Tai chi og qigong

Fysisk aktivitet, trening og øvelser regnes generelt som gunstig for de fleste, og som en forutsetning for å opprettholde god helse. Spesifikke øvelser anbefales ofte til de som har kroniske smerter, nedsatt førlighet og/ eller muskel-skjelett-lidelser. Trening anbefales også for eldre, for eksempel for å styrke balanseevnen, unngå fall og lignende.

Utover dette varierer støtten for de mange konkrete helseproblemer som tai chi og qigong sies å kunne motvirke eller forebygge. Forskningen påpeker imidlertid i mange tilfeller at tai chi og qigong kan være nyttige som tillegg til annen behandling av et helseproblem.

Spørsmålene, metodene og resultatene i forskningen på disse teknikkene spriker mye. I noen av oppsummeringene er det heller helt ikke klart om det er tai chi eller qigong som faktisk er brukt. Nedenfor har vi derfor samlet forskningsstatus fra oppsummert nivå tematisk. Vil du vite mer om kildene vi bruker, kan du lese vår artikkel om kvalitetssikring.

Fra januar 2024 vil vi gjennomføre søk for se om det er kommet ny forskning på tai chi eller qigong for de bruksområdene som er listet under. Informasjonen vil bli oppdatert fortløpende.

Benskjørhet

Tai chi

Et forskerteam ledet av Li oppsummerte i 2023 forskningen på effekten av tai chi for benhelse, inkludert bentetthet. Forskerne inkluderte 15 systematiske gjennomganger av forskning på området, som til sammen inneholdt 65 studier (49 RCT-er og 16 andre studier). I disse studiene ble effekten av tai chi sammenlignet med ingen behandling. Forskningen viser at tai chi kan forbedre bentettheten i korsryggen og lårhalsen hos kvinner som er i overgangsalderen eller i overgangen til overgangsalderen (perimenopause). Forskningen viser også at eldre voksne som praktiserer tai chi kan forbedre bentettheten i lårhalsen og Wards trekant (lenke til Store medisnske leksikon).

Banduanjin

I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Sun en oppsummering av forskningen på effekten av qigongformen baduanjin for benskjørhet (osteoporose) (lenke til Helsenorge). Basert på 13 studier (RCT-er), konkluderte de med at baduanjin kan forbedre bentetthet, men i varierende grad avhengig av typen benskjørhet. I disse studiene ble effekten av Baduanjin sammenlignet med enten konvensjonell behandling eller ingen behandling.

For primær osteoporose (den vanligste formen for benskjørhet forårsaket av aldring) fant de at baduanjin i kombinasjon med konvensjonell behandling kan forbedre bentettheten i korsryggen og lårhalsen. For kvinner med postmenopausal osteoporose (benskjørhet etter overgangsalder som skyldes manglende produksjon av østrogen), viste forskningen at å praktisere baduanjin alene eller i kombinasjon med konvensjonell behandling kan forbedre benmineraltettheten i korsryggen. De fant også at baduanjin kan forbedre bentettheten i hoften.

Kinesiske treningsformer (inkludert tai chi og qigong)

I 2021 publiserte et forskerteam ledet av Li en oppsummering av forskning på kinesiske treningsformer for osteoporose. Målet deres var å bestemme hvilken av disse treningsformene som hadde best effekt. Deres nettverksmetaanalyse av 50 RCT-er viste at qigong-formen yijinjing hadde best effekt på bentetthet i lårhalsen, etterfulgt av wuqinxi, baduanjin og tai chi. For bedre bentetthet i korsryggen, fant de at yijinjing hadde størst effekt, etterfulgt av tai chi, baduanjin og wuqinxi. I de inkluderte studiene ble effekten av tai chi og qigong sammenlignet med sportstrening, farmakologisk behandling eller ingen behandling.

I alle oppsummeringene på tai chi og qigong for bentetthet legger forskerne til at det er behov for mer forskning av høy kvalitet for å bekrefte funnene.

Blodtrykk

For pasienter med høyt blodtrykk, kan qigong være bedre enn ingen aktivitet og medisiner alene, ifølge Xiong med fleres oppsummering av forskningen pr 2015. Forfatterne fant også at qigong kan gi nyttig tilleggseffekt for personer med høyt blodtrykk når det brukes sammen med blodtrykksmedisiner. Oppsummeringen deres viste også at annen trening så ut til å bidra bedre enn qigong. Forfatterne påpekte at pasientens individuelle toleranse for intensitet i treningen så ut til å spille enn vesentlig rolle i om de fikk effekt av qigong eller ikke.  

Diabetes

Det er allment akseptert at fysisk aktivitet øker glukoseopptaket i kroppen. For personer med type 2 diabetes vil dermed de fleste treningsformer kunne ha en positiv virkning på blodsukkernivået. Ifølge en kunnskapsoppsummering fra 2019 av Xia med flere, kan også rolig aktivitet som tai chi gi slik effekt. .

Fall, motorikk og balanse

Det er gjort flere oppsummeringer av forskningen på disse temaene:

I en Cochrane-oppsummering fra 2019 fant Sherrington med flere at studiene de undersøkte, viste at eldre som bruker tai chi falt sjeldnere enn de som ikke trente. De påpekte imidlertid at studiene også viste at at annen trening som kombinerer motstand og balanse kan redusere antall fall hos aldersgruppen, og at tai chi ikke så ut til å være bedre enn annen trening.

Huang og Liu fant i en forskningsgjennomgang i 2015 samme mulig positive effekt av tai chi på balanse og fleksibilitet hos eldre.

Et forskerteam ledet av Wu gikk i 2018 gjennom forskningen på tai chi for forbedring av balanse hos slagpasienter. Forfatterne fant at studiene viste en mulig positiv effekt på balanseevnen hos personer som har hatt slag, men at det trengs mer forskning for å kunne si det sikkert.

I 2017 oppsummerte Gu og Dennis forskningen på tai chi for personer med diabetes type 2 som også har diabetisk nevropati. Studiene viste positiv betydning for balanse og bevegelighet på kort sikt. Forfatterne konkluderte imidlertid med at man ikke kunne si noe om lang tids utøvelse av tai chi ville gi den samme effekten.

Mat med flere fant i en oppsummering fra 2015 av forskningen på slitasjegikt, mulige positive effekter av tai chi når det gjaldt evne til balanse og koordinasjon, samt styrke/ utholdenhet i knærne hos personer med slitasjegikt i kneet.

Fibromyalgi

Cheng med flere gikk i 2019 gjennom forskningen på tai chi brukt av pasienter med fibromyalgi. De fant at det var gjort forholdsvis få (6) og små studier på dette. Studiene viste beskjedne forbedringer på symptomer så som smerte, søvnkvalitet, tretthet, depresjon og på livskvaliteten, sammenlignet med standardpleie. Forfatterne konkluderte imidlertid med at den totale eventuelle effekten av tai chi fremdeles var uklar.

Fatigue og utmattelse

I sin oppsummering av forskningen på fatigue og utmattelse fra 2017 fant Xiang med flere mulig effekt av tai chi mot kreftrelatert utmattelse, men ikke hos MS-pasienter eller hos eldre friske. Forfatterne fant også at tai chi ikke hadde bedre effekt enn helseundervisning for de med utmattelse som hoveddiagnose.

Hjerte- og karsykdom

Tai chi kan ifølge en kunnskapsoppsummering av Liu med flere fra 2018 muligens forbedre aerob utholdenhet og øke den psykososiale livskvaliteten blant pasienter med konstatert koronar hjertesykdom. Forfatterne kunne imidlertid ikke si noe om eventuell forebyggende effekt mot slike helseplager.

Gu med flere fant i sin oppsummering fra 2017 at studier viste at regelmessig tai chi forbedret hjertepasienters kapasitet til å gå tur noe: De som brukte tai chi regelmessig, kunne i snitt gå 51 meter lengre tur enn de som ikke brukte tai chi. Forfatterne fant også at tai chi hadde en liten, positiv innvirkning på hjertets pumpeevne, mot opphovnede føtter og mot tretthet generelt hos slike pasienter. 

Kognitive funksjoner og mentale prosesser

Ren med flere gikk i 2021 gjennom forskningen for hva den sa om tai chi, qigong og andre mind-body-teknikker for å styrke evnene til et sett evner og funksjoner kalt eksekutive funksjoner. Dette konseptet favner vidt, fra evnen til å å planlegge, skille viktig fra uviktig informasjon, vurdere ulike valgalternativer til handling, abstrakt tenkning, å forstå regler og danne mønstre, å vurdere nødvendigheten av endringer, til det å unngå eller hemme upassende handlinger. Studiene viste at mind-body-teknikker generelt forbedret slike evner og egenskaper noe, men forfatterne påpekte at studienes design varierte mye og at det trengs strengere metoder i den videre forskningen for å eventuelt kunne bekrefte disse funnene, 

KOLS

Wang med flere fant i sin oppsummering fra 2019 av forskning på kronisk obstruktivt lungesykdom (KOLS) at qigong kan bidra positivt i lungerehabilitering.

I en Cochrane-oppsummering fra 2016 fant Ngai med flere at også tai chi så ut til å ha positiv effekt hos KOLS-pasienter - mot kortpustethet, ved 6-minutters gå-test og for bedre lungefunksjon generelt, særlig i kombinasjon med annen trening og pusteteknikker. Forfatterne trakk fram at studiene ikke ga grunnlag for å bytte ut medisiner med tai chi eller qigong, men konkluderte med at disse teknikkene kan være skånsomme treningsmåter og kan bidra til bedre utholdenhet for KOLS-pasienter.

Ved kreft

NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe CAM Cancer har samlet og vurdert forskningen på tai chi og qigong brukt ved kreft. Disse oppsummeringene handler om hva man kan si ut fra forskningen på slike teknikker brukt av kreftpasienter for å påvirke sin livskvalitet, gripestyrke og mobilitet i ledd, utmattelse (fatigue), depresjon, søvnproblemer. Det foreligger ingen solid dokumentasjon som støtter at tai chi eller qigong skal kunne kurere eller bremse kreft. Les våre oversatte sammendrag av disse oppsummeringene her: Tai chi ved kreft og Qigong ved kreft. 

Livskvalitet

Det har blitt gjort flere ulike kunnskapsoppsummeringer av forskningen på tai chi for bedre livskvalitet. Dette er et vidt begrep, og i forskningen er det ofte ikke tydelig forklart eller avgrenset:

Li med flere gikk i 2014 gjennom forskningen på tai chi og livskvalitet ved langvarig (kronisk) sykdom. Studiene viste at personer med muskel- og skjelettlidelser, uregelmessigheter/ svikt i hjernens blodforsyning samt personer med respirasjonssvikt muligens kan ha nytte av tai chi for å forbedre sin helserelaterte livskvalitet.

Chang med flere oppsummerte i 2016 studier som var gjort på tai chi for personer med slitasjegikt i kneet. Her fant forskerne ingen effekt på psykisk helse, men fant positive effekter på bevegelse av kneet, generelt aktivitetsnivå og muligheten for å delta i aktiviteter. 

I 2017 tok Wang med flere for seg forskningen som da var gjort på tai chi for kvinner i perioden før og etter overgangsalderen (perimenopausen). Her så tai chi ut til å kunne ha en mulig positiv effekt på smerter, generell helse, vitalitet, bentetthett og mental helse.

Multippel sklerose (MS)

Zou med flere gikk i 2017 gjennom forskningen på tai chi for MS-pasienter. Studiene tydet på at tai chi kan øke livskvaliteten og forbedre balansen hos denne pasientgruppen.. Noen av studiene rapporterte også positiv effekt av tai chi på fleksibilitet, benstyrke, gange og smerte. Når det gjaldt utmattelse (fatigue) var funnene sprikende og ikke egnet til å trekke konklusjoner fra. Forfatterne konkluderte med at resultatene bør bekreftes gjennom flere og bedre studier før man kan si noe sikkert om tai chi for MS-pasienter. Videre forskning bør også fokusere på sikkerheten for denne gruppen.

Taylor med flere fant i sin oppsummering fra samme år derimot at forskningen signaliserte mulig effekt av tai chi på balanse, gange, fleksibilitet, utmattelse, depresjon og livskvalitet hos MS-pasienter, men også disse forfatterne mente at det var behov for flere studier for å bekrefte de positive funnene.

Parkinsons

I 2017 undersøkte Ćwiękała-Lewis med flere studier gjort på tai chi og balanseevnen og livskvaliteten for pasienter med Parkinsons. Samlet sett viste studiene bedre balanse og velvære, selv om blandede resultater ble rapportert. Forfatterne konkluderte med at mer forskning var nødvendig for å kunne si dette sikkert. Den videre forskningen burde fokusere både på strengere studiedesign, høyere antall deltakere, standariserte tai chi-øvelser og treningsmengde, samt nøyere utvalgte resultatmål som vurderer mekanismene så vel som effekten. 

Et forskerteam ledet av Ni, fant ved en forskningsgjennomgang i 2014 at tai chi brukt som støttebehandling til medisiner ga økt bevegelighet og balanse for pasienter med mild til moderat Parkinsons.

Psykisk helse

Tai chi ser ut til å ha en angstdempende effekt, ifølge Sharma med flere i en kunnskapsoppsummering fra 2014. Forfatterne mente imidlertid at funnene i studiene de undersøkte, trenger å bekreftes av flere studier med ensartet metode for å kunne si dette sikkert.

I en annen oppsummering fra samme år, på tai chi, fant en gruppe forskere ledet av Wang det samme som Sharma, samt at tai chi så ut til å redusere symptomer på depresjon, styrke mestringstroen og -evnen samt øke livskvaliteten generelt. 

Forskningen på qigong for psykiske plager, ble oppsummert i 2015 av Liu med flere. De fant at studiene tydet på at qigong har effekt ved depresjon. Dette forskerteamet fant forøvrig ikke samme støtte for effekt av tai chi ved depresjon, som Wang. 

Smerter

Et forskerteam ledet av Hall fant i en oppsummering fra 2017 at tai chi så ut til å ha en viss, kortvarig smertelindrende effekt på kroniske ryggsmerter, ifølge studier som sammenlignet dette med ingen behandling. 

Mot kroniske eller tilbakevendende smerter hos pasienter med slitasjegikt eller benskjørhet (osteoporose) fant Kong med flere i en forskningsgjennomgang i 2016 at tai chi kunne være nyttig som tilleggsbehandling. Forfatterne konkluderte imidlertid med at man trenger mer forskning som bekrefter dette før man kan si det sikkert.

Zou med flere oppsummerte i 2018 forskningen som var gjort på qigong brukt som tilleggsbehandling for smertereduksjon og bedre søvnkvalitet ved kroniske smertelidelser. Studiene viste at slik trening og aktivitet kan lindre smerter og bidra til bedre søvn.

I en oppsummering fra 2019 tok Girard og Girard for seg forskningen som var gjort på qigong ved langvarige (kroniske) nakkesmerter. Studiene viste effekt på nivå med fysioterapi i å redusere nakkesmerter samt å øke bevegeligheten og styrken i nakken hos slike pasienter. Forfatterne poengterte at forskningen på dette generelt ikke peker ut èn form for aktivitet eller trening som mer effektiv enn andre.

Søvn

I en forskningsoppsummering fra 2019 gikk Wang med flere gjennom forskningen på ulike teknikker med fokus på kropp og sinn for personer med insomnia (men ellers friske). Studiene tydet gjennomgående på at qigong kan øke søvnkvaliteten ved insomnia, men forfatterne påpekte at deltakernes søvnkvaliteten stort sett var selvrapportert og at dette kan være en mulig feilkilde. De etterlyste derfor bedre forskning som håndterer dette, før man eventuelt kan bekrefte de positive funnene. 

Et forskerteam ledet av Du gikk i 2017 gjennom forskningen på qigong for søvnproblemer hos eldre. De fant dokumentasjonen av positiv effekt i studiene til å være svak, hovedsaklig på grunn av de samme metodiske svakhetene ved studiene som Wang med flere fant.