillig barnløshet (infertilitet)

Akupunktur og assistert befruktning

En forskergruppe ledet av Chenong publiserte i 2013 en Cochrane-oppsummering på effekten av akupunktur som tilleggsbehandling ved assistert befruktning. De konkluderte med at akupunktur ikke økte antallet fødsler. En forskningsgruppe ledet av Tyler publiserte i 2022 en oppsummering hvor de kom fram til samme konklusjon. I begge disse oppsummeringene etterlyste forskerne mer og bedre forskning.

Akupunktur versus medisiner

En forskergruppe ledet av Gao publiserte i 2019 en oppsummering på effekten av akupunktur sammenlignet med klomifensitrat, en medisin brukt mot manglende eggløsning. Forskerne fant at behandling med akupunktur alene fører til flere graviditeter sammenlignet med bare bruk av klomifensitrat. De så også på om akupunktur kunne øke effekten av denne medisinen, men konkluderte med at akupunktur ikke hadde slik effekt. 

I 2020 publiserte en forskergruppe ledet av Jinhuan en nettverksmetaanalyse av tidligere oppsummeringer på akupunkturbehandlinger brukt ved infertilitet. Forskerne konkluderte med at akupunktur hadde bedre effekt enn medisiner. Akupunkturnåler kombinert med moxa var den akupunkturformen som hadde størst effekt. Mens bare bruk av akupunkturnåler (manuell akupunktur) var den av de undersøkte akupunkturformene som hadde minst effekt.

I begge disse oppsummeringene etterlyste forskerne mer og bedre forskning.