Helsepolitisk barometer 2023

Om undersøkelsen

Metode: Web-intervju (CAWI). Gjennomført på GallupPanelet.

Feltperiode: 12.12.22-15.01.23.

Antall respondenter: N = 2.051 personer

Utvalg: Representativt for befolkningen over 18 år (Per 31.12.2022 var det i Norge 4 373 793 personer i alderen 18 år og eldre).

Vekting: Kjønn, alder, geografi og utdanningsnivå

Spørsmålene:

Spørsmålene vi stilte i denne utgaven, var som følger:

  1. Hvis du fikk en langvarig (kronisk) men ikke-alvorlig sykdom, hvor mye penger per år ville du vært villig til å bruke på behandling i tillegg til det som legen foreslår? Svar utfra din økonomiske nå-situasjon. a) 0 kr b) 1-999 kr c) 1000-1999 kr d) 2000-2999 kr e) 3000-3999 kr f) 4000-4999 kr g) 5000 kr eller mer h) Vet ikke
     
  2. Det offentlige registeret over alternative behandlere (Utøverregisteret) skal styrke forbrukernes rettigheter og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling. Å være registrert der er imidlertid frivillig. Hvis du var på søk etter en utøver av alternativ behandling, hvor viktig ville det være for deg at vedkommende står i Utøverregisteret? a) Helt uviktig b) Ganske uviktig c) Verken uviktig eller viktig d) Ganske viktig e) Svært viktig e) Vet ikke
     
  3. Hvor viktig tror du det er for sikkerheten til de som bruker alternativ behandling (som f. eks. akupunktur, massasje, soneterapi, homøopati eller healing) at leger og annet autorisert helsepersonell som også behandler dem, har en viss kunnskap om alternativ behandling - f.eks om hva forskningen sier om effekt og risiko ved behandlingen? a) Helt uviktig b) Ganske uviktig c) Verken uviktig eller viktig d) Ganske viktig e) Svært viktig e) Vet ikke
     
  4. Hvis det fantes et offentlig register for rapporter om bivirkninger og forverring av helsetilstanden ved bruk av alternativ behandling, og du opplevde slike reaksjoner; hvor sannsynlig ville det være at du meldte inn disse? a) Helt usannsynlig b) Ganske usannsynlig c) Verken usannsynlig eller sannsynlig d) Ganske sannsynlig e) Svært sannsynlig f) Vet ikke
     
  5. Noen velger å bruke selvhjelpsteknikker som yoga, meditasjon og lignende i sin egenomsorg ved fysiske og psykiske plager. Hvor viktig mener du det er at de som instruerer og holder kurs i slike teknikker har medisinske basiskunnskaper?  a) Helt uviktig b) Ganske uviktig c) Verken uviktig eller viktig d) Ganske viktig e) Svært viktig e) Vet ikke
     

Svar:

1.I alt 7 av 10 (69%) svarte at de var villige til å betale for tilleggsbehandling ved kronisk sykdom. 7% ønsket ikke å bruke penger på dette, og nesten 1 av 4 (24%) var usikre. 1 av 4 (25%) var villige til å bruke 5000 kr eller mer per år på dette. Menn var generelt mer villige til å betale ekstra enn kvinner; generelt også de under 30 år; de som var bosatt i Oslo-området; og de med høy inntekt og høyt utdanningsnivå. Spørsmålet gjaldt alle former for tilleggsbehandling, ikke kun alternativ behandling. Tabell 1 viser respondentenes svar i prosent, fordelt på ulike nivåer av betalingsvillighet:

Tabell 1: Betalingsvillighet for tilleggsbehandling ved en kronisk lidelse
Betalingsvillighet:0,-NOK 1-999NOK 1000-1999NOK 2000-2999NOK 3000-3999NOK 4000-4999NOK 5000 eller merVet ikke
Andel:7%8%10%13%7%6%25%24%

2. Tilsammen 51% av respondentene syntes at det var ganske eller svært viktig at en utøver står oppført i Utøverregisteret.  Flere enn 1 av 4 (27%) var imidlertid usikre. Spørsmålet var hypotetisk både når det gjelder helsestatus og behandlingspreferanser. Tabell 2 viser hvor viktig og uviktig respondentene mente det er at alternative behandlere er oppført i dette registeret:  

Tabell 2: Viktigheten av at en alternativ behandler som man vurderer, står oppført i Utøverregisteret
Grad av viktighet:Helt uviktigGanske uviktigVerken viktig eller uviktigGanske viktigSvært viktigVet ikke
Andel:4%3%15%29%22%27%

3. På spørsmålet om hvor viktig det er at leger og annet autorisert helsepersonell som også behandler pasienter som bruker alternativ behandling, har en viss kunnskap om alternativ behandling, mente nesten 2 av 3 (65%) at dette er ganske eller svært viktig). Bare 2% mente det er helt uviktig, og 19% var usikre. Tabell 3 framstiller viktigheten av dette i prosent blant respondentene:

Tabell 3: Viktigheten av at helsepersonell har kunnskap om alternativ behandling
Grad av viktighet:Helt uviktigGanske uviktigVerken viktig eller uviktigGanske viktigSvært viktigVet ikke
Andel:2%3%11%42%2319%

4. I alt 62% mente at det var ganske eller svært sannsynlig at de ville ha meldt fra til et offentlig register om bivirkninger eller forverring ved bruk av alternativ behandling, hvis det fantes et slikt register.  16% var usikre og bare 7% mente at de sannsynligvis ikke ville ha gjort det. Flesteparten av de som ville ha meldt fra, kjennetegnes av at de har høy utdanning, er kvinner og/ eller er i alderen 45-74 år. Tabell 4 viser hvor sannsynlig respondentene vurderer det at de ville ha rapportert inn negative effekter ved bruk av alternativ behandling, hvis det hadde fantes et slik register:

Tabell 4: Sannsynligheten for selvrapportering av opplevde negative effekter av alternativ behandling
Sannsynlighetsgrad:Helt usannsynligGanske usannsynligVerken ellerGanske sannsynligSvært sannsynligVet ikke
Andel:2%5%15%36%26%16%

5. På spørsmålet om de som instruerer og holder kurs i selvhjelpsteknikker for fysiske og psykiske plager bør ha medisinske basiskunnskaper, var befolkningen delt nesten på midten: I alt 51% mente at slike kunnskaper er viktige for de som driver instruksjon i selvhjelp. Noen kjennetegn ved de som mente dette, var at de er kvinner, og/ eller 75 år og eldre. Tabell 5 viser viktigheten av slike kunnskaper, målt i prosent av respondentene:

Tabell 5: Viktigheten av medisinske kunnskaper hos instruktører i selvhjelpsteknikker
Grad av viktighet:Helt uviktigGanske uviktigVerken viktig eller uviktigGanske viktigSvært viktigVet ikke
Andel:3%8%22%37%14%16%

Kommentarer:

I sum oppfattes svarene som uttrykk for at befolkningen fremdeles har forventninger til at helserelaterte tjenester som tilbys utenfor helsetjenesten skal være trygge for dem å bruke; og at denne tryggheten er nært knyttet til en felles plattform av medisinske kunnskaper. 

Samtidig uttrykker svarene at nordmenn ser for seg at de i fremtiden må betale mer av egen lomme for helsetjenester, og stille med en større egeninnsats for å opprettholde god helse.

Svarene fra 2023-barometeret bekrefter at legen enda er sentral for norske pasienters totale helsetjeneste. Hele 2 av 3 mente at at det er viktig at leger har en viss kunnskap om effekt og risiko ved alternativ behandling. Sett opp mot at norske leger stadig presses hardt på tid, kan man ikke forvente at de skal ta verken utdanning eller registreringsskjemaer om alternativ behandling i bruk. NAFKAMs ønske for norske leger og pasientene deres, er at legen forsøker å spørre dem om «bruker du noe annet i tillegg»? Dette kan bidra til en åpen dialog om temaet, der viktig informasjon kan komme fram, som legen kan gi dem gode råd om.

Les mer

Generelt om NAFKAMs funn i Kantars Helsepolitiske Barometre

NAFKAMs nyhetssak fra presentasjonen av 2023-undersøkelsen

Kantars egen sak om 2023-undersøkelsen

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: