Svært mange kosttilskudd feilmerkes og markedsføres ulovlig

Redaksjonen | 14. jul 2022

Kosttilskudd og varsel om ulovlig påstand

Det er all grunn til å være kritisk dersom reklamen for kosttilskuddet du holder i hånden, sier at du blir frisk eller bedre fra sykdom av å ta det. Det er nemlig ikke lov.

Forskrift om kosttilskudd §6 sier: «Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.»

I tillegg til at det ikke er lov å merke eller markedsføre kosttilskudd med gunstig helseeffekt, er det heller ikke tillatt å reklamere med anbefalinger fra leger eller annet helsepersonell. Slike anbefalinger kan gi inntrykk av at kosttilskuddet har helsebringende egenskaper.

9 av 10 kosttilskudd markedsføres ulovlig

Mattilsynet har ønsket å finne ut hvor utbredt denne praksisen er. De har derfor gjennom prosjektet «Ulovlige påstander om norske kosttilskudd 2020» sett nærmere på produktmerking og markedsføring av 50 ulike kosttilskudd som selges via norske nettbutikker. Resultatet var nedslående: Hele 9 av 10 kosttilskudd ble markedsført og/eller merket med påstander om effekt på konkrete sykdommer og/eller plager. Kosttilskuddene ble kjøpt inn fra ulike nettbutikker. Det var ingen av produktene som oppfylte alle krav til merking. Alle fikk varsel om vedtak om å korrigere merking og markedsføring.

I tillegg til netthandel, selges kosttilskudd på apotek og i andre fysiske butikker, og trenger ingen godkjent søknad for å få være på markedet. Det eneste som kreves, er en erklæring om sikkerhet i innholdet og produksjonen. Les mer om kosttilskudd på NAFKAMs sider.

Høy markedsføring - høyt forbruk?

Ifølge NAFKAM-undersøkelsen for 2020 brukte 7 av 10 om lag 1000 kr hver på kosttilskudd det året. Hvis man overfører dette til den voksne befolkningen i Norge, vil det tilsvare et årlig forbruk på til sammen tett på 3 milliarder kroner.

Hva er grunnen til at vi ser slike tall?
- Dette er et overforbruk, som først og fremst skyldes aggressiv markedsføring, ofte med uriktige påstander som ikke er basert på god forskning. Så synes det også å være en generalisert helseangst i befolkningen, som stimuleres gjennom utallige medieoppslag, mener lege og professor ved NAFKAM, Arne Johan Norheim.

Apotekbransjen får kritikk

Den senere tid har apotekene fått kritikk for at kosttilskudd selges over samme disk som viktige og virksomme medisiner. At kosttilskudd selges på apotek er nemlig ikke et kvalitetsstempel. Det betyr altså ikke at det av den grunn er effektivt og/eller risikofritt. Tilskudd kan inneholde stoffer som enten kan skade kroppen direkte, eller gjennom å endre effekt og bivirkninger av viktige medisiner.

I tillegg til feilaktig merking av kosttilskuddenes effekter og bivirkninger, er det ifølge Mattilsynets rapport ofte mangelfull dokumentasjon på hva kosttilskuddene faktisk inneholder.

Er kosttilskudd alternativ behandling?

Kosttilskudd er ikke ment som medisin. De er næringsmidler, som er beregnet til å supplere kostholdet. Kosttilskudd er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. «Vanlig» bruk av kosttilskudd - altså i tråd med pakningsvedlegget eller legens anvisninger – regnes derfor ikke som alternativ behandling.

Det er imidlertid kjent at kosttilskudd står sentralt i behandlingen av konkrete helseproblemer innenfor flere alternativmedisinske ernæringsterapier, der ideen om terapeutisk effekt ved sykdom hviler på målrettet bruk av større doser enn anbefalt (såkalte megadoser). Dette er ikke risikofritt.

Hvem trenger å ta kosttilskudd?

De færreste av oss trenger å ta kosttilskudd. Et variert kosthold slik det anbefales i myndighetenes nasjonale kostråd, vil gi normalt friske mennesker det de trenger av ulike næringsstoffer.

Men: Noen er født med eller utvikler mangelsykdommer eller sykdommer knyttet til at kroppen ikke kan ta opp viktige stoffer i kostholdet, og kan da bli anbefalt tilskudd. Personer som ikke spiser fersk/feit fisk vil kunne ha behov for tilskudd av Omega-3. De som følger vegetarisk/vegansk kosthold vil ofte mangle B12. Folk som sjelden eller aldri spiser grønnsaker, vil ofte ha lave vitaminnivåer. Mennesker som ikke eksponerer huden tilstrekkelig for sollys, vil også ha lavt vitamin D-nivå. Personer som er operert og/eller har problemer med mage/tarm, vil kunne slite med opptak av viktige næringsstoffer, og dermed ha behov for visse tilskudd. Dette er tilstander som kan påvises ved hjelp av blodprøver.

Fylle på lageret?

Arne Johan Norheim poengterer også at det synes å være en utbredt misforståelse at man kan «overfylle» med kosttilskudd for å være på den sikre siden, og «lagre til senere»:

- Hvis du har normale mengder, vil mye av tilskuddet du tar bli overflødig og forsvinne ut av kroppen med en gang. Et kunstig høyt nivå er i nesten alle tilfeller heller ikke dokumentert å ha positive helseeffekter, og kan også i enkelte tilfeller være skadelig. For eksempel kan høyt nivå av A-vitamin være giftig for kroppen.

Så hva skal man gjøre for å ha gode verdier i kroppen?
- Løsningen for de fleste er å tenke enkelt og gjøre det som kan funke i en hverdag over tid. De vanlige kostrådene og råvarene som disse anbefaler holder i massevis for de fleste. Følger du dette, vil ekstra kosttilskudd kunne tappe lommeboka di uten å bidra til noen særlig bedre helse, avslutter Norheim.