Med åndelig baserte behandlinger mener vi behandlinger hvor utøverne sier at de henvender seg til en guddom eller andre ytre, helbredende og gode krefter på vegne av pasienten. Noen utøvere mener derimot med at de kan komme i kontakt med pasientens egen ånd, og hjelpe denne til å stimulere kroppens indre, selvhelbredende krefter.
Det varierer tildels mye hvordan denne typen behandlinger forklares og utøves. Noen utøvere berører pasientens kropp der denne opplyser å ha et problem, mens andre sier at det er tilstrekkelig å holde hendene over pasientens kropp for å "scanne" etter sykdom og deretter virke som en kanal for gode krefter som behandler pasientens helseproblemer. I denne gruppen av behandlinger er det ikke uvanlig at utøvere også sier at de kan fjernbehandle pasienten.
Noen utøvere lærer klientene sine ritualer som de skal bruke til daglig eller ved behov, eller utstyrer klientene sine med symboler (medaljonger/ amuletter og lignende). Det foreligger ikke tilstrekkelig solid vitenskapelig dokumentasjon på at medaljonger, amuletter, steiner eller lignende har effekt mot kroppslige symptomer.
Hvis pasienten ikke erfarer noen virkning, kan det innen slike behandlinger forklares på ulike vis. Noen utøvere forstår dette ut fra sin overbevisning om at den gode kraften alltid virker, til at pasienten ikke er "klar for" behandling enda, ikke er "åpen nok", eller at helseproblemet gir mening for pasienten - ved å være en prøvelse eller anledning fra den gode kraften til at pasienten kan endre livet sitt.
Tradisjonelle helbredere - for eksempel læseren innen den samiske folkemedisinen - vektlegger imidlertid ofte at de skal prøve å kontakte den gode kraften, men er samtidig tydelige på at de ikke kan love bedring, og heller ikke gi noen forklaring hvis virkningen uteblir.
Tilknytningen mellom den gode kraften og religiøse aspekter varierer mye. Her er de typene åndelig baserte behandlinger vi pr nå har beskrevet:
Nederst på siden finner du emneknaggen "åndelige behandlinger". Ved å trykke på den kan du følge vårt arbeid med å samle og systematisere det vi vet om denne typen behandlinger. I tillegg finner du emneknaggen "energiterapier", som er en rekke behandlinger beslektet med de åndelige behandlingene.
De ytre, helbredende kreftene som noen utøverne mener at de kan kontakte er ikke påviste. En egen indre, helbredende livsenergi i menneskekroppen slik enkelte andre mener de kan kontakte påvirke, er heller ikke påvist. Man vet derimot at kroppen har et immunforsvar og selvhelbredende krefter, som både reparerer og fornyer. Man vet også at pasientens innstilling, tanker og følelser om sykdommen og utsiktene til å bli frisk kan ha en betydning for forløpet.
Vi ved NAFKAM anser det som problematisk å forske på mulig klinisk effekt av henvendelse til og hjelp fra ytre, gode krefter, fordi eksistensen og anvendeligheten av slike er metafysiske faktorer som det ikke kan kontrolleres for i klinisk forskning.
I de tilfellene en behandling innebærer at utøveren tar på pasienten, kan dette ha avspennende, beroligende og lindrende effekt f.eks mot smerter, på linje med enkelte fysikalske behandlinger.
Som andre behandlingstilbud hvor utøverne bevisst setter av god tid til å snakke med pasienten - ofte om mer enn de kroppslige symptomene - kan det tenkes at slike behandlinger ha effekt på linje med samtale- og uttrykksterapi. Følelsen av det å bli hørt og behandlet, kan ha en beroligende virkning og gjøre at man kjenner seg bedre. Slik avslapning og ro kan ha betydning for hvordan sykdom utvikler seg.
Dersom behandleren ikke har tilstrekkelig kunnskap om kropp og sykdom, kan han eller hun overse eller feiltolke pasientens symptomer, og dermed bidra til at viktig behandling forsinkes og at pasientens helse forverres.
I utgangspunktet er det usannsynlig at behandlinger som baserer seg på forekomsten av ytre, overnaturlige krefter kan forverre noens helse, så lenge man ikke erstatter nødvendig medisinsk behandling med denne typen behandling.
Dersom behandleren foreslår andre tiltak enn det rent åndelige, bør man ta forholdsregler og sjekke risikoen ved disse. For eksempel er det innen enkelte former for sjamanisme ikke uvanlig med råd om bruk av giftige eller psykoaktive planter, eller allment kjente risikofylte handlinger, og forklare dette ut fra den gode kraftens styrke og vilje. NAFKAM råder pasienter som vurderer slik behandling til å bruke sunn fornuft og ikke utsette seg for allment kjente risiki.
Forklaringer av manglende virkning med at pasienten ikke er «åpen nok» for behandlingen, at sykdommen er en meningsfull prøvelse eller lignende, kan bli en ekstra belastning for pasienten ved at denne får skyldfølelse eller føler et unaturlig stort ansvar for å ha pådratt seg sykdommen, og ikke prøver hardt nok å bli frisk igjen.
Det kan være vanskelig å trekke opp hvor grensen mellom elementer i åndelig baserte behandlinger og religiøse ritualer går. Markedsføringsbestemmelsene rundt alternativ behandling setter krav om at det utvises redelighet i markedsføringen, blant annet i forhold til om behandlingen inneholder eventuelle religiøse elementer, slik at pasienter ikke lar seg behandle ut fra feil forutsetninger. Behandleren skal opplyse om eventuelle slike elementer som inngår i eller ligger til grunn for behandlingen, og hvilke forklaringsmodeller eller virkelighetsoppfatninger behandlingen foregår innenfor.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.