Helsepolitisk barometer 2023

Undersøkelsen ble utført i perioden 12.12.2022 - 15.01.2023, som en web-undersøkelse blant Kantars panel av mer enn 3 000 nordmenn i alderen 18 år+.

Per 31.12.2022 var Norges befolkning i alderen 18 år og eldre 4 373 793. Resultatene er vektet med hensyn til kjønn, alder, geografi og utdanning. Det var i alt 2 051 som besvarte denne undersøkelsen. NAFKAMs spørsmål var som følger:

Spørsmål 1: Hvis du fikk en langvarig (kronisk) men ikke-alvorlig sykdom, hvor mye penger per år ville du vært villig til å bruke på behandling i tillegg til det som legen foreslår? Svar utfra din økonomiske nå-situasjon.

I alt 7 av 10 (69%) svarte at de var villige til å betale for tilleggsbehandling. 7% ønsket ikke å bruke penger på dette, og nesten 1 av 4 (24%) var usikre.

1 av 4 (25%) var villige til å bruke mer enn 5 000 kr per år på dette. Menn var generelt mer villige til å betale ekstra enn kvinner; generelt også de under 30 år; de som var bosatt i Oslo området; og de med høy inntekt og høyt utdanningsnivå.

Spørsmålet gjelder alle former for tilleggsbehandling, ikke kun alternativ behandling. Tabell 1 viser respondentenes svar i prosent av ialt 2051 svar:

Spørsmål 2: I Norge har vi et eget offentlig register over alternative behandlere (Utøverregisteret), som blant annet skal sikre forbrukernes rettigheter ved bruk av slik behandling. Registrering er imidlertid frivillig. Hvis du var på søken etter en utøver av alternativ behandling, hvor viktig ville det være for deg at vedkommende står i dette registeret? 

Tilsammen 51% syntes at dette var viktig (ganske/ svært). Flere enn 1 av 4 (27%) var usikre. Årets spørsmål om Utøverregisteret er hypotetisk både når det gjelder respondentenes helsestatus og behandlingspreferanser. Tabell 2 viser hvor viktig og uviktig respondentene mener det er at alternative behandlere er oppført i dette registeret:  

Spørsmål 3: For de som bruker alternativ behandling i tillegg til skolemedisinsk behandling, hvor viktig tror du det er for deres sikkerhet, at leger og annet autorisert helsepersonell har en viss kunnskap om alternativ behandling? Vi tenker her på hva forskningen sier om f. eks. effekt og risiko ved behandlingen.

Nesten 2 av 3 (65%) mener at det er viktig (ganske/ svært) at leger til de som bruker alternativ behandling har en viss kunnskap om dette emnet. Bare 2% mener det er helt uviktig, og 19% er usikre. Tabell 3 framstiller viktigheten av dette i prosent blant respondentene:

Spørsmål 4: Hvis det fantes et offentlig register for rapporter om bivirkninger og forverring av helsetilstanden ved bruk av alternativ behandling; hvor sannsynlig ville det være at du meldte inn en slik opplevelse?

I alt 62% mente at de ville (ganske eller svært sannsynlig) ha meldt inn tilfeller av bivirkninger og forverring ved bruk av alternativ behandling til et slikt register.  16% var usikre og bare 7% mente at de (ganske eller svært) sannsynligvis ikke ville ha gjort det. 

Flesteparten av de som ville ha meldt inn slike effekter, kjennetegnes av at de har høy utdanning, er kvinner og/ eller er i alderen 45-74 år.

Tabell 4 viser hvor sannsynlig respondentene vurderer det at de ville ha rapportert inn negatve effekter ved bruk av alternativ behandling, hvis det hadde fantes et slik register:

Spørsmål 5: Noen velger å bruke selvhjelpsteknikker som yoga, meditasjon og lignende i sin egenomsorg ved fysiske og psykiske plager. Hvor viktig mener du det er at de som instruerer og holder kurs i slike teknikker har medisinske basiskunnskaper?

I alt 51% mener at medisinske basiskunnskaper er viktige for de som driver instruksjon i selvhjelpsteknikker. Noen kjennetegn ved denne gruppen er at de er kvinner, og/ eller 75 år og eldre. Tabell 5 viser viktigheten av slike kunnskaper, målt i prosent av respondentene: