Kvalitetssikring | NAFKAM

Kvalitetssikring

Sentralt i vår kvalitetssikring står bruken av kunnskapsoppsummeringer fra anerkjente, internasjonale og uavhengige forskningsdatabaser. Det vi sammenfatter fra slike, sjekkes også av seniorforskerne på NAFKAM. I tillegg skrives alle faktaartiklene ut fra en fast oppskrift.

Image

Fast skriveoppskrift for faktaartikler

Våre faktaartikler om alternative behandlingsformer skrives etter en fastsatt mal som skal sikre likt innhold, kildebruk, form og leselighet på artiklene. Poenget med dette er at du skal kunne finne svar på relevante spørsmål om en terapi, og at alle terapier vi beskriver, skal håndteres likt uavhengig av forfatter og forskningsmengde på terapien.

«Virker det?»

Til dette kapitlet sjekker vi fem hovedkilder. Det vi her skriver om forskningsstatus og effekt er hentet fra eventuelle kunnskapsoppsummeringer som vi fant i disse forskningsdatabasene:

Kapitlet belyser også hvordan behandlere beskriver at behandlingen virker (virkningsmekanisme), sett opp mot det man har av sikker kunnskap om kropp, sykdom og helse.

Kunnskapsoppsummeringer regnes generelt som dokumentasjon av høy kvalitet. Det britiske Oxford Centre for Evidence-based Medicine (OCEM) rangerer kunnskapsoppsummeringer som det beste man kan basere seg på hvis man skal gi råd om bruk og utøvelse av en helsebehandling.

Dersom det ikke fins kunnskapsoppsummeringer av forskning gjort på den aktuelle terapien i kildene, har vi ikke tilstrekkelig solid dokumentasjon til å kunne si noe om behandlingen virker eller ikke (selv om det finnes studier og forskning på lavere nivå enn kunnskapsoppsummeringer). Kunnskapsoppsummeringer som baserer seg på bare èn studie regnes heller ikke som solid nok dokumentasjon.

    Er det trygt?»

    Til informasjon om sikkerheten ved bruk av en alternativ behandling, bruker vi PubMed som hovedkilde. Når det gjelder medisinsk bruk av dietter, mat, urter og kosttilskudd, bruker vi også Natural Medicines som fast kilde.

    Her ser vi på hva som rapporteres gjennom forskningen om sikkerhet ved bruk av behandlingen, for eksempel om det er påviist eller mistenkes at behandlingen gir bivirkninger. Er det snakk om et middel man inntar, ser vi også på om det er rapportert om noen typer interaksjoner med andre midler og medisiner. 

    Vi bringer også opplysninger om eventuelle advarsler, forbud o.l. fra statlig hold i Norge og i utlandet.

    «Bakgrunn», «Les også» og «Kilder»

    I tillegg til informasjon om effekten og sikkerheten skriver vi om teorien bakgrunnen for behandlingen, om den går under ulike navn. Du skal også finne en liste med forslag til annen relevant litteratur, samt en liste over hvilke kilder vi har brukt.

    Før publisering

    Vurderingene av den samlede dokumentasjonen som er funnet av redaksjonen, kvalitetssikres av seniorforskere på NAFKAM. Forskerne ser på søket som er gjort, vurderingene av hvilke publikasjoner som er relevante og ikke, og på sammenstillingen av hva man samlet kan si om effekten og sikkerhet er riktig. I tvilstilfeller er det forskerne som tar den endelige avgjørelsen på hva NAFKAM kan si ut fra dokumentasjonen.

    Tekstenes form og innhold kvalitetssikres også av minst to personer i redaksjonen, inkludert ansvarlig redaktør. Disse ser på om teksten er i tråd med malen, og at øvrige opplysninger enn de forskerne har kvalitetssikret, er i tråd med kilden. De vurderer også om teksten er skrevet på det enkle og presise språket NAFKAM skal føre. 

    Kvalitetssikring ved svar på henvendelser

    Besvarelse av henvendelser med spørsmål om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling, følger vi samme rutine som ved skriving av faktaartikler. Alle svar anonymiseres etterpå, og lagres i en ressursbank for eventuell senere bruk.

    Presiseringer

    • Vi er i en omstillingsfase hvor vi reviderer alle faktaartiklene våre. Inntil vi er ferdige med dette, vil faktaartiklene våre variere noe i form og innhold.
       
    • Terskelen  for hva vi regner som tilstrekkelig solid dokumentasjon for å gi opplysninger om effekt er avgjort etter råd og drøftinger med UiT, Helsedirektoratet, HoD, Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket.no.
       
    • Prosedyren over er utarbeidet og godkjent av forskningsledelsen ved NAFKAM. Kunnskapssenteret og store pasientforeninger som Norges astma- og allergiforbund (NAAF) og Kreftforeningen har også kommet med råd og innspill i denne sammenheng.
    • Selv med forskning på oppsummert nivå som basis kan det være vanskelig å si noe sikkert. I forskningsoppsummeringer analyseres både resultatene og kvaliteten på studier som er gjort: Funnene kan være konsistente eller sprikende, effekten kan være høy, uten særlig betydning eller fraværende, og ofte viser det seg at funnenes verdi må begrenses på grunn av lavt antall studiedeltakere eller antall studier totalt, metodiske feil/ mangler/ svakheter i studien osv. 

      Disse momentene kan bidra til at kunnskapsoppsummeringer ofte inneholder forbehold om konklusjonene. I tillegg skriver forskere ofte innviklet og på fagspråk. Noen ganger er de heller ikke helt tydelige på hva konklusjonene deres egentlig gjelder og omfatter. Dette kan gjøre det krevende å forstå hva forskningen gir grunnlag for å si og ikke si.

      Siden de fleste av forskningsbibliotekene vi henter oppsummeringer fra er åpne og tilgjengelige for alle, kan det være nyttig å kjenne til noen vanlige fraser og "merkelapper" du kan støte på i slike oppsummeringer:

      • "Har trolig effekt": Forskerne mener at studiene de har undersøkt viser betydelig effekt mot det aktuelle helseproblemet, og at studiene er så gode at funnene av effekt trolig stemmer

      • "Har muligens effekt": Forskerne mener at studiene viser effekt mot helseproblemet, men at det er nødvendig med flere og bedre studier for å bekrefte dette

      • "Har muligens ikke effekt": Forskerne mener at studiene viser at behandlingen ikke har effekt mot helseproblemet, men at det er nødvendig med flere og bedre studier for å bekrefte dette

      • "Har trolig ikke effekt": Forskerne mener at studiene på viser at behandlingen ikke har effekt, og at studiene er så gode at dette trolig stemmer

      • "Man vet ikke/ dokumentasjonen er utilstrekkelig": Forskerne mener at studiene er så mangelfulle og/ eller resultatene så motstridende, at de ikke kan brukes til å si noe om behandlingen har effekt eller ikke

    NAFKAM -

    Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

    Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

    Les mer om NAFKAM

    Andre nettsteder fra NAFKAM: