MVA-forslaget
Rett før sommerferien – den 18. juni - leverte åtte stortingsrepresentanter et representantforslag om «tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser», der de blant annet oppfordret regjeringen til å innføre moms/ MVA på alternative behandlingstjenester.
Tre dager senere – 22. juni - sendte Finansdepartementet ut et forslag på høring, om å oppheve det momsfritaket som alternative behandlere i det offentlige Uttøverregisteret får. Den mest merkbare konsekvensen av dette ville i prinsippet være at det blir moms på tjenester fra alle alternative behandlere fra 1. januar 2021. Høringsfristen for NAFKAM og en rekke andre inviterte autoriteter og organisasjoner, var satt til 3. august. Unødvendig å si kanskje, ga dette meg rikelig “food for thought” i sommerferien der jeg padlet rundt i kajakk.
Et av Finansdepartementets argumenter for å fjerne momsen ser ut å være å unngå å svekke ordningen med Utøverregisteret. Dette offentlige registeret og vilkårene rundt det ble etablert for å øke seriøsiteten og profesjonaliteten hos alternative behandlere, og for å styrke pasientsikkerheten.
Finansdepartementet opplyser i forslaget at antallet registrerte behandlere har økt sterkt (til ca 4000) og at det ikke kan utelukkes at noen av disse hovedsakelig har latt seg registrere for å nyte godt av momsfritaket. Å fjerne koblingen mellom registrering og momsfritak, kan gjøre det mindre attraktivt for slike aktører å stå der. Departementet skriver også at alternativ behandling ofte regnes som en motsats til konvensjonell medisin, siden alternativ behandling ikke tilfredsstiller kravene til evidensbasert (skole-) medisin.
Når det legges stor tyngde på evidensbaserte beslutninger og –prosesser i helsebehandling, kan man også stille spørsmål om hvor er evidensen som burde supplere en politisk beslutning om å fjerne dette momsfritaket?
Finansdepartementet har beregnet at momsfritaket utgjør rundt 300 millioner NOK, som med den foreslåtte endringen kan øke statens inntekter fra skatter og avgifter tilsvarende. Departementet har ikke regnet på hva det kan koste hvis alle alternative behandlere må betale MVA fra 2021 av. Det er et utfordrende regnestykke.
Kost-nytte
NAFKAMs befolkningsundersøkelse fra 2018 viste at en vesentlig andel voksne nordmenn oppsøkte alternativ behandler. I en forestående forskningsartikkel vil man også kunne lese at de som gjør dette, ofte søker å redusere kroniske/ langvarige plager, og at de fleste av dem erfarer nytte og hjelp av det. Dette betaler de selv for, fra egen lomme.
Blant høringssvarene som er kommet, finner man advarsler om at hvis forslaget fra Finansdepartementet vedtas, vil kostnadene for pasienter som aktivt søker tilleggsbehandling for helseproblemene sine øke. I flere av svarene pekes det også på at dette vil føre til en nedgang i besøket hos alternative behandlere. Det nevnes også at dette igjen kan føre til økt belastning på helsevesenet, at sykefraværet kan øke og arbeidsevnen kan gå ned.
Kost-nytte analyser ved alternativ behandling er generelt et lite utforsket tema. Fra mine kollegers forskning, vet man at de som bruker alternativ behandling i Norge, generelt bruker helse- og omsorgstjenesten litt mer enn de som ikke bruker alternativ behandling. De er flere ganger hos fastlegen, bruker spesialisthelsetjenesten mer, og er oftere på sykehus. Sannsynligvis skyldes dette fordi de har flere kroniske/ langvarige plager.
En kunnskapsoppsummering av internasjonal forskning viser at evidensen for kost-nytte gevinst ved alternativ behandling er økende, og antyder at enkelte slike terapier for noen pasientgrupper kan være besparende. Denne formen for evidens kan ha betydning både for pasienter, arbeidsgivere og helsetjenesten, og det er relevant for NAFKAM å gjøre slik forskning i framtiden.
Dersom forslaget vedtas, vil NAFKAM derfor følge med på utviklingen: om brukernes kostnader øker, om bruken av alternative behandlere vil gå ned – og om brukerne finner andre strategier for å påvirke sin egen helse.
Pasientsikkerhet
Høringssvaret som vi leverte på forslaget om å ta bort MVA-fritaket for registrerte behandlere handler hovedsakelig om at finansmyndighetene bør være klar over at forslaget vil medføre uønskede, uforutsette konsekvenser for norske brukere av alternativ behandling, og faktisk svekke formålet med Utøverregisteret: Færre registrerte fører med seg at færre behandlere enn nå må ha skadeforsikring, forholde seg til faglige krav, etiske regler og sanksjoner ved uønsket opptreden i sin pasientbehandling.
For å styrke pasientsikkerheten og hindre at skruppelløse aktører misbruker Utøverregisteret og ordningen bak det, både kan og bør det utvikles videre fra slik det er i dag. For å se nærmere på registerets betydning for pasientene, vil årets befolkningsundersøkelse fra NAFKAM også undersøke hvor mange som oppsøkte en registrert behandler versus en uregistrert.
Helseforskjeller
Med en bakgrunn innen folkehelse, reflekterte jeg i sommer litt ekstra over om Finansdepartementets forslag kan føre til større helseforskjeller i Norge. Som i Sverige, er det i Norge et nasjonalt strategisk mål å redusere sosialt betingede helseforskjeller.
Forskning fra NAFKAM har også vist at en del som bruker alternativ behandling har lavere inntekt. Det er neppe kontroversielt å anta at en høyere kostnad for denne type behandling kan føre til at brukere i denne sosioøkonomiske gruppen ikke lenger har råd til å bruke den.
Jeg tviler på at pasientsikkerheten og folkehelsen vil bli bedre, eller at befolkningens samlede behov for behandling vil reduseres som direkte følge av et slikt vedtak. Hvilke konsekvenser dette eventuelt vil gi på individ- og samfunnsnivå, vil bli interessant.
Til slutt vil jeg minne om at det fremdeles er noen dager igjen til fristen går ut for å gi innspill til NAFKAMs strategiplan for perioden 2021-25. Har du tanker om prioritering av forskning innen kost-nytte, pasientsikkerhet og helseforskjeller – eller om andre temaer - så er du velkommen til å sende oss dette her.
