Det som jeg i juni i fjor var bekymret for her i denne spalten, ser ut til å ha skjedd. På det tidspunktet var jeg urolig for sikkerheten til de som oppsøker alternativ behandler, og for oppfyllelsen av formålet med det offentlige Utøverregisteret. Grunnen til dette var hvilke konsekvenser som kunne følge av at momsfritaket som behandlere i dette registeret har hatt, opphørte 1. januar 2021.
Under ser du hvordan antall registrerte utøvere og godkjente organisasjoner har utviklet seg fra registerets oppstart i 2004 (opplysningene er hentet fra Brønnøysundregistrene):
Utviklingen i Utøverregisteret 2004-2022, figur av Tine Lillegård Bergli © NAFKAM
18% nedgang - på ett år!
Da momsplikten ble innført, sto litt over 4.000 frivillig oppført i dette registeret. Ett år etter – 1. januar 2022 - var antallet redusert med 725. En nedgang på 18% på et år er urovekkende i seg selv, men utviklingen ser dessverre ikke ut til å stanse der: Per oktober 2022 har antallet sunket med ytterligere 520. Og, ettersom osteopater og naprapater nå er i full gang med å autoriseres som helsepersonell, må vi forvente at antallet registrerte behandlere av den grunn skal ned med i hvert fall enda 5-600 personer til. Det vil bety at antallet registrerte vil bli minst halvert på to år.
Fra NAFKAMs befolkningsundersøkelse for 2020 vet vi at nesten alle som oppsøkte behandler (86%) det siste året momsfritaket gjaldt, var eller kan ha vært hos registrert utøver. Det kan tyde på at en synlig forskjell i pris på tjenesten kan ha vært viktig for kundene ved valg av behandler. Det kan også styrke tanken om at momsfritaket har vært en viktigere årsak for mange behandlere til å la seg registrere, enn aspektet om å fremstå som mer seriøse enn ikke-registrerte behandlere.
Et gode for både pasienter og behandlere
Utøverregisteret er et bidrag fra myndighetene for å styrke sikkerheten for brukere av alternativ behandling, og bidra til økt profesjonalitet og seriøsitet i bransjen. Ved å la seg registrere, fremkommer behandleren og blir søkbar på navn, sted, forbundstilhørighet, tittel og terapitilbud i et åpent, - alltid og overalt - tilgjengelig, offentlig register. Dagens om lag 2700 registrerte utøvere er medlemmer av rundt førti profesjonsforbund som er godkjent av helsemyndighetene ved at de har dokumentert etiske retningslinjer, system og rutiner for klagebehandling og utestengelse, samt fagkrav til sine medlemmer. Videre er den enkelte behandler pålagt å ha ansvarsforsikring for eventuelle pasientskader og erstatningskrav for å få stå i registeret. Det er ikke usannsynlig at pasienter som er på jakt etter hjelp for sine helseproblemer utenfor helsevesenet, vil oppfatte og bruke registeret som et verktøy for å skille seriøse fra useriøse aktører i markedet.
Hva kan så nedgangen bety?
Vi vet ikke om de som nå har forlatt registeret fortsetter sin behandlingsvirksomhet som før, eller om de reduserer eller avvikler den helt. Bransjeforbundene melder i hvert fall om nedgang i medlemstallene. Hvis det nå skulle være slik at avgangen fra registeret fortsetter og behandlerne fortsetter i like stor grad som før, men i en gråsone utenfor både registeret og behandlerforbundene, finner jeg det svært uheldig.
Da vil vi nemlig være 20 år tilbake i tid. Av de fem nordiske landene er alternativ behandling regulert mest omfattende i Norge. Selv om Utøverregisteret er frivillig, syns jeg at dette er et verdifullt instrument for det offentlige til å påvirke kvaliteten i bransjen og å bidra til sikkerheten for nordmenn som bruker slike behandlingstjenester.
Nesten fire av ti i den voksne befolkningen brukte ved siste måling en eller flere typer alternativ behandling, og langt de fleste av disse uttrykker tilfredshet med slik behandling. Jeg tror at Utøverregisterets påvirkning på profesjonalitet og seriøsitet i bransjen, så vel som på pasientsikkerheten, har bidratt vesentlig til denne brukertilfredsheten.
Hvordan kan oppslutningen om registeret økes igjen?
NAFKAM har tidligere etterlyst en fullstendig gjennomgang av kriteriene og fordelene ved å stå i dette registeret, både for å øke pasientsikkerheten men også å øke profesjonaliteten slik at seriøsiteten hos de som står der, blir tydeligere. Dersom økonomiske incitamenter virkelig er det eneste som må til for å øke oppslutningen om registeret, er dette i så fall en politisk beslutning. Stortinget ba tidligere i år regjeringen om å avklare hvilke tjenestetilbydere i Utøverregisteret som kan sies å yte «helsehjelp» og å vurdere om disse av den grunn bør få fritak fra merverdiavgiftsplikten. Dette kan bli et både komplekst og ambisiøst prosjekt.
Vi ved NAFKAM foreslår at helsemyndighetene starter oppfølgingen av dette vedtaket med å invitere berørte grupper til bordet for å diskutere og komme med forslag til en bred revisjon av registerets formål, kriterier og fordeler. NAFKAM, Helsedirektoratet, behandlerforbund og pasientorganisasjoner er naturlig å invitere til dette. Diskusjonen bør omfatte minimumskrav til skolemedisinske kunnskaper, hvilken rolle eventuell kjent risiko ved selve terapiene bør spille, systemer for overvåkning og ivaretakelse av sikkerheten, men også hvordan de i befolkningen som oppsøker eller vurderer å oppsøke alternativ behandler bedre kan bevisstgjøres om registerordningen og dens rolle i å skille seriøse fra useriøse aktører i det norske markedet.
Hva har ellers skjedd siden momsfritaket ble opphevet 1. januar 2021? Prisen på alternativ behandling har mest trolig gått opp, medførende at pasienter som har ønsket å fortsette å bruke dette som tidligere, har måttet grave dypere i lommeboka. Vi ser med spenning fram til hva 2022-utgaven av NAFKAMs befolkningsundersøkelse vil vise av eventuelle endringer i nordmenns bruk av tjenester fra alternative behandlere siden 2020.
