"Alternativ behandling" omfatter helserelaterte behandlinger som hovedsaklig ytes fra ikke-autorisert personell utenfor helsetjenesten; samt egenbehandling av konkrete helseproblemer med urter og/ eller selvhjelpsteknikker. I dette ligger også råd om kosthold/ livsstilsendringer, og/ eller opplæring i ulike teknikker for egenbehandling/ selvutvikling av helserelatert art.
NAFKAM gjør regelmessig undersøkelser av nordmenns bruk av alternativ behandling. Denne utgaven ble utført av Ipsos MMI i november/ desember 2020 på oppdrag for NAFKAM, og bringer svar fra i alt 1002 nordmenn i alderen 18 år og eldre.
Undersøkelsen viste at bruken av alternativ behandling i Norge etter noen år med nedgang ser ut til å ha stabilisert seg.
Hovedtall
I 2020 brukte vel 39% èn eller flere former for alternativ behandling (oppsøkte behandler; brukte urter/ naturmidler, og/ eller brukte selvhjelpsteknikker for et konkret helseproblem); èn eller flere ganger. I gjennomsnitt var kostnaden pr bruker av alternativ behandling i 2020 vel NOK 3.440.
Overført til alle i befolkningen som var 18 år eller eldre i 2020 (4.249.400 personer) utgjør dette nesten NOK 5,75 mrd på alternativ behandling (uavhengig av om man brukte slik behandling eller ikke). En nærmere kikk på tallene viser at:
- Vel 20% av respondentene hadde oppsøkt alternativ behandler og/eller autorisert helsepersonell; innenfor eller utenfor helsevesenet, for slik behandling. Gjennomsnittskostnaden deres til dette var nesten NOK 3.800.
- Om lag 9% oppga å ha brukt urter/ naturmidler (som f.eks ginseng, hvitløk, ingefær etc). Gjennomsnittskostnaden til dette var litt over NOK 1.000.
- Nesten 22% oppga å ha brukt selvhjelpsteknikker (yoga, mindfulness, meditasjon o.l.) Disse brukerne hadde en gjennomsnittskostnad på NOK 535.
- De mest brukte terapiene nordmenn oppsøkte behandlere for i 2020, var massasjeterapi, akupunktur, naprapati, healing, soneterapi/ refleksologi, osteopati, kopping, homeopati og kinesiologi.
- Respondentene kunne også oppgi "andre terapier enn disse", og her ble det oppgitt kvantemedisin, biofoton-behandling, (biopati), atlaskorrigering, IKYA-terapi, hypnoterapi, rosenterapi, aromaterapi, forbønn.
- Forskjellene i bruk av de 10 predefinerte terapiene var små, unntatt for massasjeterapi som også i 2020 utgjorde en markant høyere andel enn de øvrige. Massasjeterapi regnes i Norge som alternativ behandling, men dette varierer utover i verden. Fra kryssjekker i tidligere undersøkelser vet vi at norske brukeres formål med massasjeterapi i all hovedsak er helserelatert fremfor velvære. Vi har ingen grunn til å tro at dette var annerledes i 2020:
Mest brukte terapier
|
Terapi |
Andel brukere i 2020 (%) |
Endring fra 2018 (pp) |
|
Massasjeterapi |
11,7 |
+0,6 |
|
Akupunktur |
3,3 |
+0,4 |
|
Naprapati |
2,7 |
(-) |
|
Annen enn de predefinerte*) |
1,5 |
-0,2 |
|
Healing |
1,4 |
-0,7 |
|
Soneterapi/ refleksologi |
1,2 |
(-) |
|
Osteopati |
1,1 |
-0,1 |
|
Kopping |
0,7 |
+0,4 |
|
Homeopati |
0,4 |
-0,3 |
|
Kinesiologi |
0,3 |
(-) |
*) Svarkategorien «Annen enn de predefinerte» skal fange opp respondenters evt bruk av andre alternative terapier som de har oppsøkt utøver for, enn de 9 predefinerte. Svarene i denne kategorien er vasket for skolemedisinske terapier/ fra spesialister i helsetjenesten (F.eks synsoperasjon/ undersøkelse, kiropraktisk behandling og lignende).
Behandlerne
De som hadde oppsøkt behandler, ble også spurt om behandleren var oppført i det offentlige Utøverregisteret:
| Ja, behandleren var registrert | 39,3% |
| Nei, ikke registrert | 13,4% |
| Vet ikke | 47,3% |
| Sum | 100% |
Brukernes opplevelser og erfaringer med alternativ behandling
De som hadde brukt en eller flere av de tre hovedformene for alternativ behandling, fikk også tre spørsmål om erfaringene med dette:
| Brukere 2020 | Endring fra 2018 (pp) | |
| Opplevde du forverring av helsetilstanden? | ||
| Ja | 2% | (-) |
| Nei | 93% | (-3) |
| Usikker | 5% | (+3) |
| Opplevde du bivirkninger av behandlingen? | ||
| Ja | 4% | (-1) |
| Nei | 91% | (-3) |
| Usikker | 5% | (+4) |
| Opplevde du forbedring av helsetilstanden? | ||
| Ja | 59% | (-3) |
| Nei | 31% | (-1) |
| Usikker | 10% | (+5) |
Bruk av kosttilskudd
Bruk av kosttilskudd regnes i utgangspunktet ikke som alternativ behandling, men NAFKAM har et særskilt del-oppdrag fra helsemyndighetene om å monitorere og rapportere befolkningsens bruk også av kosttilskudd. Av praktiske hensyn undersøkes dette samtidig som bruken av alternativ behandling.
I 2020 oppga i alt 71% av respondentene hadde brukt kosttilskudd, med en gjennomsnittlig kostnad på NOK 1037. Overført til befolkningsnivået brukte nordmenn i 2020 omlag NOK 312,9 millioner på kosttilskudd.
Kjønnsforskjeller i bruk av alternativ behandling og kosttilskudd
Undersøkelsens 1002 respondenter fordelte seg på 52% menn (521) og 48% kvinner (481). 2020-tallene viste at kvinner fremdeles bruker alternativ behandling og kosttilskudd mer enn menn:
| Andel som hadde... |
Menn (endring fra 2018 i pp) |
Kvinner (endring fra 2018 i pp) |
Alle (endring fra 2018 i pp) |
| Brukt èn eller flere av de følgende former for alternativ behandling | 30,7% (+1,3) | 48,7% (+1,7) | 39,4% (+1,9) |
| Oppsøkt alternativ behandler | 15,4% (-2,0) | 26,2% (-3,0) | 20,6% (-2,2) |
| Brukt urter/ naturmidler | 8,8% (+0,4) | 9,8% (-2,1) | 9,3% (-0,7) |
| Brukt selvhjelpsteknikker | 15,4% (+4,6) | 28,7% (+4,3) | 21,8% (+4,8) |
| Brukt kosttilskudd | 70,1% (+7,1) | 71,7% (-4,3) | 70,9% (+1,9) |
Imidlertid var det mennene som i 2020 brukte mest penger - på både alternativ behandling og kosttilskudd:
| Gjennomsnittlige kostnader |
Mannlige brukere (endring fra 2018 i %) |
Kvinnelige brukere (endring fra 2018 i %) |
Alle brukere (endring fra 2018 i %) |
| Alternativ behandling samlet (èn eller flere former) | NOK 3879,74 (-9,6%) | NOK 3139,64 (-51,8%) | NOK 3440,19 (-39,5%) |
| Alternativ behandler | NOK 3496,78 (+60,0%) | NOK 3687,06 (+7,8%) | NOK 3787,92 (+25,4%) |
| Urter/ naturmidler | NOK 1332,28 (+26,8%) | NOK 706,36 (-17,3%) | NOK 1015,96 (+7,6%) |
| Selvhjelpsteknikker | NOK 362,86 (-53,2%) | NOK 634,70 (-71,7%) | NOK 534,94 (-68,9%) |
| Kosttilskudd | NOK 1124,87 (-28,2%) | NOK 945,26 ( -22,2%) | NOK 1037,59 (-23,1%) |
Respondentenes helsemessige utgangspunkt
Vi spurte alle respondenter om hvordan de vurderte sin egen helsesituasjon; fra meget god til meget dårlig. I alt 77,3% av respondentene vurderte helsa som god eller meget god, uavhengig av om de brukte alternativ behandling eller ikke. Brukere av alternativ behandling vurderte generelt helsa si som litt dårligere enn ikke-brukerne. Det var få forskjeller og variasjoner bakover i tid.
| Egenvurdering av helsa | Brukere 2020 (endring fra 2018 i pp) | Ikke-brukere 2020 (endringer fra 2018 i pp) |
| Meget god | 28% (-4) | 29% (-) |
| God | 46% (-) | 50% (-3) |
| Verken god eller dårlig | 17% (+3) | 13% (-) |
| Dårlig | 8% (+2) | 6% (+2) |
| Meget dårlig | 1% (-1) | 1% (-) |
| Vet ikke | 0% (-) | 1% (+1) |
Forekomsten av langvarig/ kronisk sykdom
Vi spurte også alle respondentene om de hadde en diagnostisert langvarig (kronisk) lidelse eller sykdom. I alt 36,5% i undersøkelsen oppga å ha en slik sykdom/ plage. Forekomsten av slike helseproblemer var litt høyere blant brukere av alternativ behandling, enn hos ikke-brukerne:
| Brukere av alternativ behandling | Ikke-brukere | |
| Ja, har slik sykdom/ plage | 38,3% | 35,4% |
| Nei | 61,2% | 64,5% |
| Ønsker ikke svare | 0,5% | 0,2% |
Folks bruk av den offentlige helsetjenesten
Alle respondenter ble spurt om deres bruk av og kostnader til skolemedisinsk behandling i/ fra den offentlige helsetjenesten (fastlege, legevakt, sykehus, spesialisthelsetjenesten mv):
| Brukere av alternativ behandling 2020 | Ikke-brukere 2020 | |
| Antall konsultasjoner | 7,51 | 4,86 |
| Gjennomsnittlige kostnader (konsultasjon, medisiner, utstyr mm) | NOK 2790,86 | NOK 1795,58 |
I 2020 hadde brukere av alternativ behandling i snitt 2,65 flere konsultasjoner i helsetjenesten enn ikke-brukere, til en gjennomsnittlig merkostnad på nesten NOK 1000.