Når pasienter oppsøker lege for bihulebetennelse, er det mange som får antibiotikabehandling. Det er imidlertid lite forskning som tilsier effekt av antibiotika ved ukomplisert bihulebetennelse [1, 2]. Utstrakt bruk er heller ikke i samsvar med retningslinjer [3] som anbefaler å redusere bruk for å minske problemer med resistensutvikling [4]. Det er derfor ønskelig å forske på behandlingsmetoder som kan bidra til å redusere bruk av antibiotika.
En studie fra USA tyder på at soneterapi kan minske nesetetthet ved bihulebetennelse [5]. Også norske behandlere har gode erfaringer med bruk av soneterapi ved akutt bihulebetennelse. Generelt oppsøker 1,4% av den norske befolkning soneterapeut pr år, og de fleste (82%) angir at det lindrer deres symptomer og ubehag [6]. I soneterapi trykker terapeuten på visse regioner av kroppen, spesielt under føttene, for å oppnå effekt. Disse regionene refererer seg i læren til spesifikke organer eller kroppsfunksjoner.
Det er svakheter med tidligere studier på effekt av soneterapi ved akutt bihulebetennelse. Formålet med studien vår var å undersøke om selve forskningsmetoden er egnet, samt hvorvidt det er en statistisk indikasjon på å kunne påvise effekt i en større full-skala studie [7].
Forskningsmetoden
I tidsrommet september 2017 til mars 2018 meldte 24 pasienter i Tønsberg-området seg til å delta i studien vår. 20 av disse ble inkludert, og fullførte sin deltakelse i studien. Dette vil si en responsrate på 83%. Deltakernes gjennomsnittsalder var 45.5 år, og 12 av de 20 var kvinner. For å kunne delta i studien måtte to eller flere av de såkalte Berg Carenfelt-kriteriene være oppfylt [8]: “Purulent nasal discharge with unilateral predominance, local pain with unilateral predominance, purulent nasal discharge bilaterally, or pus on inspection inside the nose”.
Alvorlighet og hyppighet av 16 ulike symptomer ble angitt på en skala fra null til fem, der null er ingen plager og fem er alvorlige/plagsomme symptomer. Det mest framtredende symptomet var smerte/press i ansikt og pannehodepine, men også søvnproblemer, kraftløshet, nesetetthet var også vanlig (tabell 1).
Alle pasientene gjennomgikk først undersøkelse hos lege før de ble tatt inn i studien. Pasienter som ble med i studien ble deretter tilfeldig fordelt i to grupper; en kontrollgruppe som fikk ordinær legebehandling, og en behandlingsgruppe på 11 tilfeldig valgte pasienter som i tillegg til ordinær legebehandling også fikk soneterapi. Alle pasientene skulle følge legens behandlingsplan, inkludert bruk av antibiotika der det var indikasjon for det. Pasienter som ikke sendte inn skjema ble ekskludert fra undersøkelsen.
Behandlerne var to soneterapeuter som begge hadde mer enn 30 års erfaring. Diagnostikk og valg av behandlingstilnærming var basert på en konsensus mellom mange soneterapeuter.
Resultater
Det viste seg utfordrende å få pasienter til å delta i studien, og det var heller ikke alle som fylte ut alle symptomskjema. På den annen side uttrykte pasientene som fikk soneterapi som tilleggsbehandling, stor tilfredshet over å være med. Det medførte ikke noen ekstra tidsbruk hos lege eller noen belastning for legesenteret å gjennomføre studien.
Pasienter som skulle få soneterapi fikk det samme dag. De fleste pasientene fikk også oppfølgende behandling hos soneterapeuten etter 2-3 dager. Ingen pasienter rapporterte om problemer eller ubehag med å delta i studien. Alle pasienter, både i kontrollgruppen og i gruppen som fikk soneterapi opplevde mindre symptomer ved dag 2 og dag 10 (figur 2).
Gjennomsnittlig reduksjon av symptomer frem til dag 2 i gruppen som fikk soneterapi var på 0.95, mens den i kontrollgruppen var på 0.78, en forskjell på 0.17. Gjennomsnittlig reduksjon av symptomer frem til dag 10 i gruppen som fikk soneterapi var på 2.12, mens den i kontrollgruppen var på 1.63, en forskjell på 0.49 (Tabell 2). Den statistiske analysen viste en statistisk indikasjon på effekt av soneterapi ved dag 10, men ikke ved dag 2.
Konklusjon
Studiemetoden synes å være velegnet for å påvise effekt av soneterapi i en full-skala effektstudie ved dag 10, men ikke ved dag 2. Dette er i motsetning til det soneterapeuter erfarer, med rask innsettende effekt ved behandling av akutt bihulebetennelse.
På den annen side var det en statistisk indikasjon på effekt av soneterapi ved dag 10. Dette er interessante funn, og gir støtte for å gjennomføre en ny større studie for å dokumentere effekt av soneterapi ved bihulebetennelse.
Kilder
Denne populærvitenskapelige fremstillingen baserer seg på originalpublikasjonen til Norheim AJ, Fønnebø VM, Lindeland JP, Varpe T, Stub T, Bigset C, Kristoffersen AE: Reflexology for acute rhinosinusitis - Results from a blinded, early-phase comparative trial. Explore (NY). 2022 Aug 6:S1550-8307(22)00123-9. doi: 10.1016/j.explore.2022.08.002. Epub ahead of print. PMID: 35961842, samt de vitenskapelige artiklene:
1. Ahovuo-Saloranta A, Rautakorpi UM, Borisenko OV, Liira H, Williams JW, Jr., Makela M: Antibiotics for acute maxillary sinusitis in adults. Cochrane Database Syst Rev 2014, 2:CD000243.
2. Falagas ME, Giannopoulou KP, Vardakas KZ, Dimopoulos G, Karageorgopoulos DE: Comparison of antibiotics with placebo for treatment of acute sinusitis: a meta-analysis of randomised controlled trials. Lancet Infect Dis 2008, 8(9):543-552.
3. Prescription of antibiotic in general practice [Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten]
4. Infection prevention and control
5. Heatley DG, McConnell KE, Kille TL, Leverson GE: Nasal irrigation for the alleviation of sinonasal symptoms. Otolaryngol Head Neck Surg 2001, 125(1):44-48.
6. Kristoffersen AE, Quandt SA, Stub T: Use of complementary and alternative medicine in Norway: a cross-sectional survey with a modified Norwegian version of the International Questionnaire to Measure Use of Complementary and Alternative Medicine (I-CAM-QN). BMC Complementary therapies in Medicine 2020, In press.
7. Aickin M: Separation Tests for Early-Phase Complementary and Alternative Medicine Comparative Trials. Evid Based Integrative Med 2004, 1(4):225-231.
8. Berg O, Carenfelt C: Analysis of symptoms and clinical signs in the maxillary sinus empyema. Acta Otolaryngol 1988, 105(3-4):343-349.
