Tankefeltterapi (TFT)

Tankefeltterapi brukes ofte for psykiske plager og bearbeiding av vonde minner, i tillegg til fysiske tilstander som spenninger og smerter.
Image
Bilde av en person som legger to fingre på et håndleddet
Foto: Colourbox.com

Terapien består av samtaleterapi og et fysisk element kalt tapping. Behandlingen kan gjøres sammen med terapeut eller alene som en selvhjelpsteknikk. På markedet finnes det flere varianter og betegnelser. I denne artikkelen bruker vi «tankefeltterapi» som et felles begrep.

I behandlingen er det vanlig at terapeuten bruker samtale og spørsmål for å få fram negative følelser eller finne årsaken til et problem. I tillegg behandler terapeuten pasienten ved å stimulere forskjellige akupunkturpunkter med lett fingerbanking.

Tankefeltterapeuten eller pasienten selv banker med fingrene på disse punktene i ulike mønstre, mens pasienten tenker på problemet. Det er denne bankingen terapeutene kaller tapping. Mønstrene de banker i, kalles algoritmer. Kombinasjonen av tapping og konsentrasjon på problemet skal ifølge terapeutene gjøre at uønskede følelser blir redusert eller helt borte. Tapping skal også kunne balansere flyten av pasientens livsenergi og redusere vonde følelser ved at det oppstår en form for avspenning.

Det finnes mange varianter av tankefeltterapi, men de vanligste på markedet og i forskningen er trolig TFT (Thought Field Therapy) og EFT (Emotional Freedom Technique/s). Begge brukes på lignende måte for psykiske plager og uønskede reaksjoner som følger med vonde minner, i tillegg til fysiske utfordringer som smerter og spenninger. Noen bruker også ordet «tapping» som begrep for hele behandlingen, ikke bare for å beskrive «lett fingerbanking».

Opprinnelig stod ideen om tankefeltet sentralt i terapien, men det ser ikke ut til å være like til stede blant norske terapeuter i dag. Dette feltet forklares som et område rundt kroppen der all informasjon om menneskets erfaringer, oppfatninger og forestillinger samles. Du kan lese mer om dette i kapittelet Bakgrunn.

Tankefeltet er et teoretisk konsept som ikke er bevist etter allmenne vitenskapelige prinsipper. Behandling med tankefeltterapi kan likevel vise effekt i helseforskningen. I noen tilfeller kan dette forklares ut fra kunnskap om andre mekanismer og sammenhenger: 

«Imaginal exposure» regnes generelt som et viktig element i psykologisk traumebehandling. Det er en form for eksponering der pasienten går inn i traumet på ulike måter: ved å fortelle om eller svare på spørsmål om det, dramatisere eller tegne det, og lignende.

Man vet også at ulike former for sensorisk stimulering og berøring av huden kan påvirke hjernens prosesser for oppmerksomhet, hukommelse og reaksjoner: Bankingen (tappingen) kan derfor ha effekt på konsentrasjonen og reaksjoner som oppstår når man tenker på og snakker om vonde minner og følelser. En kunnskapsoppsummering av Feinstein undersøkte i 2023 tappingens betydning i tankefeltterapien, og fant lovende tegn på at tapping på akupunkturpunkter tilfører effekt utover samtaleterapien.

Ved søk i kildene våre i november 2023 etter systematiske oppsummeringer av forskning på tankefeltterapi, fant vi følgende:
En forskergruppe ledet av Purgato publiserte i 2018 en Cochrane-oppsummering om psykoterapier for personer som har gjennomgått humanitære kriser. Oppsummeringen inneholder 33 RCT-er, hvor 2 undersøker TFT. Som en generell konklusjon for alle de inkluderte studiene sier forfatterne at psykoterapier har effekt for symptomer på PTSD, angst og depresjon. De understreker at det er behov for mer forskning på feltet på grunn av lav metodisk kvalitet i de inkluderte studiene.

I 2016 oppsummerte Nelms med flere forskningen på effekten av EFT for depresjon. Oppsummeringen inkluderte forskjellige typer studier, hvor 12 av dem var RCT-er. Forfatterne så at EFT var like bra eller bedre mot depresjon enn standard behandling, og konkluderer derfor med at EFT har effekt mot depresjon.

En forskergruppe ledet av Clond publiserte i 2016 en oppsummering om EFT for angst som inkluderte 14 RCT-er om temaet. Forfatterne konkluderte med at EFT viste effekt mot angst sammenlignet med ingen behandling. De ber om flere studier hvor EFT blir sammenlignet med andre terapier for å kunne konkludere tydelig om effekten.

Placeboeffekten

Som med annen behandling, kan også denne behandlingen ha en placeboeffekt. Dette er en effekt som blir satt i gang av forventningene pasienten har til behandlingen. Les mer om dette i artikkelen vår Placeboeffekten og alternativ behandling

Ifølge tankefeltterapeutene er det vanlig at pasientene føler seg trøtte eller utmattet, eller at de blir svimle og kvalme. De sier også at pasientene kan oppleve psykisk ubehag ved at andre følelser og minner om episoder enn de som behandles, kommer opp. Ifølge terapeutene kan dette være skremmende, men regnes som ufarlig og forbigående når det inkluderes i behandlingen.

Ifølge NatMed foreligger det ikke nok informasjon om bivirkninger og risiko ved slik behandling til å si hvor trygg den er, men de skriver samtidig at det ikke er noen grunn til å forvente alvorlig risiko ved behandlingen.

Vurderer du alternativ behandling?

Da bør du lese pasientveiledningen vår, med generelle sikkerhetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.

Tankefeltterapien ble utviklet av den amerikanske psykologen Robert Callahan på 1980-tallet.

Han beskrev metoden som «en enkel og kortvarig traumeintervensjon som bruker sekvenser av tapping for å stimulere spesifikke akupunkturpunkter mens du tenker på en traumatisk hendelse. Dette letter avspenningsresponsen samtidig som pasienten eksponeres for problemet ved ganske enkelt å tenke på det».

I den opprinnelige teorien var ideen om tankefeltet et sentralt element. Den sa at dersom man fokuserer på det negative i opplevelser og forestillinger, kan det føre til ubalanser i kroppens energisystem og forstyrrelser i tankefeltet. Hvis disse ikke korrigeres, kan det føre til både psykiske lidelser som fobier og PTSD, samt kroppslige sykdommer som kreft og hjertesykdom. I dag ser det ut til å variere hvor opptatt norske utøvere er av konseptet om tankefeltet.

Ifølge bransjen bruker norske terapeuter i dag flere ulike samtaleteknikker. Noen bruker det de kaller positiv affirmasjon, der pasienten gjentar en setning som for eksempel: «Til tross for at jeg har/er … så aksepterer jeg meg selv fullt ut» mens behandlingen pågår. Andre terapeuter bruker mindre faste teknikker.
Tankefeltterapi kan ifølge terapeutene inneholde elementer fra både energiterapicoachingNLP , EMDRpositiv psykologi, pusteteknikker og kognitiv samtale- og uttrykksterapi. Dette gjør at behandlingen forklares på flere måter. Mange terapeuter beskriver den som en kombinasjon av psykologi og østlig forståelse av kroppens bioelektriske system: Der strømmer livsenergien Qi rundt i kroppen gjennom et nettverk av meridianer, og skal kunne påvirkes i spesifikke akupunkturpunkter.

Ifølge norske terapeuter brukes TFT-behandling ofte mot stress, angst, depresjon og andre følelsesmessige og psykiske utfordringer, samt til behandling av fysiske tilstander som smerter og spenninger. Metoden har vært kjent i Norge siden idrettspsykologen Mats J. Uldal introduserte den i 1997, og startet både pasientbehandling og opplæring av TFT-terapeuter.

Den internasjonale forskningsdatabasen til Association for Comprehensive Energy Psychology (ACEP) viser til forskning på slike teknikker ved en rekke helseproblemer: som ulike angstlidelser (agorafobi, tannlegeskrekk og andre fobier, prestasjonsangst, posttraumatisk stress/PTSD), depresjon, demens, autisme, bipolar lidelse, psykose, sinnekontroll, stress, nervøsitet og konsentrasjonsvansker, spiseforstyrrelser og søvnproblemer.

Ifølge Nat Med Pro er det også gjort forskning på helsemessig nytte av EFT-behandling ved problemer som CFS/ME, forkjølelse, astma, symptomer ved fibromyalgi, kramper og anfall, utmattelse (fatigue), hodepine og migrene, stressreaksjoner, kreft, leddplager, frossen skulder, ryggsmerter og andre smertetilstander, psoriasis og andre hudproblemer, betennelser, immunfunksjon og kardiovaskulær funksjon.

I Norge krever opplæring eller instruksjon i tankefeltterapi verken helsefaglig autorisasjon, offentlig lisens, spesialistgodkjenning eller lignende. Så langt NAFKAM kjenner til, tilbys slik behandling hovedsakelig utenfor den offentlige helsetjenesten og det ordinære behandlingstilbudet. Ifølge terapeutene gis behandlingen også av enkelte psykologer og leger innen psykiatrien. 

NAFKAM regner det som alternativ behandling dersom du får behandling eller opplæring i tankefeltterapi fra en behandler, eller om du bruker det på egen hånd som en selvhjelpsteknikk.


Varianter

Mats Uldal Tankefeltteknikker: Idrettspsykologen Mats Uldal (1955–2016) utviklet sin egen retning av tankefeltterapi. Uldal startet skole i Norge, og hans forståelse av TFT har formet mange av dagens tankefeltterapeuter.

VT-TFT (Voice Technology TFT): Her forsøker terapeuten å identifisere hvilken forstyrrelse du har ved å lytte til stemmen din over telefon, for så å finne og lære deg hvilken algoritme du skal tappe med.


Andre navn og betegnelser

Acupoint tapping, Body Tapping, EFT, Emotional Freedom Technique, Mats Uldal Tankefeltteknikker, Neurotapping, Psykologisk akupunktur, Tapping, Technique de libération émotionnelle, Técnicas de Liberación Emocional, Thought Field Therapy, TFT-VT, Voice Technology-TFT.

Søk i desember 2023 etter oppsummert forsking i PubMedThe Cochrane LibraryWeb of ScienceEmbase og CAM-Cancer, samt etter informasjon i Nat Med Pro og Drugs and Lactation Database (LactMed)

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: