Noen alternative behandlere kan imidlertid si at de "ikke stiller diagnose".
Men, så lenge de spør pasientene sine hva som feiler dem - eller bruker teknikker eller verktøy som grunnlag for å si noe om dette og hva som kan hjelpe dem, regnes det som diagnostikk (lenke til Store medisinske leksikon).
Det fins heller ikke noen krav til kompetanse eller juridiske terskler til å undersøke og fastslå en persons helsestatus for å anbfeale eller yte alternativ behandling (Behandling i/ fra den offentlige helsetjenesten såsom i sykehus, fra spesialisthelsetjenesten, eller med reseptbelagte legemidler krever imidlertid undersøkelse og henvisning av lege, som i Norge bruker WHOs internasjonale standard for diagnoser (ICD - lenke til ehelse.no) .
Felles for mange av diagnosemetodene på det alternativmedisinske markedet er at de ikke har støtte i vitenskapen og etter allmenne dokumentasjonsprinsipper, til at de egner seg til å skille mellom friske personer og personer som trenger behandling.
Dette betyr at diagnoser som du får hos alternative behandlere, ikke nødvendigvis betyr at du faktisk trenger behandling. Hvis du får en vurdering av helsesituasjonen og behandlingsbehovet fra en alternativ behandler, bør du fortelle legen din om dette. Samtidig bør du alltid sjekke med legen din hvis du føler på at noe ikke er som det skal være.
Noen av diagnosemetodene på dette området er nært knyttet til spesifikke terapiers diagnostiske teorigrunnlag, forståelse av sykdom og helse, samt antakelser om hvordan terapien virker (virkemekanisme). Eksempler på slike terapi-spesifikke diagnosemetoder er auradiagnostikk, bioresonans, detox-bad, soneterapeutisk diagnose, kinesiologisk testing av muskel-reaksjoner, fysikalske tester av bevegelighet i ledd, med flere.
Andre diagnosemetoder er mindre terapi-spesifikke. Disse kan for eksempel basere seg på prøver av biologisk materiale (hår, blod, urin, avføring med mere) som tas fra pasienten og analyseres nærmere, enten av terapeuten eller eksterne laboratorier. Terapeuten forholder seg da til resultatene fra analysen når de foreligger, og bruker dette sammen med sin sykdomsforståelse og terapierfaring til å si hva som feiler pasienten og anbefale behandling. Slike tester brukes av mange terapeutgrupper, og kan medføre at man kan få anbefalt flere og ulike behandlingsformer.
Noen av diagnosemetodene som alternative behandlere bruker, har også klare likhetstrekk med metoder som brukes innenfor skolemedisinen. For eksempel hender det at leger ser på pasientens tunge eller øyne, undersøker pulsen, tester musklene, tar en blodprøve eller bestiller en gentest.
Mange alternative terapier vektlegger individuelle særtrekk ved pasienten - både fysiske og psykiske. Dette påvirker både behandlerens diagnostisering og hvilken behandling hen anbefaler.
NAFKAM har skrevet faktaartikler om noen alternativmedisinske diagnosemetoder, men listen er ikke uttømmende:
Auradiagnostikk - Bioresonans - Blodanalyse - Detox-bad - Hårmineralanalyse - Kinesiologisk muskeltesting - Mørkefeltsmikroskopi - Puls- og tungediagnostikk - Synske evner - Soneterapeutiske og refleksologiske metoder - Urindiagnostikk
Verdt å vite om alternativmedisinske diagnosemetodar
Alternative behandlere bruker ofte betegnelser så som "ubalanser" eller "blokkeringer i energistrømmen". De vil ofte forklare disse som de underliggende årsakene til pasientens symptomer og den diagnosen som legen har satt.
Andre alternative behandlere vil bruke betegnelser fra skolemedisinen; som for eksempel stress, parasitter, sopp, allergi og intoleranse. Men, de tolker dem ikke nødvendigvis slik legen gjør, og kan derfor foreslå andre måter å behandle dem på.
Det er heller ikke uvanlig at forskjellige alternative behandlere gir deg flere eller ulike diagnoser, og dermed komplekse og sammensatte behandlingsforslag, slik TV2 Helsekontrollen fant (lenke til TV2).
Vurderer du alternativ behandling? Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.
