Bønn er navnet på aktiviteten der man henvender seg til en antatt guddom for hjelp til ulike formål. Bønn utgjør et sentralt element i religion og utøvelsen av den. Mange bruker også bønn som en del av trosutøvelsen sin for å opprettholde god helse generelt, eller mot spesifikke helseproblemer for seg selv eller andre. Kollektiv bønn om hjelp ved sykdom til andre enn en selv inngår som et vanlig rituale i mange trossamfunn.
Bønn er altså i utgangspunktet en alminnelig religiøs handling. I mange kulturer og ulike former for folkemedisin inngår bønn også som en alminnelig og tradisjonsbasert mestringsstrategi for både pasienter og pårørende, ved at man ber selv eller kontakter en person som antas å ha særlige evner, til å anmode guddommen om hjelp mot sykdom som har oppstått hos tredjeperson.
I Norge regner vi generelt ikke alminnelig religiøs virksomhet som alternativ behandling. Grensen for når bønn går fra å være trosutøvelse til et helserelatert behandlingstilbud er imidlertid flytende:
Aktører som tar seg betalt for å be til en guddom om å gjøre pasienter friske, kan i henhold til lovverket komme i ansvar som alternativ behandler. Et eksempel på dette er forbønn via teletorg, der aktører har satt forbønn mot betaling i system og henvender seg til det generelle publikum, med påstander om helsemessig effekt som bygger på og knyttes til forutsetningen om at guddommen fins og kan kurere all slags sykdom.
Når aktører tilbyr forbønn som beskrevet over, med formål om å forebygge, lindre eller kurere sykdom, anser NAFKAM dette for å være i tråd med definisjonen av alternativ behandling som følger av alternativ behandlingslovens §2 (lenke til lovdata.no).
Per september 2022 var det ifølge våre kriterier ingen tilstrekkelig solid vitenskapelig dokumentasjon på at bønn som behandling har effekt mot noen kroppslige helseproblemer.
I artikkelen vår om åndelig baserte behandlinger kan du lese mer om effekten og sikkerheten ved bruk av forbønn og beslektede behandlinger.
Det er tvilsomt at bønn i seg selv kan påvirke sykdom negativt, så lenge man ikke velger bort nødvendig medisinsk behandling til fordel for dette.
Manglende helbredelse etter bruk av bønnetjenester, kan for noen pasienter tenkes å utgjøre en ekstra belastning i en vanskelig tid.
Det kan være vanskelig å trekke opp hvor grensene mellom forbønn som en allmenn religiøs handling; element i åndelig veiledning, healing eller i et sjamanistisk behandlingsrituale går. Markedsføringsbestemmelsene rundt alternativ behandling setter krav om at det utvises redelighet i markedsføringen, blant annet i forhold til om behandlingen inneholder eventuelle religiøse elementer, slik at pasienter ikke lar seg behandle ut fra feil forutsetninger. Behandleren skal opplyse om eventuelle slike elementer som inngår i eller ligger til grunn for behandlingen, og hvilke forklaringsmodeller eller virkelighetsoppfatninger behandlingen foregår innenfor.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
Andre navn:
Forbønn, religiøs helbredelse, religious prayer, healing prayer, intercessory prayer, shamanic prayer
- Lov om alternativ behandling av sykdom mv.
- Ot.prop nr 27 (2002-2003): Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.
- NOU 1998: 21 Alternativ medisin
- Søk etter oppsummert forskning i CAM Cancer, Embase, Natural Medicines, PubMed, The Cochrane Library og Web of Science
