Mange slike behandlinger har sin opprinnelse i folkemedisinske tradisjoner, der man ofte finner konsepter fra folketroen om mektige naturkrefter som kan gjøre livet lettere eller vanskeligere for en. Andre gode krefter springer tydelig ut av gudsforståelsen i etablerte religioner.
I noen åndelige behandlinger mener behandlerne at de kan kontakte pasientens egen ånd. De forklarer behandlingen sin med at de henvender seg til denne ånden for å be og hjelpe den til å virke optimalt. Dette kan ses i lys av selvutviklingen og andre sentrale konsepter som vi finner i nyreligiøsitet.
(For enkelthets skyld kaller vi de ulike åndene, guddommene og maktene/ kreftene innen slike behandlinger her for "den gode kraften", og gjør oppmerksom på at "åndelig" ikke betyr det samme som "religiøs").
Her er de åndelig baserte behandlingene vi hittil har beskrevet:
Hvordan slike krefter skal ha gunstig effekt på helseproblemer forklares på forskjellige måter: utfra medisinske forståelser og begreper om at de virker ved å styrke kroppens selvhelbredende krefter eller immunforsvaret; at de i tråd med den tradisjonelle kinesiske medisinens konsepter fjerner blokkeringer og gjenoppretter balanse i kroppens indre energikretsløp, til det overnaturlige der kraften er grunnleggende god, bevisst, allvitende og allmektig; som kan og vil hjelpe ved alt som ikke er godt, men mennesker er ikke i stand til å forstå hvordan.
I dette perspektivet fremstår det også uklart hvorfor slike krefter trenger en «hjelper» som kanal til å kunne virke.
At noen pasienter ikke erfarer virkning, forklares derimot på ulike vis: Den gode kraften virker alltid, men pasienten er ikke "klar for" behandling enda; er ikke "åpen nok", eller at den gode kraften har valgt å gi pasienten et helseproblem som en prøvelse eller anledning til ny innsikt, å skape mening av det og å kunne endre livet sitt.
Andre behandlere innen disse tradisjonene - for eksempel læserne innen den samiske folkemedisinen - er tydelige på at de skal prøve å kontakte den gode kraften, men at de verken lover bedring eller kan gi noen forklaring hvis virkningen uteblir.
Det varierer hvordan slike behandlinger utøves i praksis:
Noen utøvere berører steder på kroppen der pasienten opplyser å ha et problem, mens andre mener det er tilstrekkelig å holde hendene sine over pasientens kropp for å "scanne" etter sykdom og virke som en kanal mens den ytre kraften skal virke. Noen utøvere mener også at slik behandling kan gis som fjernbehandling, det vil si at pasient og behandler ikke trenger å befinne seg på samme sted.
Noen utøvere lærer pasientene ritualer som de skal bruke til daglig eller ved behov, eller utstyrer dem med symboler (medaljonger/ amuletter og lignende) som skal hjelpe dem til å fokusere på eller kunne «ta inn» den gode kraften.
Andre navn og benevnelser
Holistisk behandling/ holisme, Metaphysical healing, New age health healing, Spiritual healing/ prayer, Spirituell behandling
Virker det?
Verken de nevnte ytre, helbredende kreftene eller en egen indre, helbredende livsenergi i mennesket som utøverne mener at de kan kontakte og påvirke, er påvist. Det foreligger ikke vitenskapelig dokumentasjon på at medaljonger/ amuletter og lignende har helsebringende effekt på kroppslige symptomer.
NAFKAM anser det som problematisk å forske på mulig klinisk effekt av henvendelse til og hjelp fra «gode krefter», fordi eksistensen og anvendeligheten av slike er metafysiske faktorer som det ikke kan kontrolleres for i klinisk forskning.
At utøvere av åndelig baserte behandlinger berører pasientene sine, kan ha avspennende, beroligende og lindrende effekt f.eks mot smerter, på linje med enkelte fysikalske behandlinger.
Som i andre terapier der utøverne bevisst bruker tid til å spørre ut og snakke med pasienten - ofte om mer enn kroppslige symptomer - kan det tenkes at åndelige baserte behandlinger kan ha effekt på linje med kognitive terapier som samtale (psyko)- og uttrykksterapier.
Opplevelsen av det å bli sett, hørt og behandlet av et annet menneske eller en "god kraft", kan ha beroligende virkning og gjøre at man kjenner seg bedre. Slik avslapning og ro er kjent fra psykofysiologien og psykosomatikken til å kunne ha betydning for hvordan sykdom utvikler seg.
Placeboeffekten
I likhet med all behandling kan også åndelig baserte behandlinger ha en placeboeffekt. Dette er en effekt som settes i gang av forventningene man har til effekten av behandlingen. Les mer om dette i artikkelen vår Placeboeffekten og alternativ behandling.
Er det trygt?
I utgangspunktet er det usannsynlig at behandlinger som baserer seg på eksistensen av ytre, overnaturlige krefter bærer med seg direkte risiko for å forverre noens helse, så lenge man ikke erstatter nødvendig medisinsk behandling med åndelig baserte behandlinger.
Den største risikoen er trolig knyttet til behandlerens kunnskaper om kropp og sykdom: hvis disse ikke er tilstrekkelige, kan behandleren overse eller feiltolke pasientenes symptomer, og dermed bidra til at viktig undersøkelse og virksom behandling forsinkes, slik at pasientenes helse forverres.
Dersom behandleren foreslår andre tiltak enn det rent åndelige, bør man ta forholdsregler og sjekke risikoen ved disse. For eksempel inneholder enkelte former for sjamanisme råd om å bruke giftige eller psykoaktive urter, å utsette seg for giftige bitt fra dyr eller insekter, eller å begå allment kjente risikofylte handlinger - forklart med at den gode kraftens styrke, vilje og klarsyn vil ivareta pasientens sikkerhet. NAFKAM råder alle som vurderer slik behandling til å bruke sunn fornuft og ikke utsette seg for allment kjente risiki for liv og helse.
Forklaringer av manglende virkning med at pasienten ikke er «åpen nok» eller «klar» for behandlingen, at sykdommen er en meningsfull prøvelse eller lignende, kan bli en ekstra belastning for pasienten ved at man får skyldfølelse eller føler et unaturlig stort ansvar for å ha pådratt seg sykdommen, eller ikke prøver hardt nok å bli frisk igjen.
Tilknytningen mellom den gode kraften, dagens åndelige behandlinger og religiøse aspekter varierer. Hvorvidt pasienten må identifisere seg med utøverens trosgrunnlag og livssyn for å oppnå effekt av behandlingen, varierer også. Dette kan i sin ytterste konsekvens ha negative konsekvenser for pasientens trosliv og selvoppfatning.
Det kan være vanskelig å trekke opp hvor grensen mellom elementer i åndelig baserte behandlinger og religiøse ritualer går. For å sikre at pasienter ikke lar seg behandle ut fra feil forutsetninger, krever regelverket for markedsføring av alternativ behandling at behandleren skal opplyse om eventuelle religiøse elementer, forklaringsmodeller eller virkelighetsoppfatninger som inngår i eller ligger til grunn for behandlingen.
Vurderer du alternativ behandling?
Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.
Kilder
- Dempsey A, Larkin E, Howard S, Gallagher S. Religiosity, spirituality, and cardiovascular reactivity to acute psychological stress: A systematic review. Int J Psychophysiol. 2025 Jul;213:112596. doi: 10.1016/j.ijpsycho.2025.112596. Epub 2025 May 15. PMID: 40381733.
- Kalvig, Anne. Åndeleg helse - livssyn og menneskesyn hos alternative terapeutar. Cappelen Damm AS 2013, ISBN 9788276349900.
- Kalvig, Anne. Åndelig, ikke religiøs. Religioner.no (2013)
- King DE, Bushwick B. Beliefs and attitudes of hospital inpatients about faith healing and prayer. J Fam Pract. 1994 Oct;39(4):349-52. PMID: 7931113.
- Lovdata.no: Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom, Lov om alternativ behandling av sykdom mv.
- Mansfield CJ, Mitchell J, King DE. The doctor as God's mechanic? Beliefs in the Southeastern United States. Soc Sci Med. 2002 Feb;54(3):399-409. doi: 10.1016/s0277-9536(01)00038-7. PMID: 11824916.
- Matthews DA. Prayer and spirituality. Rheum Dis Clin North Am. 2000 Feb;26(1):177-87, xi. doi: 10.1016/s0889-857x(05)70130-7. PMID: 10680204.
- McKee DD, Chappel JN. Spirituality and medical practice. J Fam Pract. 1992 Aug;35(2):201, 205-8. PMID: 1645114.
- NOU 1998:21 Alternativ medisin, pkt. 6.2
- Ot.prop. 27 (2002-03) Om alternativ medisin, kap. 2
- Store norske leksikon: Metafysikk, Nyreligiøsitet, Psykofysiologi, Psykosomatikk,
