Denne artikkelen er opprinnelig publisert av Kreftforeningen på Forskning.no. Saken gjengis med tillatelse hos forfatter Øyvind Rolland, kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen.
– Dette er viktig informasjon i behandlingen, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Forskere har nylig kartlagt alternativ behandling blant kreftpasienter i Norge.
Undersøkelsen viser at svært mange av de spurte, nærmere 80 prosent, har brukt en eller annen form for alternativ behandling etter at de fikk kreft.
Bruker alternativ behandling for økt livskvalitet
De færreste har likevel gjort det i et forsøk på kurere kreften eller for å forsøke å hindre spredning. Den store majoriteten valgte en alternativ behandling for å oppnå økt livskvalitet, mestring, avspenning eller velvære, eller for å styrke kroppen og immunforsvaret.
– Vi er glade for å se at pasienter flest ikke ser ut til å knytte urealistiske forhåpninger til alternative og udokumenterte behandlingsformer, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Et funn som likevel gir grunn til bekymring, er at for få velger å snakke med legen sin om hvilke alternative behandlingsformer de bruker. Blant dem som brukte naturpreparater, var det bare tre av ti som fortalte det til legen sin.
– Det et er kanskje ikke så rart, siden de færreste tenker at de skal behandle eller påvirke kreften med for eksempel et kosttilskudd. Men selv tilsynelatende uskyldig alternativ behandling kan ha uheldig innvirkning på kreftbehandlingen, og for legen er det viktig å vite om slik bruk, sier Ross.
Mest selvhjelp og naturlegemidler
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) står bak forskningen, og de har brukt deltakere i Kreftforeningens brukerpanel som kilde.
469 personer svarte på undersøkelsen.
- Den er sånn sett ikke representativ for alle kreftpasienter, men resultatene gir likevel noen signaler som er nyttige for oss i vårt videre arbeid med denne tematikken, sier Kreftforeningens generalsekretær.
På sykehuset var de tilbakeholdne med å gi råd om akupunktur, men de frarådet meg heller ikke å prøve. Line Haukø, kreftpasient.
Såkalte selvhjelpsteknikker, det vil si metoder og teknikker som personen selv administrerer, var mest brukt (58 prosent), tett fulgt av urter og naturlegemidler (52 prosent). 33 prosent hadde besøkt en alternativ behandler.
De færreste, 16 prosent, hadde benyttet alternativ behandling i et forsøk på å behandle kreft eller hindre den i å spre seg. Den store majoriteten valgte en alternativ behandling for å oppnå økt livskvalitet, mestring, avspenning eller velvære, eller for å styrke kroppen og immunforsvaret.
Ytterst få opplevde bivirkninger, og nesten alle (98 prosent) opplevde å bli bedre av minst en av behandlingsformene.
Mye er alternativt
Ifølge lovverket er produkter og tjenester som har til hensikt å bidra til bedre helse, men som i hovedsak tilbys og utøves utenfor helsevesenet, å regne som alternativt.
Ganske mye med andre ord – begrepet rommer både solhatt og soneterapi, omega 3, 6, 9 – og homøopati. Både ginseng og gjørmebad er alternativ behandling så lenge hensikten er bedre helse.
Personer utenfor helsevesenet som gir råd om å spise sånn og gjøre slik, med mål om å gi deg bedre helse, er utøvere av alternativ behandling. Men også behandling som ikke er gitt av andre enn deg selv er å regne som alternativ behandling, når det skjer uten legens anbefaling eller slik pakningsvedlegget instruerer.
Akupunktur ble avgjørende
Da Line Haukø fikk cellegift mot brystkreft, utviklet hun raskt nervelidelsen nevropati. Kraften i fingre og tær ble sterkt redusert – knappene ble vanskelige å kneppe, bestikket falt i gulvet ved middagsbordet, neglene løsnet fra fingrene og beina sviktet. Plagene og smertene ble såpass ødeleggende at hun fryktet at hun ikke kunne fullføre kreftbehandlingen.
Akupunktur hadde hun hørt om, men aldri tidligere vurdert. Det å bli stukket i med nåler var hun mildt skeptisk til. Men behandling med smertestillende som mulig symptomlindring, ville hun gjerne unngå.
Haukøs fysioterapeut med tre års utdanning innen akupunktur, ga forsiktige forhåpninger. To av ti opplever godt nytte, men like mange opplever delvis eller ingen nytte i det hele tatt, fortalte han.
Haukø var heldig. Etter kun få behandlinger opplevde hun at kraften kom tilbake i fingre og tær.
– Akupunkturen holdt meg frisk gjennom resten av behandlingsforløpet, sier Haukø.
Sykehuset tilbakeholdne med å gi råd om akupunktur
Hun er ferdigbehandlet for brystkreft, men går fortsatt til akupunktør en gang iblant.
Som psykiatrisk sykepleier jobber hun selv innenfor skolemedisinen og er opptatt av at behandling må dokumenteres med god forskning. Nettopp derfor etterlyser hun mer forskning på behandlingsformen som ble uhyre viktig for henne.
– På sykehuset var de tilbakeholdne med å gi råd om akupunktur, men de frarådet meg heller ikke å prøve. Behandling med akupunktur ble helt avgjørende for min behandling. Jeg er sikker på at nålene holdt meg frisk gjennom forløpet og fjernet de vanskelige nerveskadene. Det er synd at det er liten interesse for forskning på denne typen behandling. Med sikrere dokumentasjon kunne kanskje flere få nytte av den.
Manglende melding
Haukø fortalte om akupunkturbehandlingen til kreftlegene på sykehuset. Ifølge NAFKAMs forskning er det altså langt fra alle som melder fra til legen sin om den alternative behandlingen de benytter.
Omkring halvparten oppga å ha snakket med legen om besøk hos alternativ behandler, 41 prosent hadde fortalt om selvhjelpsteknikkene de brukte og bare 30 prosent orienterte om bruk av urter og naturlegemidler.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross synes funnene fra NAFKAMs er både betryggende og urovekkende.
– Det aller viktigste for Kreftforeningen er at pasientene ikke avstår fra å følge legens anbefalinger og velger en helt annen form for behandling. Det kan bokstavelig talt være livsfarlig. Studien slår fast at den typen praksis ikke ser ut til å være utbredt i Norge. Det er godt å få bekreftet.
Referanser:
Use of Complementary and Alternative Medicine in the context of cancer; prevalence, reasons for use, disclosure, information received, risks and benefits reported by people with cancer in Norway. BMC Complement Med Ther., 2022. DOI: 10.1186/s12906-022-03606-0 - Kreftforeningen om alternativ behandling og lenke til Lovdata: Lov om alternativ behandling av sykdom.
Om undersøkelsen og Kreftforeningens brukerpanel
- Kreftforeningens brukerpanel er et webpanel med personer som har erfaring med kreft – som pasient, tidligere pasient, pårørende eller etterlatt. De svarer på inntil 10 undersøkelser relatert til kreft i løpet av et år.
- Brukerpanelet teller omkring 1100 deltakere. Omkring 300 av disse er under behandling, omkring 600 har avsluttet behandling og resterende 200 deltar som pårørende eller etterlatt.
- Over 27 ulike kreftformer er representert i utvalget, og deltakerne er rekruttert fra hele landet.
- 73 prosent er kvinner og 27 prosent er menn.
- Undersøkelsen om kreftpasienters bruk av alternativ og komplementær behandling ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). NAFKAMs samfunnsoppdrag er blant annet å utvikle og tilby forskningsbasert og kvalitetssikret informasjon om eventuell effekt og risiko for vanlige former for alternativ behandling.
- Datainnsamlingen foregikk høsten 2021 blant kreftpasienter (761) i Kreftforeningens brukerpanel. 465 personer besvarte undersøkelsen (67 prosent).
Eksempler på kosttilskudd og preparater som kan virke inn ved kreftbehandling
En rekke helsepåstander har blitt fremmet ved grønn te, inkludert kreftforebygging. Å drikke grønn te i moderate mengder anses som trygt, men det mangler dokumentasjon for å si at grønn te kan virke krefthemmende. Grønn te kan opptre som antioksidant og dermed trolig forringe effekten av strålingsbehandling, men her mangler det klinisk forskning.
Gurkemeie
Gurkemeie er en urt som hevdes å kunne hjelpe mot mange ulike plager, deriblant kreft. Curcumin er den aktive komponenten i krydderet gurkemeie. Det er utilstrekkelig bevis for å komme med noen uttalelser angående effekten av curcumin som et middel for kreft. Curcumin kan interagere med noen medisiner.
Johannesurt
Johannesurt er en flerårig blomstrende plante. Preparater fra den markedsføres som en alternativ kreftbehandling. Johannesurt regnes generelt som et trygt middel, men kan interagere kraftig med flere legemidler som brukes av kreftpasienter.
Kilde: NAFKAM
