Akupunkturpunkt

Akupunkturpunkt er eit omgrep for spesifikke punkt under hudoverflata, der ein ved sjukdom og plager skal kunne påverke ein livsenergi kalla qi.

Omgrepet akupunkturpunkt kjem opphavleg frå den tradisjonelle kinesiske medisinen (TKM), men vi finn det att i teorigrunnlaget og helseforståinga i mange alternative behandlingsformer også utanfor TKM.

Ifylgje TKM har mennesket ein indre livsenergi kalla qi. Etter læra sirkulerer qi kring i kroppen gjennom kanalar kalla meridianar. Desse skal knyte saman huda, organa og kroppsdelane våre til eit komplisert nettverk og krinslaup. Ifylgje TKM har mennesket også 365 punkt på kroppen, som er plasserte langsetter meridianane utover heile kroppen.

Det er desse som vert kalla akupunkturpunkt. I tillegg til desse 365 "klassiske" eller hovedpunkta, kjem ei rekke tilleggspunkt. Nokre av desse er definerte på førehand, medan andre av dei vert påviste av at pasienten reagerer med smerte ved trykk og press ulike stadar på kroppen.

Akupunkturpunkta vert sagt å ha ulikt energi-innhald og potensiale til å påverke livsenergien qi. Dette skal avhenge av kva meridian og relatert organ dei høyrer til, og kor langt ut på kroppen dei sit. Nokre akupunkturpunkt vert forklart som «kjeldepunkt», andre som «krysspunkt» eller «koplingspunkt». Ei slik forståing gjer at behandlaren meiner å kunne nytte seg av fleire meridianar samstundes, ved å kunne «kople» seg på andre akupunkturpunkt og «overføre» energi frå ein meridian til ein annan. Dette skal ifylgje læra gje sterkare verknad av behandlinga.

Når livsenergien får strøyme uhindra gjennom meridianane og kringom i kroppen, er mennesket ifylgje læra ved god helse. Dersom meridianane av ulike grunnar vert blokkerte, vert energiflyten og balansen i organismen forstyrra. Dette er ifylgje læra årsaken til symptom på konkret sjukdom eller generelt  dårleg allmenntilstand. Dette kan du lese meir om i artikkelen om qi.

Behandlarar som baserar seg på denne helseforståinga seier ofte at rolla deira er å avdekkje kva for blokkeringar symptoma kjem av, og å hjelpe til med å fjerne desse slik at organismen kjem i balanse att. Til dette er det utvikla og vert tilbudt ei lang rekkje av ulike teknikkar, som til dømes akupunktur, akupressur, kinesiologi, tai chi, qi gongkopping samt variantar av healing (reiki) og massasje (meridiandrenasje, meridianmassasje, tui na med fleire).

Kor viktig det er å påverke «rett» akupunkturpunkt, verkar å variere ut frå om behandlaren er austleg eller vestleg medisinsk orientert. I TKM og austlig akupunktur er akupunkturpunkta og kva læra seier bruken av dei særs viktig. Til dømes søkjer austleg orienterte akupunktørar etter at nålebehandlinga skal gje pasienten ein fysisk reaksjon som dei kallar «De-qi»: Ei kjensle av prikking, bedøving eller tyngde- Denne kjensla forstår slike behandlarar som at nåla er «rett» plassert og gjev den verknaden ho skal. 

I TKM vert desse konsepta forklara både som målbare fysiske storleikar, og som abstrakte eller teoretiske rammeverk henta frå taoismen.

    Det er gjort forsking som freistar å prove at meridianane og qi finst; at meridianene fungerer som kanalar med særleg låg elektrisk motstand, og at qi er elektromagnetisk energi som strøymer mellom akupunkturpunkta. Meir om denne forskinga kan du lese i artikkelen vår om meridianar

    Oppsummert reknar ein ikkje qi, akupunkturpunkt og meridianar som påviste etter almenne vitskaplege prinsipp og metode.

    Terapiar som byggjer på desse konsepta kan likevel syne verknad i helseforskinga. I nokre høve kan dette forklarast ut frå eit vestlig-medisinsk teorigrunnlag. Til dømes forklarar vestleg orienterte utøvarar ofte behandlinga si i lys av det vi har av fysiologiske kunnskapar:

    Framfor å seie at til dømes smerte, stivheit og nedsett rørsle skuldast "ubalanse i Qi" eller "blokkerte meridianar", vil dei kanskje seie at dette skuldast nervar i klem. På same måte vil dei seie at behandlinga deira freistar å påverke nervar eller muskelknutar, framfor å "stimulere akupunkturpunkta". Fysiske reaksjoner på akupunkturnåla kan her bli forstått og forklart som at nerven eller muskelen «slepp», istadenfor at "De-qi er oppnådd".

    Meir om dette kan du lese i den generelle artikkelen vår om fysikalske/ manuelle behandlingsformer.

    Behandlingsformene som byggjer på påvirking av akupunkturpunkt er mange og forskjellige. Den direkte risikoen (for biverknadar, interaksjonar med anna behandling med meire) ved dei varierer og fører for langt til å presentere her. Detaljar om tryggleik og risiko ved dei einskilde aktuelle terapiane som er nevnt og lenka til over, finn du i i kapitla "Er det trygt?".

    Indirekte risiko for forverring av helsetilstanden kan oppstå dersom nærare undersøkjing og naudsynt verksam behandling vert utsett eller valt bort.

    Generelle tryggingsreglar

    NAFKAM -

    Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

    Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

    Les mer om NAFKAM

    Andre nettsteder fra NAFKAM: