Grove lovbrudd avslørt
VG har vært spesielt aktiv i å avsløre lovbrudd blant alternative aktører. Justisminister Knut Storberget har latt seg sjokkere av det som har kommet frem og har nå bedt departementet se nærmere på straffereglene knyttet til feltet. Til avisens nettutgave sier han:
- Jeg har bedt departementet om å se både på spesiallovgivningen i forhold til straffelovgivningen, om reglene fanger opp lovbruddene, om reaksjonene er konstruktive og strenge nok, og om reglene blir brukt. Departementet kommer også til å gå gjennom den nye straffeloven på nytt.
Storberget vil også kontakte politi og påtalemyndigheter for å diskutere praksis og brukerrettigheter.
Tilbyr behandling av alvorlig sykdom
Justisministeren skal spesielt ha reagert på en artikkel hvor VGs journalist, Francis Lundh ringte en rekke alternative behandlere og utga seg for å lide av en uhelbredelig kreftsykdom. På lydopptak får vi høre flere behandlere uttale at de vil hjelpe han med å behandle sykdommen. Dette tiltross for at alternativ behandling av alvorlig sykdom er i strid med lovverket.
Lov om alternativ behandling sier at det kun er helsepersonell som kan behandle alvorlig sykdom, med mindre behandler har fått samtykke fra ansvarlig lege. Alternative behandlere har imidlertid lov å ”gi behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.” (Les mer om lovverket)
Behandling med ulovlig preparat
VG har også publisert et intervju med en kvinne som mener å ha blitt forgiftet av det mye omdiskuterte aprikospreparatet B17 (også kjent som laetril eller amygdalin.) Stoffet er ulovlig både i USA og Norge, men flere norske leger tilbyr likevel behandlingsopplegg hvor dette stoffet er en sentral ingrediens. Overlege, Steinar Madsen, i Statens Legemiddelverk karakteriserer stoffet som så farlig at det kan ta liv. (Les mer om B17 her og her.)
Terje Risberg, overlege på kreftavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge, forteller at han flere ganger har hatt pasienter som har motsatt seg behandling for å satse på alternative metoder. Dette har i de mest alvorlige tilfellene ført til at de har mistet livet.
Mer kontroll etterspørres
Ekspolitiker Bengt Eidem etterlyser gjennom VG at myndighetene må ta større ansvar og føre tilsyn med behandlere på det alternative markedet. Han har selv vært alvorlig kreftsyk. Han har opplevd å bli overøst av tilbud fra alternative behandlere som mente de kunne hjelpe han å bli frisk.
Helsedepartementet fraskriver seg ansvar for alternative behandlere, og mener de ikke kan føre tilsyn med bransjen.
Helsetilsynet derimot sier de ønsker å se nærmere på enkelte helsepersonell som tilbyr alternativ behandling etter VGs avsløringer.
Andre aktører på alternativmarkedet raser over avsløringene, og mener at det er noen useriøse aktører som ødelegger for alle.
Sist ut i artikkelserien er intervjuet med Knut Storberget som varsler mulige innstramminger i regelverket rundt alternativ behandling som en konsekvens av artikkelserien i VG.
TV2 finner brudd på markedsføringsloven
VG er ikke de eneste som har servert nyheter om alternativ behandling blant mediebedriftene i Norge.
TV2 Nyhetene fant store brudd på markedsføringsloven, da de gikk igjennom markedsføringen til et hundretalls alternative behandlere. De rapporterer at 75 prosent av behandlere i undersøkelsen brøt loven, blant annet ved å fremsette påstander om at de kan behandle alvorlig sykdom.
NRK skriver om svineinfluensa og urter
På NRK forteller norsk styreleder for Nevrologisk Forening at akupunktur i sjeldne tilfeller kan føre til hjerneslag, skader i ryggmargen og nerveskader. For å unngå slike skader har Akupunkturforeningen nå søkt Helsedirektoratet om autorisasjon av akupunktører til helsepersonell.
Statskanalen kunne i tillegg berette om at flere selgere av naturpreparater advarer mot å vaksinere seg mot svineinfluensa, og anbefaler heller at man bruker urter som behandling.
Få saker klages inn
Rita Agdal, daglig leder for SABORG (Sammenslutning av Alternative Behandler Organisasjoner), tror ikke at det er mangler i lovverket som gjør
at så få behandlere blir dømt. Men det er få saker som blir fremmet for retten. Så langt har én sak blitt fremmet for markedsføringsrådet og løst
der.
- I mellom 1933 og 2004, da Kvakksalverloven eksisterte, var det kun tre saker som ble klaget inn for retten. Og den loven var jo strengere enn dagens Lov om alternativ behandling, sier Agdal.
SABORG jobber aktivt for å få opprettet et felles klage- og ankeorgan for alternativ behandling. De ser for seg at et slikt organ skal kunne håndtere saker av mindre alvorlig art, som verken rammes av Lov om alternativ behandling eller straffeloven, men som fortsatt oppleves som tunge for pasienten.
- Vi tror opprettelsen av et slikt organ vil være det viktigste grepet for å styrke pasientrettighetene og sikre kvaliteten på behandlingene, sier Agdal.
I dag har flere forbund egne klageorgan, men et felles klageorgan vil gjøre klagemuligheter mer synlige for pasientene og sikre profesjonell saksbehandling, mener Agdal.
Økt behov for nøytral informasjon
Redaktør ved NAFKAM, Ola Lillenes, mener den siste tidens presseoppslag viser at behovet for nøytral informasjon om alternativ behandling er stadig økende.
- Vi observerer i media at flere alternative behandlere kommer med påstander om helbredelse av sykdom, og flere av de som kontakter oss forteller om lignende opplevelser. Noen har opplevd at behandlingssentre har påstått at deres behandling har "dokumentert effekt," og at de så viser til mindre studier eller brukerundersøkelser uten vitenskapelig anerkjennelse.
Vi vil fortsette å oppfordre folk til å rådføre seg med legen sin før de går i gang med alternativ behandling, og at de eventuelt tar kontakt med nøytrale aktører som NAFKAM for utfyllende informasjon. Det er få alternative behandlinger som kan skilte med dokumentert effekt, og man bør være obs på dette før man eventuelt bruker penger på en slik behandling. Det er samtidig viktig å påpeke det finnes forholdsvis lite relevant forskning på området, så selv om man til nå ikke har funnet effekt av behandlingene, betyr det nødvendigvis ikke at de er uten effekt, sier Lillenes.
En prioritert oppgave
Hvor og når en eventuell lovendring vil være på plass, kan justisdepartementet ikke svare på i gitte stund. I en e-post til NAFKAM skriver avdelingsleder ved lovavdelingen, Knut E. Sæther:
- Dette er helt i startfasen, og det er pr i dag ikke mulig å angi noe nærmere om gjennomgåelsen, annet enn at den vil bli prioritert slik statsråden har gitt uttrykk for. Dersom gjennomgåelsen av lovverket skulle tilsi at det kan være behov for endringer, vil disse bli sendt på høring på vanlig måte.
Justisminister Knut Storberget er på ferie i utlandet, og var derfor ikke tilgjengelig for kommentar.
