Den 30. mars 2023 ble resultatene fra årets Kantar Helsepolitisk Barometer lagt fram i Oslo. NAFKAM deltok også denne gangen, og professor Miek Jong fikk som siste taler blant de medvirkende partnerne presentert årets funn overfor en entusiastisk forsamling:
- Hvis noen spør meg hva jeg kommer til å huske fra i dag, er det at norske pasienter er aktive, bevisste og bruker mange typer helsetjenester, sa NAFKAMs leder fra talerstolen på Nationaltheatret Konferansesenter til de rundt 500 fysiske og digitale deltakerne. – Nordmenn ser for seg at de i fremtiden må betale mer av egen lomme og stille med en større egeninnsats for å opprettholde god helse.
Stadig mer aktive pasienter
Jong fortalte blant annet at et av NAFKAMs funn i 2023-barometeret var at hele 7 av 10 er villige til å betale for behandling i tillegg til det de får fra helsevesenet, og 1 av 4 beregnet å betale 5000 kr eller mer per år for dette:
- Sammen med å bruke private legetjenester og spesialister, utgjør alternativ behandling en vesentlig form for slik egeninnsats, fortsatte hun og refererte til kunnskap NAFKAM har funnet tidligere, gjennom deltakelse i fire helsebarometre så vel som egne brukerundersøkelser over en tiårs periode.
2022: Fire av ti brukte alternativ behandling
- Blant annet vet vi at 40% av befolkningen - både de som har svart i Helsebarometeret, dere her i salen eller som følger møtet på nettet - brukte alternativ behandling i fjor. Fire av ti oppsøkte akupunktør eller massasjeterapeut, brukte urter som for eksempel ingefær eller hvitløk, eller brukte selvhjelpsteknikker som yoga og meditasjon – sammen med behandling fra helsevesenet. Hver av disse brukte 4700 kr på slik behandling. Det er nesten dobbelt så mye som den årlige egenandelen i helsevesenet. Overført på befolkningen tilsvarer dette at i fjor brukte 1,6 millioner nordmenn nesten 8 milliarder kroner på alternativ behandling.
- Store tall som ikke kan overses
Jong betegnet dette som store tall, mye penger og mange individer. Hun fortsatte med å forklare at det er i dette landskapet NAFKAM skal forske på om, og eventuelt hvordan, slik behandling kan være til nytte, samt formidle objektiv informasjon slik at pasienter kan gjøre kunnskapsbaserte valg for sin egen helse. - Ut fra det jeg har hørt her i dag, tviler jeg på at nordmenns helse på «magisk» vis vil bli bedre av seg selv, og at behandlingsbehovet deres reduseres eller forsvinner de neste årene.
Pasientsikkerhet – det viktigste
- Pasientsikkerhet er derfor et nøkkelord for oss alle – pasienter, helsepersonell, alternative behandlere, helseforskere og helsepolitikere, understreket Jong og oppfordret alle til å bidra til at aktive pasienter kan ferdes trygt på sin vei og jakt på kurer, både innenfor og utenfor helsevesenet: - Vi vet at så mange som halvparten – altså annenhver av de som bruker alternativ behandling – ikke tar opp dette temaet med legen sin. Det kan medvirke til grunnlag for bivirkninger, interaksjoner med viktig medisin, og forverret helsetilstand som følge av forsinket legebehandling. Dette må vi ta på alvor og gjøre noe med, sa hun videre.
Jong påpekte at legen er sentral for norske pasienters totale helsetjeneste: - I dette årets Helsebarometer mente hele 2 av 3 at det er viktig at leger har en viss kunnskap om effekt og risiko ved alternativ behandling, fortalte hun. - Som de fleste vet, er norske leger hardt presset på tid, og kan ikke forventes å ta verken utdanning eller registreringsskjemaer om alternativ behandling i bruk. Mitt ønske for dem og pasientene deres, er at legen forsøker å spørre dem om «bruker du noe annet i tillegg»? Dette kan bidra til en åpen dialog om temaet, der viktig informasjon kan komme fram, og legen kan gi dem gode råd.
Professor Jong avsluttet med å minne politikerne om at NAFKAM kan forespørres og tas med på råd i det videre arbeidet med pasientsikkerhet og profesjonalitet på feltet alternativ behandling.
Alle NAFKAMs spørsmål og funn i årets Helsebarometer finner du her.
Her kan du lese Kantars egen kommentar angående Helsebarometeret 2023 (ekstern lenke).
