NAFKAM-undersøkelsen 2020

"Alternativ behandling" omfatter helserelaterte behandlinger som hovedsaklig ytes fra ikke-autorisert personell utenfor helsetjenesten; samt egenbehandling av konkrete helseproblemer med urter og/ eller selvhjelpsteknikker. I dette ligger også råd om kosthold/ livsstilsendringer, og/ eller opplæring i ulike teknikker for egenbehandling/ selvutvikling av helserelatert art.

NAFKAM gjør regelmessig undersøkelser av nordmenns bruk av alternativ behandling. Denne utgaven ble utført av Ipsos MMI i november/ desember 2020 på oppdrag for NAFKAM, og bringer svar fra i alt 1002 nordmenn i alderen 18 år og eldre.

Undersøkelsen viste at bruken av alternativ behandling i Norge etter noen år med nedgang ser ut til å ha stabilisert seg. 

Hovedtall

I 2020 brukte vel 39% èn eller flere former for alternativ behandling (oppsøkte behandler; brukte urter/ naturmidler, og/ eller brukte selvhjelpsteknikker for et konkret helseproblem); èn eller flere ganger. I gjennomsnitt var kostnaden pr bruker av alternativ behandling i 2020 vel NOK 3.440.

Overført til alle i befolkningen som var 18 år eller eldre i 2020 (4.249.400 personer) utgjør dette nesten NOK 5,75 mrd på alternativ behandling (uavhengig av om man brukte slik behandling eller ikke). En nærmere kikk på tallene viser at:

  • Vel 20% av respondentene hadde oppsøkt alternativ behandler og/eller autorisert helsepersonell; innenfor eller utenfor helsevesenet, for slik behandling. Gjennomsnittskostnaden deres til dette var nesten NOK 3.800. 
  • Om lag 9% oppga å ha brukt urter/ naturmidler (som f.eks ginseng, hvitløk, ingefær etc). Gjennomsnittskostnaden til dette var litt over NOK 1.000.
  • Nesten 22% oppga å ha brukt selvhjelpsteknikker (yoga, mindfulness, meditasjon o.l.) Disse brukerne hadde en gjennomsnittskostnad på NOK 535. 
  • De mest brukte terapiene nordmenn oppsøkte behandlere for i 2020, var massasjeterapi, akupunktur, naprapati, healing, soneterapi/ refleksologi, osteopati, kopping, homeopati og kinesiologi.
  • Respondentene kunne også oppgi "andre terapier enn disse", og her ble det oppgitt kvantemedisin, biofoton-behandling, (biopati), atlaskorrigering, IKYA-terapi, hypnoterapi, rosenterapi, aromaterapi, forbønn.
  • Forskjellene i bruk av de 10 predefinerte terapiene var små, unntatt for massasjeterapi som også i 2020 utgjorde en markant høyere andel enn de øvrige. Massasjeterapi regnes i Norge som alternativ behandling, men dette varierer utover i verden. Fra kryssjekker i tidligere undersøkelser vet vi at norske brukeres formål med massasjeterapi i all hovedsak er helserelatert fremfor velvære. Vi har ingen grunn til å tro at dette var annerledes i 2020:

Mest brukte terapier

Terapi

Andel brukere i 2020 (%)

Endring fra 2018 (pp)

Massasjeterapi

11,7

+0,6

Akupunktur

3,3

+0,4

Naprapati

2,7

(-)

Annen enn de predefinerte*)

1,5

-0,2

Healing

1,4

-0,7

Soneterapi/ refleksologi

1,2

(-)

Osteopati

1,1

-0,1

Kopping

0,7

+0,4

Homeopati

0,4

-0,3

Kinesiologi

0,3

(-)

*) Svarkategorien «Annen enn de predefinerte» skal fange opp respondenters evt bruk av andre alternative terapier som de har oppsøkt utøver for, enn de 9 predefinerte. Svarene i denne kategorien er vasket for skolemedisinske terapier/ fra spesialister i helsetjenesten (F.eks synsoperasjon/ undersøkelse, kiropraktisk behandling og lignende). 

Behandlerne

De som hadde oppsøkt behandler, ble også spurt om behandleren var oppført i det offentlige Utøverregisteret:

Ja, behandleren var registrert 39,3%
Nei, ikke registrert 13,4%
Vet ikke 47,3%
Sum 100%

Brukernes opplevelser og erfaringer med alternativ behandling

De som hadde brukt en eller flere av de tre hovedformene for alternativ behandling, fikk også tre spørsmål om erfaringene med dette: 

  Brukere 2020 Endring fra 2018 (pp)
Opplevde du forverring av helsetilstanden?    
Ja 2% (-)
Nei 93% (-3)
Usikker 5% (+3)
     
Opplevde du bivirkninger av behandlingen?    
Ja 4% (-1)
Nei 91% (-3)
Usikker 5% (+4)
     
Opplevde du forbedring av helsetilstanden?    
Ja 59% (-3)
Nei 31% (-1)
Usikker 10% (+5)

Bruk av kosttilskudd

Bruk av kosttilskudd regnes i utgangspunktet ikke som alternativ behandling, men NAFKAM har et særskilt del-oppdrag fra helsemyndighetene om å monitorere og rapportere befolkningsens bruk også av kosttilskudd. Av praktiske hensyn undersøkes dette samtidig som bruken av alternativ behandling.

I 2020 oppga i alt 71% av respondentene hadde brukt kosttilskudd, med en gjennomsnittlig kostnad på NOK 1037. Overført til befolkningsnivået brukte nordmenn  i 2020 omlag NOK 312,9 millioner på kosttilskudd. 

Kjønnsforskjeller i bruk av alternativ behandling og kosttilskudd

Undersøkelsens 1002 respondenter fordelte seg på 52% menn (521) og 48% kvinner (481). 2020-tallene viste at kvinner fremdeles bruker alternativ behandling og kosttilskudd mer enn menn:

Andel som hadde...

Menn

(endring fra 2018 i pp)

Kvinner

(endring fra 2018 i pp)

Alle

(endring fra 2018 i pp)

Brukt èn eller flere av de følgende former for alternativ behandling 30,7% (+1,3) 48,7% (+1,7) 39,4% (+1,9)
Oppsøkt alternativ behandler 15,4% (-2,0) 26,2% (-3,0) 20,6% (-2,2)
Brukt urter/ naturmidler 8,8% (+0,4) 9,8% (-2,1) 9,3% (-0,7)
Brukt selvhjelpsteknikker 15,4% (+4,6) 28,7% (+4,3) 21,8% (+4,8)
       
Brukt kosttilskudd 70,1% (+7,1) 71,7% (-4,3) 70,9% (+1,9)

Imidlertid var det mennene som i 2020 brukte mest penger - på både alternativ behandling og kosttilskudd: 

Gjennomsnittlige kostnader

Mannlige brukere

(endring fra 2018 i %)

Kvinnelige brukere

(endring fra 2018 i %)

Alle brukere

(endring fra 2018 i %)

Alternativ behandling samlet (èn eller flere former) NOK 3879,74 (-9,6%) NOK 3139,64 (-51,8%) NOK 3440,19 (-39,5%)
Alternativ behandler NOK 3496,78 (+60,0%) NOK 3687,06 (+7,8%) NOK 3787,92 (+25,4%) 
Urter/ naturmidler NOK 1332,28 (+26,8%) NOK 706,36 (-17,3%) NOK 1015,96 (+7,6%) 
Selvhjelpsteknikker NOK 362,86 (-53,2%) NOK 634,70 (-71,7%) NOK 534,94 (-68,9%)
       
Kosttilskudd NOK 1124,87 (-28,2%) NOK 945,26 ( -22,2%) NOK 1037,59 (-23,1%)

Respondentenes helsemessige utgangspunkt 

Vi spurte alle respondenter om hvordan de vurderte sin egen helsesituasjon; fra meget god til meget dårlig. I alt 77,3% av respondentene vurderte helsa som god eller meget god, uavhengig av om de brukte alternativ behandling eller ikke. Brukere av alternativ behandling vurderte generelt helsa si som litt dårligere enn ikke-brukerne. Det var få forskjeller og variasjoner bakover i tid. 

Egenvurdering av helsa Brukere 2020 (endring fra 2018 i pp) Ikke-brukere 2020 (endringer fra 2018 i pp)
Meget god 28% (-4) 29% (-)
God 46% (-) 50% (-3)
Verken god eller dårlig 17% (+3) 13% (-)
Dårlig 8% (+2) 6% (+2)
Meget dårlig 1% (-1) 1% (-)
Vet ikke 0% (-) 1% (+1)

Forekomsten av langvarig/ kronisk sykdom

Vi spurte også alle respondentene om de hadde en diagnostisert langvarig (kronisk) lidelse eller sykdom. I alt 36,5% i undersøkelsen oppga å ha en slik sykdom/ plage. Forekomsten av slike helseproblemer var litt høyere blant brukere av alternativ behandling, enn hos ikke-brukerne:

  Brukere av alternativ behandling Ikke-brukere
Ja, har slik sykdom/ plage 38,3% 35,4%
Nei 61,2% 64,5%
Ønsker ikke svare 0,5% 0,2%

Folks bruk av den offentlige helsetjenesten

Alle respondenter ble spurt om deres bruk av og kostnader til skolemedisinsk behandling i/ fra den offentlige helsetjenesten (fastlege, legevakt, sykehus, spesialisthelsetjenesten mv):

  Brukere av alternativ behandling 2020 Ikke-brukere 2020
Antall konsultasjoner 7,51 4,86
Gjennomsnittlige kostnader (konsultasjon, medisiner, utstyr mm) NOK 2790,86 NOK 1795,58

I 2020 hadde brukere av alternativ behandling i snitt 2,65 flere konsultasjoner i helsetjenesten enn ikke-brukere, til en gjennomsnittlig merkostnad på nesten NOK 1000.

Tolkninger

Mens den totale bruken av alternativ behandling var litt høyere (+1,9 pp) enn målt i forrige undersøkelse, var brukernes kostnader betydelig lavere (-40%) enn i 2018. Det er flere forhold innad i dette som kan kommenteres:
 
* Behandling fra en behandler (bruken av utøver) var i 2020 2,2 pp lavere enn forrige undersøkelse (2018). Slik bruk har siden 2012 hatt en synkende trend. Samtidig var brukernes kostnader til behandlere mer enn 25% høyere i 2020 enn i 2018. I tillegg til den ordinære/ generelle prisøkning kan dette skyldes ekstraordinære forhold knyttet til korona-situasjonen i 2020, og/ eller at behandlerne i Utøverregisteret gradvis har økt sine priser for å møte pålegget om full MVA-plikt fra 2021. 
 
* Bruken av urter/ naturmidler har vært den mest stabile over tid, men den svake nedgangen fra 2016-18 fortsatte inn i 2020: Andelen som bruker dette, falt i 2020 fra rett over til rett under 10%. Til forskjell fra det relativt stabile forbruket gjennom årene, har kostnadene svingt tildels mye: Fra 2018-2020 økte gjennomsnittskostnaden med litt under 8%. I tillegg til den ordinære/ generelle prisutviklingen kan variasjoner i kostnadene til urter skyldes at de som bruker dette, kjøper andre/ færre/ flere urter til andre priser fra èn undersøkelse til neste (Brukerne spesifiserer ikke hva slags eller hvor mange urter brukerne kjøper).  
 
Bruken av selvhjelpsteknikker (yoga, meditasjon, tankefeltterapi etc) for helseformål var 4,8 pp høyere i 2020 enn i 2018, mens kostnadene var nesten 70% lavere. En forklaring på dette kan være at kostnader til instruksjon/ opplæring i slike teknikker inkluderes i kategorien; mens bruk av det man lærer seg som regel er kostnadsfritt. En økningen i bruk og nedgang i kostnad fra 2018-20 kan bety at mange i denne brukergruppen tok i bruk det de har lært seg tidligere år fremfor å gå på og bruke penger på nye kurs i pandemiåret 2020.

Oppsummert

På tross av pandemiens sykdomstall og eventuell frykt for å bli smittet av COVID-19 var det lite i respondentenes egenvurdering av helsa som tilsa et generelt økt behandlingsbehov i befolkningen for 2020, verken blant brukere eller ikke-brukere av alternativ behandling: Forskjellene mellom disse gruppene var på linje med tidligere år.
 
Av konkrete ytre faktorer var lønns- og prisveksten litt høyere enn året før., og  tilgangen på alternative behandlere redusert på grunn av periodisk nedstenging knyttet til smittevern. En del av behandlerne endret også sin virksomhet til digital konsultasjon, og kunne dermed opprettholde eksisterende og inngå nye kundeforhold. Vi vet også at en del av de registrerte behandlerne gradvis har trappet opp sine priser for å møte pålegget om full MVA-plikt på behandlingstjenester fra 1.1.2021. 
 
Sett under ett og i et utviklingsperspektiv var bruken av alternativ behandling i 2020 fremdeles høy og på linje med det vi finner i sammenlignbare land. Alternativ behandling utgjør fremdeles en stor del av norske pasienters totale helsetjeneste. Det samme kan sies for befolkningens bruk av kosttilskudd.
 
Tallene er ikke korrigert for eventuelle enkelttilfeller med svært høy bruk og/ eller kostnader. Tidligere undersøkelser har vist at disse fins.
Utviklingstallene er ikke korrigert for KPI (konsumprisindeksen). 
 
Selv om utvalgsstørrelsen har vært tilnærmet lik (minimum 1.000 intervjuer) så kan nedre aldersgrense hatt noe betydning for svarene: Mens den i undersøkelsene fra 2012-16 var 15 år og i 2018 16 år, ble den i 2020-undersøkelsen satt til 18 år, for å bedre reflektere respondentenes formelle samtykkekompetanse og faktiske evne til å ta valg for egen helse. 

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: