Ut fra våre kriterier foreligger det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at gestaltterapi virker.
Våre kilder råder enkelte grupper til å utvise forsiktighet ved bruk.
2. mars 2015 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om gestaltterapi. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig dekning for å hevde at gestaltterapi virker.
Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av gestaltterapi, men samtidig er det heller ikke rapportert om alvorlige bivirkninger.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom terapeuten unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Våre kilder viser til at personer med alvorlige psykiske lidelser bør utvise forsiktighet ved bruk av psykoterapeutiske behandlingsformer som gestaltterapi. De begrunner dette med at slik behandling kan vekke sterke følelser og emosjoner, og dermed forverre den generelle situasjonen for denne klientgruppen.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende sådanne. Les mer om dette her.
Gestaltterapi er en alternativ form for psykoterapi (samtaleterapi). Terapiformen går ut på å bevisstgjøre mennesker deres følelser, reaksjoner og handlinger slik at de skal få et tydeligere bilde av seg selv og sine valg.
Gestaltterapeuter prøver nødvendigvis ikke å få klientene til å handle annerledes. Terapeutene tror på det de kaller "forandringens paradoks". De tror at selv om klienten ikke velger annerledes, kan bevisstgjøringen av valgene gjøre det lettere for klienten å leve i en vanskelig situasjon.
Gestaltterapi brukes som bearbeidelse av traumatiske opplevelser, i livskriser og vanskelige situasjoner i familie- og arbeidsliv og i egenutvikling. Behandlingsformen utøves både som individuell terapi, parterapi, familieterapi og gruppeterapi. I behandlingen brukes både samtaler og eksperimentelle teknikker.
I Norge finnes det flere varianter av gestaltterapeuter. Disse utøverne kaller seg blant annet gestaltveiledere og gestaltcoacher. Yrkestitlene er ikke beskyttet.
- Arnet, E. (2009): Terapi. Hva passer for meg? Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
- Hanson, N. R. (1972): Patterns of Discovery Cambridge University Press
Utgitt første gang i 1958 - Hostrup, Hanne (2009): Gestaltterapi: Indføring i gestaltterapiens grundbegreber Hans Reitzels forlag, København. Utgitt første gang i 1999.
- Perls, Frederick S.,
Hefferline, Ralph.,
Goodman, Paul (1994): Gestalt Therapy: Exitement and Growth In the Human Personality The Gestalt Journal Press, USA. Første gang publisert i 1951. - Fredrick S. Perls: Fritz Perls
- Norsk Gestaltterapeut Forening
- Store Norske Leksikon
- Webster University: Laura Perls
Les også:
- Kvalitetssikring av våre artikler
- Hvordan vurdere informasjon
- Beskrivelse av gestaltterapeut-yrket på utdanning.no
- Om bransjen
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund.
