Hva er samtaleterapi?
Samtaleterapi, eller psykoterapi, er en behandlingsform der terapeuten forsøker hjelpe pasienten å sette ord på tanker og følelser. Målet er å gi pasienten verktøy til å forstå seg selv bedre, og skape positive endringer i livet.
Terapeuten stiller vanligvis spørsmål som får pasienten til å reflektere, slik at de gjennom samtalen utforsker det som er viktig eller vanskelig i pasientens liv. Samtaleterapi innebærer også ofte at pasienten setter seg mål og lager planer for å nå dem.
Samtaleterapi brukes ved utfordringer knyttet til angst, depresjon, traumer eller stress og lignende.
Andre måter å uttrykke seg på
Noen ganger kombineres samtale med andre teknikker.
For noen kan det være vanskelig å sette ord på problemene sine og hva som er viktig for dem. Da kan man ha nytte av andre uttrykksmåter. En del terapeuter lar derfor pasienter også uttrykke seg gjennom å tegne, male, lage keramikk, synge, spille instrument, framføre drama eller skuespill, eller andre former å uttrykke seg på.
Denne typen teknikker brukes også for lære pasienter å roe kroppen eller bli bedre kjent med følelsene sine.
Det finnes mange varianter av samtaleterapi. Vi har beskrevet noen av disse, og her brukes det både samtale og andre teknikker:
- Gestaltterapi
- Identitetsorientert psykotraumeterapi (IoPT)
- Integrativ terapi
- Kunstterapi
- Primalterapi
- Psykodramaterapi
- Psykosyntese
Virker samtaleterapi?
Ulike typer samtaleterapi har egne modeller og teorier om hva som forårsaker lidelser og symptomer. De har også ulike teorier om hvordan terapi kan hjelpe. Dette handler om hvordan pasienter kan få færre symptomer, bedre funksjon og økt livskvalitet. I tillegg bruker de forskjellige teknikker for å oppnå dette.
Det er derfor ikke lett å gi et klart svar på om samtaleterapi fungerer. Det finnes likevel forskning på effekten av enkelte terapiformer. I artiklene våre om ulike terapier, som vi lenker til over, har vi egne avsnitt som forklarer hva forskningen sier om effekten av terapien. Der kan du også lese mer om de ulike teoriene behandlerne baserer seg på.
Forskning viser imidlertid at det er noen faktorer som kan være avgjørende for om samtaleterapi har effekt.
Alliansen mellom pasient og behandler
Forskning viser at god kontakt og samarbeid mellom pasienten og behandleren kan være helt avgjørende for om behandlingen har effekt. Dette kalles også alliansen mellom pasient og behandler.
Alliansen består typisk av:
- Enighet om mål: At begge parter har en felles forståelse av hva man jobber mot.
- Enighet om oppgaver: At man er enige om hvordan man skal jobbe for å nå målene.
- Den emosjonelle relasjonen: Tillitt, respekt og opplevelsen av å bli forstått.
Andre sider som ofte trekkes fram som avgjørende er pasientens egne ressurser, behandlingsteknikker og placeboeffekten.
Placeboeffekten
I likhet med all behandling kan også samtaleterapi ha en placeboeffekt. Dette er en effekt som settes i gang av forventningene man har til effekten av behandlingen. Les mer om dette i artikkelen vår Placeboeffekten og alternativ behandling.
Følg lenkene over for forskning på spesifikke former for samtaleterapi.
Er det trygt å bruke samtaleterapi?
Å ta tak i problemer og angst gjennom samtaleterapi, kan være en påkjenning og påvirke forholdet ditt til andre mennesker negativt. Det er viktig at du snakker åpent med terapeuten din om vanskeligheter som dukker opp mens du går i samtaleterapi.
Vi vet ikke hvor stor risikoen er for negative effekter av samtaleterapi. På mange terapityper er det lite forskning. I tillegg beskriver forskere negative effekter på så ulike måter at det er vanskelig å forstå hva forskningen sier samlet.
Forskere sier også at det er vanskelig å måle negative effekter. En grunn er at det ikke alltid er klart hva som regnes som en negativ effekt. For eksempel kan sorg være et tegn på framgang hvis pasienten bearbeider gamle følelser. Men sorg kan også være en negativ effekt hvis den blir så sterk at pasienten sliter i hverdagen.
Selv om det mangler forskning, har vi etter hvert fått bedre innsikt i hvilke negative effekter samtaleterapi kan ha. Forskerne skiller mellom bivirkninger av samtaleterapi (direkte risiko), og negative effekter som kan knyttes til andre sider ved behandlingssituasjonen (indirekte risiko):
Direkte risiko
Selv når behandlingen utføres riktig, kan samtaleterapi gi bivirkninger. Eksempler på dette er:
- Forverring av symptomer.
- Emosjonell smerte.
- Avhengighet av terapeuten.
- Akutte kriser som krever sykehusinnleggelse.
Indirekte risiko
Negative effekter kan også skyldes andre forhold enn samtaleterapien i seg selv, som for eksempel at:
- behandleren stiller feil diagnose.
- behandleren bruker terapeutiske teknikker feil.
- behandleren bryter etiske prinsipper.
Hvordan kan slik behandling bli tryggere?
Forskere mener at informasjon om bivirkninger hjelper pasienter med å ta bedre valg om behandling.
Noen alternative behandlere ser ikke på forverringer som bivirkninger, men som et tegn på at behandlingen virker. Det gjelder også behandlere som tilbyr samtaleterapi.
Forskere anbefaler at samtaleterapeuter reduserer risikoen ved behandlingen de tilbyr, ved å:
- ha en åpen dialog om ubehagelige opplevelser.
- bruke spørreskjemaer for å følge opp pasientene.
- lage systemer for å rapportere uønskede hendelser, slik at behandlerne kan fremme en sikkerhetskultur og lære av hverandres feil.
Bakgrunn
Samtaleterapi i Norge
I Norge tilbys samtaleterapi både innenfor og utenfor helsevesenet. Det er ingen krav om utdanning for å tilby samtaleterapi.
Viktig: Det er bare autorisert helsepersonell som har lov til å behandle alvorlig sykdom, inkludert alvorlige psykiske lidelser. Dette er regulert i lov om alternativ behandling av sykdom mv.
Beskyttede titler
Kun autorisert helsepersonell kan bruke titler som:
- Psykolog
- Psykiater
- Psykologspesialist
Andre titler som «samtaleterapeut» «terapeut» og «coach», er ikke beskyttet og kan brukes av hvem som helst.
Her er en oversikt over alle kategoriene av alternativ behandling som vi har beskrevet.
Kilder
- InformedHealth.org [Internet]. Cologne, Germany: Institute for Quality and Efficiency in Health Care (IQWiG); 2006-. In brief: Cognitive behavioral therapy (CBT) [Updated 2025 Aug 21]. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK279297/
- Rosendahl, J., Klatte, R., Frenzl, D. et al. Contextualizing the negative effects of psychotherapy. Nat Rev Psychol 4, 559–575 (2025). https://doi.org/10.1038/s44159-025-00472-8
- Flückiger, C., Del Re, A. C., Wampold, B. E., & Horvath, A. O. (2018). The alliance in adult psychotherapy: A meta-analytic synthesis. Psychotherapy, 55(4), 316–340. https://doi.org/10.1037/pst0000172
- Lambert, M. J. (1992). Psychotherapy outcome research: Implications for integrative and eclectic therapists. In J. C. Norcross & M. R. Goldfried (Eds.), Handbook of psychotherapy integration (pp. 94–129). New York: Basic Books.
- Lovdata: Lov om alternativ behandling av sykdom mv.
