Denne utgaven av undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos MMI i månedsskiftet november/desember 2020.
Analysen av tallene ble foretatt av Frauke Musial, og rapporten er skrevet av Miek Jong og Ola Lillenes (alle NAFKAM). Den ble opprinnelig publisert 01.04.2022, men er senere teknisk og visuelt oppgradert i henhold til krav om tilgjengelighet i utformingen.
2020-undersøkelsen gav oss kunnskap fra telefonintervjuer med totalt 1002 innbyggere i alderen 18 år og eldre. Det totale befolkningstallet for denne aldersgruppen var ved utgangen av 2020 ifølge Statistisk Sentralbyrå 4 248 972 personer, fordelt på 2 132 477 menn (50,2%) og 2 116 495 kvinner (49,8%). I undersøkelsen vår var andelen mannlige respondenter litt høyere (52%) og andelen kvinnelige tilsvarende lavere (48%) enn de faktiske andelene i befolkningen.
Hovedresultater fra 2020
I 2020 oppga vel 39% å ha brukt én eller flere av følgende former for alternativ behandling: Mottatt én eller flere alternative terapier fra en utøver; brukt urter/naturmidler; og/eller brukt selvhjelpsteknikker med terapeutisk hensikt for å behandle (forebygge, lindre, kurere) et konkret helseproblem. Gjennomsnittlig kostnad for brukerne var 3440 kroner (NOK).
Overført til befolkningsnivå tilsvarte dette 1,67 millioner nordmenn over 18 år som brukte alternativ behandling, til en samlet kostnad på nesten 5,75 milliarder kroner. En nærmere titt på dataene viser at:
Behandling fra utøvere i 2020
Omtrent 20% av alle respondentene oppga å ha mottatt en eller flere alternative terapier fra utøver; innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 3788 kroner per bruker.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 873 500 personer og en samlet kostnad på 3,31 milliarder kroner på behandling fra utøver.
Mest brukte alternative terapier i Norge i 2020 (Tabell):
Blant andre alternative terapier enn de forhåndsdefinerte som ble oppgitt brukt i 2020, var kvantemedisin, biofotonbehandling, biopati, atlaskorreksjon, IKYA-terapi, hypnoterapi, rosenterapi, aromaterapi og forbønn.
Forskjellene i bruken av de forhåndsdefinerte terapiene var små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2020 utgjorde en vesentlig høyere andel enn de andre. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om NAFKAMs befolkningsundersøkelse, eller i rapporten fra 2014-undersøkelsen.
Bruk av urter/ naturmidler i 2020
Omtrent 9% oppga å ha brukt urter/naturmidler (for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende) for helseformål. Gjennomsnittlig kostnad for dette var i overkant av 1000 kroner per bruker.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 394 000 personer og en samlet kostnad på vel 400 millioner kroner.
Bruk av selvhjelpsteknikker i 2020
Nesten 22% rapporterte å ha brukt selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende) for helseformål. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 535 kroner per bruker.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 924 000 personer, og en samlet kostnad på vel 495 millioner kroner.
De alternative behandlerne i 2020
De 20% som rapporterte å ha mottatt alternativ behandling fra utøver i 2020, ble også spurt om denne var oppført i det norske offentlige Utøverregisteret i Brønnøysundregistrene:
Brukernes erfaringer i 2020 (Tabell)
De 39% som oppga å ha brukt alternativ behandling fikk også tre oppfølgingsspørsmål om sine erfaringer med dette; relatert til bivirkninger, forverring eller forbedring.
Nesten seks av ti brukere (59%) mente at helsen deres ble bedre av slik behandling. Bare 4% av brukerne rapporterte om bivirkninger, og 2% om dårligere helse etter bruk av alternativ behandling. Omregnet til antall i befolkningen 18 år eller eldre, representerte dette likevel henholdsvis 66 800 og 33 400 personer. Dette tilsier etter vårt syn at pasientsikkerhet fortsatt må tas på alvor innen alternativ behandling.
Kun et fåtall rapporterte begge deler, altså å ha merket både forbedring og forverring. Dette kan tolkes til å gjelde flere, ulike behandlingssituasjoner (ulike terapier, utøvere og/ eller forskjellige episoder med samme behandling).
Kjønnsforskjeller i bruk av alternativ behandling i 2020
Undersøkelsens 1002 respondenter besto av 521 menn og 481 kvinner. 2020-tallene viste at kvinner fremdeles brukte alternativ behandling mer enn menn:
Imidlertid var det mennene som brukte mest penger på alternativ behandling i 2020:
Respondentenes helsemessige utgangspunkt i 2020
Vi spurte alle respondenter om hvordan de vurderte sin egen helsesituasjon, og ba dem rangere den fra "meget god" til "meget dårlig":
Mer enn 3/4 av respondentene vurderte helsa som god eller meget god, uavhengig av om de brukte alternativ behandling eller ikke. Brukere av alternativ behandling vurderte generelt helsa si litt dårligere enn ikke-brukere.
Forekomsten av langvarig/ kronisk sykdom i 2020
Vi spurte også respondentene om de hadde noen langvarig (kronisk) lidelse eller sykdom, diagnostisert av lege. I alt 36,5% oppga å ha en slik sykdom/ plage. Forekomsten av slike helseproblemer var litt høyere blant brukere av alternativ behandling, enn hos ikke-brukerne:
Bruken av den offentlige helsetjenesten og skolemedisinsk behandling i 2020
Alle respondenter ble spurt om deres bruk av og kostnader til skolemedisinsk behandling i/ fra den offentlige helsetjenesten (så som fastlege, legevakt, sykehus, spesialisthelsetjenesten med mer): Folks bruk av den offentlige helsetjenesten:
I 2020 hadde brukere av alternativ behandling i snitt 2,65 flere konsultasjoner i helsetjenesten enn ikke-brukere, og i gjennomsnitt var denne gruppens kostnader knyttet til dette nesten 1000 kroner høyere enn de som ikke brukte alternativ behandling.
Nordmenns bruk av kosttilskudd i 2020
Ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) av kosttilskudd for å styrke helsa anses ikke som alternativ behandling, men måles på oppdrag fra helsemyndighetene. I likhet med bruk av alternativ behandling, var det flere kvinner enn menn som brukte kosttilskudd i 2020, som tabellen under viser:
Overført til befolkningsnivå tilsvarte dette at 3,01 millioner nordmenn brukte kosttilskudd i 2020: 1,49 millioner av disse var menn, og 1,52 millioner var kvinner. Imidlertid var det mennene som brukte mest penger på kosttilskudd i 2020:
Overført til befolkningsnivået, tilsvarte kostnadene på kosttilskudd 3,13 milliarder kroner i 2020.
Tolkninger
Mens den totale bruken av alternativ behandling var litt høyere (+1,9 pp) enn i forrige undersøkelse (2018), var brukernes kostnader betydelig lavere (-40%) i 2020. Dette kan synes besynderlig, men det er flere forhold ved dette som kan kommenteres:
- Andelen som fikk behandling fra utøver var 2,2 pp lavere i 2020 enn 2018. Dette kan delvis skyldes den periodiske nedstengingen som fulgte med korona-situasjonen, men bruken av utøver har også vært synkende siden 2012. Samtidig økte denne brukergruppens kostnader til dette med mer enn 25% fra 2018-20. Dette står i motsetning til at antallet utøvere i Utøverregisteret økte fra 2018-20 med 13% til 4041 (Registrerte utøvere var enda i 2020 fritatt for MVA på sine behandlingstjenester og kunne således holde en lavere pris enn ikke-registrerte). I 2020 vet vi at ca 40% av utøverne som brukergruppen oppsøkte, var oppført i dette registeret. I tillegg til en litt høyere generell prisøkning i 2020 enn årene før, kan de høyere kostnadene derimot skyldes både ekstraordinær prisøkning som følge av omlegging av driften til digital konsultasjon, og/ eller at utøverne i Utøverregisteret gradvis økte sine priser for å møte pålegget om full MVA-plikt fra 2021.
- Andelen som brukte urter/ naturmidler for helseformål har vært den mest stabile formen i nordmenns bruk av alternativ behandling, men den svake nedgangen som vi så i forrige undersøkelse har fortsatt: Andelen som bruker urter, falt fra rett over 10% i 2018 til rett under 10% i 2020; og gjennomsnittskostnaden gikk i samme periode ned med nesten 8%. Forskjeller og variasjoner i disse tallene kan delvis forklares med at innkjøpsvolum og markedstrender kan variere fra en undersøkelse til den neste (brukerne oppgir verken type urter, stykkprisen eller mengden de kjøper). En tilnærmet uforandret andel i bruk og samtidig økning i kostnader, kan dermed tyde på at urte-brukerne kjøpte flere og/ eller dyrere urter enn tidligere.
- Bruken av selvhjelpsteknikker for helseformål var 4,8 pp høyere i 2020 enn i 2018, mens kostnaden til slike var oppsiktsvekkende lavere - nesten 70% lavere enn i 2018. Sprik eller misforhold mellom utviklingen i bruk og kostnader til dette kan skyldes at kostnadene er knyttet til instruksjon/ opplæring; ikke til bruk i etterkant av det man har lært på kurs. Økt bruk og lavere kostnad fra 2018-20 kan bety at brukergruppen tok i bruk det de har lært seg tidligere år, istedetfor å bruke penger på nye kurs i pandemiåret 2020.
Oppsummert
På tross av pandemiens sykdomstall og befolkningens frykt for å bli smittet av COVID-19 var det lite i respondentenes egenvurdering av helsa som tilsa et generelt økt behandlingsbehov i 2020, verken blant brukere eller ikke-brukere av alternativ behandling. Forskjellene mellom disse gruppene var på linje med tidligere år.
Trenden med en nedgang i bruken av alternative behandlere fortsatte, mens bruken av urter var så å si uforandret, mens bruken av selvhjelpsteknikker opplevde en viss økning. Egenbehandling synes å fortsette å dominere befolkningens bruk av alternativ behandling, på bekostning av behandling fra en utøver. Bortfall av behandleransvaret kan medføre nye momenter å vurdere i pasientsikkerhetsarbeidet. Naprapater og osteopater ble fra 1. mai 2022 underlagt helespersonelloven og terapiene deres å regne som skolemedisin.
Det er dog for tidlig å si om bransjen av alternative behandlere er under reduksjon, som følge av tapt inntektsgrunnlag under pandemien og/ eller lavere konkurranseevne som følge av pålegget om full MVA fra 2021 av. Legger man opplysningene fra 2020-brukerne av alternative behandlere til grunn, kan flesteparten av dem teoretisk (60%) ha oppsøkt behandlere som ikke sto i Utøverregisteret - og dermed allerede var underlagt krav om full MVA.
Sett under ett, og i et utviklingsperspektiv, var bruken av alternativ behandling i 2020 fremdeles høy og på linje med det vi finner i sammenlignbare land. Alternativ behandling utgjorde fremdeles en stor del av norske pasienters totale helsetjeneste.
Det samme kan sies for befolkningens bruk av kosttilskudd. Nordmenns bruk av dette er fremdeles trolig knyttet mest til tran, vitaminer, fiskeolje og lignende som her til lands har lange tradisjoner som strategi for å generelt opprettholde god helse; ikke for å forebygge eller behandle spesifikke helseproblemer.