I dette tallet inkluderer NAFKAM besøk til alternativ behandler, alternative selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi og urter og naturmidler.
Dette la vi igjen hos alternativbehandlerne:
Mer enn en tredjedel av Norges befolkning oppgir å ha oppsøkt alternativ behandler det siste året. Til sammen betalte de omlag 3,8 milliarder kroner.
Delt på den voksne befolkningen utgjør dette nesten 1000 kroner i snitt.
Deler man beløpet kun på antallet nordmenn som oppgir å ha vært hos alternativ behandler det siste året, ser vi at hver av brukerne i snitt betaler 2400 kroner hos alternative behandlere.
De kvinnelige brukerne brukte litt mer enn de mannlige brukerne.
Dette brukte vi på alternative selvhjelpsteknikker:
Nytt i NAFKAM 2012-undersøkelsen er at man også har sett på nordmenns bruk av egenbehandling, altså behandlinger man selv utfører for å styrke egen helse. Dette omfatter selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi, samt helseprodukter som urter og naturmidler.
I fjor brukte nordmenn 380 millioner kroner på selvhjelpsteknikker, som yoga og tai chi. Med over tusen kroner hver la de kvinnelige brukerne igjen mer enn det dobbelte av de mannlige brukerne, som brukte rundt 440 kroner på denne typen egenbehandling.
Dette brukte vi på urtemedisin og plantelegemidler:
De tolv prosentene av nordmenn som i fjor brukte urter og naturmidler, brukte i snitt 1400 kroner hver. Til sammen utgjorde dette over 600 millioner kroner.
Dette brukte vi på kosttilskudd:
I NAFKAM 2012 ble det også undersøkt hvor mye nordmenn brukte på kosttilskudd. Kosttilskudd er et bredt spekter av produkter og kan derfor i sum ikke regnes som alternativ behandling av NAFKAM, men myndighetene ønsket likevel at forskningssenteret i sin undersøkelse skulle forsøke å få en oversikt over dette markedet.
70 prosent av nordmenn kjøpte kosttilskudd i fjor.Til sammen brukte vi nærmere 3 milliarder. Det vil si at hver enkelt av de som kjøper kosttilskudd i snitt bruker 1400 kroner i året på piller eller drikker som er ment å supplere kostholdet.
- Det er mange som bruker kosttilskudd som en del av alternative kostholdsprogram eller i doser som overskrider anbefalingene i pakningsvedleggene. Store deler av befolkningens kosttilskuddsbruk faller imidlertid utenfor definisjonen av alternativ behandling. Det er vanskelig å trekke noen definitiv og håndterlig grense mellom de to “bruksmåtene” for kosttilskudd, forklarer Fønnebø.
Dyrebar helse
Legger vi sammen tallene for hvor mye vi bruker på å gå til alternativ behandler, alternative selvhjelpsteknikker, på plantebaserte legemidler, urter og kosttilskudd er vi oppe i en totalsum på over syv milliarder norske kroner.
- Nordmenn ser ut til å være opptatt av helse, og er villige til å bruke mye penger på behandling. 77 prosent av de som besvarte NAFKAMs brukerundersøkelse betegner helsa si som ”meget” eller ”ganske” god. Kun 7 prosent oppga at helsa var ”ganske” eller ”meget” dårlig. Altså ser det ut til at vesentlige deler av denne summen går til behandling eller forebyggelse av helseplager som ikke medfører varig nedsettelse av helsen, sier Fønnebø.
Små endringer
Fønnebø viser til at SSBs levekårsundersøkelse fra 2008 viste svært like kostnadstall som de man har funnet i NAFKAM 2012:
- I 2008 var gjennomsnittskostnadene for hver av de som hadde mottatt alternativ behandling 2500 kroner, altså 100 kroner mer enn man fant i NAFKAM 2012. Kostnadene ser altså ut til å ha vært stabile de siste årene, noe som også stemmer med NAFKAMs andre undersøkelser av bruk av alternativ behandling blant nordmenn, avslutter Fønnebø.
Fakta om undersøkelsen
- 1002 personer fra 15 årsalderen og oppover har besvart undersøkelsen.
- Ipsos MMI har utført intervjuene via telefon, på bestilling fra NAFKAM.
- Analyse av tallene og utarbeidelse av rapport ble foretatt av direktør Vinjar Fønnebø ved NAFKAM.
