Noen alternative behandlere sier imidlertid at de "ikke stiller diagnose", og mange tror at alternative behandlere ikke har lov til det.
Men, så lenge de spør pasientene sine hva som feiler dem - eller bruker teknikker eller verktøy som grunnlag for å si noe om dette og hva som kan hjelpe dem, regnes det som diagnostikk (lenke til Store medisinske leksikon). Det fins heller ikke noe krav i lovgivningen til å kunne stille en diagnose som grunnlag for å anbefale eller gi behandling (Behandling i spesialisthelsetjenesten, i sykehus og med reseptbelagte legemidler krever imidlertid undersøkelse av lege).
Felles for mange av diagnosemetodene på det alternativmedisinske markedet er at de ikke har støtte i vitenskapen og etter allmenne dokumentasjonsprinsipper, til at de egner seg til å skille mellom friske personer og personer som trenger behandling.
Dette betyr at diagnoser som du får hos alternative behandlere, ikke nødvendigvis betyr at du faktisk trenger behandling. Samtidig bør du alltid sjekke med legen din hvis du føler på at noe ikke er som det skal være. Hvis du får en vurdering av helsesituasjonen og behandlingsbehovet fra en alternativ behandler, bør du fortelle legen din om dette.
Noen av diagnosemetodene på dette området er nært knyttet til spesifikke terapiers diagnostiske tester, sykdomsforståelse og antakelser om virkemekanisme ved terapien. Dette gjelder for eksempel auradiagnostikk, bioresonans, detox-bad, soneterapeutisk diagnose, testing av muskel-reaksjoner, bevegelighet i ledd, med flere.
Andre diagnosemetoder er mindre terapi-spesifikke. Disse kan for eksempel basere seg på prøver av biologisk materiale (hår, blod, urin, avføring med mere) som tas fra pasienten og analyseres nærmere, enten av terapeuten eller eksterne laboratorier. Terapeuten forholder seg da til resultatene fra analysen når de foreligger, og bruker dette sammen med sin sykdomsforståelse og terapierfaring til å si hva som feiler pasienten og anbefale behandling. Slike tester brukes av mange terapeutgrupper, og kan medføre at man kan få anbefalt flere og ulike behandlingsformer.
Noen av diagnosemetodene som alternative behandlere bruker, har også klare likhetstrekk med metoder som brukes innenfor skolemedisinen. For eksempel hender det at leger ser på pasientens tunge eller øyne, undersøker pulsen, tester musklene, tar en blodprøve eller bestiller en gentest.
Mange alternative behandlere vil også vektlegge ulike særtrekk ved pasienten som individ når de skal sette en diagnose; både fysiske og psykiske trekk.
Vi har artikler med mer informasjon om de følgende diagnosemetodene:
Auradiagnostikk - Bioresonans - Blodanalyse - Detox-bad - Hårmineralanalyse - Kinesiologisk muskeltesting - Mørkefeltsmikroskopi - Puls- og tungediagnostikk - Synske evner - Soneterapeutiske og refleksologiske metoder - Urindiagnostikk
Verdt å vite
Norske leger forholder seg til WHOs internasjonale standard for diagnoser (ICD), som brukes i mer enn hundre land. Alternative behandlere bruker ofte andre betegnelser enn disse (lenke til ehelse.no); så som "ubalanser" eller "blokkeringer" i energistrømmen. Ofte vil de også mene at dette er den bakenforliggende årsaken til de symptomene som pasienten merker, og/eller den diagnosen som legen har satt.
Andre alternative behandlere vil derimot bruke samme betegnelser som man gjør innenfor skolemedisinen; som for eksempel stress, parasitter, sopp, allergi og intoleranse. De legger ikke nødvendigvis det samme i slike diagnoser som legen gjør.
Det er ikke uvanlig at forskjellige alternative behandlere vil kunne gi deg flere/ulike diagnoser, og dermed flere/ulike behandlingsforslag (TV2 Helsekontrollen).
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
