Identitetsorientert traumeterapi (IoPT) er en form for samtale/psykoterapi som skal hjelpe deg å forstå og bearbeide traumer etter vanskelige eller vonde opplevelser. Gjennom samtale med terapeuten og bruk av en metode som kalles intensjonsmetoden, skal du bli bedre kjent med deg selv og dine følelser. Målet er å styrke deg slik at du kan håndtere utfordringer i hverdagen bedre.
IoPT bygger på tanken om at når vi opplever noe traumatisk, har kroppen og psyken vår en måte å beskytte oss på: Den skyver bort de vonde følelsene og minnene, slik at vi ikke trenger å kjenne på dem hele tiden. Dette kan hjelpe oss å komme oss gjennom situasjonen der og da, men ifølge IoPT kan det også føre til at vi mister kontakten med deler av oss selv.
I IoPT forklares dette med at psyken vår deler seg i tre deler:
Den sunne delen: Dette er den delen av oss som fortsatt fungerer godt, som kan føle glede, være til stede og ha kontakt med oss selv og andre.
Den traumatiserte delen: Denne delen inneholder minnene og følelsene fra den traumatiske opplevelsen, men den er ofte skjult for oss fordi det er for vondt å kjenne på.
Overlevelsesdelen: Denne delen er forsvarsmekanismene som holder de traumatiske minnene og følelsene borte fra bevisstheten vår, slik at vi slipper å kjenne på smerten. Overlevelsesdelen kan for eksempel vise seg gjennom at vi unngå visse situasjoner.
Når psyken vår deler seg på denne måten, kan vi ifølge IoPT miste kontakten med den traumatiserte delen og også med den sunne delen av oss selv. Overlevelsesdelen tar ofte over, og det kan for eksempel gjøre at vi ikke helt forstår hvorfor vi reagerer som vi gjør. IoPT handler derfor om å komme forbi disse forsvarsmekanismene, ofte uten å bruke ord, slik at du kan få kontakt med de delene av deg som har blitt splittet, slik at du kan bearbeide det som har skjedd.
Selvmøte
En IoPT-terapeut tar utgangspunkt i hva pasienten ønsker å jobbe med og oppnå med terapien. Pasienten kan for eksempel ønske å jobbe med en type angst eller depresjon, eller å forbedre relasjonen til en annen person.
I IoPT regnes det utøverne kaller selvmøte som avgjørende for at pasientene skal nå sine egne mål med terapien. I selvmøtet skal du bli bedre kjent med deg selv og komme i kontakt med det bevisste og ubevisste ved at andre mennesker forsøker å speile det som foregår inni deg. De som speiler deg kalles resonansgivere.
Et selvmøte er ifølge utøverforbundet Norsk Traumeterapeutforening delt inn i sju faser:
1. Pasienten setter intensjonen
Pasienten skriver eller tegner hva hen ønsker å oppnå, som for eksempel «Jeg vil sove bedre», «Jeg vil forbedre relasjonen til mine foreldre» «Jeg vil tåle nærhet» eller lignende. Ifølge IoPT er det viktig at pasientens intensjon ikke påvirkes av verken terapeut eller de andre deltakerne.
2. Pasienten velger resonansgivere
Pasienten velger resonansgiver for ord eller element i tegningen, som får til oppgave å respondere kortfattet til pasienten på det spesifikke ordet eller elementet.
3. Ordløs fase
Resonansgiverne prøver å kjenne etter og vise hva som skjer inni dem ved å bevege seg, lage lyder eller vise følelser.
4. Orienteringsfase
Pasienten observerer det som skjer og hvordan resonansgiverne responderer.
5. Pasienten deler sin opplevelse
Pasienten gir signal når den ordløse fasen kan avsluttes. Terapeuten spør da pasienten om opplevelsen og hvordan denne har det nå.
6. Resonansgiverne deler opplevelsene sine
Pasienten bestemmer rekkefølgen resonansgiverne skal dele det de opplevde. De forteller kort hvordan det føltes å stå for ordet eller elementet sitt. Sammen med terapeuten forsøker pasienten å knytte det denne opplevde under selvmøtet til eget liv, og hvilken betydning det har for det pasienten ønsker å oppnå med terapien.
7. Avrunding
Pasienten sier at resonansgiverne kan gå ut av rollene sine, og at de kan si det som føles nødvendig for å komme ut av rollen.
Varianter og antall behandlinger
Forbundet opplyser at behandlingen også kan foregå alene med terapeut, ved enten fysiske eller digitale møter.
Hvor mange behandlinger som trengs, avhenger ifølge terapeutene av hvor omfattende de vurderer helseproblemet eller tilstanden til å være.
Det er publisert relativt lite forskning på IoPT. Ved søk i våre forskningsdatabaser 30. april 2025 fant vi ingen kunnskapsoppsummeringer om IoPT som oppfylte våre kriterier.
Det å snakke om personlige opplevelser, negative følelser og traumer kan gi sterke reaksjoner. En studie (Stjernswärd 2021) vises det til grunnleggeren av IoPT, som understreker at feilaktig bruk av metoden kan føre til retraumatisering og at man forverrer pasientens helseproblem.
Norsk traumeterapeutforbund opplyser også om at man kan oppleve bivirkninger i form av psykiske og fysiske reaksjoner under behandlingen.
Det finnes ikke felles krav om kompetanse eller retningslinjer for alle IoPT-terapeuter for hvordan håndtere slike reaksjoner. Du bør derfor spørre terapeuten du vurderer, om hvordan denne bruker å håndtere slike tilfeller.
I gruppeterapi generelt, deler man ofte intime ting og sensitive opplysninger. Ifølge lov om alternativ behandling har en behandler som tilbyr IoPT taushetsplikt. Er terapeuten helsepersonell gjelder også helsepersonelloven. De som får terapi er likevel ikke automatisk bunden av loven. Du bør derfor spørre terapeuten du vurderer hvordan de sikrer at sensitive opplysninger ikke kommer videre etter gruppeterapien.
IoPT ble utviklet av Franz Ruppert på 1990-tallet.
I sitt arbeid som psykolog begynte han å bruke en metode som kalles familiekonstellasjoner, hvor man vektlegger kartlegging av pasientens relasjon til de andre i familien og andre nære relasjoner.
Etter hvert mente Ruppert at dette gav familien for mye betydning i forhold til pasientens egen identitet. Han mente at varig endring i retning av en sterkere og mer stabil psyke ikke kan komme av endring av ytre faktorer, men må komme fra pasienten selv. I stedet for å vektlegge å starte med familien, utviklet han IoPT intensjonsmetoden som starter med hva pasienten ønsker å oppnå med behandlingen.
Metoden og teorien er basert på psykologiske utviklingsteorier som for eksempel tilknytningsteori.
Andre navn:
Identity-oriented Psychotrauma Theory, Identity-oriented Psychotrauma Therapy
I utarbeidelsen av våre artikler om alternativ behandling samarbeider vi, så langt det lar seg gjøre, med forbund for utøvere av den aktuelle terapien for å innhente opplysninger om terapiens hva, hvorfor og hvordan. I dette samarbeidet kan det oppstå uenigheter om språkbruk, fokus og fremstilling. Les mer om dette i artikkelen vår Kvalitetssikring.
- IoPT Norge: Hva er IoPT? (hentet 01.10.2025)
- IoPT Norge: Grunnlgger IoPT Prof. Dr. Franz Ruppert. (hentet 28.10.2025)
- Macarenco MM, Opariuc-Dan C, Georgescu T. The influence of identity-oriented psychotrauma therapy on Hashimoto disease activity: a randomised controlled trial. Eur J Psychotraumatol. 2025 Dec;16(1):2520636. doi: 10.1080/20008066.2025.2520636. Epub 2025 Jun 26. PMID: 40568843; PMCID: PMC12203709.
- Stjernswärd S. Getting to Know the Inner Self. Exploratory Study of Identity Oriented Psychotrauma Therapy-Experiences and Value From Multiple Perspectives. Front Psychiatry. 2021 May 21;12:526399. doi: 10.3389/fpsyt.2021.526399. PMID: 34093249; PMCID: PMC8175788.
- Store Norske Leksikon: Gruppeterapi. Hentet 27.10.2025
- Wikipedia. Tilknytningsteori. (19. mai 2025). Hentet 27. oktober 2025 kl. 11:04 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tilknytningsteori&oldid=25145430.
- Søk i september 2025 etter oppsummert forsking i: