NAFKAM gjør regelmessig undersøkelser av nordmenns bruk av alternativ behandling.
Tidligere studier har vist at en relativt høy andel av den voksne befolkningen i Vesten bruker alternativ behandling. NAFKAM har hentet oppdatert informasjon fra en ny undersøkelse, som også gir informasjon om bruk av kosttilskudd. Undersøkelsen ble utført av Ipsos MMI i november/ desember 2020 på oppdrag for NAFKAM. Undersøkelsen viste at bruken av alternativ behandling i Norge ser ut til å ha stabilisert seg:
Hovedtall
I 2020 hadde 39% av de i alt 1.002 respondentene som var 18 år eller eldre, brukt en eller flere former for alternativ behandling (oppsøkt behandler; brukt urter/ naturmidler, og eller brukt selvhjelpsteknikker for et konkret helseproblem); en eller flere ganger. Dette var en liten økning fra 2018, på 1,9 pp.
Gjennomsnittlig kostnad for brukerne var NOK 3.440. Dette var nesten 40% lavere enn i 2018. Fordelt på den voksne befolkningen (4.249.400 personer) tilsvarer dette nesten 5,7 mrd kr (uavhengig av om man brukte slik behandling eller ikke).
En nærmere kikk på tallene viser at:
- 21% av alle respondentene hadde oppsøkt alternativ behandler og/eller autorisert helsepersonell; innenfor eller utenfor helsevesenet, for slik behandling. Det var 2,5 pp færre enn 2018.
- Gjennomsnittskostnaden blant disse brukerne var NOK 3.788 (25% mer enn 2018)
- 10% oppga å ha brukt urter/ naturmidler (ginseng, hvitløk, ingefær etc). Dette var 0,5 pp flere enn 2018. Gjennomsnittskostnaden hos disse brukerne var NOK 1.016, som var 8% mer enn 2018.
- 22% oppga å ha brukt selvhjelpsteknikker (yoga, mindfulness, meditasjon ol), og det var 4,7 pp økning fra 2018. Disse brukerne hadde en gjennomsnittskostnad på NOK 535, som var 69% lavere enn 2018.
- De mest brukte terapiene man oppsøkte behandler for, var massasjeterapi, akupunktur, naprapati, healing, soneterapi/ refleksologi, osteopati, kopping, homeopati og kinesiologi. Det ble også oppgitt "andre enn disse", men de aller fleste av disse kan ikke klassifiseres som alternativ behandling ihht lovens definisjon.
- Forskjellene i bruk blant de 10 predefinerte var fremdeles små, unntatt for de som mottok massasjeterapi fra en massør/massasjeterapeut. Fra tidligere undersøkelser vet vi at hensikten ved å bruke massasjeterapi i hovedsak er helserelatert fremfor velvære. Vi har ingen grunn til å tro at dette var annerledes i 2020.
Mest brukte terapier
|
Terapi |
Andel som oppga bruk i 2020 (%) |
Endring fra 2018 (pp) |
|
Massasjeterapi |
11,7 |
+0,6 |
|
Akupunktur |
3,3 |
+0,4 |
|
Naprapati |
2,7 |
(-) |
|
Annen enn de predefinerte*) |
1,5 |
-0,2 |
|
Healing |
1,4 |
-0,7 |
|
Soneterapi/ refleksologi |
1,2 |
(-) |
|
Osteopati |
1,1 |
-0,1 |
|
Kopping |
0,7 |
+0,4 |
|
Homeopati |
0,4 |
-0,3 |
|
Kinesiologi |
0,3 |
(-) |
*) Svarkategorien «Annen enn de predefinerte» fanger opp respondenters evt bruk av andre alternative terapier som de har oppsøkt utøver for, enn de 9 predefinerte.
Denne kategorien vaskes for terapier i skolemedisinen/ fra spesialister i helsetjenesten (F.eks synsoperasjon, kiropraktor og lignende) før % regnes ut. I 2020 falt 99% av "annen"-svarene bort ved vask.